De vil utvikle ny bydel i Sandvika med elven som sentrum

Landskapsarkitektene Sigrid Urnes og Hanna Haukøya Storemyr vil åpne Hamang mot Sandvika.

Publisert 26. september.2015 av

Gjemt bak kratt og tett løvskog bukter Sandvikselva seg gjennom Hamang-området. Nå kan elven bli hentet frem og gjort tilgjengelig.

Klatre- og treningspark, nye broer og sykkelveier, amfi ned mot elven, fugletittertårn, fiskeplasser, elvepadling, sandvolleyballbane, kafeer, parsellhager og nye boliger på kan bli noe av Hamangs fremtid.

Landskapsarkitektene Sigrid Urnes (28) og Hanna Haukøya Storemyr (29) rusler langs elvebredden ved broen mellom parkeringshuset til Sandvika videregående skole og Hamang. I nærmere to år har de jobbet med et mulighetsstudie for hele stedet som i dag kan beskrives som Sandvikas bakhage, gjemt vekk bak elven, trafikkerte veier og jernbanen.

Elvens kvaliteter må frem

– Det viktigste for den fremtidige utvikling på Hamang er å få frem elven og dens kvaliteter, vannet må bli mer tilgjengelig og det må skapes flere aktiviteter på området samtidig som det knyttes tettere mot resten av byen. Vi må ta vare på elven og Hamangs biologiske mangfold, samtidig som vi må se på hva mer elven kan gi til innbyggerne. Det handler om å se bebyggelse og landskap i sammenheng, der byen er en del av naturen og naturen en del av byen. På denne måten kan man oppnå synergieffekter av dette samspillet, sier Sigrid Urnes og Hanna Haukøya Storemyr til Budstikka.

I januar i fjor gikk landskapsarkitektene i Haukur landskap til topps i arkitektkonkurransen om hvordan Hamang kan utformes når nye E16 er lagt i tunnel i 2019.

Det siste året har Urnes og Haukøya Storemyr jobbet knallhardt for å få ferdig mulighetsstudiene.

Samarbeid med skolen

– Vi har blant annet samarbeidet med elever på Sandvika videregående skole og brukere av Tanken aktivitetshus. De har kommet med veldig nyttige innspill. Elevene ved skolen fortalte at de bruker Storsenteret mye til daglige gjøremål, men synes at Storsenteret i likhet med Sandvika generelt er intenst og kaotisk, med store bygg og mye trafikk.

Elevene har beskrevet det som svært støyende og intenst, og bruker senteret kun til nødvendige gjøremål. I likhet med Storsenteret syntes de generelt at Sandvika er intenst og kaotisk, med store bygg og mye trafikk.

– De savner et tettsted i en mindre skala, med et koseligere miljø og roligere atmosfære. Et sted med liv i gatene og flere gode oppholdsplasser og gågater, gjerne i tilknytning til elven, sier Hanne Haukøya Storemyr

I 2025 kan Hamang stå frem som ny bydel i Sandvika. På området hvor dagens E16 ligger kommer det etter planen nye boliger.

– Vi kan gjøre dette stedet til et boligområde hvor du ikke har behov for bil.

Fjerning av parkeringshuset

Sigrid Urnes og Hanne Haukøya Storemyr mener parkeringshuset ved inngangen til Sandvika videregående skole bør fjernes på sikt.

– Huset blokkerer for inngangsbroen til Hamang. På sikt bør det fjernes for å forsterke forbindelsen mellom Sandvika og Hamang og knytte dem mer sammen.

Landskapsarkitektene ønsker nå og skape engasjement rundt Hamangs fremtid.

– Vi ser at det kan bli konflikter mellom bevaring av elven og foreslåtte aktiviteter, men vi tror det er viktig at det ikke bare tenkes på bevaring, for elven befinner seg i en urban kontekst under transformasjon med et utrolig stort potensial for å skape et godt bo- og bymiljø. Og her er det Sandvikselva som skal legge premissene for utbyggingen, sier Urnes og Haukøya Storemyr som begge venter spent på nye innspill etter at deres rapport om utviklingen av Sandvika er lagt frem.

Fakta og målsetninger

Mål og visjoner for utviklingen av Sandvikselva

  • Tilrettelegge for at Sandvikselva kan bli en vital del av Hamang ved å tilrettelegge for ønsket og riktig bruk på stedet.
  • Sikre viktige naturverdier.
  • Kartlegge aktiviteter som kan igangsettes i tidlig fase for å skape en mer dynamisk utvikling.
  • Skape forbindelser som kan knytte Hamang bedre sammen med resten av Sandvika.
  • Sandvika skal utnytte sin unike beliggenhet ved fjorden og elva.
  • Byen skal preges av aktivt og variert kultur- folkeliv.
  • Det skal utvikles en sammenhengende grøntstruktur med elva og sjøfronten som bærende elementer.
  • Det skal tilrettelegges for både bolig og næringsvirksomhet i hele Sandvika.

Publisert 29. juni.2017 av

Foran en fjellskrent og bak en sildrende bekk ligger det knøttlille, hvitmalte trehuset i Holmsbu i Hurum.

 

Verandadørene står på vidt gap, som for å ønske solen velkommen inn.

 

På gårdsplassen står en liten bobil og en rød motorsykkel.

 

– Neste prosjekt blir å få satt opp annekset utenfor, forklarer Dag Robert Gjelsvik (50) i det vi går mot huset.

 

Sonja Sveum Toen (52) og Dag Robert viser stolt frem deres nybygde og selvbygde 36 kvadratmeters mikrohus.

 

Her er en åpen kjøkken- og stueløsning og et romslig bad.

 

I hver ende av huset er en hems med plass til madrasser. Sengen deres er pakket inn i et skap.

 

For å ha en enkel standard, er luksusfølelsen absolutt til stede. På badet er duftlyset tent, og i et skap står kaffemaskinen klar til beredskap.

 

– Huset kan minne litt om et stort hotellrom?

 

–Ja, eller en 40-fots container, svarer Dag Robert rimelig ujålete.

 

Vi ler.

 

Disse arkitektene ønsker å tilby mikrohus til det norske folk

Smått er godt. Foto: Bettine Nicotra
På denne røde Hondaen freser Dag Robert rundt med vind i sveisen. Foto: Bettine Nicotra
Lyden av fuglekvitter og sildrende vann. Foto: Bettine Nicotra
Slik vil huset se ut med annekset i front. Foto: Bettine Nicotra

Ville ta tilbake kontrollen over eget liv

De møttes på en fellestur til Peru våren 2014.

 

Hun jobbet som kontorleder. Han som lærer, terapeut og selger.

 

Hun bodde i egen leilighet i Bærum, han i eget rett hus utenfor Bergen.

 

Hverdagen besto av mye jobb og lite fritid.

 

De drømte om å snu kursen og ta tilbake kontrollen over eget liv. Få mer tid til å gjøre det de hadde lyst til.

 

– Etter at vi kom hjem gikk det ikke lang tid før vi fant ut at vi hadde veldig mye til felles, sier Dag Robert der han sitter tett inntil Sonja i utesofaen på plattingen.

 

– Så da bestemte vi oss for å ta noen skikkelige tak, fortsetter han.

 

Noen skikkelige tak ville si å få permisjon fra jobben, selge nesten alt de eide og leie ut hjemmene.

 

Utelykten ble til et eget uthus i hagen

 

Julen 2014 sto de på Gardermoen klare for å reise jorden rundt i ett år.

 

– Vi forsto at vi ikke ville være de samme som kom tilbake igjen, men vi var klare for å endre oss, vi ønsket noe mer med livet, forteller Sonja.

 

De titter på hverandre og nikker bekreftende.

 

Dette hjemmet ser ut som et hotell

Fra kjøkkenet mot stuen. Badet har gjemt seg bak de tapetserte skyvedørene. Foto: Bettine Nicotra
I skapet er sengen plassert. Foto: Bettine Nicotra
Badet er relativt stort. Her ønsket de ikke å spare på plassen. Foto: Bettine Nicotra

Jobbe mindre, tjene mindre

Da de kom hjem sa de opp jobbene, solgte hjemmene og startet på nytt i Holmsbu.

 

Livsstilen har de valgt å kalle for «modern living». En livsstil som går ut på å jobbe mindre, tjene mindre, bruke mindre, og ha mer tid.

 

Før de kjøper noe nytt stiller de seg spørsmålet; Er det nødvendig, og hvor og hvordan er det laget?

 

Maten de spiser skal gjerne være kortreist, eller aller best – plukket fra egen hage. Produktene de omgir seg med skal helst være giftfrie.

 

Mens de forteller om den personlige endringen de siste tre årene, piler et ekorn ned fra skråningen og over gårdsplassen mot naboen.

 

Ett av målene har vært å roe ned, få tid til å lytte og leve mer i nuet. Deres nye livsstil byr på mindre stress og mer glede.

 

– Vi tror at vi holder oss ganske friske ved å lytte mer til hva som er viktig, sier Sonja.

 

Smak av himmel: et slag for kortreist mat

De store glassdørene fungerer også som inngangsdør. Foto: Bettine Nicotra
I et klesskap fra Ikea står kaffemaskinen med tilhørende kapsler. Foto: Bettine Nicotra
Kombinert vaskemaskin og tørketrommel under kjøkkenbenken. Foto: Bettine Nicotra

Mikrohus i Holmsbu i Hurum

  • Selvbygd mikrohus på 36 kvadratmeter med tomt på 750 kvadratmeter.

 

  • Dette koster huset: Tomten kjøpte de for 600 tusen. Når alt står klart ender sluttsummen på rundt 1,3 mill. Da har paret gjort mye av arbeidet selv.

 

  • Her bor: Sonja Sveum Toen (52) og Dag Robert Gjelsvik (50).

 

  • Inspirasjonskildene våre: – Vi blir inspirert av å møte folk. På reisen traff vi mennesker som hadde en spesiell ro i hverdagen. Det finnes mange måter å leve livet på, og det er ingenting som er rett eller galt.

 

  • Vårt yndlingssted hjemme: – Det er her ute, også trives vi godt inne. Vi er glad i hele huset.

 

  • Det vi ønsker oss aller mest: – Det var et spennende spørsmål. Når gjester kommer på besøk sier vi at de ikke må ha med gaver, for vi har ikke plass til mer. Men kanskje vi kan ønske oss urter eller frø til hagen?

 

  • Det siste vi skaffet til boligen: – Det blå pleddet som ligger i sofaen. Det er laget av en dame i Ukraina.

 

  • Kjæreste eiendel: – Kanskje mobilen, for der har vi alle bildene ... Eller vannkokeren og blenderen som er i bobilen. De har vi fått mye bruk for.

 

  • Kommer aldri over dørstokken: – Før vi kjøper noe vurderer vi om vi faktisk har behov for det. Vi vil også vite hvor det kommer fra og hvordan det er laget.

 

  • Fremtidige inntekter: Sonja og Dag Robert har flere planer for fremtiden. De skal oppføre mikrohus for salg, skrive e-bok og manual så folk kan bygge sitt eget mikrohus, designe egen kleskolleksjon tilpasset mikrohus-tilværelsen og lage en giftfri hudpleieserie. Planen er å delvis leie ut huset, bobilen, motorsykkelen og en hytte med tilhørende eremittkoie som de pusser opp utenfor Bergen. 

 

  • Vårt beste tips til andre: – Følg drømmen! Bruk sommerferien til å tenke over hvordan du ønsker å leve livet. Hva gjør deg happy? Gjør mer av det som gjør deg glad.
En liten rusletur unna ligger Holmsbu sentrum. Foto: Bettine Nicotra

Les mer på Botrends forside

 

Følg oss på Facebook og Instagram på @botrend.no og send oss gjerne tilbakemelding her

Les mer

Fra hvitt til fargerikt på en sommer

Kaja og Simen malte alle rom i leiligheten.

Publisert 26. september.2015 av Elin Reffhaug Craig

Da Kaja og samboeren flyttet inn i leiligheten for tre år siden, var den gjennomgående hvit. Så endret de alt. Her kan du lese mer om bruk av farger på Botrend. 

Les mer

En sammenslåing av tre små hytter i tre og glass, signert Reiulf Ramstad arkitekter, er løsningen på hyttedrømmen for tre generasjoner av samme familie. Her kan du lese flere saker om fritidsboliger  

Les mer
Annonse

Hallgeir Kvadsheim er ekspert på privatøkonomi og økonomisk rådgiver i Tjenestetorget. Her deler han bankenes tre viktige sjekkpunkter før de kan gi deg et boliglån.1: EgenkapitalDu bør ha minst 15 prosent egenkapital for å få lån. Skal du kjøpe en bolig til to millioner, betyr det at banken i utgangspunktet kun vil låne deg 1,7 millioner (85 %). Restsummen på 300 000 kroner, må du fikse selv. Et alternativ er at foreldre stiller sikkerhet i egen bolig og/eller er kausjonister. Det

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland