De vil utvikle ny bydel i Sandvika med elven som sentrum

Landskapsarkitektene Sigrid Urnes og Hanna Haukøya Storemyr vil åpne Hamang mot Sandvika.

Publisert 26. september.2015 av

Gjemt bak kratt og tett løvskog bukter Sandvikselva seg gjennom Hamang-området. Nå kan elven bli hentet frem og gjort tilgjengelig.

Klatre- og treningspark, nye broer og sykkelveier, amfi ned mot elven, fugletittertårn, fiskeplasser, elvepadling, sandvolleyballbane, kafeer, parsellhager og nye boliger på kan bli noe av Hamangs fremtid.

Landskapsarkitektene Sigrid Urnes (28) og Hanna Haukøya Storemyr (29) rusler langs elvebredden ved broen mellom parkeringshuset til Sandvika videregående skole og Hamang. I nærmere to år har de jobbet med et mulighetsstudie for hele stedet som i dag kan beskrives som Sandvikas bakhage, gjemt vekk bak elven, trafikkerte veier og jernbanen.

Elvens kvaliteter må frem

– Det viktigste for den fremtidige utvikling på Hamang er å få frem elven og dens kvaliteter, vannet må bli mer tilgjengelig og det må skapes flere aktiviteter på området samtidig som det knyttes tettere mot resten av byen. Vi må ta vare på elven og Hamangs biologiske mangfold, samtidig som vi må se på hva mer elven kan gi til innbyggerne. Det handler om å se bebyggelse og landskap i sammenheng, der byen er en del av naturen og naturen en del av byen. På denne måten kan man oppnå synergieffekter av dette samspillet, sier Sigrid Urnes og Hanna Haukøya Storemyr til Budstikka.

I januar i fjor gikk landskapsarkitektene i Haukur landskap til topps i arkitektkonkurransen om hvordan Hamang kan utformes når nye E16 er lagt i tunnel i 2019.

Det siste året har Urnes og Haukøya Storemyr jobbet knallhardt for å få ferdig mulighetsstudiene.

Samarbeid med skolen

– Vi har blant annet samarbeidet med elever på Sandvika videregående skole og brukere av Tanken aktivitetshus. De har kommet med veldig nyttige innspill. Elevene ved skolen fortalte at de bruker Storsenteret mye til daglige gjøremål, men synes at Storsenteret i likhet med Sandvika generelt er intenst og kaotisk, med store bygg og mye trafikk.

Elevene har beskrevet det som svært støyende og intenst, og bruker senteret kun til nødvendige gjøremål. I likhet med Storsenteret syntes de generelt at Sandvika er intenst og kaotisk, med store bygg og mye trafikk.

– De savner et tettsted i en mindre skala, med et koseligere miljø og roligere atmosfære. Et sted med liv i gatene og flere gode oppholdsplasser og gågater, gjerne i tilknytning til elven, sier Hanne Haukøya Storemyr

I 2025 kan Hamang stå frem som ny bydel i Sandvika. På området hvor dagens E16 ligger kommer det etter planen nye boliger.

– Vi kan gjøre dette stedet til et boligområde hvor du ikke har behov for bil.

Fjerning av parkeringshuset

Sigrid Urnes og Hanne Haukøya Storemyr mener parkeringshuset ved inngangen til Sandvika videregående skole bør fjernes på sikt.

– Huset blokkerer for inngangsbroen til Hamang. På sikt bør det fjernes for å forsterke forbindelsen mellom Sandvika og Hamang og knytte dem mer sammen.

Landskapsarkitektene ønsker nå og skape engasjement rundt Hamangs fremtid.

– Vi ser at det kan bli konflikter mellom bevaring av elven og foreslåtte aktiviteter, men vi tror det er viktig at det ikke bare tenkes på bevaring, for elven befinner seg i en urban kontekst under transformasjon med et utrolig stort potensial for å skape et godt bo- og bymiljø. Og her er det Sandvikselva som skal legge premissene for utbyggingen, sier Urnes og Haukøya Storemyr som begge venter spent på nye innspill etter at deres rapport om utviklingen av Sandvika er lagt frem.

Fakta og målsetninger

Mål og visjoner for utviklingen av Sandvikselva

  • Tilrettelegge for at Sandvikselva kan bli en vital del av Hamang ved å tilrettelegge for ønsket og riktig bruk på stedet.
  • Sikre viktige naturverdier.
  • Kartlegge aktiviteter som kan igangsettes i tidlig fase for å skape en mer dynamisk utvikling.
  • Skape forbindelser som kan knytte Hamang bedre sammen med resten av Sandvika.
  • Sandvika skal utnytte sin unike beliggenhet ved fjorden og elva.
  • Byen skal preges av aktivt og variert kultur- folkeliv.
  • Det skal utvikles en sammenhengende grøntstruktur med elva og sjøfronten som bærende elementer.
  • Det skal tilrettelegges for både bolig og næringsvirksomhet i hele Sandvika.

Publisert 24. mai.2017 av

Det var vinter og kaldt ute. 

 

Trine Bakkeli (51) og mannen Stamati Stenseth (51) hadde akkurat kjøpt 60-tallsboligen med utsikt over Drammen sentrum, men overtakelsen var ikke før til sommeren. 

 

I den gode og varme leiligheten midt i sentrum, begynte Trine å planlegge hvordan hun kunne få oppfylt spile-drømmen i huset ”på landet”. 

 

Mens hun tittet gjennom inspirasjonsbilder på Hamran Snekkerverksteds hjemmesider, dukket noe interessant opp. 

 

– Ett av bildene var av en kafé som de har innredet i Lyngdal, og der var taket laget med eikespiler, forteller hun. 

 

Fra stuen mot gangen og kjøkkenet. Foto: Bettine Nicotra
Det nye skapet: 68 eikespiler med oljet overflate. Tre centimeter brede, fra gulv til tak. Foto: Bettine Nicotra

Paret sitter på hver sin barkrakk rundt den nye kjøkkenøya. Nå har de bodd i boligen siden i fjor sommer. 

 

– Vi var veldig tent på spiler, for det passet så godt til pergolaen ute og til byggestilen. Men vi måtte finne ut hvor vi kunne få det til, vi kunne ikke ha spiler i taket for ordinær takhøyde blir for lavt, så da ville vi følt at taket kom i hodet på oss, sier hun. 

 

Se det arkitekttegnede huset på Røa.

Slik så garderobeskapet ut tidligere. Foto: Stamati Stenseth
Slik ser det ut nå. Foto: Bettine Nicotra
Bak spilene er sorte plater. Foto: Bettine Nicotra

Det store valget 

 De spurte Hamran Snekkerverksted om de kunne lage et innebygd garderobeskap med spilefront. 

 

– Vi fortalte at vi ville lage en stilig løsning på den veggen der, sier Trine og viser til garderoben  i gangen.

 

Det var ikke noe problem. I løpet av kort tid fikk de tilsendt prøver på ulike spiler. 

 

– Ettersom dørene i huset er i teak, og det er tre dører i gangen, ønsket vi en farge på trespilene som harmonerte med dørene. Vi tok med en teak-kasse som vi brukte til luer og votter i gangen til snekkerverkstedet på Hamran, forteller hun.

 

Der så de på ulike tresorter og overflatebehandlinger.

 

– Og Janne, kjøkkenkonsulenten vår hos Hamran, lovet å sørge for at det ble en varm, litt teaklignende glød i eikespilene, sier Trine.

 

Hun foreslo at spilene kunne gå i ulike retninger og markere sonene i garderoben, men paret valgte å ha alle spilene i høyderetning. Nå ser garderobeskapet ut som en hel vegg når dørene er lukket.

 

All plass ble også utnyttet fra vegg til vegg. Garderoben skulle hovedsakelig inneholde jakker og sko. 

 

Derfor valgte de dobbelt heng med hattehylle øverst, på høyre side. På venstre side gikk de for uttrekkbare skuffer til sko. 

 

Strammet opp 80-tallsboligen.

Kombinasjon av skinn og treverk i stuen. Foto: Bettine Nicotra
Slik så nisjen på kjøkkenet ut tidligere. Foto: Stamati Stenseth
I dag er kjøkkenet pusset opp, og nisjen er erstattet med en peis. Foto: Bettine Nicotra

Skremt over kulden som ventet dem 

– Så husker jeg egentlig ikke hvordan vi endte med peisen, sier Trine.

 

– Vi visste at vi ville ha bort nisjen på kjøkkenet, tilføyer Stamati. 

 

Hullet i veggen skulle fylles med noe. Det noe ble like så greit en peis. 

 

– I hvert fall halvparten av innbyggerne i huset er kalde, sier Trine og ler.

 

– Jeg fryser mye, og ville at det skulle være godt og varmt her, så det var derfor vi fikk idéen, fortsetter hun.

 

Denne boligen vakte oppsikt på 50-tallet.

 

Ikke minst var det fint å kunne se fra gangen til kjøkkenet, og fra kjøkkenet til gangen. Og gjester som kom på besøk ville få en hyggelig velkomst. 

 

– Jeg hadde nok skremt Trine med hvor tøft det kunne være her om vinteren. Vi gikk jo barbeint i leiligheten hele vinteren gjennom, så det ble litt småpanikk for hva vinteren i hus kunne by på.

 

– Dere skulle ut på landet nå. 

 

– Ja, nå skulle vi på landet, sier Stamati. 

 

– Ja, skyter Trine inn.

 

– Vi tenkte at vi ikke måtte lufte for mye, for det kunne jo lukte kumøkk, fortsetter han humoristisk og ler. 

– Men det var et stykke unna. Og da vi hadde kjøpt sa vi: ”åh, dette kommer vi til å savne, det yrende livet og alle kaféene”. Men det kan vi jo bare gå til, og det gjør vi. Vi rusler ned til torget på syv minutter, sier han før han henter seg inn igjen. 

 

– Så den peisen kom som et ønske om mer varme, men også for kosen og for å gjøre noe spesielt ut av veggen.

 

– Visste dere at det var mulig å få det til?

 

– Det var mange som sa: ”det går ikke”, for det var ikke pipe der. Og mange mente vi burde ha gasspeis og bare ha en gassflaske i garderobeskapet. Det er jo mye mer renslig, men det er mer kos med ved, og som du sier så bor vi på landet, og på landet skal man fyre med ved, sier Stamati med et glimt i øyet.

 

Så viste det seg at det slett ikke var en utfordring å flytte fra leilighet til hus. Ikke fryser Trine på tærne, og i tillegg fikk de oppfylt spiledrømmen. 

 

Spesialtilpasset hylle på kjøkkenet. Foto: Bettine Nicotra
Tapetet fra By Lassen som paret hadde liggende, passet perfekt rundt peisen. Foto: Bettine Nicotra

Les mer på Botrends forside

 

Følg oss gjerne på Facebook og Instagram @botrend.no

Les mer

Du har sikkert gått tur i nabolaget og tenkt: «Åh, sånn skulle det sett ut hos oss». Eller kanskje du har vært på ferie og latt deg inspirere av alle de glade, fargerike inngangspartiene? Selv kan du imponere med noen krukker med visne planter, en sliten kost og et par gamle joggesko som ønsker gjester velkommen. «Prosjekt inngangsparti» står kanskje ikke øverst på listen. Men du trenger ikke sette i gang med et stort prosjekt for å fornye inngangspartiet.

Les mer

Den norske designeren Sara Wright Polmar er nominert til den prestisjetunge prisen  Formex Nova Design Award 2017 - Nordic Designer of the Year.  Prisen blir delt ut i Stockholm 23. august, og skal bidra til å promotere nordisk design av høy kvalitet.   - Det er jo veldig hyggelig med en slik nominasjon, særlig med tanke på hvor mange spennende og aktuelle unge designere som faktisk finnes i Norge og resten av Norden idag, sier Sara Polmar til Botrend.  Her kan du lese mer om norsk de

Les mer
Annonse

Familien Vinje drømte om å bygge eget hus. Da eiendommene ved Ekebergåsen Boligfelt ble lagt ut for salg, slo de til umiddelbart! – Vi ønsket å kjøpe eiendom på Ekebergåsen fordi vi allerede hadde et hus på Lierskogen. Det var nemlig uaktuelt for oss å flytte herfra. Her bor vi landlig samtidig som vi bor sentralt, forteller Asbjørn Vinje. Det var nærheten til marka og de fine solforholdene som fristet han og familien. Samtidig var det en gyllen mulighet til å bygge eget hus. 

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland