De vil utvikle ny bydel i Sandvika med elven som sentrum

Landskapsarkitektene Sigrid Urnes og Hanna Haukøya Storemyr vil åpne Hamang mot Sandvika.

Publisert 26. september.2015 av

Gjemt bak kratt og tett løvskog bukter Sandvikselva seg gjennom Hamang-området. Nå kan elven bli hentet frem og gjort tilgjengelig.

Klatre- og treningspark, nye broer og sykkelveier, amfi ned mot elven, fugletittertårn, fiskeplasser, elvepadling, sandvolleyballbane, kafeer, parsellhager og nye boliger på kan bli noe av Hamangs fremtid.

Landskapsarkitektene Sigrid Urnes (28) og Hanna Haukøya Storemyr (29) rusler langs elvebredden ved broen mellom parkeringshuset til Sandvika videregående skole og Hamang. I nærmere to år har de jobbet med et mulighetsstudie for hele stedet som i dag kan beskrives som Sandvikas bakhage, gjemt vekk bak elven, trafikkerte veier og jernbanen.

Elvens kvaliteter må frem

– Det viktigste for den fremtidige utvikling på Hamang er å få frem elven og dens kvaliteter, vannet må bli mer tilgjengelig og det må skapes flere aktiviteter på området samtidig som det knyttes tettere mot resten av byen. Vi må ta vare på elven og Hamangs biologiske mangfold, samtidig som vi må se på hva mer elven kan gi til innbyggerne. Det handler om å se bebyggelse og landskap i sammenheng, der byen er en del av naturen og naturen en del av byen. På denne måten kan man oppnå synergieffekter av dette samspillet, sier Sigrid Urnes og Hanna Haukøya Storemyr til Budstikka.

I januar i fjor gikk landskapsarkitektene i Haukur landskap til topps i arkitektkonkurransen om hvordan Hamang kan utformes når nye E16 er lagt i tunnel i 2019.

Det siste året har Urnes og Haukøya Storemyr jobbet knallhardt for å få ferdig mulighetsstudiene.

Samarbeid med skolen

– Vi har blant annet samarbeidet med elever på Sandvika videregående skole og brukere av Tanken aktivitetshus. De har kommet med veldig nyttige innspill. Elevene ved skolen fortalte at de bruker Storsenteret mye til daglige gjøremål, men synes at Storsenteret i likhet med Sandvika generelt er intenst og kaotisk, med store bygg og mye trafikk.

Elevene har beskrevet det som svært støyende og intenst, og bruker senteret kun til nødvendige gjøremål. I likhet med Storsenteret syntes de generelt at Sandvika er intenst og kaotisk, med store bygg og mye trafikk.

– De savner et tettsted i en mindre skala, med et koseligere miljø og roligere atmosfære. Et sted med liv i gatene og flere gode oppholdsplasser og gågater, gjerne i tilknytning til elven, sier Hanne Haukøya Storemyr

I 2025 kan Hamang stå frem som ny bydel i Sandvika. På området hvor dagens E16 ligger kommer det etter planen nye boliger.

– Vi kan gjøre dette stedet til et boligområde hvor du ikke har behov for bil.

Fjerning av parkeringshuset

Sigrid Urnes og Hanne Haukøya Storemyr mener parkeringshuset ved inngangen til Sandvika videregående skole bør fjernes på sikt.

– Huset blokkerer for inngangsbroen til Hamang. På sikt bør det fjernes for å forsterke forbindelsen mellom Sandvika og Hamang og knytte dem mer sammen.

Landskapsarkitektene ønsker nå og skape engasjement rundt Hamangs fremtid.

– Vi ser at det kan bli konflikter mellom bevaring av elven og foreslåtte aktiviteter, men vi tror det er viktig at det ikke bare tenkes på bevaring, for elven befinner seg i en urban kontekst under transformasjon med et utrolig stort potensial for å skape et godt bo- og bymiljø. Og her er det Sandvikselva som skal legge premissene for utbyggingen, sier Urnes og Haukøya Storemyr som begge venter spent på nye innspill etter at deres rapport om utviklingen av Sandvika er lagt frem.

Fakta og målsetninger

Mål og visjoner for utviklingen av Sandvikselva

  • Tilrettelegge for at Sandvikselva kan bli en vital del av Hamang ved å tilrettelegge for ønsket og riktig bruk på stedet.
  • Sikre viktige naturverdier.
  • Kartlegge aktiviteter som kan igangsettes i tidlig fase for å skape en mer dynamisk utvikling.
  • Skape forbindelser som kan knytte Hamang bedre sammen med resten av Sandvika.
  • Sandvika skal utnytte sin unike beliggenhet ved fjorden og elva.
  • Byen skal preges av aktivt og variert kultur- folkeliv.
  • Det skal utvikles en sammenhengende grøntstruktur med elva og sjøfronten som bærende elementer.
  • Det skal tilrettelegges for både bolig og næringsvirksomhet i hele Sandvika.

Publisert 20. april.2017 av

Treverk og hvite flater er det første som slår meg i det jeg kommer inn på kjøkkenet. Jeg titter rundt etter den stripete vasen alle har hørt om, Omaggio-vasen fra danske Kähler. 

 

Huseieren, Stamati Stenseth (51) er nemlig kjent for å forsyne nordmenn med disse vasene gjennom agenturselskapet Bo Bedre as. 

 

Men ingen vase å se. 

 

På kjøkkenøya står to hvite lysestaker, en glassvase med ”gåsunger” og en gul- og hvitstripete bolle med løkblomster.

 

Men det er ikke Stamatis vase-suksess vi skal snakke om i dag. 

 

Vi setter oss ned på barkrakkene. Skrått over oss henger en ”opp-ned-benk” med grønne planter og en gammel vekt brukt som blomsterpotte. 

 

– Vil du ha en kopp kaffe? spør Stamati. 

 

Samboeren Trine Bakkeli (51) spretter opp, går mot den integrerte kaffemaskinen og trykker på knappen. Duften av kaffe brer seg i rommet. 

 

Entusiastisk fyrer de løs om det siste årets kjøkkenjakt.

 

Fem kjøkken vi drømmer om

En rusletur unna drammen sentrum. Foto: Bettine Nicotra
Trine og Stamati flyttet inn i fjor sommer. Foto: Bettine Nicotra

Var noe som manglet

 Midt i sentrum i ”Drammens fineste leilighet” bodde paret. 

 

Et par skritt ut, en kjapp heistur ned, et par skitt til – så var de midt i smørøyet. Her kunne de bli gamle og bare nyte. 

 

Men Trine som alltid har elsket det grønne, savnet en hage å pusle rundt i. 

 

Så da 60-tallshuset på høyden med kongeutsikt over Drammen, dukket opp for ett år siden, satte tankespinneriet i gang. Kanskje de skulle flytte ”på landet”? 

 

De måtte gruble litt. Såpass lenge at visningene var over. Men å legge det helt fra seg klarte de ikke, så paret spurte megleren om å få en privatvisning. 

 

En halvtimes rundtur i huset var det som skulle til. De var solgt. 

 

Kulturarv ble drømmehjem

Spisebord og stoler fra Skagerak og lampe fra Voga. Foto: Bettine Nicotra

Bukkehorn på kjøkkenet

 Det meste var nylig pusset opp, så det var lite som måtte gjøres. 

 

– Jeg skal se om jeg finner et opprinnelig bilde av kjøkkenet, sier Stamati før han reiser seg for å hente prospektet.  

 

– På ett av bildene vi har sett fra da kjøkkenet var relativt nytt, hang det et bukkehorn på grua over komfyren, fortsetter han. 

 

Siden den gang var kjøkkenet pusset opp, men det var fremdeles mørkt og sto ikke i stil med resten av 60-tallshuset. Litt vel luksus, litt unødvendig å skifte ut et kjøkken som tross alt fungerte godt, tenkte de. 

 

Men de trøstet seg med at det nye kjøkkenet ikke skulle skiftes ut igjen – i hvert fall ikke under deres tid i huset. 

 

Trine peker mot den lange kjøkkenbenken. 

 

– Vi ville ha et enkelt kjøkken med lavt tyngdepunkt som gikk i den lengderetningen, i likhet med det langstrakte huset.

 

– Og for å få mest mulig luft, ville vi helst unngå overskap hvis det var mulig. Også visste vi at vi ville ha en stor øy, fortsetter hun.

 

– Et sosialt samlingspunkt, ja, legger Stamati til.

 

Så da gjensto én ting – å velge kjøkken. 

 

Heddas dristige kjøkkenvalg

Slik så kjøkkenet ut da de overtok huset. Foto: Nordvik & Partners/Settovenfra
Slik ser det ut i dag. Foto: Bettine Nicotra

Skulle ha spiler 

 Med stor kjærlighet for trespiler, var valget i utgangspunktet lett. 

 

– Det skulle bli et dansk kjøkken fra Unoform, det var vi helt klare på, sier Stamati. 

 

Håndtaksløse fronter med skuffelameller var det de ville ha. Kjøkkenet skulle være i massiv tre – innenfra og ut. 

 

Men de slo seg ikke helt til ro med ”det første og beste”. Så etter å ha sett litt rundt, endte de opp med å beundre et par kjøkken fra Hamran Snekkerverksted som var utstilt i en interiørbutikk i Kristiansand. 

 

Og i mars i fjor bestemte de seg for å ta turen innom showrommet deres på Skøyen, fremdeles med spile-ideen i bakhodet. 

 

– Vi spurte om de kunne lage disse litt tynnere og ha flere nedover, sier Trine mens hun stryker hånden nedover eikefronten.

 

Svaret de fikk var nølende. 

 

– Der møtte vi vel egentlig litt veggen, og det er vi glad for i dag. De ville ikke gå på kompromiss med det de sto for, og da vi fikk en av disse frontene tilsendt i posten var vi egentlig solgt, sier Stamati. 

 

Kjøkken på få kvadrat

Stripete bolle fra Cathrineholm. Foto: Bettine Nicotra

Ikke "bare, bare" å planlegge ut fra hukommelsen

 De hadde flere ønsker for sitt nye kjøkken. 

 

– Vi ville ha to kjøleskap – og isbitmaskin, for det hadde vi i leiligheten og da var vi flinkere til å drikke vann, sier han og ler. 

 

Men å planlegge et kjøkken ut fra hukommelsen var ikke ”bare, bare”. 

 

– Vi husket jo ingenting, vi hadde bare prospektet og skulle ikke overta huset før 1. juli, så vi planla litt i blinde, sier han før han fortsetter:

 

– Vi hadde bare vært her en halvtime. Det er sykt hvordan vi handler hus, vi kastet oss over det, så fikk det briste eller bære. Det er litt snålt. Men vi hadde med oss prosjektleder og svigerfar Bjørn. Han er tidligere takstmann og var velvillig rådgiver for oppdraget. 

 

– Ja, svigerfar var med på befaring. Vi ville ikke ha et oppussingsprosjekt som raste over hodet på oss om to år. Der var vi ikke. Vi ville ha et hus som var så nær leilighet som vi kunne komme, sier samboeren.

 

Har alt hun trenger på 47 kvadrat

Ventilator integrert i kokeplaten. Foto: Bettine Nicotra
Håndtaksløse eikefronter. Foto: Bettine Nicotra

Midt i ingenmannsland

 Etter å ha flyttet inn i huset tok de kjøreturen til Hamrans verksted på Sørlandet. En lang og snirklete kjøretur gjennom tett skog. Og der, midt i ingenmannsland, lå verkstedet. 

 

– De har laget høvelbenker til så og si alle norske skoler, for det var deres kjernevirksomhet. Vi møtte en av de som startet Hamran, og han var noe og 80 år og gikk fremdeles rundt på verkstedet og lagde høvelbenker, sier Trine og smiler mens hun mimrer tilbake til det hyggelig møtet med den lille bedriften. 

 

Hamran Snekkerverksted lager kjøkken i liten skala. Med det menes rundt 300 kjøkken i året. 

 

Oppfølgingen har vært eksemplarisk, ifølge paret. Og etter å ha planlagt i åtte måneder, ble kjøkkenet smelt opp på under én uke i november. 

 

For Stamati som er en gammel traver innen ”gamet”, og som lenge har tilført skandinavisk design til det norske folk, var det ekstra stas å velge et helnorsk kjøkken. 

 

Og selv om prosessen har gått knirkefritt, blir nok ikke eikekjøkkenet byttet ut med det første. 

Massiv tre – innenfra og ut. Foto: Bettine Nicotra
Peis på kjøkkenet og peis i garderobeskapet på motsatt side av veggen. Foto: Bettine Nicotra
Den gamle kjøkkenvekten som Trine har arvet av farmoren sin er brukt som blomsterpotte. Foto: Bettine Nicotra

Les mer på Botrends forside

 

Ta gjerne kontakt med oss her, og følg oss på Facebook og Instagram @botrend.no

Les mer

En gigantisk glassvegg med utsikt over snødekkede fjelltopper er det første som slår meg i det jeg kommer inn i stuen. I hver sin pelsstol ligger Aksel (9) og André (4) og titter på alpint på skjermen. Imens viser mor og far med stor iver viser frem den treetasjes store hytta de startet å bygge på Skarsnuten i Hemsedal for seks år siden.

Les mer
Annonse

Skal du kaste deg ut i kjøp eller salg av bolig? Det kan være mye nytt å tenke på. Denne huskelisten hjelper deg.Før du selger:Tenk gjennom hvor du vil bo og hvilken type bolig du ønsker deg. Vil du flytte inn i noe større eller mindre? Skal eiendommen ligge nærmere byen eller på landet?Velg riktig megler. Forskjellen mellom en god og en dårlig megler kan bety flere hundre tusen kroner. Vurder flere meglere for å finne den rette for deg. Tenk på lokalkunnskap, kjemi, erfaring og pris

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland