De vil utvikle ny bydel i Sandvika med elven som sentrum

Landskapsarkitektene Sigrid Urnes og Hanna Haukøya Storemyr vil åpne Hamang mot Sandvika.

Publisert 26. september.2015 av

Gjemt bak kratt og tett løvskog bukter Sandvikselva seg gjennom Hamang-området. Nå kan elven bli hentet frem og gjort tilgjengelig.

Klatre- og treningspark, nye broer og sykkelveier, amfi ned mot elven, fugletittertårn, fiskeplasser, elvepadling, sandvolleyballbane, kafeer, parsellhager og nye boliger på kan bli noe av Hamangs fremtid.

Landskapsarkitektene Sigrid Urnes (28) og Hanna Haukøya Storemyr (29) rusler langs elvebredden ved broen mellom parkeringshuset til Sandvika videregående skole og Hamang. I nærmere to år har de jobbet med et mulighetsstudie for hele stedet som i dag kan beskrives som Sandvikas bakhage, gjemt vekk bak elven, trafikkerte veier og jernbanen.

Elvens kvaliteter må frem

– Det viktigste for den fremtidige utvikling på Hamang er å få frem elven og dens kvaliteter, vannet må bli mer tilgjengelig og det må skapes flere aktiviteter på området samtidig som det knyttes tettere mot resten av byen. Vi må ta vare på elven og Hamangs biologiske mangfold, samtidig som vi må se på hva mer elven kan gi til innbyggerne. Det handler om å se bebyggelse og landskap i sammenheng, der byen er en del av naturen og naturen en del av byen. På denne måten kan man oppnå synergieffekter av dette samspillet, sier Sigrid Urnes og Hanna Haukøya Storemyr til Budstikka.

I januar i fjor gikk landskapsarkitektene i Haukur landskap til topps i arkitektkonkurransen om hvordan Hamang kan utformes når nye E16 er lagt i tunnel i 2019.

Det siste året har Urnes og Haukøya Storemyr jobbet knallhardt for å få ferdig mulighetsstudiene.

Samarbeid med skolen

– Vi har blant annet samarbeidet med elever på Sandvika videregående skole og brukere av Tanken aktivitetshus. De har kommet med veldig nyttige innspill. Elevene ved skolen fortalte at de bruker Storsenteret mye til daglige gjøremål, men synes at Storsenteret i likhet med Sandvika generelt er intenst og kaotisk, med store bygg og mye trafikk.

Elevene har beskrevet det som svært støyende og intenst, og bruker senteret kun til nødvendige gjøremål. I likhet med Storsenteret syntes de generelt at Sandvika er intenst og kaotisk, med store bygg og mye trafikk.

– De savner et tettsted i en mindre skala, med et koseligere miljø og roligere atmosfære. Et sted med liv i gatene og flere gode oppholdsplasser og gågater, gjerne i tilknytning til elven, sier Hanne Haukøya Storemyr

I 2025 kan Hamang stå frem som ny bydel i Sandvika. På området hvor dagens E16 ligger kommer det etter planen nye boliger.

– Vi kan gjøre dette stedet til et boligområde hvor du ikke har behov for bil.

Fjerning av parkeringshuset

Sigrid Urnes og Hanne Haukøya Storemyr mener parkeringshuset ved inngangen til Sandvika videregående skole bør fjernes på sikt.

– Huset blokkerer for inngangsbroen til Hamang. På sikt bør det fjernes for å forsterke forbindelsen mellom Sandvika og Hamang og knytte dem mer sammen.

Landskapsarkitektene ønsker nå og skape engasjement rundt Hamangs fremtid.

– Vi ser at det kan bli konflikter mellom bevaring av elven og foreslåtte aktiviteter, men vi tror det er viktig at det ikke bare tenkes på bevaring, for elven befinner seg i en urban kontekst under transformasjon med et utrolig stort potensial for å skape et godt bo- og bymiljø. Og her er det Sandvikselva som skal legge premissene for utbyggingen, sier Urnes og Haukøya Storemyr som begge venter spent på nye innspill etter at deres rapport om utviklingen av Sandvika er lagt frem.

Fakta og målsetninger

Mål og visjoner for utviklingen av Sandvikselva

  • Tilrettelegge for at Sandvikselva kan bli en vital del av Hamang ved å tilrettelegge for ønsket og riktig bruk på stedet.
  • Sikre viktige naturverdier.
  • Kartlegge aktiviteter som kan igangsettes i tidlig fase for å skape en mer dynamisk utvikling.
  • Skape forbindelser som kan knytte Hamang bedre sammen med resten av Sandvika.
  • Sandvika skal utnytte sin unike beliggenhet ved fjorden og elva.
  • Byen skal preges av aktivt og variert kultur- folkeliv.
  • Det skal utvikles en sammenhengende grøntstruktur med elva og sjøfronten som bærende elementer.
  • Det skal tilrettelegges for både bolig og næringsvirksomhet i hele Sandvika.

Publisert 10. januar.2017 av

Familien på fire trivdes så godt i nabolaget på Nøtterøy, men følte behov for å gjøre 80-tallshuset tøffere i stilen.

 

Å flytte fra huset var ikke et alternativ.  Dermed kom interiørarkitektkontoret Nyfelt og Strand inn med nye løsninger.

 

 

Huset før renoveringen startet. FOTO: PRIVAT
Stuen før renovering. FOTO: PRIVAT

Typisk 80-tallsbolig

 

- De følte nok at det ikke var drømmehuset, et 80-tallshus med alt som hører til: Smårutete vinduer og mindre rom, forklarer interiørarkitekt Anne-Linn Nyfelt i Nyfelt og Strand.

 

Planla huset rundt møblene

 

Huset fikk ulike soner, blant annet med dagsengen ved vinduet. STYLING: MARIA VESTRE, FOTO: ANNE BRÅTVEIT

 

For å gjøre uttrykket strammere, bestemte hun seg for å ta bort listverket rundt vinduene, fjerne rutene og gjøre uttrykket tøffere. Noen nye farger ble også introdusert.

 

Alle overflater ble totalrenovert og eierne bestemte seg for å bygge ut i 2. etasje for å få et ekstra soverom. I gangen ved trappen er en vegg slått ut, og det er skapt mange mindre soner.

 

Opprettet soner

- Familien følte at de hadde massevis av plass. Det pleier som regel å være motsatt, man føler at man har forliten plass, mens her var det motsatt. Derfor lagde vi soner, for eksempel med dagsengen som utgjør en sone i stuen og teppe som binder det hele sammen, forklarer Nyfelt.

 

Over den spesialbygde dagsengen i stuen står TV ’n plassert i en hylle. Den kan trekkes ut på en stang, slik at man kan se på TV både i dagsengen og i sofaen om man er flere.

 

Slik gjør du hjemmet personlig

 

Stuen skimtes via kjøkkenet. STYLING: MARIA VESTRE, FOTO: ANNE BRÅTVEIT
Speil fra Noes design. STYLING: MARIA VESTRE, FOTO: ANNE BRÅTVEIT

Spesialbygd hjemmekontor

På motsatt side av rommet er det satt opp et helt nytt hjemmekontor. Men dette har også flere funksjoner.

 

- Det er også et sted der barna kan sitte å gjøre lekser. Og selv om man er på kontoret, er man ikke langt unna resten av familien, forklarer interiørarkitekten.

 

Hjemmekontoret har mange skap for oppbevaring der både skriver og kabler er lagret.

 

Sjekk disse hjemmekontorene

 

Spesialbygd hjemmekontor. Fargekode S5020Y10R. FOTO: ANNE BRÅTVEIT
Kjøkkenet har beholdt opprinnelig innredning fra Kvik. STYLING: MARIA VESTRE, FOTO: ANNE BRÅTVEIT
Klassiske Y-stoler og stolen Fibre chair fra Muuto har fulgt familien. STYLING: MARIA VESTRE, FOTO: ANNE BRÅTVEIT

Møblene fulgte oppussingen

Familien har mange designmøbler og mye kunst, blant annet av Ole Kristian Reinsbu, fra før. Dette er noe av grunnen til at vegger er beholdt hvite. Likevel ønsket familien å introdusere litt mer farge i boligen.

 

- Fargevalgene er gjort med den tanke at de ikke skal gjøre så mye ut av seg. Når rammene som vegger og gulv i ordentlig kvalitet er på plass, kan man nesten sette inn hva som helst av møbler, sier Nyfelt.

 

Familien ville gjerne bruke mange av møblene sine også etter oppussingen. Det er gjort på kjøkkenet, der den gamle Kvik-innredningen er beholdt, mens gulvet er nytt.

 

Gulvene i boligen er i eik, og kontorløsningen av hvitpigmentert eik.

 

- Fargene får meg i godt humør

 

Nye farger ble introdusert til trappegangen. Fargekode S5020Y10R. STYLING: MARIA VESTRE, FOTO: ANNE BRÅTVEIT
Soverommet fikk ny farge; Deco Blue 4477. FOTO: ANNE BRÅTVEIT
Badetkaret ble flyttet til under skråtaket for å få mer plass. FOTO: ANNE BRÅTVEIT
Stuen har fått soner med hjemmekontor og dagseng. STYLING: MARIA VESTRE, FOTO: ANNE BRÅTVEIT

Slurver med belysning

Belysning  har vært en sentral del av oppussingen i boligen på Nøtterøy.

 

Interiørarkitekten råder oppussingsklare nordmenn til å legge bort tanken om at belysning er en kilde til innsparing.

 

- Her gjøres det mange feil, og flere ender opp med å bruke det elektrikeren har i bilen. Eller så tenker de at det er et punkt der de kan spare penger.

 

Nyfelt råder alle til å tenke motsatt – sett heller av litt ekstra på budsjettet til riktig belysning.

 

- For det først må man tenke hvordan lyskilden gir et varmt lys, man må også tenke LED, der ligger framtiden. Og ikke minst, belysningen skal ha en funksjon og følge møbleringen.

 

Les mer på Botrends forside

 

Kontakt oss gjerne her, og følg oss på Facebook og Instagram på @botrend.no

 

Les mer

- Jeg kom til et punkt der jeg skjønte at hvis jeg ikke tok steget og satset, så kom jeg til å angre resten av livet på at jeg ikke gjorde det. Uansett utfall, sier Lars Erlend Bye (39), opprinnelig fra Bodø og nå CEO og gründer av H5 Property. På litt over to år har selskapet gått fra å ha null til nærmere ti prosent markedsandel i kanskje verden tøffeste boligmarked på Manhattan, New York. Hvordan er dette mulig? Med hardt arbeid, stort kontaktnett, utmerket kvalitet, og litt

Les mer

Vennepar bygde sammen

En fryktelig dårlig idé, mente venner og familie.

Publisert 26. september.2015 av Bettine Nicotra

Carl Hansson (42) og Jennie-Ann Hansson (41) har satt seg ned på de hvite Eames-stolene på kjøkkenet. To industrielle lamper henger over dem. På andre siden av bordet sitter Jørgen Bøhle Bakke (42) og Inger Charlotte Sundt (43). – Hva sa familie og venner da dere fant ut at dere skulle bygge sammen? – De sa at det var en fryktelig dårlig idé. De sa det ... Dere burde ikke gjøre det, sier Carl. Les mer på Botrends forside her. 

Les mer
Annonse

Skal du kaste deg ut i kjøp eller salg av bolig? Det kan være mye nytt å tenke på. Denne huskelisten hjelper deg.Før du selger:Tenk gjennom hvor du vil bo og hvilken type bolig du ønsker deg. Vil du flytte inn i noe større eller mindre? Skal eiendommen ligge nærmere byen eller på landet?Velg riktig megler. Forskjellen mellom en god og en dårlig megler kan bety flere hundre tusen kroner. Vurder flere meglere for å finne den rette for deg. Tenk på lokalkunnskap, kjemi, erfaring og pris

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland