Publisert 28. september.2015 av

– Der har du Falketind, og der ligger Trollveggen og Svalbard!

Norrøna-sjef Jørgen Jørgensen fra Jar peker mot stilrene møterom med glassvegger, fargerike møbler og storslåtte naturfotografier. De er oppkalt etter klesprodusentens konsepter, som igjen er inspirert av Norges naturperler. Utenfor de store industrivinduene kan en så vidt høre brusingen fra Lysakerelva og Fåbrofossen.

– Store deler av bygget er opprinnelig et gammelt sagbruk fra 1860-tallet, så vi synes det var tøft å få frem gamle industrielementer, forteller han.

Ville reflektere personligheten til Norrøna

34 år er gått siden den siste papirarbeideren forlot Granfos bruk, som ligger på Bærum-siden av Lysakerelva. Siden da har Mustad Eiendom omgjort området til næringsarealer på til sammen 60.000 kvm.

Forrige måned flyttet Jørgensen og hans 80 ansatte inn i et av de gamle fabrikkbyggene etter 27 år på Hvalstad. Selskapet hadde vært på jakt etter nye lokaler lenge, og ønsket noe sentralt.

– Vi har gjort dette løftet på grunn av to ting. Det ene er at vi ønsker et så bra arbeidsmiljø som mulig, og det andre fordi vi er et selskap med fokus på design og funksjon. Vi ville ha noe som reflekterte personligheten til Norrøna, sier Jørgensen.

Oppussingen startet for fullt i 2014. Lokalene hadde stått tomme i fem år, og var relativt nedslitte. Men bak den 80-tallspregede kontorstilen skjulte det seg en rekke arkitektoniske kvaliteter.

Sammen med arkitekt Gunhild Eide fra Bios Arkitekter har Jørgensen jobbet med å få frem kvaliteter fra byggets opprinnelse. De avdekket flere av de originale teglsteinsveggene og konstruksjonene, og satte inn høye vinduer i industristil. Betonggulvet og det synlige tekniske anlegget i taket forsterker det røffe uttrykket de ønsket å oppnå.

– Vi lot de tekniske føringene være synlige for å unngå for lav takhøyde, forklarer Eide.

Tøft bakteppe for klærne

I tillegg har de skåret ut enkelte dekker for å få dobbel takhøyde. Ved å male rørene og bjelkene i samme farge som taket og veggene ser det renere ut. Vegger og tak er malt i svart og hvitt, i likhet med interiøret i Norrønas kles-butikker.

– Interiøret danner et tøft bakteppe for kjernen, som jo er klærne, forteller Eide.

Fokuset på fossen har dessuten vært viktig. Kantinen, møterom og flere av kontorene vender mot den og de grønne omgivelsene.

– Elven var jo starten på industrien i sin tid. Kontoret skal inspirere til kreativitet, sier hun.

Bekkestua-arkitekten har utformet en rekke kontorer, og ser klart en sammenheng mellom det fysiske arbeidsmiljøet og produktiviteten.

– Jeg opplever det som veldig viktig. Det påvirker oss hele tiden.

Ulike nivåer

Det Bjersne liker best med de nye lokalene er overgangen fra ett rom til et annet. Ettersom arealet er relativt langstrakt, er etasjene inndelt på en kreativ måte.

– Jeg liker at det er delt inn i ulike nivåer. En rører seg på en annen måte enn i tradisjonelle kontorbygg, sier hun.

– Vi er avhengige av god kontakt mellom avdelingene fordi arbeidet flyter inn i hverandre, legger Jørgen Jørgensen til.

Samtidig har det vært viktig å gi folk mulighet til å jobbe i fred. En god miks av åpne rom, møterom og stillerom har vært sentralt.

– Og en egen kantine for de ansatte – med skikkelig lunsj. Det er viktig for miljøet, sier sjefen.

I tillegg til økt trivsel og produktivitet håper Jørgensen at den nye plasseringen like ved Lysaker stasjon vil endre de ansattes transportvaner.

– Målet er at alle som kommer hit skal reise miljøvennlig innen 2017. Nå er det 73 prosent som reiser miljøvennlig. Jeg er optimistisk.

Publisert 27. juni.2017 av

I 84 år har det stått familien Graver på postkassen.

 

Velkommen til Lillengveien nummer 20!

 

 

- Eiendommene som ligger bortover her tilhørte opprinnelig Lillenga husmannsplass, og på 20-tallet ble tomtene utparsellert, forklarer Ane Broch Graver (40) og peker over  bringebærbuskene og syrinhekken på nabotomten med rødmalte våningshus og låve.

 

- Vårt hus er fra 1922.

 

Nå er det femte generasjon Graver som  tråkker sine barnesko i en av Bærums fortsatt intakte frukthager. Huskende under struttende epletrær. Leke sisten mellom bugnende rips og stikkelsbærbusker. Tre bringebær og markjordbær på strå eller knaske på nyplukket rabarbra dyppet i sukker, og bare høre humla suse.

 

Men akkurat nå er Vilde (9) og Siri (7) opptatte med å henge opp hengekøya mellom pæretrærne, med litt hjelp av pappa Anders Graver Knudsen (43).

 

- Vi kommer aldri til å selge hagen vår, smiler tobarnsmammaen. Samboeren nikker bekreftende: Det blir ikke oss som selger ihvertfall, hva neste generasjon ønsker blir opp til dem.

 

Bli med til Askers første andelsbruk

 

Ane og Anders overtok familiehuset i 2009. Foto: Joakim S. Enger

Flyttet fra Rjukan

Historien om Graverslekten i Lillengveien begynte i 1933 da oldeforeldrene til Ane, Torjus og Maja flyttet med sine tre barn fra Rjukan.

 

- Oldefar, en aktiv fagforeningsmann på Rjukan i 20-årene, fikk tilbud om å bli hovedrevisor for LO i Oslo. Først leide de et par år på Strand før de kjøpte huset her i 1935, forklarer fjerde slektsledd og inviterer inn til over 140 kvm historie.  

 

- Huset var noe mindre da og delt vertikalt, i to boenheter. I første etasje var det kjøkken og stue til hver av familiene som bodde der. I andre etasje to store soverom, også utedo, da!

Spesialbygde bokhyller utnytter plassen. Foto: Joakim S. Enger

- Den gangen var det en snekker med familie som leide, og de bodde i den delen som vender ut mot gata. Snekkeren bygget på noe, og slik var det til mine foreldre kjøpte huset av oldefaren min i 1975, forklarer Ane.

 

Dagens beboer forteller at det under andre verdenskrig derimot bodde hele fire familier i huset.

 

Byttet ut villa på Jar med småbruk i Østfold 

 

Arkitekttegnet planløsning

Det var foreldrene til Ane som gjorde de største endringene som i dag har gitt boligen sitt unike preg.

 

- Særlig mamma var opptatt av bokvalitet. Prioriteringene hennes var gulv, utnyttelse av lys og plass, samt kvalitetsmateriealer.

 

Da foreldre tok over huset bygde de på med ekstra bad, soverom og utvidet stuen. De hyret også inn noen arkitektvenner for å finne den beste planløsningen.

 

Dagens huseiere viser inn i stua hvor dagslyset fyller rommet fra små og store vindusflater og avdekker et spesialbygget bibliotek som fyller to hele langvegger fra gulv til tak, fylt med variert lesestoff, samt noen bøker om kjente familiemedlemmer som har satt sitt preg på norsk historie.

 

Kvalitetsgulv lagt for 20 år siden i lyse gråtoner, understreker det tidløse interiøret.   

 

På et tidspunkt bodde fire familier i huset. Foto: Joakim S. Enger

- Både Ane og jeg leser masse, og det er veldig hyggelig å ha plass her i stuen, sier Anders som i tillegg til en god halvmeter lesestoff på nattbordet har mange esker med bøker pakket bort i kjelleren.

 

Byttet ut enebolig på Røa med låve i Lommedalen

 

Et spesialbygget bibliotek som fyller to hele langvegger fra gulv til tak. Foto: Joakim S. Enger

Bærekraftig design

Kjøkkenet på hele 35 kvm har flere vinduer som gir utsikt til forskjellige deler av hagen, fra spiseplassen og arbeidsbenken.

 

Dagens kjøkken ble satt inn da familien kom hjem etter tre år i Nederland for 30 år siden. Anes foreldre gikk da for det danske kvalitetskjøkkenet Uno Form i hvitbøk, opprinnelig tegnet av Arne Munch i 1968.

 

 

Kjøkken fra Uno Form opprinnelig tegnet av Arne Munch. Foto: Joakim S. Enger
Fra kjøkkenet er det utsikt til hagen. Foto: Joakim S. Enger

Kjøkkenet har blitt en klassiker med kubiske elementer samt en høy sokkel med mulighet for å utnytte plassen fra gulv til benkeplate fullt ut.

 

De karakteristiske og funksjonelle skuffelamellene var tidlig ute med håndtaksløse kjøkken. Skrogramme, skuffelameller og skuffer er i massivt tre, noe som gjør at dagens beboere har valgt å vente litt til med å skifte det ut.

 

Den store kjøkkenøya midt i rommet er også helt i tråd med dagens trender, dog uten overskapet med glassdører.

Kjøkkengulvet i kork har fått ny renessanse, både som et bærekraftig naturmateriale i tillegg til at det varmer og er lydisolerende.

 

På kalde dager fyrer familien, som generasjoner før i den lille vedovnen på kjøkkenet, med vedstabel og skjermbrett som skal beskytte pianoet som står ved siden av, fra varmen.

 

I dette huset har alle rom betong

 

Eksotisk familiearv

 

Flere slektsledd i Lillengveien har reist mye noe interiøret også bærer preg av.

 

- Dette har jo vokst seg frem gjennom tid, og som arv fra andre familiemedlemmer også, forteller etterkommeren.

 

Hyller og skap viser en spennende utstilling av servise, porselen, gravert sølv, eksotiske skulpturer og gjenstander i ulike materialer, og fra ulike deler av verden.

 

- Antikviteter, gjenstander eller nips, ikke alltid like enkelt å vite forskjellen, spøker Ane.

 

Stueveggene viser også en rik og variert kunst og trykk samling, med noen store silketrykk skiller seg særlig ut.

 

Huset er fullt av historie. Foto: Joakim S. Enger
Maske fra Kenya kjøpt av Anes foreldre. Foto: Joakim S. Enger

 

- Det var ikke helt opplagt at de skulle ende opp på veggen her! Det var min oldefar Theodor Broch (Politiker og jurist, ordfører i Narvik under andre verdenskrig, flyktet til USA hvor han skrev boken: Mountains wait, 1943, Fjellene venter, 1946. red.anm), som kjøpte dem i Kina en gang på 50-tallet. Da var han rådmann i Tønsberg og tenkte begeistret at disse måtte da passe utmerket inn i rådhuset der hjemme og betalte for kommunens penger. Men, det var kollegene absolutt ikke enige i, så da betalte han for dem selv. Og, noen havnet altså her. 

 

- Det er et hus med mange minner i, og noe hører liksom med huset, så vi bevarer det jo ikke bare for oss selv, men blant annet også for søsknene mine og deres barn igjen. Skal vi kvitte oss med noe må det liksom gå til en i familien. Og, det dukker alltid opp små og store overraskelser, som i dag da vi fant Amerikakofferten til tante Bergljot i kjelleren, bak lillebrors gamle hockeyutstyr!

 

Silketrykk fra Kina. Foto: Joakim S. Enger
Ane finner en gammel Amerikakoffert. Foto: Joakim S. Enger

 

Les mer på Botrends forside 

 

Følg oss på Facebook og Instagram på @botrend.no og send oss gjerne tilbakemelding her.

Deilig hage med lang historie på Jar. Foto: Joakim S. Enger
Familien har eget drivhus. Foto: Joakim S. Enger
Plassen er godt utnyttet. Foto: Joakim S. Enger
Foto: Joakim S. Enger
Les mer

Hovedregelen er at en grunnmur som er lysere enn selve huset, løfter det. Mens en grunnmur med lik lyshet, eller som er mørkere enn huset, «lander det på bakken». – De fleste hus kler best å stå på en mørkere grunnmur. Det gir huset tyngde og ankrer det til grunnen, sier malermester og dekorasjonsmaler Gunnar Large. Før i tiden ble murene laget av naturstein. Large mener vi med fordel kan hente inspirasjon fra den tradisjonen. – Farger som ligner gråstein og skifer er gode farg

Les mer

Fasadens overflatebehandling skal beskytte treverket mot påkjenning fra sol, regn og vind. Samtidig gir det huset ønsket utseende. Men over tid kan det oppstå både tekniske og estetiske grunner til å male om. De tekniske er når overflaten er skadet slik at kledningen også vil ta skade. De estetiske handler om et ønske om at huset skal se pent ut, og om at det på lengre sikt ikke skal ta skade. – Vedlikehold koster litt, men forfall koster mye mer, sier Lars-Petter Rustan hos Jorda

Les mer
Annonse

Hallgeir Kvadsheim er ekspert på privatøkonomi og økonomisk rådgiver i Tjenestetorget. Her deler han bankenes tre viktige sjekkpunkter før de kan gi deg et boliglån.1: EgenkapitalDu bør ha minst 15 prosent egenkapital for å få lån. Skal du kjøpe en bolig til to millioner, betyr det at banken i utgangspunktet kun vil låne deg 1,7 millioner (85 %). Restsummen på 300 000 kroner, må du fikse selv. Et alternativ er at foreldre stiller sikkerhet i egen bolig og/eller er kausjonister. Det

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland