Publisert 30. september.2015 av

Stakkars den som ikke spiser gjærbakst.

 

Ja, jeg mener det! Én ting er selvfølgelig dem som ikke tåler det. Som er allergiske, som eser ut og får reelle fysiske plager av å spise mel. Dem er det ikke synd på, for de har det åpenbart mye bedre uten gjærbakst.

 

Men stakkars den som velger å aldri sette tennene i en luftig, saftig og søtlig bakst. Som nekter seg en bolle i ny og ne. Og enda mer synd er det på den som i tillegg mener at gjærbaksten er roten til alt vondt for menneskekroppen. For jeg mener at den er det motsatte.

 

Nordmenn har bakt gjærbakst i alle år. Den har vært en naturlig del av måltidet til alle høytider, til bursdager og morsomme anledninger. Det er jo ikke så rart, for det er en sikker vinner blant de fleste. Du skjønner hvorfor når du biter i baksten: Det er som om noe fast plutselig smelter i munnen. Den som du måtte gape så stort over forsvinner, helt uten motstand og kamp.

Asiatisk laks

Enklere laksefat får du ikke

MAT

Det søte gjør deg godt

Samtidig gir den deg den gode følelsen. Det søtlige får deg til å smile, ikke bare fordi den er så god, men fordi den gjør deg så godt.
Det sistnevnte kan selvfølgelig diskuteres. Søte gjærdeiger har aldri stått på listene til Helsedirektoratet over matvarer som er helsefremmende.

 

Men at sukker får opp humøret, i alle fall for en stund, er vel ikke nødvendig å være så uenige om. Vi trigges av smaker vi opplever som gode, og for mange er nettopp det søte veldig godt. Ikke farlig godt, for litt sukker kan du velge å se på som et ufarlig krydder. I alle fall om du klarer å stoppe i tide.

 

Flere hundre tusen nordmenn har kastet seg på lavkarbobølgen. Det betyr farvel til både skoleboller og skinkefylte horn. I mange tilfeller har det sikkert vært fornuftig, men jeg tipper det går en og annen grinebiter rundt som hadde fått det langt bedre om de hadde løsnet litt på tøylene. For selv om du har bestemt deg for å begynne et nytt og bedre liv, så trenger det vel ikke å gå utover akkurat gjærbaksten?

Kunsten å sette den perfekte gjærdeig

Ok, jeg er med på at det ikke er så sunt. Hvitt mel, smør og sukker er en kombinasjon av råvarer som kan sette en stopper for både det lette løpesteget og de stramme linjene. Men så sier jeg heller ikke at du skal spise gjærbakst hver eneste dag. Det er veldig mye du helst ikke skal stappe i deg til daglig, men som ikke nødvendigvis er skadelig for deg. Snarere tvert imot.

 

Jeg sier at du bør unne deg en bolle i tide og utide. At frykten for det «usunne» ikke skal hindre deg i å nyte smaken av det gode. Det handler om mengdene, ikke sant?

 

En annen ting jeg er bekymret for er at vi skal glemme hvordan det egentlig gjøres. At kunsten å sette en perfekt gjærdeig bare skal forvitre. Det hadde vært trist, det, om den plutselig gikk i glemmeboken.

 

Det eneste som skiller de fra hverandre er hvor mye sukker du velger å ha i deigen. Vil du ha dessert, har du i sukker. Vil du ha mat, dropper du det søte og satser på litt kjøtt og grønnsaker. Og det er ingen som hindrer deg om du vil bytte ut litt av melet med en grovere variant.

 

Hvis du prøver ut disse oppskriftene kan jeg garantere deg et godt resultat. Mange tror gjærdeig er vanskelig, men det er det selvfølgelig ikke. Bare sørg for passelig temperert væske, lange hviletider og kjærlig hånd. Og så må du spise med god samvittighet. Da smaker det langt bedre.

Gjærdeig

100 gram smør
3 1/2 dl melk
50 g tørrgjær
1 dl sukker
1 ts. kardemomme
500–600 gram mel

Ikke for å skryte, men det er en viss sjanse for at jeg akkurat nå serverer deg verdens beste gjærdeigoppskrift. Denne lykkes du alltid med, i alle fall om du gjør akkurat som jeg skriver.

Smelt smør, ha i melken. Temperer til ca. 37 grader (Dette får du som regel et lite minutt etter at du har i melken dersom du lar det stå over varmen.)

Bland sammen alt det tørre. Du kan gjerne bruke fersk gjær, men jeg synes den tørre fungerer helt utmerket.

Elt deigen til den blir smidig. Etter ca. fem minutter har du en deig som du ser er både seig og elastisk. Og husk at det er bedre at deigen er litt klissete enn at den er for tørr!

Dekk bollen med plast, og la deigen heve på et lunt sted i en halvtime-time til omtrent dobbel størrelse.

Nå kan du velge hvordan veien blir videre: du kan trille ut til vanlige boller og lage skolebrød. Da trenger du bare litt eggekrem i midten før de etterheves. Eller så kan du kjevle den ut til en firkant, ha på et par spiseskjeer smør og smøre det utover sammen med sukker og kanel.

Deretter kan du rulle deigen sammen og dele opp i skiver. Da får du de deiligste kanelsnurrene. Uansett må du: La dem etterheve på brett i en halvtimes tid. Deretter kan du pensle med egg slik at de får en fin, jevn og gylden stekehinne.

Stekes på 175 grader i 15–20 minutter.

Tips:
Lag dobbel deig! Enten kan dere spise opp alt, eller så er det perfekt å legge i fryseren Da kan det tines senere på en liten halvtime på 100 grader i ovnen.

 

Innbakte horn

100 g smør
3 ½ dl melk
1 pk. tørrgjær
1 ts salt
2 ss sukker
500–600 g hvetemel

Fyll:
150 g kokt skinke
100 g salami
150 g revet ost
1 revet gulrot
1 sammenpisket egg

Smelt smøret, og ha i melken. Sørg for at væsken er fingervarm.

Ha alt det tørre i en bolle, og ha i væsken. Elt det sammen til en smidig deig. La heve på en lun plass i 30–60 minutter.

Del deigen i tre emner, og kjevle dem runde. Del dem opp i åtte trekanter. Ha på alt du måtte ønske av fyll. Jeg har brukt gulrot, ost og skinke på den ene delen, salami og ost på den andre. Men her kan du bruke tacorester, kylling, kjøttdeig eller andre favoritter. Alt går!

Rull sammen hornene, fra den bredeste delen og innover. Legg dem over på et papirkledd stekebrett, og la dem etterheve i 30 minutter.

Pisk sammen et egg, og pensle hornene. Om du vil kan du nå ha på noen frø, for eksempel sesam- eller linfrø.

Stek hornene på 175 grader i ca. 20–25 minutter, avhengig av størrelsen. De skal være gylne og fine når du tar dem ut. La de avkjøles på en rist.

Tips:
Bytt gjerne ut en del av melet med litt grovere mel, for eksempel fin sammalt hvete eller rug.

 

Denne saken ble først publisert på Budstikka.no

MAT
Les mer
Annonse

En dag kom det et brev til Lisa Syltetøy - en historie om lyr og syltetøy. Hva brevet handlet om, ser du i videoen. På Vøyenenga ligger Lisa syltetøyfabrikk, et lite stykke familiehistorie og godt syltetøy. – Vi har alltid drevet i det små, det er det vi kan og vil være. Lars Horn Johannessen i Lisa syltetøy, nikker fornøyd. – I dag tidlig ringte det en kar fra Hedmark som hadde 120 kg blåbær til meg. Kanskje kan vi lage noe av det. Hvis bærene er bra. Typisk Lisa. Hiver s

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland