Publisert 30. september.2015 av

Sommeren er kanskje over, men hagematprosjektet er på vei til nye høyder.

 

Du har kjent det, ikke sant? At når det blåser over kinnene dine, så er det noe som mangler. Det er fortsatt behagelig, men varmen er borte. Det er høst.

 

Det hørtes mer pessimistisk ut enn det er ment som. Men vi er i midten av september, og sommeren 2015 har gjort sitt. Den er på hell. Og det er like greit, for dette var stusslige greier. Lite varme, få soldager og altfor dårlige dager for en mathage. Men det er fortsatt ting på gang. Og denne gangen er det lystig lesning.

 

Den som venter på noe godt

Det meste her i hagen kom i jorden senere enn planlagt. Temperaturen i jorda var for lav til å plante noe ut.

 

Det har tatt lang tid å få frem grønnsakene, men den som venter på noe godt skal omsider få smake. Rødbetene er i ferd med å vokse seg ut av jorda. Skorsonnerøttene ser fantastiske ut, gulrøttene har endelig begynt å ta form og jeg kan nesten ikke vente med å hente opp poteter fra radene.

Asiatisk laks

Enklere laksefat får du ikke

MAT

Snyltere i beddet

Denne uka har jeg tatt inn grønnkålen jeg satte i begynnelsen av juni. Den har vært enkel å ha med å gjøre, selv for en uerfaren en som meg. Den har vokst seg passelig stor, med kraftige og robuste blader.

 

Den har stått som en bauta ved siden av den vanlige kålen, squashplanter og purreplanter. Og nå er den altså høstet inn. Men den kunne stått lenger, jeg leser at grønnkålen tåler både frostnetter og hele vintre. Men den skal jo spises, og min spises nå.

 

Men jeg har hatt snyltere i bedet. Noen har prøvd å ta kål på kålen, for å si det sånn. Etter hvert som bladene brettet seg ut kom det til syne noen fine, små kålhoder. Ganske mange på hver plante, og jeg må innrømme at jeg har drømt om både fårikål, surkål og ruletter.

 

Men en dag fant jeg små hull i de ytterste bladene. Deretter kom det flere, flere og enda flere, og til slutt ble også selve hodene angrepet. Jo da, jeg har lest i det vide og brede om både fiberduk rundt hodene og spraying av diverse utøydrepere. Men i min optimistiske iver har jeg hele tiden tenkt at det ikke rammer meg. At kålflua og kålmøllen fant seg et annet hode å ta for seg av i sommer enn akkurat mitt.

Man tager litt smør og litt vann

Så kålhode går det altså an å bli, men nå har jeg lært. Og jeg har reddet inn de som er å redde. Vel er det små, men de er mine. Og jeg kommer til å behandle dem pent, enkelt og ryddig. Da er jeg sikker på at de kommer til å verdsatt.

 

Kål er ergerlig undervurdert. Ikke skjønner jeg hvorfor, den smaker fantastisk om den behandles på en skikkelig måte. Og med skikkelig mener jeg forsiktig. Den trenger ikke en hel haug med andre smaker, det kamuflerer det den egentlig står for. Kålhodene smaker aller best, ifølge meg, når den bare får dampet seg litt mør i vann. Og med smør og salt. Du kan også gjerne steke den forsiktig så den får smaken av pannen. Da er den fortsatt litt sprø, og du kan nesten kjenne smaken av bedre helse.

 

Grønnkålen er også en anvendelig sak. Den er litt kraftigere på smak, men noen hjelpes meg så god den er! Du kan bruke den i en smoothie, i salater eller som jeg liker den best: Stekt i pannen med en av høstens skikkelige godsaker: sopp. Om du legger til litt nøtter og kanskje en spiseskje sennep så har du en kompanjong til en hvilken som helst kjøttfull middag. Eller: den smaker egentlig så bra at den kan være selve hovedingrediensen. Så kan du heller legge litt kjøtt på siden.

 

Fra nå og utover er butikkene fulle av kål og andre grønnsakvekster. Jeg oppfordrer deg til å kjenne din besøkelsestid og ta for deg av de norske råvarene. Når du først blir bevisst på den kvaliteten som de norske grønnsakene holder akkurat nå vil du oppleve uendelige gleder ved kjøkkenbenken de kommende ukene.

 

Det er opp til deg. God høst!

Stekt grønnkål

500 g grønnkål

200 g sopp, jeg har brukt aromasopp

100 g valnøtter

Pluss: 1 ss dijonsennep

Pluss: 2 ss olje

Pluss: 2 ss smør

  • – Vask bladene på grønnkål, og kutt av de groveste stykkene av stilken.
  • – Del soppen i små terninger og finhakk valnøttene.
  • – Varm en ss olje i steke- eller wokpanne. Ha i soppen, og la den freses til den faller litt sammen. Ha i alt smøret og sennepen, bland det sammen og ha soppen i en skål.
  • – Rist nøttene raskt i den varme pannen, og ha det over soppen.
  • – Ha i resten av oljen, og legg i kålen. La det frese raskt til kålen faller sammen. Ha i sopp og nøtter, smak til med salt og pepper og server.

Smørdampet nykål

Et stk. kålhode

5–6 ss godt smør

Salt og pepper

  • – Ha vann, halvparten av smøret og litt salt i en kjele. Kok opp.
  • – Del kålen i passelige båter, og sørg for at båtene henger sammen i stilkfestet.
  • – Ha kålen i kjelen, sett på lokk og la den dampe i 2–4 minutter, avhengig av tykkelsen på båtene. Den skal så vidt bli mør, og det går overraskende raskt.
  • – Serveres med resten av smøret på toppen. Og en god runde med salt.

Passer til det meste, for eksempel nakkekoteletter og kokte poteter.

Artikkelen er først publisert på Budstikka.no.

MAT
Publisert 20. mai.2017 av

Interiørarkitekt Nina Isabell Abrahamsen er en av dem som liker å ha noen grønne urter på kjøkkenbenken. De står aldri i direkte sol, men de får godt lys, noe urtene trives i.

 

– Urter på kjøkkenbenken er ikke bare praktisk, men gir også et fint fargestikk, sier hun.

 

Gjør bra mat bedre med urter

 

 

Men for at urtene skal trives, enten du velger å ha dem inne eller plante dem ute, mener gartner Ellen Østenstad Auke ved Kolsås hagesenter at det er noen få retningslinjer du bør følge for at urtene skal trives.

 

– Først og fremst er det viktig å huske på at stort sett alle urter trives lettdrenert på et solrikt sted, forteller hun.

Nina Isabell har et lyst kjøkken uten direkte sol, hvor urtene trives godt. FOTO: KRISTINE NYTRØEN

Trenger plass

Deretter anbefaler hun å plante om. Ifølge Auke trenger nemlig urtene vesentlig større plass enn de små plastpottene de kommer i.

 

Drømmehagen som blomstrer hele året

 

Plant urtene i en større krukke hvis du skal ha dem inne. Urtene trenger mer jord og organisk gjødsel for å trives. I tillegg er det viktig å huske på at det er flere planter i en potte, og derfor anbefales det å dele dem opp, slik at de ikke vokser for tett. Da vil de mistrives, forklarer hun.

Gartner Ellen Ø. Auke har god peiling på urter. FOTO: KRISTINE NYTRØEN
Basilikumen er en av de vanskeligste å holde friske, og liker mye vann og lite sol. FOTO: KRISTINE NYTRØEN

Anbefaler plantestuss

Gartnerne ved Bryn gartneri, med Kari Margrethe Friis i spissen, er enig. I tillegg anbefaler de såkalt urtejord for at plantene skal få kraft til å holde seg fine og vokse.

 

– Et lag med Leca i bunnen av potta sørger også for at plantene ikke blir «for våte på beina», det vil si røttene, råder Friis.

 

Bli med inn i jungelhagen på Blomenholm

 

Noe mange ikke vet om, men som også er viktig, er ifølge Auke å klippe plantene.

 

– I det man kjøper urtene er de ofte store og fine, men det skal ikke være så mye planteverk på dem når de plantes. De vil tåle mer om du klipper dem halvveis ned, forklarer hun. I tillegg anbefaler hun å sette plantene ut i halvskygge på dagtid og ta dem inn om natten i en 3–4 dager for avklimatisering, før de får stå ute på heltid.

Sett urtene på et solrikt sted, eller helst under et lysstoffrør. FOTO: KRISTINE NYTRØEN
Både røde og grønne basilikum liker mye vann og liker ikke å tørke mellom vanningene. FOTO: KRISTINE NYTRØEN

Liker det lyst

Noen urter er også vanskeligere å lykkes med enn andre, og både Auke og Friis mener basilikum er en av dem.

 

– Det er greit for urtene å tørke lett opp etter hver vanning, men husk at særlig basilikum ikke liker dette så godt. Den vil være jevnt fuktig. Rosmarin og timian er mer robuste og står lengre inne. De tåler gjerne sterk sol og lavere romtemperatur enn basilikumen, forteller Friis.

 

Tid for hage

 

Selv om nesten samtlige urter trives på lune steder med mye lys, påpeker gartnerne at urtene heller ikke trives dersom det blir for varmt.

Urtene skal også vannes ofte, gjerne annenhver dag. Ifølge Friis er det beste å helle vannet på skåla eller nede i potta.

 

– Hvor mye avhenger av hvor varmt det er i rommet og hvor fort jorda tørker opp, men ikke la det stå vann i potteskjuleren over tid, da drukner planta og visner, påpeker hun.

 

Legg en god plan for hagen

Har du solrike forhold med ly, har urtene gode forutsetninger for å trives ute. FOTO: KRISTINE NYTRØEN

Ekspertenes råd

  • Har du solrike forhold med ly, har urtene gode forutsetninger for å trives på Østlandet.
  • Alle urter har en hardføre-skala som går fra én til åtte, hvor én tåler minst og åtte mest.
  • Sett urtene på et solrikt sted, eller helst under et lysstoffrør.
  • Minst vann av alle urtene trenger rosmarin, timian, salvie og oregano. Også mynten tåler å tørke litt.
  • Gi planten 1–2 dl vann om gangen.
  • Ønsker du flerårige planter, anbefales timian, sitrontimian, salvie, ramsløk, mynte, løpstikke, lavendel, gressløk, sitronmelisse, eller oregano.
  • Rosmarin, og fransk Estragon er også flerårig hvis de oppbevares inne gjennom vinteren. Plant derfor i krukker.
  • Både løpstikke og mynte er flerårig, men disse sprer seg fort, og derfor er det viktig at du planter i krukker for å begrense rotnettet om du ikke ønsker disse plantene over alt.
  • Basilikumen er en av de vanskeligste urtene å lykkes med. Det må være minst ti grader om natten for at den skal trives ute, og den liker ikke å stå i direkte sollys. Mens de fleste andre urter tåler å tørke mellom vanningene, liker ikke basilikumen det.
  • Oxalis er årets nykommer på urtefronten og ligner den mer kjente lykkekløveren. Den gir en syrlig smak og både blader og blomster kan spises. Egner seg godt i salat.
Les mer

Sommerens cooleste isbiter

The devil is in the details.

Publisert 30. september.2015 av Fanny Dehn Arvesen

Så en enkelt tror jeg at det er; enten så er du opptatt av detaljer, eller så er du det ikke. Jeg er, som du kanskje gjettet, en av de som er opptatt av dette. Svært opptatt, faktisk. Detaljer trenger ikke bare være estetiske effekter. Detaljer jeg er opptatt av, kan like gjerne omfatte toneleie man snakker ikke, vinkelen ett bilde er tatt eller hvilken vei vinden blåser.

Les mer

Mai handler mye om fri, fest og tradisjoner.  Denne rømmegrøten er signert Mamma og er virkelig et av symbolene på tradisjonsmat for meg. Når storfamilien samles, enten det er bursdag, konfirmasjon, 17. mai eller dåp står denne ofte på bordet. En av fordelene med rømmegrøt er at den kan gjøres klar i forkant, en annen er at det er langt mindre væravhengig å servere enn grillmat. Noe som jo kan være en fordel når mai-været er så ustabilt ...  Jeg synes den søte, litt syrli

Les mer
Annonse

En dag kom det et brev til Lisa Syltetøy - en historie om lyr og syltetøy. Hva brevet handlet om, ser du i videoen. På Vøyenenga ligger Lisa syltetøyfabrikk, et lite stykke familiehistorie og godt syltetøy. – Vi har alltid drevet i det små, det er det vi kan og vil være. Lars Horn Johannessen i Lisa syltetøy, nikker fornøyd. – I dag tidlig ringte det en kar fra Hedmark som hadde 120 kg blåbær til meg. Kanskje kan vi lage noe av det. Hvis bærene er bra. Typisk Lisa. Hiver s

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland