Publisert 30. september.2015 av

Og DER så rødbetene høstens lys!

 

Det har vært en langtekkelig prosess. For da jeg satt der med den lille frøposen i hendene en kald dag i mars kunne jeg ikke se for meg at trekassen i hagen skulle bugne. Det gjorde den strengt tatt ikke heller, for de små spirene ble svidd i filler i maisolen, og runde nummer to har stått og gjort alt annet enn å blomstre.

 

Men det kom seg utover sommeren, og det var canasta og hornmusikk og laurbærkrans da de første jordlige pærene åpenbarte seg i hagen. Vi lagde hawaii-smykker av løvetann og danset polkabetedansen mens vi sang «hagen full av beter, hagen full av beter».

 

Lubne beter på vei

Men så ble det stille, gitt. Både på oss og i bedet. Bladene var der, det sto ikke på det. Men de små betene lot vente på seg. Så de ble avskrevet som så mye annet her i hagen denne sommeren.

 

Men så, for noen uker siden, så jeg plutselig at de har flesket seg i kompostjord og vokst seg lubne og veslevoksne. Og da ble det polka igjen, for hva er vel bedre enn å kunne høste disse rødsprengte søtlige grønnsakene fra egen hage?

Kålde tider

Hageprosjekt når nye høyder

MAT

Jeg trenger mer!

Jeg elsker rødbeter! Smaken av ovnsbakte rødbeter med bare salt og olje er så godt at jeg kunne levd utelukkende på bare dem. I alle fall en stund. De er saftige og proppfulle av nyttige saker. Den røde saften kan fargelegge de blekeste bollekinn, men det får heller være at man ser ut som en vampyr. For har du først fått smaken på rødbeter så kommer det meste i andre rekke.

 

Og apropos rekker: Til neste år må noen være så snille og minne meg på at jeg skal plante flere rader. Jeg må ha mer rødbeter i kassene! Med to korte rader har jeg endt opp med 10–12 rødbeter, men det er jo unnaspist i løpet av noen få dager. Jeg trenger mer!

 

Det er en enkel sak å dyrke rødbeter, for du skal ikke gjøre noe som helst. Etter at frøene gang nummer to hadde vokst seg passelig store ble de plantet ut i en trekasse. De har fått litt gjødsel, men ellers har de klart seg med litt regnvann. Og det har det ikke akkurat manglet denne sommeren.

 

Historisk sett er rødbeten så gammel at selv Kristus blir bare unggutten. Rundt omkring i verden vokser den til og med vilt, mens her i Norge blir den plantet og høstet i litt mer ordnede rekker.

 

De kommer i alle slags former, og flere farger. Bruken av den har blitt mer og mer populær de senere årene, og det sies at den har «prestasjonsfremmende egenskaper». Det er faktisk forskning som viser at det går fortere i sporet, på sykkelsetet eller i joggeskoene dersom du får i deg rødbeter før startskuddet går. Årsaken er visstnok det høye innholdet av nitrat, det samme som gjør at barn under 6 måneder skal holdes for gode til å spise rødbetene.

Rødlig smoothie

Jeg holder meg ikke for god for noen verdens ting. Her skal de spises, alle som en. Jeg har allerede spist de saltbakte og ovnsbakte, så nå blir det rødbetesalat og syltede. Jeg skal også hente inn de stangselleriene jeg satte på forsommeren, for jeg de blir neppe så mye større nå.

 

De kjøres sammen med rødbeter og epler fra hagen til en smoothie. Det skal godt gjøres å ikke føle kroppen bli fylt av god helse, da! Jeg skal også rive en av dem på råkostjernet og blande med gulrøtter og det siste kålhodet jeg har liggende. Det blir en deilig råkostsalat jeg håper at ingen av de andre i huset vil smake på.

Syltede rødbeter:

3 stk store rødbeter

1 ss karve

Lake: 5 dl eddik, 7 %

250 g sukker

 

  • Vask rødbetene godt og kok de møre i lettsaltet vann. Du trenger ikke skrelle de først, skallet er enklere å fjerne etter at de er kokt. Koketiden avhenger av rødbetene, men etter en halvtimes tid begynner de nok å bli klare. Du kan kjenne etter med en kniv.
  • Kok opp eddik og sukker til sistnevnte har løst seg opp.
  • Skrell rødbetene, jeg bruker bare en teskje til å skrape av skallet. Del de i skiver i ønsket tykkelse.
  • Fyll et rent glass (0,7-liters) med de skivede betene. Jeg koker glasset på forhånd for å sørge for at det er helt fritt for mikroorganismer som kan forkorte holdbarheten.
  • Legg karven på toppen og hell den kokvarme laken over. Fyll opp hele glasset, sett på lokket og plasser glasset på hodet. Da vil du sørge for at også lokket blir desinfisert av den varme laken og du får vakuum i glasset.
  • Avkjøles og settes på et egnet sted. Ja, hvis du ikke har tenkt til å spise de opp med en gang, da?

 

Rødbetesalat:

Rødbeter

Rødløk

Olivenolje

Timian

Salt og pepper

  • Kok rødbetene som beskrevet i oppskriften til de syltede. Del de i båter.
  • Kutt rødløk i passende biter og legg i en bolle sammen med rødbetene. Ha på god olivenolje, salt, pepper og frisk timian.

Denne salaten passer både lun og kald, til kjøtt og fisk. Eller du kan bare nyte den alene, for den smaker like fantastisk da. Du kan også prøve med litt balsamico og cottage cheese.

 

Rødbetesmoothie:

1 stk. stor rødbete

2 stk. epler

1 stk. bit ingefær, ca. 1 cm

2 stk. stenger stangselleri

Jeg har en juicer som jeg kjører alt sammen i. Den fordeler juicen på den ene siden, avskjæret på den andre.

Drikk, nyt og skryt.

Artikkelen ble først publisert på Budstikka.no.

MAT
Publisert 22. mai.2017 av

Mai handler mye om fri, fest og tradisjoner. 

 

Denne rømmegrøten er signert Mamma og er virkelig et av symbolene på tradisjonsmat for meg.

 

Når storfamilien samles, enten det er bursdag, konfirmasjon, 17. mai eller dåp står denne ofte på bordet.

 

En av fordelene med rømmegrøt er at den kan gjøres klar i forkant, en annen er at det er langt mindre væravhengig å servere enn grillmat. Noe som jo kan være en fordel når mai-været er så ustabilt ... 

 

Jeg synes den søte, litt syrlige grøten i kombinasjon med salte pølser, sprøtt flattbrød og frisk, fargerik melon og jordbær er nydelig.

 

Jeg er så heldig som både har en mamma og en svigermor som baker flatbrød, så til nå har jeg hatt den luksusen å få det levert på døren.  

 

Men å lage mitt eget hjemmelaget flatbrød, står på min "to do" liste. Så forhåpentligvis kommer det oppskrift på bloggen om ikke så lenge.

 

Les historien om hvordan damene startet opp "Familiematblogg"

 

Smak av himmel: et slag for kortreist mat

Hjemmelaget rømmegrøt-tallerken. Foto: Familiematblogg

Du trenger:

 

2 bokser med seterrømme

 

2 dl hvetemel

 

0,5 l helmelk

 

1 ts salt

 

Les mer om mat på Botrend

 

Slik gjør du:

 

Kok rømmen under lokk i ca 5 minutter. Sikt inn litt og litt av melet.  Kok dette opp på middels varme.

 

Etter hvert vil du se at smøret kommer frem. Her kan du skumme av smøret om du ønsker det, og ha det over grøten ved servering. Eller du kan la det være og ha det i ved servering (mamma gjør alltid det siste, så derfor gjør jeg det også).

 

Spe med melken under omrøring til grøten er jevn og passe tykk. Kok så grøten videre i ca 5 minutter. Smak til med salt. 

 

Om grøten blir stående en stund før servering vil den tykne. Spe da med melk til du får passe konsistens.

 

Server med sukker, kanel og det varme smøret du eventuelt har skummet av.

 

Det er veldig godt å drikke god saft til, for eksempel hjemmelaget solbærsaft hvis du er så heldig å ha det.

 

Gjør bra mat bedre med urter

Denne oppskriften ble opprinnelig publisert på Familiematblogg, et nettsted for travle småbarnsfamilier som ønsker å lage god og sunn mat i hverdagen. Familiematblogg er drevet av Mette Mari Sønstebø Østad og Kamilla Krogsveen som bor i Heggedal i Asker. Botrend publiserer utvalg innhold fra denne nettsiden. Innholdet velges ut av redaksjonen i Botrend på selvstendig grunnlag uten kommersielle bindinger. 

 

Les mer på Botrends forside

 

Ta gjerne kontakt med oss her, og følg oss på Facebook og Instagram på @botrend.no

MAT
Les mer

Interiørarkitekt Nina Isabell Abrahamsen er en av dem som liker å ha noen grønne urter på kjøkkenbenken. De står aldri i direkte sol, men de får godt lys, noe urtene trives i. – Urter på kjøkkenbenken er ikke bare praktisk, men gir også et fint fargestikk, sier hun. Gjør bra mat bedre med urter 

Les mer
Annonse

En dag kom det et brev til Lisa Syltetøy - en historie om lyr og syltetøy. Hva brevet handlet om, ser du i videoen. På Vøyenenga ligger Lisa syltetøyfabrikk, et lite stykke familiehistorie og godt syltetøy. – Vi har alltid drevet i det små, det er det vi kan og vil være. Lars Horn Johannessen i Lisa syltetøy, nikker fornøyd. – I dag tidlig ringte det en kar fra Hedmark som hadde 120 kg blåbær til meg. Kanskje kan vi lage noe av det. Hvis bærene er bra. Typisk Lisa. Hiver s

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland