Publisert 30. september.2015 av

Som barn lekte de i trehytta på familiens tomt. Nå bor søsknene vegg i vegg.

 

For i dag er den lille hytten erstattet av trippeboligen tegnet av arkitekt Knut Hjeltnes.

 

Tomten arvet Herman (47), Henriette (43) og Helene (41) av sine foreldre, og sammen vokste de opp i huset ovenfor der deres mor fremdeles bor.

 

I flere år levde søsknene Høyskel på hver sin kant.

 

Men for ett år siden flyttet de inn i hvert sitt hus med hver sin familie.

 

Tett inntil hverandre valgte de å bo, og det angrer de ikke på.

 

– Til nå har det kun vært fordeler med å bo nær mine søsken. Vi kan stikke innom for en prat, spise middager sammen, og ikke minst hjelpe hverandre i hverdagen, sier Helene, i det søsteren Henriette kommer over gressplenen og banker på verandadøren.

 

– Jeg er veldig glad for at vi bor ved siden av hverandre. Det er hyggelig å treffe hverandre mer spontant, sier Henriette.

 

Byttet ut enebolig på Røa med låve i Lommedalen.

Herman (47), Henriette (43) og Helene (41) står i barndomsskogen foran hvert sitt hus. Sammen valgte de å bygge tre eneboliger ved siden av hverandre. FOTO: KARL BRAANAAS
Hvitt kjøkken hos Herman. FOTO: KARL BRAANAAS
De fleste møbler hadde Herman og familien med fra tidligere. FOTO: KARL BRAANAAS
I de tre boligene er vegger og himlinger kledd med ospepanel i hovedetasjen. FOTO: KARL BRAANAAS

Utfordrende tomt

Den nordvestvendte skråningen på Snarøya med utfordrende solforhold var utgangspunktet til arkitekt Knut Hjeltnes.

 

Her skulle boligene tilpasses terrenget og hverandre.

 

– Husene har i stor grad samme detaljering og samme hoveddisposisjon, med hovedrommene oppe og entré og utleie nede. De romlige løsningene for de tre husene er svært ulik. Det har vært viktig å gi boligenes interiør best mulig dagslys, sier arkitekt Knut Hjeltnes.

 

Norrøna skreddersyr interiøret

Klesgiganten håper på økt kreativitet og trivsel.

ARKITEKTUR
Henriettes lune stue. FOTO: KARL BRAANAAS
Stilig lyssetting i Henriettes bolig. FOTO: KARL BRAANAAS
Kjøkkenet er husets hjerte i Henriettes bolig. FOTO: KARL BRAANAAS

Husene går over to etasjer, med flere nivåer i terrenget. Vinduene er strategisk plassert for å gi best mulig utsikt og lys.

 

Til felles har boligene vegger og himlinger kledd med ospepanel i hovedetasjen.

 

Gulvene er slipt betong og tregulv. Eik hos Herman, og ask hos de to søstrene.

 

Mye lys og treverk

En lysere stil med mye hvitt i interiøret har Herman og familien valgt i sitt hjem.

 

– De fleste møblene hadde vi med oss fra tidligere, bortsett fra skinnsofaen i stuen som er plassbygd, sier Herman.

 

Henriettes hus er mindre og mer kompakt, med mulighet til å dele inn i soner.

 

Stilen er minimalistisk, samtidig som hun liker å samle på glass og servise.

 

Innredningen går i naturfarger og grått, i likhet med søsterens fargevalg.

 

Boligen til Helene går over fire ulike nivåer i terrenget med mange trapper.

 

Innredningen er i husets stil, og de fleste møblene er plassbygd i trematerialer.

 

Maksimal utnyttelse av 47 kvadratmeter

 

Helene sammen med barna Anna og Alfredo. FOTO: KARL BRAANAAS
Med håndtak i midten kan bordet DLM (Don`t leave me) enkelt flyttes på. FOTO: KARL BRAANAAS

Skjermfylt uterom

Utvendig er sokkeletasjen i bordforskalet betong, og hovedetasjen i gråbeiset tresjiktsplater av gran.

 

Svarte trevinduer og grønn taktekking gir trippelboligen et originalt uttrykk. Hvert hus har et eget skjermfylt uterom med terrasse og gressplen. På takterrassene har søsknene utsikt mot havet og skogen.

 

– Mye av skogen er bevart og vi ser trær fra nesten alle vinduer. Jeg har en følelse av at skogen velter inn i boligen. Husene ligger i en blindvei og det er utrolig stille her med mye fugleliv og rådyr, sier Helene.

 

Filosofien har vært å tilpasse husene til naturtomten. 

 

Og med blåbær og tyttebærlyng utenfor verandadøren kan søsknene igjen nyte barndomsskogen.

 

Arkitekturpris til enebolig

 

Les flere saker på Botrends forside her.

 

Tips og innspill? Kontakt oss her.

 

 

Foreldresoverommet med tilhørende bad i Helenes bolig. FOTO: KARL BRAANAAS
Gjennom det smale vinduet i stuen har Helene og familien utsikt mot himmel og hav. FOTO: KARL BRAANAAS
Boligen til Helene skiller seg ut ved å ha mange trapper og gå over fire nivåer. FOTO: KARL BRAANAAS
Trippelboligen er tegnet av Knut Hjeltnes. FOTO: KARL BRAANAAS
Publisert 27. juni.2017 av

I 84 år har det stått familien Graver på postkassen.

 

Velkommen til Lillengveien nummer 20!

 

 

- Eiendommene som ligger bortover her tilhørte opprinnelig Lillenga husmannsplass, og på 20-tallet ble tomtene utparsellert, forklarer Ane Broch Graver (40) og peker over  bringebærbuskene og syrinhekken på nabotomten med rødmalte våningshus og låve.

 

- Vårt hus er fra 1922.

 

Nå er det femte generasjon Graver som  tråkker sine barnesko i en av Bærums fortsatt intakte frukthager. Huskende under struttende epletrær. Leke sisten mellom bugnende rips og stikkelsbærbusker. Tre bringebær og markjordbær på strå eller knaske på nyplukket rabarbra dyppet i sukker, og bare høre humla suse.

 

Men akkurat nå er Vilde (9) og Siri (7) opptatte med å henge opp hengekøya mellom pæretrærne, med litt hjelp av pappa Anders Graver Knudsen (43).

 

- Vi kommer aldri til å selge hagen vår, smiler tobarnsmammaen. Samboeren nikker bekreftende: Det blir ikke oss som selger ihvertfall, hva neste generasjon ønsker blir opp til dem.

 

Bli med til Askers første andelsbruk

 

Ane og Anders overtok familiehuset i 2009. Foto: Joakim S. Enger

Flyttet fra Rjukan

Historien om Graverslekten i Lillengveien begynte i 1933 da oldeforeldrene til Ane, Torjus og Maja flyttet med sine tre barn fra Rjukan.

 

- Oldefar, en aktiv fagforeningsmann på Rjukan i 20-årene, fikk tilbud om å bli hovedrevisor for LO i Oslo. Først leide de et par år på Strand før de kjøpte huset her i 1935, forklarer fjerde slektsledd og inviterer inn til over 140 kvm historie.  

 

- Huset var noe mindre da og delt vertikalt, i to boenheter. I første etasje var det kjøkken og stue til hver av familiene som bodde der. I andre etasje to store soverom, også utedo, da!

Spesialbygde bokhyller utnytter plassen. Foto: Joakim S. Enger

- Den gangen var det en snekker med familie som leide, og de bodde i den delen som vender ut mot gata. Snekkeren bygget på noe, og slik var det til mine foreldre kjøpte huset av oldefaren min i 1975, forklarer Ane.

 

Dagens beboer forteller at det under andre verdenskrig derimot bodde hele fire familier i huset.

 

Byttet ut villa på Jar med småbruk i Østfold 

 

Arkitekttegnet planløsning

Det var foreldrene til Ane som gjorde de største endringene som i dag har gitt boligen sitt unike preg.

 

- Særlig mamma var opptatt av bokvalitet. Prioriteringene hennes var gulv, utnyttelse av lys og plass, samt kvalitetsmateriealer.

 

Da foreldre tok over huset bygde de på med ekstra bad, soverom og utvidet stuen. De hyret også inn noen arkitektvenner for å finne den beste planløsningen.

 

Dagens huseiere viser inn i stua hvor dagslyset fyller rommet fra små og store vindusflater og avdekker et spesialbygget bibliotek som fyller to hele langvegger fra gulv til tak, fylt med variert lesestoff, samt noen bøker om kjente familiemedlemmer som har satt sitt preg på norsk historie.

 

Kvalitetsgulv lagt for 20 år siden i lyse gråtoner, understreker det tidløse interiøret.   

 

På et tidspunkt bodde fire familier i huset. Foto: Joakim S. Enger

- Både Ane og jeg leser masse, og det er veldig hyggelig å ha plass her i stuen, sier Anders som i tillegg til en god halvmeter lesestoff på nattbordet har mange esker med bøker pakket bort i kjelleren.

 

Byttet ut enebolig på Røa med låve i Lommedalen

 

Et spesialbygget bibliotek som fyller to hele langvegger fra gulv til tak. Foto: Joakim S. Enger

Bærekraftig design

Kjøkkenet på hele 35 kvm har flere vinduer som gir utsikt til forskjellige deler av hagen, fra spiseplassen og arbeidsbenken.

 

Dagens kjøkken ble satt inn da familien kom hjem etter tre år i Nederland for 30 år siden. Anes foreldre gikk da for det danske kvalitetskjøkkenet Uno Form i hvitbøk, opprinnelig tegnet av Arne Munch i 1968.

 

 

Kjøkken fra Uno Form opprinnelig tegnet av Arne Munch. Foto: Joakim S. Enger
Fra kjøkkenet er det utsikt til hagen. Foto: Joakim S. Enger

Kjøkkenet har blitt en klassiker med kubiske elementer samt en høy sokkel med mulighet for å utnytte plassen fra gulv til benkeplate fullt ut.

 

De karakteristiske og funksjonelle skuffelamellene var tidlig ute med håndtaksløse kjøkken. Skrogramme, skuffelameller og skuffer er i massivt tre, noe som gjør at dagens beboere har valgt å vente litt til med å skifte det ut.

 

Den store kjøkkenøya midt i rommet er også helt i tråd med dagens trender, dog uten overskapet med glassdører.

Kjøkkengulvet i kork har fått ny renessanse, både som et bærekraftig naturmateriale i tillegg til at det varmer og er lydisolerende.

 

På kalde dager fyrer familien, som generasjoner før i den lille vedovnen på kjøkkenet, med vedstabel og skjermbrett som skal beskytte pianoet som står ved siden av, fra varmen.

 

I dette huset har alle rom betong

 

Eksotisk familiearv

 

Flere slektsledd i Lillengveien har reist mye noe interiøret også bærer preg av.

 

- Dette har jo vokst seg frem gjennom tid, og som arv fra andre familiemedlemmer også, forteller etterkommeren.

 

Hyller og skap viser en spennende utstilling av servise, porselen, gravert sølv, eksotiske skulpturer og gjenstander i ulike materialer, og fra ulike deler av verden.

 

- Antikviteter, gjenstander eller nips, ikke alltid like enkelt å vite forskjellen, spøker Ane.

 

Stueveggene viser også en rik og variert kunst og trykk samling, med noen store silketrykk skiller seg særlig ut.

 

Huset er fullt av historie. Foto: Joakim S. Enger
Maske fra Kenya kjøpt av Anes foreldre. Foto: Joakim S. Enger

 

- Det var ikke helt opplagt at de skulle ende opp på veggen her! Det var min oldefar Theodor Broch (Politiker og jurist, ordfører i Narvik under andre verdenskrig, flyktet til USA hvor han skrev boken: Mountains wait, 1943, Fjellene venter, 1946. red.anm), som kjøpte dem i Kina en gang på 50-tallet. Da var han rådmann i Tønsberg og tenkte begeistret at disse måtte da passe utmerket inn i rådhuset der hjemme og betalte for kommunens penger. Men, det var kollegene absolutt ikke enige i, så da betalte han for dem selv. Og, noen havnet altså her. 

 

- Det er et hus med mange minner i, og noe hører liksom med huset, så vi bevarer det jo ikke bare for oss selv, men blant annet også for søsknene mine og deres barn igjen. Skal vi kvitte oss med noe må det liksom gå til en i familien. Og, det dukker alltid opp små og store overraskelser, som i dag da vi fant Amerikakofferten til tante Bergljot i kjelleren, bak lillebrors gamle hockeyutstyr!

 

Silketrykk fra Kina. Foto: Joakim S. Enger
Ane finner en gammel Amerikakoffert. Foto: Joakim S. Enger

 

Les mer på Botrends forside 

 

Følg oss på Facebook og Instagram på @botrend.no og send oss gjerne tilbakemelding her.

Deilig hage med lang historie på Jar. Foto: Joakim S. Enger
Familien har eget drivhus. Foto: Joakim S. Enger
Plassen er godt utnyttet. Foto: Joakim S. Enger
Foto: Joakim S. Enger
Les mer

Solfrid og Arild Liland bodde 19 år i en leilighet på Hvalstad sammen med to barn, før de endelig fant drømmeboligen. Paret tok seg god tid i jakten på oppgraderingen til enebolig, og kikket både på hus og tomter. Siden de følte stor tilhørighet til stedet etter to tiår, var det naturlig for dem å kikke etter egnet sted i området. 

Les mer

Tre generasjoner under samme tak

Totalforvandlet huset på én uke.

Publisert 30. september.2015 av Bettine Nicotra

I en gråmalt enebolig med hvite vinduskarmer i Heggedal i Asker, bor den indiske familien Bains. Her bor bestemor Jatinder (58) og bestefar Joginder (62), sønnen deres Rupinder (37) og kona Mandeep (33), sammen med deres to døtre Celina (4) og Elivia (1). - Jeg har vokst opp her, og har bodd her siden foreldrene mine kjøpte stedet i 1991, sier Rupinder. Det er lørdags morgen og han har allerede vært oppe med døtrene et par timer. Familiefaren forteller entusiastisk om det som skjedde d

Les mer
Annonse

Familien Vinje drømte om å bygge eget hus. Da eiendommene ved Ekebergåsen Boligfelt ble lagt ut for salg, slo de til umiddelbart! – Vi ønsket å kjøpe eiendom på Ekebergåsen fordi vi allerede hadde et hus på Lierskogen. Det var nemlig uaktuelt for oss å flytte herfra. Her bor vi landlig samtidig som vi bor sentralt, forteller Asbjørn Vinje. Det var nærheten til marka og de fine solforholdene som fristet han og familien. Samtidig var det en gyllen mulighet til å bygge eget hus. 

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland