Publisert 30. september.2015 av

Som barn lekte de i trehytta på familiens tomt. Nå bor søsknene vegg i vegg.

 

For i dag er den lille hytten erstattet av trippeboligen tegnet av arkitekt Knut Hjeltnes.

 

Tomten arvet Herman (47), Henriette (43) og Helene (41) av sine foreldre, og sammen vokste de opp i huset ovenfor der deres mor fremdeles bor.

 

I flere år levde søsknene Høyskel på hver sin kant.

 

Men for ett år siden flyttet de inn i hvert sitt hus med hver sin familie.

 

Tett inntil hverandre valgte de å bo, og det angrer de ikke på.

 

– Til nå har det kun vært fordeler med å bo nær mine søsken. Vi kan stikke innom for en prat, spise middager sammen, og ikke minst hjelpe hverandre i hverdagen, sier Helene, i det søsteren Henriette kommer over gressplenen og banker på verandadøren.

 

– Jeg er veldig glad for at vi bor ved siden av hverandre. Det er hyggelig å treffe hverandre mer spontant, sier Henriette.

 

Byttet ut enebolig på Røa med låve i Lommedalen.

Herman (47), Henriette (43) og Helene (41) står i barndomsskogen foran hvert sitt hus. Sammen valgte de å bygge tre eneboliger ved siden av hverandre. FOTO: KARL BRAANAAS
Hvitt kjøkken hos Herman. FOTO: KARL BRAANAAS
De fleste møbler hadde Herman og familien med fra tidligere. FOTO: KARL BRAANAAS
I de tre boligene er vegger og himlinger kledd med ospepanel i hovedetasjen. FOTO: KARL BRAANAAS

Utfordrende tomt

Den nordvestvendte skråningen på Snarøya med utfordrende solforhold var utgangspunktet til arkitekt Knut Hjeltnes.

 

Her skulle boligene tilpasses terrenget og hverandre.

 

– Husene har i stor grad samme detaljering og samme hoveddisposisjon, med hovedrommene oppe og entré og utleie nede. De romlige løsningene for de tre husene er svært ulik. Det har vært viktig å gi boligenes interiør best mulig dagslys, sier arkitekt Knut Hjeltnes.

 

Norrøna skreddersyr interiøret

Klesgiganten håper på økt kreativitet og trivsel.

ARKITEKTUR
Henriettes lune stue. FOTO: KARL BRAANAAS
Stilig lyssetting i Henriettes bolig. FOTO: KARL BRAANAAS
Kjøkkenet er husets hjerte i Henriettes bolig. FOTO: KARL BRAANAAS

Husene går over to etasjer, med flere nivåer i terrenget. Vinduene er strategisk plassert for å gi best mulig utsikt og lys.

 

Til felles har boligene vegger og himlinger kledd med ospepanel i hovedetasjen.

 

Gulvene er slipt betong og tregulv. Eik hos Herman, og ask hos de to søstrene.

 

Mye lys og treverk

En lysere stil med mye hvitt i interiøret har Herman og familien valgt i sitt hjem.

 

– De fleste møblene hadde vi med oss fra tidligere, bortsett fra skinnsofaen i stuen som er plassbygd, sier Herman.

 

Henriettes hus er mindre og mer kompakt, med mulighet til å dele inn i soner.

 

Stilen er minimalistisk, samtidig som hun liker å samle på glass og servise.

 

Innredningen går i naturfarger og grått, i likhet med søsterens fargevalg.

 

Boligen til Helene går over fire ulike nivåer i terrenget med mange trapper.

 

Innredningen er i husets stil, og de fleste møblene er plassbygd i trematerialer.

 

Maksimal utnyttelse av 47 kvadratmeter

 

Helene sammen med barna Anna og Alfredo. FOTO: KARL BRAANAAS
Med håndtak i midten kan bordet DLM (Don`t leave me) enkelt flyttes på. FOTO: KARL BRAANAAS

Skjermfylt uterom

Utvendig er sokkeletasjen i bordforskalet betong, og hovedetasjen i gråbeiset tresjiktsplater av gran.

 

Svarte trevinduer og grønn taktekking gir trippelboligen et originalt uttrykk. Hvert hus har et eget skjermfylt uterom med terrasse og gressplen. På takterrassene har søsknene utsikt mot havet og skogen.

 

– Mye av skogen er bevart og vi ser trær fra nesten alle vinduer. Jeg har en følelse av at skogen velter inn i boligen. Husene ligger i en blindvei og det er utrolig stille her med mye fugleliv og rådyr, sier Helene.

 

Filosofien har vært å tilpasse husene til naturtomten. 

 

Og med blåbær og tyttebærlyng utenfor verandadøren kan søsknene igjen nyte barndomsskogen.

 

Arkitekturpris til enebolig

 

Les flere saker på Botrends forside her.

 

Tips og innspill? Kontakt oss her.

 

 

Foreldresoverommet med tilhørende bad i Helenes bolig. FOTO: KARL BRAANAAS
Gjennom det smale vinduet i stuen har Helene og familien utsikt mot himmel og hav. FOTO: KARL BRAANAAS
Boligen til Helene skiller seg ut ved å ha mange trapper og gå over fire nivåer. FOTO: KARL BRAANAAS
Trippelboligen er tegnet av Knut Hjeltnes. FOTO: KARL BRAANAAS
Publisert 17. mars.2017 av

- Det frosne vannet brukes både til hotellet, konferansesenteret, og de to kontorbygningene ved siden av oss, forteller Erika Karlsson, HR Manager ved Stockholm Waterfront Congress Centre.

 

Botrend møter henne i lobbyen til Radisson Blu Waterfront Hotel i Stockholm, som også et en del av Stockholm Waterfront. Selv om det er tidlig en lørdag morgen, er dagen allerede i gang, og det gjøres klart til dagens aktivitet – en whiskeymesse.

 

– Vi har alt av arrangementer her, fra store banketter til kongresser. Da kan lokalet romme opp til 3000 mennesker, forteller hun.

Senter for bærekraftig energi

Stockholm Waterfront ligger rett ved vannkanten og elven Mälaren, som et stålbelagt symbol på bærekraft og grønn energi. Designet av White Arkitekter AB, sto bygningen i 2011 ferdig som et av de mest miljøvennlige bygg i Stockholm og Skandinavia.

 

Karlsson forteller at bygningen mottok Svanemerket allerede ved åpningen, og har i senere gått over til å bli Green-Key sertifiserte.  

 

Les også: Siste nytt fra Stockholm-messen

 

– Før oss var det Posten som lå på denne tomten, og vi tok utgangspunkt i 20.000 kubikkmeter av den gamle bygningen da vi skulle bygge senteret, sier hun. På denne måten kunne vi bruke mest mulig, slik at vi ikke trengte å bygge alt nytt.

Stockholm Waterfront Congress Centre
Kongressalen kan romme opptil 3.000 mennesker. FOTO: SWCC
Stockholm Waterfront Congress Centre
Fra utsiden av bygget hentes det store mengder energi daglig. FOTO: SWCC

Det er ikke bare de 250 tonnene med fryst vann som blir brukt for å utnytte bærekraftig energi til oppvarming – hele vindusrekken på den ene siden av bygget er en 128 meter lang solfanger. Energien som blir hentet derfra tilsvarer 1MW, eller 90.000 sparepærer, om dagen.

 

– Glassveggen isolerer dessuten støyen fra den svær trafikkerte veien utenfor, sier Karlsson.

 

Sparer strøm i tomme rom

 

I tillegg til den store eventhallen, består senteret av flere mindre lokaler. Her holdes møter og konferanser, og det er også egne rom til kreative løsninger. Disse er mer fargerike, og preget av farger og grønne planter.

 

Se teknohuset med solfangere på taket

 

– For å spare strøm har vi gjort det sånn at varme, lys og ventilasjonen i rommene ikke står på med mindre vi sjekker inn og skal bruke de. Det vil si at vi ikke bruker elektrisitet dersom rommene står tomme, sier hun.

Stockholm Waterfront Congress Centre
Kongressenteret ligger ved elven Mälaren. Tidligere holdt Posten til her. FOTO: SWCC

Transformerbygningen  

Selv om arrangementet ikke har begynt enda, står bodene på rekke og rad i den store eventhallen.

 

– Det er kanskje vanskelig å forestille seg nå, men dette rommet kan gjøres om til hva det skulle være. Nesten som en hall-versjon av transformers, sier Karlsson. Her har vi både store tennisturneringer, ridestevner, konserter og kongresser. Nå kommer også Bob Dylan snart og spiller for tredje gang, det blir stas, sier hun.

 

Les også: Dette kan bli Norges første solcellegate

Rommet er konstruert i flere etasjer, med ulike lag av tribuner og flyttbare vegger. På denne måten kan det arrangeres flere ulike aktiviteter på samme tid.

 

– Dersom det er selskap som skal ha foredrag eller presentasjoner som ikke trenger mer plass enn en typisk kinosal, kan de for eksempel bare bruke den øverste delen av tribunen. Da blir denne delen stengt av, mens et annet arrangement kan foregå nedenunder, forteller Karlsson. Når Bob Dylan kommer derimot, vil vi åpne alle delene, slik at flest mulig kan få komme å se.

 

Les flere saker på forsiden av Botrend

 

 

Stockholm Waterfront Congress Centre
Selv rulletrappene er laget for å spare energi. FOTO: SWCC
Stockholm Waterfront Congress Centre
Erika Karlson er HR-manager ved Stockholm Waterfront. FOTO: KRISTIN SKOLEM
Les mer

I juni 2016 skrev vi om den fredede arkitektvillaen «Herodd»  som ble lagt ut på markedet med en prislapp på da 17,9 millioner kroner. Tirsdag ble villaen på Nesøya solgt. I annonsen var prislappen satt ned til 17,7 millioner kroner, men hva den til slutt ble solgt for, holder megler Camilla Sem i Sem & Johansen Eiendomsmegling for seg selv. Høili kutter Nesøya-bolig med 8 millioner

Les mer

Ved vannet på landet

Etter den daglige by-dosen, er det godt å komme hjem.

Publisert 30. september.2015 av Bettine Nicotra

– Mannen min tok meg med for å vise frem tomten han hadde sett på, forteller Marianne Bjerke (46) og peker ut vinduet mot den opprinnelige tomten som ligger like bortenfor. – Men jeg gikk bort hit og sa at hvis vi fikk denne tomten, da kunne jeg gå med på å flytte, sier hun mens hun ler av seg selv. Utenfor har tåken lagt seg tett over Oslofjorden. De majestetiske trærne ser ut til å være på vei inn i stuen. Noen gamle hytter er å skimte blant de mange nybygde perlene. Tomten

Les mer
Annonse

Skal du kaste deg ut i kjøp eller salg av bolig? Det kan være mye nytt å tenke på. Denne huskelisten hjelper deg.Før du selger:Tenk gjennom hvor du vil bo og hvilken type bolig du ønsker deg. Vil du flytte inn i noe større eller mindre? Skal eiendommen ligge nærmere byen eller på landet?Velg riktig megler. Forskjellen mellom en god og en dårlig megler kan bety flere hundre tusen kroner. Vurder flere meglere for å finne den rette for deg. Tenk på lokalkunnskap, kjemi, erfaring og pris

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland