Publisert 01. oktober.2015 av

Eneboligen i tegl, på en «villatomt uten iøyenfallende kvaliteter», var juryens soleklare favoritt til arkitekturprisen.

 

– Det synes riktig at villakommunen Bærum gjennomfører denne formen for kvalitetssjekk, innledet juryleder, professor og sivilarkitekt, Beate Hølmebakk, under prisutdeling tirsdag kveld.

 

Der ble det klart at Åsveien 17 på Stabekk får Bærum kommunes arkitekturpris for 2014.

Eliten av boligarkitekter

Boligen, som sto ferdig i 2013, er signert arkitekt Knut Hjeltnes. I følge juryleder, professor og siviliarkitekt, Beate Hølmebakk tilhører Knut Hjeltnes "en liten gruppe arkitekter som utgjør eliten av boligarkitekter i Norge".

 

Boligen i Åsveien holder et usedvanlig høyt arkitetonisk nivå. Med sin stillfarne fremtoning, gjennomtenkte planløsning, vakre behandling av dagslys og utsøkte detaljering representerer denne villaen noe av det absolutt beste innenfor moderne norsk boligbyggeri, sa Hølmebakk i sin begrunnelse.

Lite spektakulær tomt

– Arkitekter har et komplekst og sammensatt yrke. Å få kollegial anerkjennelse er veldig hyggelig. Det er jo mange hverdager, så det er hyggelig med litt fest i blant, sier Hjeltnes.

 

Arkitekten vil være ytterst forsiktig med å si hva han tror er boligens suksessfaktorer.

 

– Det handler kanskje om at vi har vært mange mennesker involvert som har trukket i samme retning. På akkurat denne tomten spiller arkitekturen også en større rollen enn den ofte gjør fordi det ikke er en spektakulær tomt i utgangspunktet. Da må du lete frem dens poetiske kvaliteter på best mulig måte, sier Hjeltnes.

 

Under prisutdelingen fortalte Hjeltnes at tilsammen 31 håndverksbedrifter har vært involvert i boligbyggingen.

Industridesignerens hjem

Gjorde om snekkerverksted på Gjettum

ARKITEKTUR
Boligen på Stabekk er bygget i tegl på kjelleren til huset som lå der tidligere. – Det er et meget gjennomtegnet hus med varige kvaliteter, sier juryleder Beate Hølmebakk. FOTO: KARL BRAANAAS

Juryleder foreslo vinner

Det er tredje året Bærum kommune deler ut arkitekturprisen. I år var prisen øremerket kategorien enebolig. Til prisen står enhver fritt til å foreslå byggverk. Flere av årets nominerte er foreslått av arkitektene selv.

Eneboligen i Åsveien på Stabekk var foreslått av årets juryleder, Beate Hølmebakk.

 

– Er det problematisk å foreslå en bolig du selv er med å peke ut som vinner?

 

– Nei, det er det ikke. Da jeg foreslo huset visste jeg ikke at jeg ville bli juryleder. Det ble jeg først etter at juryleder Eirik Bøe trakk seg på grunn av inhabilitet, sier Hølmebakk.

Eirik Bøe, som har ledet juryarbeidet de foregående årene, er bror til huseier i Åsveien.

 

Skreddersydd familiens behov

Huseierne i Åsveien, Marianne Møller og Kjetil Bøe var tilstede ved prisutdelingen. De ønsket å tilskrive Knut Hjeltnes all ære for det gode resultatet.

 

– Han har fått gjøre som han ville, basert på noen få føringer fra oss. Vi ønsket oss et moderne hus, men ikke en firkantet boks med takterrasse som alle andre har. Huset er skreddersydd for våre behov, sier Møller.

 

 – Det er viktig å være en god lederstjerne når det kommer til arkitektur, sier Bøe.

 

Fikk hedrende omtale

Til sammen vurderte juryen 13 innkomne forslag. Tre av disse ble overført fra fjorårets nominasjon. Foruten årets vinner fikk tre boliger på henholdsvis Blommenholm, Høvik og Stabekk hedrende omtale.

 

Under sees de tre boligene på Høvik, Blommenholm og Stabekk. 

Boligen på Høvik. FOTO: KARL BRAANAAS
Det lille huset på Blommenholm fra 2014. FOTO: KNUT BJERKE
Huset på Stabekk fra 2013. FOTO: KARL BRAANAAS

- God investering å bygge stort

I følge juryleder Beate Hølmebakk representere de fire utvalgte husene fire forskjellige og gode hus, som er representative for Bærum. Jurylederen er likevel klar på at det var mange av de øvrige kandidatene hun er imponert over.

 

- Brorparten av de nominerte boligene er enormt store og dyre boliger. Å bygge stort er som å grave etter gull, det er en god investering, sier Hølmebakk.

 

Bærum kommunes arkitekturpris

  • Bærum kommunes arkitekturpris er en hederspris for byggverk og bygde omgivelser som utmerker seg gjennom sine kvaliteter.
  • Prisen ble delt ut første gang i 2012, og gikk da til Arne Henriksen Arkitekter AS for Bekkestua stasjon.
  • I 2013 gikk prisen til Nansenparken på Fornebu.
  • Prisen består av en plakett som skal settes opp på – eller i anlegget og et diplom.
  • Alle kan foreslå kandidater.
  • Byggverket må være ferdigstilt siste fem år.
  • Juryen, som sitter i en periode på fire år, er satt sammen av arkitekter og legfolk.
  • I år var tema «Eneboligen» og det var foreslått 13 kandidater.

Denne saken ble først publisert på Budstikka.no

Publisert 20. april.2017 av

Treverk og hvite flater er det første som slår meg i det jeg kommer inn på kjøkkenet. Jeg titter rundt etter den stripete vasen alle har hørt om, Omaggio-vasen fra danske Kähler. 

 

Huseieren, Stamati Stenseth (51) er nemlig kjent for å forsyne nordmenn med disse vasene gjennom agenturselskapet Bo Bedre as. 

 

Men ingen vase å se. 

 

På kjøkkenøya står to hvite lysestaker, en glassvase med ”gåsunger” og en gul- og hvitstripete bolle med løkblomster.

 

Men det er ikke Stamatis vase-suksess vi skal snakke om i dag. 

 

Vi setter oss ned på barkrakkene. Skrått over oss henger en ”opp-ned-benk” med grønne planter og en gammel vekt brukt som blomsterpotte. 

 

– Vil du ha en kopp kaffe? spør Stamati. 

 

Samboeren Trine Bakkeli (51) spretter opp, går mot den integrerte kaffemaskinen og trykker på knappen. Duften av kaffe brer seg i rommet. 

 

Entusiastisk fyrer de løs om det siste årets kjøkkenjakt.

 

Fem kjøkken vi drømmer om

En rusletur unna drammen sentrum. Foto: Bettine Nicotra
Trine og Stamati flyttet inn i fjor sommer. Foto: Bettine Nicotra

Var noe som manglet

 Midt i sentrum i ”Drammens fineste leilighet” bodde paret. 

 

Et par skritt ut, en kjapp heistur ned, et par skitt til – så var de midt i smørøyet. Her kunne de bli gamle og bare nyte. 

 

Men Trine som alltid har elsket det grønne, savnet en hage å pusle rundt i. 

 

Så da 60-tallshuset på høyden med kongeutsikt over Drammen, dukket opp for ett år siden, satte tankespinneriet i gang. Kanskje de skulle flytte ”på landet”? 

 

De måtte gruble litt. Såpass lenge at visningene var over. Men å legge det helt fra seg klarte de ikke, så paret spurte megleren om å få en privatvisning. 

 

En halvtimes rundtur i huset var det som skulle til. De var solgt. 

 

Kulturarv ble drømmehjem

Spisebord og stoler fra Skagerak og lampe fra Voga. Foto: Bettine Nicotra

Bukkehorn på kjøkkenet

 Det meste var nylig pusset opp, så det var lite som måtte gjøres. 

 

– Jeg skal se om jeg finner et opprinnelig bilde av kjøkkenet, sier Stamati før han reiser seg for å hente prospektet.  

 

– På ett av bildene vi har sett fra da kjøkkenet var relativt nytt, hang det et bukkehorn på grua over komfyren, fortsetter han. 

 

Siden den gang var kjøkkenet pusset opp, men det var fremdeles mørkt og sto ikke i stil med resten av 60-tallshuset. Litt vel luksus, litt unødvendig å skifte ut et kjøkken som tross alt fungerte godt, tenkte de. 

 

Men de trøstet seg med at det nye kjøkkenet ikke skulle skiftes ut igjen – i hvert fall ikke under deres tid i huset. 

 

Trine peker mot den lange kjøkkenbenken. 

 

– Vi ville ha et enkelt kjøkken med lavt tyngdepunkt som gikk i den lengderetningen, i likhet med det langstrakte huset.

 

– Og for å få mest mulig luft, ville vi helst unngå overskap hvis det var mulig. Også visste vi at vi ville ha en stor øy, fortsetter hun.

 

– Et sosialt samlingspunkt, ja, legger Stamati til.

 

Så da gjensto én ting – å velge kjøkken. 

 

Heddas dristige kjøkkenvalg

Slik så kjøkkenet ut da de overtok huset. Foto: Nordvik & Partners/Settovenfra
Slik ser det ut i dag. Foto: Bettine Nicotra

Skulle ha spiler 

 Med stor kjærlighet for trespiler, var valget i utgangspunktet lett. 

 

– Det skulle bli et dansk kjøkken fra Unoform, det var vi helt klare på, sier Stamati. 

 

Håndtaksløse fronter med skuffelameller var det de ville ha. Kjøkkenet skulle være i massiv tre – innenfra og ut. 

 

Men de slo seg ikke helt til ro med ”det første og beste”. Så etter å ha sett litt rundt, endte de opp med å beundre et par kjøkken fra Hamran Snekkerverksted som var utstilt i en interiørbutikk i Kristiansand. 

 

Og i mars i fjor bestemte de seg for å ta turen innom showrommet deres på Skøyen, fremdeles med spile-ideen i bakhodet. 

 

– Vi spurte om de kunne lage disse litt tynnere og ha flere nedover, sier Trine mens hun stryker hånden nedover eikefronten.

 

Svaret de fikk var nølende. 

 

– Der møtte vi vel egentlig litt veggen, og det er vi glad for i dag. De ville ikke gå på kompromiss med det de sto for, og da vi fikk en av disse frontene tilsendt i posten var vi egentlig solgt, sier Stamati. 

 

Kjøkken på få kvadrat

Stripete bolle fra Cathrineholm. Foto: Bettine Nicotra

Ikke "bare, bare" å planlegge ut fra hukommelsen

 De hadde flere ønsker for sitt nye kjøkken. 

 

– Vi ville ha to kjøleskap – og isbitmaskin, for det hadde vi i leiligheten og da var vi flinkere til å drikke vann, sier han og ler. 

 

Men å planlegge et kjøkken ut fra hukommelsen var ikke ”bare, bare”. 

 

– Vi husket jo ingenting, vi hadde bare prospektet og skulle ikke overta huset før 1. juli, så vi planla litt i blinde, sier han før han fortsetter:

 

– Vi hadde bare vært her en halvtime. Det er sykt hvordan vi handler hus, vi kastet oss over det, så fikk det briste eller bære. Det er litt snålt. Men vi hadde med oss prosjektleder og svigerfar Bjørn. Han er tidligere takstmann og var velvillig rådgiver for oppdraget. 

 

– Ja, svigerfar var med på befaring. Vi ville ikke ha et oppussingsprosjekt som raste over hodet på oss om to år. Der var vi ikke. Vi ville ha et hus som var så nær leilighet som vi kunne komme, sier samboeren.

 

Har alt hun trenger på 47 kvadrat

Ventilator integrert i kokeplaten. Foto: Bettine Nicotra
Håndtaksløse eikefronter. Foto: Bettine Nicotra

Midt i ingenmannsland

 Etter å ha flyttet inn i huset tok de kjøreturen til Hamrans verksted på Sørlandet. En lang og snirklete kjøretur gjennom tett skog. Og der, midt i ingenmannsland, lå verkstedet. 

 

– De har laget høvelbenker til så og si alle norske skoler, for det var deres kjernevirksomhet. Vi møtte en av de som startet Hamran, og han var noe og 80 år og gikk fremdeles rundt på verkstedet og lagde høvelbenker, sier Trine og smiler mens hun mimrer tilbake til det hyggelig møtet med den lille bedriften. 

 

Hamran Snekkerverksted lager kjøkken i liten skala. Med det menes rundt 300 kjøkken i året. 

 

Oppfølgingen har vært eksemplarisk, ifølge paret. Og etter å ha planlagt i åtte måneder, ble kjøkkenet smelt opp på under én uke i november. 

 

For Stamati som er en gammel traver innen ”gamet”, og som lenge har tilført skandinavisk design til det norske folk, var det ekstra stas å velge et helnorsk kjøkken. 

 

Og selv om prosessen har gått knirkefritt, blir nok ikke eikekjøkkenet byttet ut med det første. 

Massiv tre – innenfra og ut. Foto: Bettine Nicotra
Peis på kjøkkenet og peis i garderobeskapet på motsatt side av veggen. Foto: Bettine Nicotra
Den gamle kjøkkenvekten som Trine har arvet av farmoren sin er brukt som blomsterpotte. Foto: Bettine Nicotra

Les mer på Botrends forside

 

Ta gjerne kontakt med oss her, og følg oss på Facebook og Instagram @botrend.no

Les mer

En gigantisk glassvegg med utsikt over snødekkede fjelltopper er det første som slår meg i det jeg kommer inn i stuen. I hver sin pelsstol ligger Aksel (9) og André (4) og titter på alpint på skjermen. Imens viser mor og far med stor iver viser frem den treetasjes store hytta de startet å bygge på Skarsnuten i Hemsedal for seks år siden.

Les mer
Annonse

Familien Vinje drømte om å bygge eget hus. Da eiendommene ved Ekebergåsen Boligfelt ble lagt ut for salg, slo de til umiddelbart! – Vi ønsket å kjøpe eiendom på Ekebergåsen fordi vi allerede hadde et hus på Lierskogen. Det var nemlig uaktuelt for oss å flytte herfra. Her bor vi landlig samtidig som vi bor sentralt, forteller Asbjørn Vinje. Det var nærheten til marka og de fine solforholdene som fristet han og familien. Samtidig var det en gyllen mulighet til å bygge eget hus. 

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland