Publisert 01. oktober.2015 av

På ett år forvandlet designeren Jan-Erik Haavi fra Gjettum bestefarens snekkerverksted om til et hjem med sjel.

 

– Jeg koser meg ekstremt mye når jeg holder på her. Det er gull!

 

Helt siden han var guttunge, har Jan-Erik Haavi mekket og tegnet. Det ligger i blodet – både faren og farfaren var møbelsnekkere. I 1964 kjøpte de det romslige verkstedet på Gjettum fra en dansk familie.

 

Gammelt nabolag

Husene i nabolaget tar deg med hundre år tilbake i tid.

 

– Familien Denger som eide tomten, etablerte en bitte liten dansk koloni her, forteller Haavi og peker mot et par murhus bortenfor.

 

Snekkerverkstedet var pent til å være et industribygg, med sine enkle utsmykninger langs taket og store, klassiske fabrikkvinduer.

 

– Jeg har alltid hatt lyst til å lage hus her, forteller Haavi.

Metallskiltet med «Til Christensen og Degners Snekkerverksted» ønsker deg velkommen. FOTO: TRINE JØDAL

 

 Skrellet hele huset

For fem år siden bestemte han seg for å utnytte byggets potensial. Da han fikk klarsignal av kommunen, var det bare å skrelle hele huset.

 

Oppussingsprosjektet tok rundt ett år, og han gjorde mesteparten på egen hånd.

 

– Det var akkurat som å bygge et nytt hus. Jeg måtte bygge nytt reisverk, sette inn nye takbjelker og vinduer, sette opp nye vegger og legge inn et nytt system for elektrisitet og rør, sier Haavi.

Nytt Dysthemøbel

Ny design på Gardermoen

ARKITEKTUR
Kajakken fra 50-tallet var for fin til å støve ned på loftet. Salongbord og hyller er hjemmelaget. FOTO: TRINE JØDAL

Vil ha en røff stil

Resultatet er et hjem med moderne løsninger og gammel sjel. Huset består av en åpen entre med det han omtaler som et «walk-around-closet». Han ville ikke plassere et skap foran den fine murveggen, og laget i stedet en skillevegg med hyller på baksiden.

 

Et røft betonggulv med epoksy understreker husets industrihistorie.

 

– Jeg har prøvd å bevare den røffe stilen, sier Haavi.

 

Liker historiske "flekker"

Over døren som fører inn til stuen og kjøkkenet henger et skilt med falmede bokstaver: «Til Christensen og Degners Snekkerverksted».

 

– Jeg liker sånne historiske «flekker» som setter prikken over i-en, og som viser at dette er mitt, forteller han.

 

En av favorittflekkene er høvelbenken på kjøkkenet. Den har vært i familien siden 40-tallet. Ytterst på benkeplaten har han glasset inn gamle verktøy, sigarettesker og vintagebriller. Den dekorative høvelbenken fungerer som en kjøkkenøy.

 

– Her spiser vi frokost, og det hender vi smører ski her, ler han.

 

 

Verkstedet er nesten 100 år gammelt. Haavi har vært tro mot den originale stilen. FOTO: TRINE JØDAL

Har båter i stua

Den åpne stue- og kjøkkenløsningen har en lun stemning med peis, ubehandlet eikegulv, et massivt spisebord, en lesekrok og en sofakrok. Over sofaen henger en skinnende trekajakk fra 50-tallet, og i et av hjørnene står modellene av to båter han selv har designet.

 

I annen etasje ligger tre soverom og et oppbevaringsrom som etter planen skal bli bad og gjesterom. Huset rommer langt mer enn utsiden tilsier, og mange blir overrasket når de ser hvordan han har forvandlet det gamle verkstedet.

 

– Jeg tror faren min hadde vært veldig glad for hvordan det har blitt.

 

Denne saken ble først publisert på Budstikka.no

Dette er snekkerverkstedet på Gjettum:

Enebolig på ca 190 kvadratmeter.

Bygget som snekkerverksted i 1917. Oppusset i 2009.

Her bor: Jan-Erik Haavi med sønnen Mattis (16) og samboeren Åsa Line.

 

  • Inspirasjonskildene mine: – Jeg følger hjertet fremfor trender.

 

  • Yndlingssted hjemme: – Det akademiske hjørnet! Her leser jeg bøker og ser mot Kolsåstoppen.

 

  • Det jeg ønsker meg aller mest: – Skifer på taket. Uthuset har fått 200 år gammel skifer fra Hemsedal. Det varer lenge og er fint.

 

  • Det siste jeg skaffet til boligen: – Uthuset.

 

  • Kjæreste eiendel: – Maleriet av jenta ved spisebordet. Jeg har hatt det siden jeg var 20 år. Sigurd Eriksen har malt mesteparten av kunsten her, og var naboen til min oldefar. For å få sjel i et hus, bør en innrede med ting en har hatt med seg hele veien.

 

  • Kommer aldri over dørstokken: – Stressless!

 

  • Mitt beste innredningstips: – Påkoste deg detaljer som plassbyggede bokhyller. Med spesialtilpassede, men enkle grep kan man også «pimpe» opp et IKEA-kjøkken. Bruk for eksempel tykkere benkeplater og ekstra lister. Et annet tips er å kjøpe få, men ordentlige ting.

 

Denne saken ble først publisert på Budstikka.no

Det var viktig med en sosial kjøkkenløsning med kort vei til middagsgjestene. Stoler fra Catifa. FOTO: TRINE JØDAL
Publisert 07. februar.2017 av

En skolevei på 40 kilometer, fra Nesøya til Skedsmo.

 

Det kan bli hverdagen til interiør-elev Henriette Drake (17) til neste år.

 

 

Vil følge drømmen

– Å bli interiørdesigner har vært drømmen i flere år. Det er utrolig kjipt at jeg kanskje ikke når målet nå som jeg har hatt faget i to år, sier Henriette Drake, som går i 2. klasse på interiør- og utstillingsdesign på Nesbru videregående skole i Asker. Hun og medelevene lever i uvisshet om de får fullføre det tredje og siste året ved skolen sin.

 

– Vi har fått beskjed om at hvis det ikke blir mer enn seks søkere med gode nok karakterer, blir klassen lagt ned, forteller Henriette.

 

Kun tre elever i klassen er hittil bestemt på å gå videre til 3. klasse til interiørfaget på Nesbru.

 

Her kan du lese flere interiørsaker på Botrend

 

Det kan bety kroken på døren for et slikt videregående interiørtilbud i Asker og Bærum. Ingen andre videregående skoler i regionen vår har dette faget.

 

Elevene herfra, som ønsker å ta nettopp interiørfag, må i så fall dra til Skedsmo videregående skole på Romerike. For Henriette som bor på Nesøya vil det si 40 kilometer, tre ulike kollektivtransportmidler og 1,5 time unna i morgenrushet, ifølge Ruters beregninger.

 

Studio Føy debuterer i Stockholm

 

– Må begynne på nytt

– Det blir altfor langt å reise til Skedsmo hver dag. Å komme seg til Rud hadde vært greit, men Lillestrøm får jeg rett og slett ikke til i hverdagen, sier Henriette.

 

– Det er ikke engang sikkert at vi kommer inn. Det er bare 12 plasser ved Skedsmo – og vi må konkurrere med to klasser som allerede går der og er svært motivert for å fortsette. Det er tøffe krav for å komme inn, sier Maren Stebekk (17) fra Asker, som også har lagt opp et løp for å gå tre år med interiørfag, så gå et påbyggingsår for å få studiekompetanse. For så å studere interiørarkitektur ved Kunsthøgskolen i Oslo.

 

– Hvis jeg ikke får fullført løpet jeg har startet på, må jeg nesten begynne med noe nytt, noe helt annet. Jeg aner ikke hva. Jeg er redd disse to skoleårene er helt bortkastet, sukker Maren.

 

Les mer om studentdesign her

 

 

Henriette Drake (t.v), Maren Stebekk og lærer Kristin Foyn på Nesbru vgs. FOTO: KARL BRAANAAS

– Markedet trenger elevene

– Det er trist å se hvordan dette plager elevene og forstyrrer opplæringen, sier Kristin Foyn, interiørlærer ved Nesbru.

 

Hun mener det bør være slik at hvis en elev begynner på et fag ved en skole, så skal eleven kunne føle seg trygg på å få fullføre faget på samme sted.

 

Hun innrømmer at det er vanskelig å stå foran elevene å forklare og veilede med trusselen om nedleggelse hengende over hodet.

 

Interiørfaget ved skolen har de to siste årene slitt med rekrutteringen. I år går ti elever i 2. klasse, mens tre går i 3. klasse.

 

– Få velger faget. Er det liv laga?

 

– Ja, markedet etterspør denne kompetansen. Alle elevene som ønsker det, får jobb rett etter skolen. Men søkingen går i bølger, på landsbasis er den imidlertid god, sier Foyn.

 

Lærer Kristin Foyn ved Nesbru vgs. FOTO: KARL BRAANAAS

Få kjenner til tilbudet

Hun mener få tenåringer er kjent med interiørfaget når de søker videregående skole. Desto flere av elevene har oppdaget tilbudet i løpet av førsteklasse.

 

– Det er om å gjøre å rekruttere så mange som mulig til yrkesfag. At fag legges ned mens elevene er i gang, frykter jeg fører til at færre søker denne retningen. Det blir en ond sirkel, sier Foyn.

 

Henriette og Maren prøver nå alt de kan for å overtale flere medlever til å fortsette til neste år.

 

– Fylkeskommunen ser på oss som en utgift. Men for oss handler det om fremtiden vår, sier Maren.

 

Les mer på Botrends forside

 

Ta gjerne kontakt med oss her, og følg oss på Facebook og Instagram på @botrend.no

Les mer

 Møbelprodusenten  Vestre er helt i verdenstoppen når det kommer til  bærekraftig design.  Nå har familiebedriften blitt den første i verden som får sette miljømerket Svanen på en bybenk.  Svanemerket er et av verdens strengeste miljømerker.  - Vi er veldig stolte av å presentere et utemøbel med Svanemerket. Det viser at vi mener alvor når det kommer til miljø og bærekraft, sier Jan Christian Vestre, daglig leder i Vestre. Her kan du lese mer om norsk design.  Merket får d

Les mer

- Folk må bruke gatene. Det mest utrygge som finnes er tomme byer. Jan Christian Vestre (30) møter Botrend på en kafe ved Vulkan i Oslo sentrum. Utenfor vinduet står benker og bord laget av familiebedriften  Vestre as. Du ser dem overalt, men legger ikke nødvendigvis merke til dem. Vestres utemøbler pryder også Aker Brygge og flere store europeiske byer. Nå er første levering ankommet Hudson River i New York, men mer om det senere. Interessert i utemøbler? Les mer her  

Les mer
Annonse

Skal du kaste deg ut i kjøp eller salg av bolig? Det kan være mye nytt å tenke på. Denne huskelisten hjelper deg.Før du selger:Tenk gjennom hvor du vil bo og hvilken type bolig du ønsker deg. Vil du flytte inn i noe større eller mindre? Skal eiendommen ligge nærmere byen eller på landet?Velg riktig megler. Forskjellen mellom en god og en dårlig megler kan bety flere hundre tusen kroner. Vurder flere meglere for å finne den rette for deg. Tenk på lokalkunnskap, kjemi, erfaring og pris

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland