Publisert 01. oktober.2015 av

Utebelysning handler om mye mer enn å finne frem til døra.

 

Midt inne i skogen på Gullhella, ikke langt fra stasjonen, ligger et 100 år gammelt trehus og lyser opp i skumringen. Det første en legger merke til, er et digert elghode som henger på veggen nærmest innkjørselen.

 

Det går knapt en dag uten at forbispaserende kommenterer det lysende dyret.

 

– Noen turgåere skvetter, og tror det er en ekte elg. Småbarn synes den er kjempemorsom, og at den passer godt inn i skogen. Det synes vi også, sier ekteparet som bor i huset.

Lek deg med lyset. FOTO: TORE GURIBY

Lyser opp i hagen

Tidligere kunne huseierne så vidt skimte blomsterengen og alle trærne etter solnedgang. Men for ti år siden bestemte de seg for å gi tomta det lyset den fortjente.

 

De la platting flere steder i hagen, hang lykter i trærne og plasserte hjemmesnekrede lysstolper langs stien rundt huset. De festet også noen diskret lamper på husets fasade. Nå kan de ha langbord i hagen fra april til oktober.

 

– Vi har hatt hagefest med 100 gjester til langt utpå natta. Det hadde aldri gått uten lyset. I tillegg er det hyggelig å sitte inne i stua å se ut på hagen om vinteren – å få en følelse av omgivelsene, også i mørket.

Annonse
Huskeliste for kjøp og salg av bolig

Her er en enkel oversikt over hva du bør gjøre før du kjøper eller selger.

BOLIG

Opptatt av kvalitetsbelysning

Berit Egge, daglig leder i Brødrene Kolstad Belysning på Stabekk, erfarer at folk stadig blir mer opptatt av kvalitetsbelysning. Men det gjelder for det meste på innsiden av huset.

 

– Utebelysningen blir ofte nedprioritert, sier hun.

 

Naturlige steder å lyse opp, er fra inngangsdøra til garasjen, porten, postkassen og søppelkassen, og langs rekkverk og trapper. Dette ledelyset kan gjerne være ganske svakt.

 

– Det er ikke mye lys man trenger for å komme seg dit man skal. Blir lyset for sterkt, kan det minne mer om en offentlig park, sier Egge.

Hvorfor ikke la elgen lyse opp i hagen? FOTO: TORE GURIBY
Belysningen bør forsterke følelsen av en varm velkomst, synes Berit Egge, daglig leder i Brødrene Kolstad Belysning på Stabekk. FOTO: TORE GURIBY

Lysekspertens tips og råd

  • Lek deg! Det finnes for eksempel utelamper du kan flytte på og sitte på.

  • Bruk lyset til å fremheve arkitektoniske detaljer, fine planter og trær.
  • Plasser en dekorativ lampe ved inngangspartiet.
  • Finn ut hva som er de viktigste lyspunktene tidlig i prosessen.
  • Bruk en belysningsplanlegger om du er usikker.
  • Unngå blendene lys, og bruk heller indirekte belysning.
  • Bruk miljøvennlige fotocellebrytere. Dersom lysanlegget ditt ikke har fotocelle-funksjon, kan du få kjøpt egne pærer med fotoceller.
  • LED-lys er ypperlig til utebruk (men unngå grelt LED-lys).
  • God utebelysning skaper en følelse av trygghet. Lys opp mørke innkjørsler og stien rundt huset. En enkel løsning er å bruke spotter festet til spyd en kan stikke i jorda.

Kilde:Berit Egge, Brødrene Kolstad Belysning på Stabekk

 

Denne saken ble først publisert på Budstikka.no

 

De små spottene viser deg veien i mørket. FOTO: TORE GURIBY
Noen av lampene går på solcellepanel, mens resten styres av fotoceller. FOTO: TORE GURIBY
Publisert 30. november.2016 av

– Hvordan ser din favorittkrans ut?

 

– Åh, den er ... Jeg liker kranser med naturlige materialer. Den skal se hjemmelaget ut, være rufsete og bugnende. Jeg liker også helt enkle, spinke kranser, sier forfatter Kari Nygaard (45).

 

Hageentusiasten er på vei hjem for å lage kranser. Hun har nemlig fått inn noen bestillinger fra venner og kjente, slik hun pleier å få på denne tiden av året.

 

Men hun har ikke holdt på med kransebinding hele livet. Nei, interessen for hagearbeid, og alt dill og dall som følger med, dukket opp da hun for 12 år siden kjøpte hus med hage i Haugesund.

 

Kari er opprinnelig fra Tynset, et av de kaldeste stedene i landet, og hun hadde knapt sett roser og krokus før hun flyttet hjemmefra.

 

Lengter du etter sommeren? Se denne drømmehagen

Kari Nygaard (t.v.) og Irene Jacobsen. FOTO: BARBEINTHAGEN
Laurbærkrans og svibler. FOTO: BARBEINTHAGEN

Bohemsk, ikke striglet

Da Kari for i fjor sommer hjalp en venninne med å planlegge bed i hagen, og venninnen ville skrive ned det hun fortalte, dukket ideen opp.

 

Hun kunne lage en hagebok med enkle, konkrete tips til hvordan å ta fatt på hagen.

 

Kari hadde hørt rykter om at en bekjent av henne, Irene Jacobsen (44) hadde en fin hage i Auklandshamn, en tredve minutters kjøretur unna.

 

Så da hun traff Irene i et bryllup sist sommer, spurte hun om å få komme hjem til henne.

 

Da Kari så hagen, skjønte hun at de bare måtte lage bok sammen.

 

– Vi har samme hagestil – vi liker hager som er bohemske og ikke så strigla. Det gjør ikke noe om det er litt ugress i hagen.

 

– Hvorfor heter den Barbeinthagen?

 

– Ordet sier noe om hvordan hagen skal være, den skal være avslappa. Når du går barbeint, er du avkoblet og i kontakt med naturen.

 

Gjør hagen vinterklar

Irenes drivhus. FOTO: BARBEINTHAGEN

Skogstur med saksen i sekken

Noe de to damene er riktig så flinke til, bortsett fra å tusle barbeint rundt i hagen, er å binde kranser.

 

Og om du ønsker å lage en rufsekrans eller en mer spinkel variant, er det på ingen måte nødvendig å tømme lommeboken.

 

– Når jeg kjører bil ser jeg nesten mer i veikanten enn på veien. Jeg ser alltid etter noe som kan brukes, sier Kari humoristisk.

 

På tur i skogen er det mer enn nok du kan putte i sekken, som alt fra einer, granbar, lerkegreiner, kristtorn, bjørkekvister, blåbær- og tyttebærlyng, kongler og mose. Listen er uendelig.

 

Ikke riv, men klipp med en skarp saks så skader du ikke busker og trær, er Karis råd.

 

Si det med en blomsterbukett

Bambuskrans. FOTO: BARBEINTHAGEN

Rufsekrans eller en mer spinkel krans

Drømme-rufsekransen til Kari består av tuja, blågrønn sypress, einer, lerkegreiner og eukalyptus.

 

Selv om hun ikke er så glad i tujahekken på baksiden av huset, er den god å ha når det skal lages kranser.

 

Einer finner hun i skogen, og eukalyptus kjøper hun på blomsterbutikken, selv om hun også har et eukalyptustre i potte på terrassen.

 

– Men den er jeg for gjerrig til å klippe av, sier hun og ler.

 

Se "Moseplassens" vinterhage

 

For å få kransen rufsete så bruker hun lange greiner som stikker litt ut innimellom.

 

– Klipper jeg alt kort når jeg binder, så blir kransen jevn, forklarer hun.

 

En mer spinkel krans lager hun gjerne av bjørkekvister.

 

– Så kan jeg tilføre litt eukalyptus, einer og lerkegreiner.

 

En eukalyptuskrans tåler å tørke, så den kan henge inne. De vintergrønne kransene henger hun på inngangsdøren og på husveggene. Der holder de seg fine i rundt en måned.

Bregnerkrans. FOTO: BARBEINTHAGEN
En rød krans festet på rekved. FOTO: BARBEINTHAGEN

Slik binder du din egen krans:

  • Begynn med en stamme. Det kan være en halmkrans du kjøper, eller en du har tvinnet selv av for eksempel bjørkekvister. I tillegg trenger du en god saks, ståltråd og engangshansker.

 

  • Organiser materialene og legg dem i grupper så du får oversikt.

 

  • Start bindingen med å feste ståltråden rundt halmkransen. Legg små buketter med grønt på oversiden av kransen, og fest ved å surre ståltråden rundt. Du kan legge lengre kvister på utsiden, og kortere/mindre på innsiden av kransen. Det er viktig at ikke hullet i kransen ”gror igjen”. Undersiden av halmkransen skal ikke dekkes.

 

  • Hvis du bruker flere typer grønt, lag et system slik at de ulike sortene blir repetert jevnt utover i kransen.

 

  • Når du har festet et lag med grønt med ståltråd, legger du neste lag delvis over slik at det skjer en overlapping og ståltråden ikke synes. Slik fortsetter du til du nærmer deg slutten. Siste lag krever litt fingerferdighet, for det skal du smyge inn under det første laget.

 

  • Når hele kransen er dekket, snur du den og klipper av ståltråden. Fest den i kransen slik du gjør når du syr for hånd. Lag en liten hempe av en bit ståltråd. Til slutt kan du feste kongler med ståltråd eller limpistol hvis du ønsker.

 

Gode tips:

  • Når du plukker inn fra hage, skog og mark, skal du bare klippe tupper av greinene (omtrent 15 centimeter lange).

 

  • Fine materialer fra naturen og hagen er einer, tuja, sypress, edelgran, barlind, små kvister av lerk med kongler på og små orekvister. Når du henter inn fra naturen, må du regne med små gjester. For å bli kvitt småkryp, kan du riste litt på kvistene eller skylle dem i vann. Hvis du lar kvistene ligge litt på terrassen før du går i gang, vil gjerne gjestene ha rømt vekk når du tar det grønne inn.

 

  • Kongler fra skogen er også fint å hente inn, men de har ikke alltid åpnet seg. Gran- og furukongler kan tørkes i ovn på 100 grader et par timer slik at de åpner seg.

 

  • I blomsterbutikken kan du kjøpe for eksempel greiner med røde bær, eukalyptusblader, lyng, strå, sølvtråd, calocephalus brownii og annet snacks. Bare spør etter noe som kan tåle å tørke li
Pil og eføykrans. FOTO: BARBEINTHAGEN
Heng en grønn krans på treveggen. FOTO: BARBEINTHAGEN

Om de to damene

  • Barbeinthagen er skrevet av journalist Irene Jacobsen og forfatter Kari Nygaard og gis ut på Kagge forlag i februar/mars 2017.

 

  • I boken får du tips til alt fra hageplanlegging og plantevalg, til dyrking av grønnsaker. Du får også inspirasjon til kranser og buketter.

 

  • Våre inspirasjonskilder: – Lenge har vi ventet på at det skal ta av i Norge, men fortsatt virker det som om mange nordmenn er redd for å ta fatt på hagen. Sverige har mange hagebloggere og hageinstagrammere, blant annet @hakesgard og @lillagrona_viktoria som inspirerer oss. Men for alle del, vi har mange flinke norske instagrammere som poster fine hage- og blomsterbilder også. Noen favoritter er @annesrom og @rammealvor

 

  • For tre måneder siden opprettet damene Instagramkontoen og Facebooksiden Barbeinthagen. Her legger de ut romantiske hagebilder og inspirasjon til hjemmelagde kranser og buketter.

 

Bugnende og rufsete. FOTO: BARBEINTHAGEN

Les mer på Botrends forside

 

Kontakt oss her, og følg oss gjerne på Facebook og Instagram på @botrend.no

Les mer
Annonse

Det var en regnfull sommer at familien Briså begynte å tenke på å kjøpe seg en robotgressklipper. – Gresset ble så langt fordi vi sjeldent fikk klippet det på grunn av regnet, og da det først var fint vær hadde gresset blitt så langt at gressklipperen vår slet med å komme igjennom alt sammen, forteller Kristine Briså. Med en plen over flere nivåer var de usikre på om det faktisk ville fungere å ha en robotgressklipper.

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland