Publisert 01. oktober.2015 av

Utebelysning handler om mye mer enn å finne frem til døra.

 

Midt inne i skogen på Gullhella, ikke langt fra stasjonen, ligger et 100 år gammelt trehus og lyser opp i skumringen. Det første en legger merke til, er et digert elghode som henger på veggen nærmest innkjørselen.

 

Det går knapt en dag uten at forbispaserende kommenterer det lysende dyret.

 

– Noen turgåere skvetter, og tror det er en ekte elg. Småbarn synes den er kjempemorsom, og at den passer godt inn i skogen. Det synes vi også, sier ekteparet som bor i huset.

Lek deg med lyset. FOTO: TORE GURIBY

Lyser opp i hagen

Tidligere kunne huseierne så vidt skimte blomsterengen og alle trærne etter solnedgang. Men for ti år siden bestemte de seg for å gi tomta det lyset den fortjente.

 

De la platting flere steder i hagen, hang lykter i trærne og plasserte hjemmesnekrede lysstolper langs stien rundt huset. De festet også noen diskret lamper på husets fasade. Nå kan de ha langbord i hagen fra april til oktober.

 

– Vi har hatt hagefest med 100 gjester til langt utpå natta. Det hadde aldri gått uten lyset. I tillegg er det hyggelig å sitte inne i stua å se ut på hagen om vinteren – å få en følelse av omgivelsene, også i mørket.

Annonse
Huskeliste for kjøp og salg av bolig

Her er en enkel oversikt over hva du bør gjøre før du kjøper eller selger.

BOLIG

Opptatt av kvalitetsbelysning

Berit Egge, daglig leder i Brødrene Kolstad Belysning på Stabekk, erfarer at folk stadig blir mer opptatt av kvalitetsbelysning. Men det gjelder for det meste på innsiden av huset.

 

– Utebelysningen blir ofte nedprioritert, sier hun.

 

Naturlige steder å lyse opp, er fra inngangsdøra til garasjen, porten, postkassen og søppelkassen, og langs rekkverk og trapper. Dette ledelyset kan gjerne være ganske svakt.

 

– Det er ikke mye lys man trenger for å komme seg dit man skal. Blir lyset for sterkt, kan det minne mer om en offentlig park, sier Egge.

Hvorfor ikke la elgen lyse opp i hagen? FOTO: TORE GURIBY
Belysningen bør forsterke følelsen av en varm velkomst, synes Berit Egge, daglig leder i Brødrene Kolstad Belysning på Stabekk. FOTO: TORE GURIBY

Lysekspertens tips og råd

  • Lek deg! Det finnes for eksempel utelamper du kan flytte på og sitte på.
  • Bruk lyset til å fremheve arkitektoniske detaljer, fine planter og trær.
  • Plasser en dekorativ lampe ved inngangspartiet.
  • Finn ut hva som er de viktigste lyspunktene tidlig i prosessen.
  • Bruk en belysningsplanlegger om du er usikker.
  • Unngå blendene lys, og bruk heller indirekte belysning.
  • Bruk miljøvennlige fotocellebrytere. Dersom lysanlegget ditt ikke har fotocelle-funksjon, kan du få kjøpt egne pærer med fotoceller.
  • LED-lys er ypperlig til utebruk (men unngå grelt LED-lys).
  • God utebelysning skaper en følelse av trygghet. Lys opp mørke innkjørsler og stien rundt huset. En enkel løsning er å bruke spotter festet til spyd en kan stikke i jorda.

Kilde:Berit Egge, Brødrene Kolstad Belysning på Stabekk

 

Denne saken ble først publisert på Budstikka.no

 

De små spottene viser deg veien i mørket. FOTO: TORE GURIBY
Noen av lampene går på solcellepanel, mens resten styres av fotoceller. FOTO: TORE GURIBY
Publisert 26. mai.2017 av

Sørlandet er et eldorado for båtfolket.

 

Når været er bra, kan det bli trangt i de mest populære havnene.

 

Derfor har vi samlet 20 havner som enten ligger litt utenfor leden, eller er utilgjengelige ved første øyekast. Det er god plass her uansett når du kommer.

 

Les flere saker om uterom på Botrend her

 

  1. Barmskilen

 

 

Kragerøskjærgården byr på mange lune havner.

 

Barmskilen er en av dem, og ligger i Fossingfjorden, nord for Langøy. Det er langt nok utenfor allfarvei for de fleste båtfolk til at det sjelden er trangt om plassen. Innseilingen er enkel når man følger sjøkartet. Du kan legge til land både ved Torgrimshull og ved Bukkholmen. Det er godt ankerfeste i leirbunn.

 

Disse hyttene gir deg gratis overnatting

 

Barmskilen i Kragerø.

2. Korsholmen

Korset ligger helt sør på Skåtøy.

 

Både Korsholmen og øyene rundt er fine naturhavner. Skjærgården sør for Skåtøy er uren, og du bør studere kartet godt. Innseilingen vestfra er enkel. Nærmest på bildet er Hyttholmen til høyre og en navnløs holme. Begge er naturreservater med ilandstigningsforbud før 15. juli. Korsholmen ligger oppe til høyre i bildet. Det er mange øyer å velge mellom i dette området, så her er det fullt mulig å finne en holme helt for seg selv, også på fine dager midt i sesongen.

 

Fanny: Nå flytter vi utendørs!

Korsholmen sør på Skåtøy.

3. Sundholmene

Fortsetter du vestover fra Kragerø inn Kilsfjorden, kommer du ganske raskt til Sundholmene og Rekevika.

 

Her er det godt tilrettelagt for besøkende med båt. Det er toaletter, brygger og fortøyningsbolter her. Dette er gode natthavner, men de er noe utsatt for østlig vind. Sundholmene er eiendommelig og vakkert formet, med bratt fjell og runde svaberg som innbyr til strandhugg. Her har man sol hele dagen og til langt på kveld.

 

Bli med inn i jungelhagen på Blommenholm

 

Sundholmene vest for Kragerø.

4. Linpon

 

Sørvest på Barmen og innerst i Sørfjorden vest for Risør kommer du til Svenes og Linpon.

 

På inn-siden av Linpon er det brygger å legge til ved. Dybden her er ikke mer enn én meter. Innseilingen forøvrig er problemfri gjennom Nordfjorden. Du kan også gå sundet mot Kranfjorden. Her er det bare 1,7 meter dypt og 2,5 meters høyde under brua til Barmen. Du
kan også prøve Skauholmen, Tørbergolmen og flere andre holmer her. Sørfjorden er veldig lun, med høye fjell både i sør og nord.

 

Her kan du lese alt vi skriver om fritidsboliger

Linpon ligger i Sørfjorden ved Risør.

5. Risholmene

De ytterste øyene har en spesiell tiltrekningskraft på mange. Risholmen utenfor Tvedestrand er en sikker havn uansett vær, men vinden tar godt, så det blir surt og utrivelig i dårlig vær.

 

Adkomsten er uren, men indre leden mot Sandøya er merket med staker. Sundet mellom Ytre og Indre Risholmen er smalt, men 2 meter dypt helt inn til fjellet.

 

Risholmen ligger utenfor Tvedestrand.

6. Lådalsholmene

Hvis du går indre leden innenfor Flostaøya, kommer du forbi en morsom bukt øst i Vrangsund.

 

Innseilingen er smal og lett å overse, men innenfor åpner det seg en stor og vid bukt, så vid at den heter Lådalsfjorden. Det er noen få hytter langs land, men ellers forstyrres man ikke av annet enn svaner. Lådalsholmene ligger rett øst for innseilingen, men du kan også legge til ved holmen sør i bukta. Innseilingen er en utfordring for den ukjente. Bevæpnet med kartet i Havneboka kommer du greit inn.

 

Dette er drømmehagen som blomstrer hele året

Lådalsholmene ligger i en vid bukt.

7. Korshavn

Korshavn er en liten bukt sørøst på Flostaøya, like utenfor innseilingen til Tromøysundet.

 

Bukta er smal og ganske grunn, så her er det lunt og sjelden bølger av betydning. Men det kan være vanskelig å komme ut igjen i dårlig vær. Ved bryggene inne i bukta er det ikke mer enn en halvmeter dypt, men med baugfortøyning er det akkurat nok for mellomstore motorbåter.

 

 

Korshavn ligger i nærheten av Tromøysundet.

8. Ramsøya

Ramsøya ligger langs den trange indre leden vest for Hisøy, sør for Arendal. Minste dybde i leden sørfra er 2,5 meter, og grunnene er merket med private røde og grønne bøyer. Du kan ta deg frem hele

 

De ytterste øyene har en spesiell tiltrekningskraft på mange. Risholmen utenfor Tvedestrand er en sikker havn uansett vær, men vinden tar godt, så det blir surt og utrivelig i dårlig vær. Adkomsten er uren, men indre leden mot Sandøya er merket med staker. Sundet mellom Ytre og Indre Risholmen er smalt, men 2 meter dypt helt inn til fjellet.

 

 

Ramsøya ligger sør for Arendal.

9. Strandholmen

Strandfjorden mellom Grimstad og Lillesand er trang, og fortsetter enda trangere inn i Reddalskanalen. Litt under en nautisk mil inne ligger Strandholmen. Det er grunt på nordsiden, ellers er det dypt og fint rundt holmen. Det går fint å legge til land for store og små båter både langsmed fjellet og med baugfortøyning

Strandholmen.
Ålsøya er storslagen.

10. Ålesøya

Ålesøya er en storslagen natur-havn. Fjellet har fått en grovere karakter enn de blankskurte svabergene man finner så mye av lenger østover langs kysten. Innseilingen er åpen mot sør, så dette er et sted man søker til bare i godt og stabilt vær. Da ligger man til gjengjeld som i en lagune på en sydhavsøy. Utsikten mot havet er så bra det er mulig å få den, det samme gjelder solforholdene.

11. Lille Malmen

Lille Malmen er en liten, men hyggelig øy utenfor Lillesand, og en fin godværshavn.  Her ligger du utsatt til for østlig vind, men ellers med en viss beskyttelse. Øya er lav, med fine svaberg og lite vegetasjon. Innseilingen er grei i godt vær. Inne i bukta skal du se opp for noen skvalpeskjær. Det er liten plass å snu på for større båter her.

 

Lille Malmen utenfor Lillesand.

12. Håholmen

Like utenfor Brekkestø ligger et mylder av holmer og skjær. Håholmen er en av dem.

 

Dette er en spennende havn for den eventyrlystne. Det er ikke den enkleste å ta seg inn i, særlig ikke i litt rufsete vær. Men har du først kommet deg inn, ligger du i din egen lille bås laget av grunnfjell. Innseilingen er nord- eller sørfra. Det er skvalpeskjær i begge sund, men skjærgården rundt er ganske grei å navigere i. Kommer du fra Blindleia, går du ut mellom Åkerøya og Hellersøya.

 

Se prisvinnerens nydelige uterom

Håholmen utenfor Brekkestø.

13. Randholmen

På sørspissen av Østre Randøya er det en idyllisk liten bukt innenfor Randholmen. Området var i Forsvarets eie så sent som i 2004. Bukta er grunn og med ganske trang innseiling. Innseilingen er utsatt i noe sjø, så dette må betraktes som en godværshavn. Vel innenfor kan du fortøye mot land på begge sider. Det er 1-1,5 meter dypt ytterst i bukta, bare 0,5 lenger inne. Her er det meget barnevennlig, med sandstrender, svaberg og gressletter.

 

Randholmen var tidligere i Forsvarets eie.
Oksøya ved innseilingen til Kristiansand.

14. Oksøy fyr

Oksøy fyr markerer sammen med Grønningen og Odderøya innseilingen til Kristiansand. Havnen er betegnet som trygg, men det er nok triveligst her i godt vær. Både sjøgang og vind vil merkes godt i havnen. Innseilingen er trang, men dyp nok for de fleste. Du går inn nordfra langs Oksøy, og holder innenfor jernstaken og skjærene til du er inne i havnen. Det er flere brygger du kan legge til ved.

 

15. Skudeholmene

Skudeholmene ligger fristende til like innenfor Udvår. Som navnet antyder, har dette vært en gammel seilskutehavn, og det er jo et tegn på at havnen er sikker under normale forhold. Selve skutehavnen er i bukta innenfor Store Seilholmen. Bildet er fra sundet mot Vrakholmen. Dette navnet vekker ikke like gode assosiasjoner, men her er det fint likevel.

 

Skudeholmene.

16. Nordre Vassøy

Vassøyene ligger nordvest for Udvår, ganske nær fastlandet.

 

Særlig lagunen bak Lauvholmen på Nordre Vassøy er en lun og sikker havn. Det er grunt både i innseilingen og inne i lagunen, så helt inn kommer du bare med båt som stikker mindre enn 1 meter. Her inne blir det aldri sjødrag. Flere andre bukter på øya er noe dypere, men ingen er like lun.

 

Derfor flyttet familien til bobåt på Fornebu

Nordre Vassøy.

17. Selvågen

I Selvågen ligger du like trygt som i en andedam. Hit kommer aldri bølger inn fra havet. Selvågen ligger ytterst i Harmarkfjorden. Det er skogkledte åser rundt hele bukta, og du finner le for alle vinder hvis du legger til etter forholdene. Innseilingen til Selvågen kan se vanskelig ut på kartet. Mange av grunnene er merket med private staker. Disse er tegnet inn på spesialkartet i Havneboka.

Selvaagen.

18. Tungebukta

På nordøstsiden av Hilletunga vest for Mandal kommer du til Tungebukta. Her er det glattskurte svaberg og lavtvoksende vegetasjon. Du ligger lunt mot sør og vest, men ganske åpent mot nord. Det er noen hytter i området, og bryggene er private. Du kan legge til mot fjellet vest for brygga eller mellom holmene utover i bukta, slik som båtene på bildet.

 

Tungebukta ligger vest for Mandal.

19. Svinør

Svinør er en hyggelig, gammeldags sørlandsidyll like øst for Lindesnes. Det er fint å ankre inne i sundet mellom Svinøy og Nordre Hammerøy. Eller du kan legge til mot den nylig anlagte steinbrygga på østsiden av Nordre Hammerøy. I dag er husene i Svinør for det meste i bruk som hytter.

 

Idylliske Svinør øst for Lindesnes.

20. Skutevik

Skutevik er en ganske stor bukt på nordsiden av Langøy utenfor Farsund.

 

Her ligger du godt beskyttet mot alle vinder. Det er høye skogkledte åser på alle kanter, som gir godt le. Særlig i sørlig vær vil det være lunt her inne. Det er flere steder du kan legge til, både inne i skutevika, og like utenfor.

 

Les mer på Botrends forside 

 

Følg oss på Facebook og Instagram på @botrend.no og send oss gjerne tilbakemelding her.

 

Skutevik anbefales som naturhavn.
 
Les mer

Her kan du overnatte gratis

Fem tips til kostnadsfrie overnattingssteder.

Publisert 01. oktober.2015 av Olivia Knudsen

 Visste du at man kan overnatte i små hytter helt uten kostnad? Statskog har over 100 koier, buer og enkle hytter spredt rundt i Norge der man kan få tak over hodet for en natt eller to. Disse står ulåst og er åpen for allmennheten med førstemann-til-mølla-prinsippet. Seniorkonsulent i Statskog, Torkel Skoglund, forteller at koiene og buene er gamle skogshus som ble brukt til skogbruk i tidligere. Nå blir overnattingsstedene brukt av både unge og eldre på tur, men er særlig populæ

Les mer

Tross snø- og vind, nå er endelig utesesongen straks i gang! Utvalget strekker seg fra rotting, heltre, plast, betong og til aluminium. Det blir som å stå i verdens største godtebutikk å velge ut kun en favoritt - altså totalt håpløst. Jeg deler derfor raust, håper på at våren istemmer og gir av sin varme, så du kan få satt deg i vårsola. Nevnte jeg at det er forresten er helt innenfor å sitte ute med både pledd, varmelampe og gjerne noe varmt i koppen?! For slikt må man gj

Les mer
Annonse

Det var en regnfull sommer at familien Briså begynte å tenke på å kjøpe seg en robotgressklipper. – Gresset ble så langt fordi vi sjeldent fikk klippet det på grunn av regnet, og da det først var fint vær hadde gresset blitt så langt at gressklipperen vår slet med å komme igjennom alt sammen, forteller Kristine Briså. Med en plen over flere nivåer var de usikre på om det faktisk ville fungere å ha en robotgressklipper.

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland