Publisert 02. oktober.2015 av

De har tro på større variasjon og formfrihet i fremtiden. En fremtid de som arkitektstudenter vil være med på å forme.

 

Det er allerede full aktivitet ved arbeidspultene og i verkstedene på Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo. Det planlegges, tegnes, limes og skjæres med høy presisjon – og stor iver.

 

Bæringene Karoline Aarvik (21) og Magnus Kvalheim (25) er blant studentene som nå endelig har kommet i gang igjen etter sommeren – med henholdsvis andre og fjerde året ved den prestisjetunge skolen, som i år hadde 966 søkere til de i alt 90 studieplassene.

 

Sammen med sine medstudenter vil de være med på å sette standarden for fremtidens arkitektur, men først skal de gjennom til sammen fire og et halvt år med studier.

 

– Det er veldig gøy, men man må ha tålmodighet, sier Aarvik.

 

Mange timers arbeid, og mye pirking, skal nemlig til før et prosjekt kan sies å være ferdig.

Magnus Kvalheim (t.h.) og Karoline Aarvik kikker på andreårsstudentene Fredrik Rognerud og Siv Helen Rasmussens forslag til utformingen av en koie. FOTO: EVA GROVEN

Ser positivt på fremtiden

Mot slutten av prosjektet blir arbeidsmengden intensivert – og da kan det være en fordel med døgnåpen skole.

 

– Det blir mange sene kvelder, men det er jo hyggelig også, smiler Aarvik.

 

Arkitektstudentene ser positivt på fremtiden til norsk arkitektur. I Asker og Bærum bygges det stadig flere arkitekttegnede hus, og de to tror en større variasjon og formfrihet vil prege nybyggene.

 

– Det finnes alltid skoler og stiler, men det er ikke lenger så lett og lese hva ulike bygg er inspirert av. Dette tror jeg vil fortsette, sier Kvalheim.

Tilhenger av minimalistisk stil

Å si hva de selv blir mest inspirert av er heller ikke lett. Kvalheim forteller at han er opptatt av samvittighetsfull arkitektur, men synes ellers det er vanskelig å definere seg som en type.

 

– Det er vanskelig å sette seg i en bås – jeg liker veldig mye forskjellig. For tiden er jeg veldig fascinert av et boligprosjekt av Jensen og Skodvin, for eksempel, forteller han.

 

Aarvik vipper litt frem og tilbake på hva hun liker best, men er tilhenger av en minimalistisk stil, med rene flater og gode planløsninger – i god tråd med den populære «funkis-trenden».

 

– Jeg synes det er veldig kult, og ved å sette sammen ulike materialer på spennende måter kan det også bli personlig, sier hun.

Mye av tiden på skolen går med på tre- og plastverkstedet, hvor elevene lager ulike modeller. FOTO: EVA GROVEN

Fra tegnebrett til praktisk bygging

For tiden er Aarvik i gang med å lage en modell av en koie sammen med en medstudent, som skal være en del av et større prosjekt på kullet.

 

Kvalheim på sin side holder på med et egendefinert prosjekt hvor han sammen med to andre utformer en mobil galleripaviljong for moderne kunst i Helsinki.

 

For første gang skal prosjektet også settes ut i livet, noe som skaper en hel rekke nye utfordringer for en spirende arkitekt.

 

– Det er mye vanskeligere å vite hvor man skal starte når man faktisk skal bygge. For tiden holder vi på med å skaffe sponsorer, og finne ut av det praktiske – samtidig som vi har begynt å tegne for å ha noe å vise frem, forteller han.

 

Denne saken ble først publisert på Budstikka.no

Å være flink til å tegne er ikke noe absolutt krav for å komme inn på skolen – og dessuten foregår mye av tegningen digitalt. FOTO: EVA GROVEN
Les mer
Annonse

Hallgeir Kvadsheim er ekspert på privatøkonomi og økonomisk rådgiver i Tjenestetorget. Her deler han bankenes tre viktige sjekkpunkter før de kan gi deg et boliglån.1: EgenkapitalDu bør ha minst 15 prosent egenkapital for å få lån. Skal du kjøpe en bolig til to millioner, betyr det at banken i utgangspunktet kun vil låne deg 1,7 millioner (85 %). Restsummen på 300 000 kroner, må du fikse selv. Et alternativ er at foreldre stiller sikkerhet i egen bolig og/eller er kausjonister. Det

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland