Publisert 02. oktober.2015 av

De har tro på større variasjon og formfrihet i fremtiden. En fremtid de som arkitektstudenter vil være med på å forme.

 

Det er allerede full aktivitet ved arbeidspultene og i verkstedene på Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo. Det planlegges, tegnes, limes og skjæres med høy presisjon – og stor iver.

 

Bæringene Karoline Aarvik (21) og Magnus Kvalheim (25) er blant studentene som nå endelig har kommet i gang igjen etter sommeren – med henholdsvis andre og fjerde året ved den prestisjetunge skolen, som i år hadde 966 søkere til de i alt 90 studieplassene.

 

Sammen med sine medstudenter vil de være med på å sette standarden for fremtidens arkitektur, men først skal de gjennom til sammen fire og et halvt år med studier.

 

– Det er veldig gøy, men man må ha tålmodighet, sier Aarvik.

 

Mange timers arbeid, og mye pirking, skal nemlig til før et prosjekt kan sies å være ferdig.

Magnus Kvalheim (t.h.) og Karoline Aarvik kikker på andreårsstudentene Fredrik Rognerud og Siv Helen Rasmussens forslag til utformingen av en koie. FOTO: EVA GROVEN

Ser positivt på fremtiden

Mot slutten av prosjektet blir arbeidsmengden intensivert – og da kan det være en fordel med døgnåpen skole.

 

– Det blir mange sene kvelder, men det er jo hyggelig også, smiler Aarvik.

 

Arkitektstudentene ser positivt på fremtiden til norsk arkitektur. I Asker og Bærum bygges det stadig flere arkitekttegnede hus, og de to tror en større variasjon og formfrihet vil prege nybyggene.

 

– Det finnes alltid skoler og stiler, men det er ikke lenger så lett og lese hva ulike bygg er inspirert av. Dette tror jeg vil fortsette, sier Kvalheim.

Tilhenger av minimalistisk stil

Å si hva de selv blir mest inspirert av er heller ikke lett. Kvalheim forteller at han er opptatt av samvittighetsfull arkitektur, men synes ellers det er vanskelig å definere seg som en type.

 

– Det er vanskelig å sette seg i en bås – jeg liker veldig mye forskjellig. For tiden er jeg veldig fascinert av et boligprosjekt av Jensen og Skodvin, for eksempel, forteller han.

 

Aarvik vipper litt frem og tilbake på hva hun liker best, men er tilhenger av en minimalistisk stil, med rene flater og gode planløsninger – i god tråd med den populære «funkis-trenden».

 

– Jeg synes det er veldig kult, og ved å sette sammen ulike materialer på spennende måter kan det også bli personlig, sier hun.

Mye av tiden på skolen går med på tre- og plastverkstedet, hvor elevene lager ulike modeller. FOTO: EVA GROVEN

Fra tegnebrett til praktisk bygging

For tiden er Aarvik i gang med å lage en modell av en koie sammen med en medstudent, som skal være en del av et større prosjekt på kullet.

 

Kvalheim på sin side holder på med et egendefinert prosjekt hvor han sammen med to andre utformer en mobil galleripaviljong for moderne kunst i Helsinki.

 

For første gang skal prosjektet også settes ut i livet, noe som skaper en hel rekke nye utfordringer for en spirende arkitekt.

 

– Det er mye vanskeligere å vite hvor man skal starte når man faktisk skal bygge. For tiden holder vi på med å skaffe sponsorer, og finne ut av det praktiske – samtidig som vi har begynt å tegne for å ha noe å vise frem, forteller han.

 

Denne saken ble først publisert på Budstikka.no

Å være flink til å tegne er ikke noe absolutt krav for å komme inn på skolen – og dessuten foregår mye av tegningen digitalt. FOTO: EVA GROVEN
Publisert 01. april.2017 av

En gigantisk glassvegg med utsikt over snødekkede fjelltopper er det første som slår meg i det jeg kommer inn i stuen.

 

I hver sin pelsstol ligger Aksel (9) og André (4) og titter på alpint på skjermen.

 

Imens viser mor og far med stor iver viser frem den treetasjes store hytta de startet å bygge på Skarsnuten i Hemsedal for seks år siden.

– Du virker veldig entusiastisk over alt du har fikset her?, sier jeg i det vi setter oss ned ved det ærverdige, håndlagde spisebordet.

 

– For å være helt ærlig, så har vi bidratt like mye, men på ulike måter svarer Anders Eid (45) kjapt, før han fortsetter:

 

– Det er ikke noe spørsmål om hvem som har jobbet mest fysisk med selve hytta, men han eldste var vel tre år da vi begynte, og da kunne vi ikke la han gå på fri eksos rundt her, så Ingun har vært veldig hensynsfull og passet på han, og senere på André, mens jeg har holdt på.

 

Men alle har bidratt. Aksel som var tre år da de startet å rydde tomten, fløy minst like ivrig som faren rundt med lik batteridrevet motorsag og «kappet trær».

 

Hytter vi digger på Instagram

 

Saken fortsetter under bildene

Med "like" motorsager var far og sønn flittige arbeidere da tomten skulle ryddes. FOTO: PRIVAT
Siden de flyttet inn har det blitt flere snøfulle vinterdager. FOTO: PRIVAT
Med utsikt mot peisen, ned i skibakken og mot Hemsedalsfjellene trives paret best. FOTO: PRIVAT
Ingun og Anders er spesielt fornøyd med den store glassveggen som ikke vare bare, bare å få til. FOTO: BETTINE NICOTRA
Spisestuen med høyskapet er fra andre verdenskrig. FOTO: BETTINE NICOTRA
I tv-stuen står skjenken som hører til spisestuen. FOTO: BETTINE NICOTRA
Innebygd daybed i tv-stuen. FOTO: BETTINE NICOTRA
I tv-stuen kan man sitte i hver sin pelsstol og bare nyte. FOTO: BETTINE NICOTRA

Flyttet inn påsken for fire år siden

 Påsken for fire år siden kunne familien som bor på Eiksmarka i Bærum, overnatte i den splitter nye hytta for første gang.

 

– Vi hadde ingen møbler, og André lå i barnevognen i stua mens vi satt i soveposer rundt peisen, forteller Anders og peker mot peisen.

 

Siden den gang har han fått prøve seg som hobbysnekker. Stuebordet, trappegrinden og servantbenkene på badene er det Anders som har stått for.

 

– Man kan lett se at det ikke er en møbelsnekker som har laget det, men det er også litt av sjarmen, å ha noe som ingen andre har.

 

Paret har vært enige om det meste under byggingen og innredningen av hytta. De har fulgt én grunnregel: «Har vi ikke råd til det vi ønsker oss av innredning eller funksjoner, så får det heller vente til vi har råd».

 

– Har det vært utfordrende å bygge hytte?

 

– Du møter alltid på utfordringer, eller valg. Hvis du ikke gjør det, så er det fordi du ikke ser alle mulighetene, mener Anders.

 

Fant drømmehytta på Norefjell

Tømmerveggene har fått en naturlig finish med interiørolje fra MøreTyri. FOTO: BETTINE NICOTRA
Grinden ned til underetasjen har Anders snekret selv. FOTO: BETTINE NICOTRA
Familien har tatt vare på flere gamle, arvede møbler. FOTO: BETTINE NICOTRA
Fra det ene soverommet i andre etasje kan man smugtitte ned til stuen. FOTO: BETTINE NICOTRA

Nyter utsikten fra do

Inspirasjon har de hentet fra de mange feriene i alpene.

 

– På en av de første turene våre var vi på et afterskisted i bakken, og toalettene var på en sånn …, sier Ingun Mjaaland (45) og tenker.

 

– På en ultragammel hytte, tilføyer Anders.

 

– Ja, det var et stabbur og når du kom inn og satt deg ned på do, så hadde du utsikt over fjellene, fortsetter Ingun.

 

Der og da bestemte de seg: En slik utsikt fra doen skulle også de ha den gang de bygde hytte.

 

Og jaggu gikk ikke ønsket i oppfyllelse ikke mange år senere. Badet i første etasje har de plassert i front med utsikt over fjellene.

– Når vi pusser tennene på kvelden, ikke sant ... og det er mørkt på badet ... og det er flombelysning i bakken. Eller når det er måneskinn og rosa lys på fjelltoppene. Alle som kommer på besøk får glede av utsikten de fem stille minuttene de er der inne, sier Anders som er fornøyd med valget om å bruke arealet til bad og ikke til et ekstra soverom. 

 

Nå står bare ett ønske øverst på lista: Å få mer tid på hytta.

 

For etter å ha bygd hytte i det de omtaler som det mest attraktive fjellområdet i Norge, er det ingen andre steder de heller ønsker å være.

 

Laftet hytte på Hafjell

Klarer du å gjette hvor badet er plassert? FOTO: BETTINE NICOTRA
Servantbenken har Anders snekret selv. FOTO: BETTINE NICOTRA
Stilig leilighet i underetasjen. FOTO: BETTINE NICOTRA

Moderne tømmerhytte i Hemsedal

  • Ski in, ski out-hytte med betong, stein, tømmer og glass.

 

  • Tegnet av Harald Melby og bygget av Knut Flaget i Hemse-laft.

 

  • Holder til her: Ingun (45) og Anders (45), sammen med sønnene Aksel (9) og André (4).

 

  • Inspirasjonskildene våre: – Inspirasjonen til hytta er en blanding av stilen fra chaleter i alpene og norsk røff tradisjon.

 

  • Vårt yndlingssted i hytta: – Foran peisen hvor vi ser rett inn i flammene, ned i bakken og mot Hemsedalsfjellene.

 

  • Det vi ønsker oss aller mest: – Mer tid på hytta.

 

  • Det siste vi skaffet til hytta: – Teppe under stuebordet og i gangen.

 

  • Kjæreste eiendel: – Spisestuen med skjenk og høyskap er fra 2. verdenskrig. Oldefaren til Aksel og André var konditormester under krigen. Han fikk denne håndlagde spisestuen med høyskap og skjenk som en påskjønnelse for at han sto på og bidro til gratis bakst til mange mennesker under krigen. Stolene er nå trukket om hos Bjørnos Møbeltapetsering og holder i «100 år til».

 

  • Kommer aldri over dørstokken: – Husdyr og sigaretter.

 

  • Vårt beste innredningstips: – Bruk tid og tenk fleksibilitet når du plasserer møbler. De skal enkelt kunne flyttes rundt på.

 

Her kan du lese flere hyttesaker på Botrend

Om vinteren står familien på ski så ofte de kan. FOTO: BETTINE NICOTRA
Aksel (9) er først ut. FOTO: BETTINE NICOTRA
Pappa Anders (45) er neste. FOTO: BETTINE NICOTRA
Så kommer André (4). FOTO: BETTINE NICOTRA
Og til slutt mamma Ingun (45). FOTO: BETTINE NICOTRA

Les mer på Botrends forside her

 

Gi oss gjerne tilbakemelding, og følg oss på Facebook og Instagram på @botrend.no

Les mer

Visste akkurat hvilket kjøkken de ville ha

Men så ombestemte de seg.

Publisert 02. oktober.2015 av Bettine Nicotra

Treverk og hvite flater er det første som slår meg i det jeg kommer inn på kjøkkenet. Jeg titter rundt etter den stripete vasen alle har hørt om, Omaggio-vasen fra danske Kähler.  Huseieren, Stamati Stenseth (51) er nemlig kjent for å forsyne nordmenn med disse vasene gjennom agenturselskapet Bo Bedre as.  Men ingen vase å se.  På kjøkkenøya står to hvite lysestaker, en glassvase med ”gåsunger” og en gul- og hvitstripete bolle med løkblomster. 

Les mer
Annonse

Varsling på mobilen, fjernstyring av boligen, nøkkelløs adgang.. Ny teknologi gir nye muligheter for sikring av boligen. De ulike leverandørene har ulike løsninger og prisene kan variere mye. Nå kan du sammenligne løsninger og priser raskt og enkelt. 

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland