Publisert 02. oktober.2015 av

De har tro på større variasjon og formfrihet i fremtiden. En fremtid de som arkitektstudenter vil være med på å forme.

 

Det er allerede full aktivitet ved arbeidspultene og i verkstedene på Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo. Det planlegges, tegnes, limes og skjæres med høy presisjon – og stor iver.

 

Bæringene Karoline Aarvik (21) og Magnus Kvalheim (25) er blant studentene som nå endelig har kommet i gang igjen etter sommeren – med henholdsvis andre og fjerde året ved den prestisjetunge skolen, som i år hadde 966 søkere til de i alt 90 studieplassene.

 

Sammen med sine medstudenter vil de være med på å sette standarden for fremtidens arkitektur, men først skal de gjennom til sammen fire og et halvt år med studier.

 

– Det er veldig gøy, men man må ha tålmodighet, sier Aarvik.

 

Mange timers arbeid, og mye pirking, skal nemlig til før et prosjekt kan sies å være ferdig.

Magnus Kvalheim (t.h.) og Karoline Aarvik kikker på andreårsstudentene Fredrik Rognerud og Siv Helen Rasmussens forslag til utformingen av en koie. FOTO: EVA GROVEN

Ser positivt på fremtiden

Mot slutten av prosjektet blir arbeidsmengden intensivert – og da kan det være en fordel med døgnåpen skole.

 

– Det blir mange sene kvelder, men det er jo hyggelig også, smiler Aarvik.

 

Arkitektstudentene ser positivt på fremtiden til norsk arkitektur. I Asker og Bærum bygges det stadig flere arkitekttegnede hus, og de to tror en større variasjon og formfrihet vil prege nybyggene.

 

– Det finnes alltid skoler og stiler, men det er ikke lenger så lett og lese hva ulike bygg er inspirert av. Dette tror jeg vil fortsette, sier Kvalheim.

Tilhenger av minimalistisk stil

Å si hva de selv blir mest inspirert av er heller ikke lett. Kvalheim forteller at han er opptatt av samvittighetsfull arkitektur, men synes ellers det er vanskelig å definere seg som en type.

 

– Det er vanskelig å sette seg i en bås – jeg liker veldig mye forskjellig. For tiden er jeg veldig fascinert av et boligprosjekt av Jensen og Skodvin, for eksempel, forteller han.

 

Aarvik vipper litt frem og tilbake på hva hun liker best, men er tilhenger av en minimalistisk stil, med rene flater og gode planløsninger – i god tråd med den populære «funkis-trenden».

 

– Jeg synes det er veldig kult, og ved å sette sammen ulike materialer på spennende måter kan det også bli personlig, sier hun.

Mye av tiden på skolen går med på tre- og plastverkstedet, hvor elevene lager ulike modeller. FOTO: EVA GROVEN

Fra tegnebrett til praktisk bygging

For tiden er Aarvik i gang med å lage en modell av en koie sammen med en medstudent, som skal være en del av et større prosjekt på kullet.

 

Kvalheim på sin side holder på med et egendefinert prosjekt hvor han sammen med to andre utformer en mobil galleripaviljong for moderne kunst i Helsinki.

 

For første gang skal prosjektet også settes ut i livet, noe som skaper en hel rekke nye utfordringer for en spirende arkitekt.

 

– Det er mye vanskeligere å vite hvor man skal starte når man faktisk skal bygge. For tiden holder vi på med å skaffe sponsorer, og finne ut av det praktiske – samtidig som vi har begynt å tegne for å ha noe å vise frem, forteller han.

 

Denne saken ble først publisert på Budstikka.no

Å være flink til å tegne er ikke noe absolutt krav for å komme inn på skolen – og dessuten foregår mye av tegningen digitalt. FOTO: EVA GROVEN
Publisert 17. mars.2017 av

- Det frosne vannet brukes både til hotellet, konferansesenteret, og de to kontorbygningene ved siden av oss, forteller Erika Karlsson, HR Manager ved Stockholm Waterfront Congress Centre.

 

Botrend møter henne i lobbyen til Radisson Blu Waterfront Hotel i Stockholm, som også et en del av Stockholm Waterfront. Selv om det er tidlig en lørdag morgen, er dagen allerede i gang, og det gjøres klart til dagens aktivitet – en whiskeymesse.

 

– Vi har alt av arrangementer her, fra store banketter til kongresser. Da kan lokalet romme opp til 3000 mennesker, forteller hun.

Senter for bærekraftig energi

Stockholm Waterfront ligger rett ved vannkanten og elven Mälaren, som et stålbelagt symbol på bærekraft og grønn energi. Designet av White Arkitekter AB, sto bygningen i 2011 ferdig som et av de mest miljøvennlige bygg i Stockholm og Skandinavia.

 

Karlsson forteller at bygningen mottok Svanemerket allerede ved åpningen, og har i senere gått over til å bli Green-Key sertifiserte.  

 

Les også: Siste nytt fra Stockholm-messen

 

– Før oss var det Posten som lå på denne tomten, og vi tok utgangspunkt i 20.000 kubikkmeter av den gamle bygningen da vi skulle bygge senteret, sier hun. På denne måten kunne vi bruke mest mulig, slik at vi ikke trengte å bygge alt nytt.

Stockholm Waterfront Congress Centre
Kongressalen kan romme opptil 3.000 mennesker. FOTO: SWCC
Stockholm Waterfront Congress Centre
Fra utsiden av bygget hentes det store mengder energi daglig. FOTO: SWCC

Det er ikke bare de 250 tonnene med fryst vann som blir brukt for å utnytte bærekraftig energi til oppvarming – hele vindusrekken på den ene siden av bygget er en 128 meter lang solfanger. Energien som blir hentet derfra tilsvarer 1MW, eller 90.000 sparepærer, om dagen.

 

– Glassveggen isolerer dessuten støyen fra den svær trafikkerte veien utenfor, sier Karlsson.

 

Sparer strøm i tomme rom

 

I tillegg til den store eventhallen, består senteret av flere mindre lokaler. Her holdes møter og konferanser, og det er også egne rom til kreative løsninger. Disse er mer fargerike, og preget av farger og grønne planter.

 

Se teknohuset med solfangere på taket

 

– For å spare strøm har vi gjort det sånn at varme, lys og ventilasjonen i rommene ikke står på med mindre vi sjekker inn og skal bruke de. Det vil si at vi ikke bruker elektrisitet dersom rommene står tomme, sier hun.

Stockholm Waterfront Congress Centre
Kongressenteret ligger ved elven Mälaren. Tidligere holdt Posten til her. FOTO: SWCC

Transformerbygningen  

Selv om arrangementet ikke har begynt enda, står bodene på rekke og rad i den store eventhallen.

 

– Det er kanskje vanskelig å forestille seg nå, men dette rommet kan gjøres om til hva det skulle være. Nesten som en hall-versjon av transformers, sier Karlsson. Her har vi både store tennisturneringer, ridestevner, konserter og kongresser. Nå kommer også Bob Dylan snart og spiller for tredje gang, det blir stas, sier hun.

 

Les også: Dette kan bli Norges første solcellegate

Rommet er konstruert i flere etasjer, med ulike lag av tribuner og flyttbare vegger. På denne måten kan det arrangeres flere ulike aktiviteter på samme tid.

 

– Dersom det er selskap som skal ha foredrag eller presentasjoner som ikke trenger mer plass enn en typisk kinosal, kan de for eksempel bare bruke den øverste delen av tribunen. Da blir denne delen stengt av, mens et annet arrangement kan foregå nedenunder, forteller Karlsson. Når Bob Dylan kommer derimot, vil vi åpne alle delene, slik at flest mulig kan få komme å se.

 

Les flere saker på forsiden av Botrend

 

 

Stockholm Waterfront Congress Centre
Selv rulletrappene er laget for å spare energi. FOTO: SWCC
Stockholm Waterfront Congress Centre
Erika Karlson er HR-manager ved Stockholm Waterfront. FOTO: KRISTIN SKOLEM
Les mer

Sivilarkitekt Kirsti Sveindal i Startmicrohousing, og sivilarkitekt Magnus Øgård Meisal i MyBox vil tilby mikrohus til det norske folk. Til nå har de satt opp hver sin prototype for å overbevise folk om at; jo, man kan faktisk bo på under 20 kvadratmeter. Hørt om eneboligen på 75 kvadratmeter? Det handler om smarte løsninger, og ikke minst om å omgi seg med færre ting. På en parkeringsplass ved Haugesund sentrum står mikrohuset på 60 kvadratmeter som er Sveindals kontor.

Les mer

I juni 2016 skrev vi om den fredede arkitektvillaen «Herodd»  som ble lagt ut på markedet med en prislapp på da 17,9 millioner kroner. Tirsdag ble villaen på Nesøya solgt. I annonsen var prislappen satt ned til 17,7 millioner kroner, men hva den til slutt ble solgt for, holder megler Camilla Sem i Sem & Johansen Eiendomsmegling for seg selv. Høili kutter Nesøya-bolig med 8 millioner

Les mer
Annonse

Varsling på mobilen, fjernstyring av boligen, nøkkelløs adgang.. Ny teknologi gir nye muligheter for sikring av boligen. De ulike leverandørene har ulike løsninger og prisene kan variere mye. Nå kan du sammenligne løsninger og priser raskt og enkelt. 

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland