Publisert 05. oktober.2015 av

Da ekteparet Liisberg rev sin gamle trevilla og bygget ny, ønsket de å gjenskape sjelen og stemningen fra den opprinnelige boligen.

 

– Målet var, at selv om tilnærmet alt er nytt, skulle det likevel se ut som om huset har stått her i 100 år. Vi får ofte spørsmål om vi har renovert et gammelt hus, forteller Birgitte Næss Liisberg (52).

 

Det tar ekteparet som en kompliment.

 

Boligen deres ligger på en av Stabekks unike tomter, på en høyde med sol hele dagen og 360 graders utsikt fra Kolsås til Holmenkollen, videre til Oslo sentrum og utover fjorden mot Drøbak.

Birgitte Næss Liisberg har jobbet tett med lokale håndverkere for å gi huset et personlig og originalt preg. FOTO: EVA GROVEN

Ønsket seg ikke funkis

– Det var aldri aktuelt å bygge funkishus. For det første satte reguleringsplanen klare krav til byggestil. Videre er ikke funkis helt vår stil. Vi har vært veldig tro mot egen smak, det er jo tross alt vi som skal bo her, forklarer Birgitte.

 

Det opprinnelige huset på tomten var barndomshjemmet til ektemannen Christen (53) og ble bygget i 1914.

 

Birgittes svigerforeldre kjøpte huset i 1965, og bodde der frem til Christen og Birgitte overtok i 1997.

 

For tre år siden bestemte familien seg for å rive trevillaen og bygge en ny bolig.

 

– Valget var absolutt ikke enkelt, det var jo hjemmet vårt som vi var veldig glade i, forteller Birgitte.

Sjeldent hus

Men det gamle huset bar preg av manglende vedlikehold over år, og i samråd med døtrene kom Birgitte og Christen frem til at riving og nybygg ville være den beste løsningen.

 

De var heldige med å få det lokale firmaet Øyli Bygg AS med på laget, og byggmester Brigt Øystese forteller at det har vært en spennende bolig å bygge.

 

– Det har rett og slett krevd noe annet av oss som håndverkere. I forhold til moderne arkitektur, der hver centimeter er en del av kalkulasjonen, har vi måttet spille på lag med huset selv.

 

Øystese forteller videre at det sjelden bygges slike hus i dag, og for alle involverte, som i all hovedsak er lokale håndverkere, var det et morsomt og minnerikt prosjekt.

Gjenbruk av hagen

– Under byggeprosessen la vi vekt på å redde mest mulig av den gamle vegetasjonen, forteller Birgitte, som er en erfaren og ivrig hobbygartner.

 

Familien ønsket en frodig hage som blomstrer i takt med årstidene. Det var også viktig at hus og hage skulle harmonere godt med hverandre. Hjelp til dette fikk de av Guri Haavi Hagedesign på Stabekk. For å understreke det opprinnelige ble all stein fra gamle murer spart, og nye støttemurer er murt opp av den originale steinen.

Fra verandaen kan familien se hvor langt som helst. Familien har også beholdt så mye som mulig av de opprinnelige hagevekstene. FOTO: EVA GROVEN

Herskapelig, men hjemmekoselig

Inne i huset har gamle møbler fått nytt liv med nye stoffer.

 

Farger, tapet og tekstiler er holdt i klassisk stil og varme nyanser, som fremhever boligens nærmest herskapelige, men likevel hjemmekoselige preg.

 

– Til interiør, gardinsøm og fargevalg har jeg fått god hjelp av møbeltapetserer Inger Eide, også fra Stabekk, sier Birgitte.

Alle soverommene i husets andre etasje er holdt i lyse, duse farger. Senger og innredning for øvrig er fra Vegårshei Trevare. FOTO: KARL BRAANAAS
Gjestetoalettet i første etasje har fått en spenstig tapet fra Zoffany. FOTO: EVA GROVEN

Dette er boligen på Stabekk

Fakta: Bolig kledd i kjerneved av senvokst furu. 420 kvadratmeter fordelt på tre etasjer, samt underjordisk garasje.

 

Her bor: Birgitte og Christen, døtrene Christina, Benedicte og Henriette samt labradoren Milla.

 

Arkitekt: Helge Løkeland.

 

Boligen er nominert til Bærum kommunes arkitekturpris i 2014 av Elisabeth Laache og Ole G. Klevan og Merete Gram og John Clarksom. 

 

1. Våre inspirasjonskilder:  – I byggeprosessen var det de utrolig flinke håndverkerne som var involvert, alle svært kunnskapsrike innen sitt
fagfelt. Nevnes må Brigt og Petter i Øyli Bygg AS, Inger Eide og Guri Haavi.

 

2. Yndlingssted hjemme:  – Uten tvil kjøkkenet og verandaen, når været tillater det.

 

3. Det vi ønsker oss mest: – Gulvteppe og taklampe til finstuen.

 

4. Det siste vi skaffet oss: – Stolen (arvestykke) som vi fikk trukket i stoff med Venezia-motiv.

 

5. Husets kjæreste eiendel: – Den gamle krystallkronen som har fulgt huset.

 

6. Dette kommer aldri over dørstokken: – Møbler i minimalistisk design.

 

7. Vårt beste innredningstips: – Stol på egen smak, og skap et hjem for dem som skal bo der.

 

Denne saken ble først publisert på Budstikka.no

Hovedfargen i husets første etasje er korall, både i entreen og i trapperommet opp til andre etasje. her henger også en nyinnkjøpt lysekrone fra Vaughn Design. FOTO: EVA GROVEN
Publisert 07. februar.2017 av

En skolevei på 40 kilometer, fra Nesøya til Skedsmo.

 

Det kan bli hverdagen til interiør-elev Henriette Drake (17) til neste år.

 

 

Vil følge drømmen

– Å bli interiørdesigner har vært drømmen i flere år. Det er utrolig kjipt at jeg kanskje ikke når målet nå som jeg har hatt faget i to år, sier Henriette Drake, som går i 2. klasse på interiør- og utstillingsdesign på Nesbru videregående skole i Asker. Hun og medelevene lever i uvisshet om de får fullføre det tredje og siste året ved skolen sin.

 

– Vi har fått beskjed om at hvis det ikke blir mer enn seks søkere med gode nok karakterer, blir klassen lagt ned, forteller Henriette.

 

Kun tre elever i klassen er hittil bestemt på å gå videre til 3. klasse til interiørfaget på Nesbru.

 

Her kan du lese flere interiørsaker på Botrend

 

Det kan bety kroken på døren for et slikt videregående interiørtilbud i Asker og Bærum. Ingen andre videregående skoler i regionen vår har dette faget.

 

Elevene herfra, som ønsker å ta nettopp interiørfag, må i så fall dra til Skedsmo videregående skole på Romerike. For Henriette som bor på Nesøya vil det si 40 kilometer, tre ulike kollektivtransportmidler og 1,5 time unna i morgenrushet, ifølge Ruters beregninger.

 

Studio Føy debuterer i Stockholm

 

– Må begynne på nytt

– Det blir altfor langt å reise til Skedsmo hver dag. Å komme seg til Rud hadde vært greit, men Lillestrøm får jeg rett og slett ikke til i hverdagen, sier Henriette.

 

– Det er ikke engang sikkert at vi kommer inn. Det er bare 12 plasser ved Skedsmo – og vi må konkurrere med to klasser som allerede går der og er svært motivert for å fortsette. Det er tøffe krav for å komme inn, sier Maren Stebekk (17) fra Asker, som også har lagt opp et løp for å gå tre år med interiørfag, så gå et påbyggingsår for å få studiekompetanse. For så å studere interiørarkitektur ved Kunsthøgskolen i Oslo.

 

– Hvis jeg ikke får fullført løpet jeg har startet på, må jeg nesten begynne med noe nytt, noe helt annet. Jeg aner ikke hva. Jeg er redd disse to skoleårene er helt bortkastet, sukker Maren.

 

Les mer om studentdesign her

 

 

Henriette Drake (t.v), Maren Stebekk og lærer Kristin Foyn på Nesbru vgs. FOTO: KARL BRAANAAS

– Markedet trenger elevene

– Det er trist å se hvordan dette plager elevene og forstyrrer opplæringen, sier Kristin Foyn, interiørlærer ved Nesbru.

 

Hun mener det bør være slik at hvis en elev begynner på et fag ved en skole, så skal eleven kunne føle seg trygg på å få fullføre faget på samme sted.

 

Hun innrømmer at det er vanskelig å stå foran elevene å forklare og veilede med trusselen om nedleggelse hengende over hodet.

 

Interiørfaget ved skolen har de to siste årene slitt med rekrutteringen. I år går ti elever i 2. klasse, mens tre går i 3. klasse.

 

– Få velger faget. Er det liv laga?

 

– Ja, markedet etterspør denne kompetansen. Alle elevene som ønsker det, får jobb rett etter skolen. Men søkingen går i bølger, på landsbasis er den imidlertid god, sier Foyn.

 

Lærer Kristin Foyn ved Nesbru vgs. FOTO: KARL BRAANAAS

Få kjenner til tilbudet

Hun mener få tenåringer er kjent med interiørfaget når de søker videregående skole. Desto flere av elevene har oppdaget tilbudet i løpet av førsteklasse.

 

– Det er om å gjøre å rekruttere så mange som mulig til yrkesfag. At fag legges ned mens elevene er i gang, frykter jeg fører til at færre søker denne retningen. Det blir en ond sirkel, sier Foyn.

 

Henriette og Maren prøver nå alt de kan for å overtale flere medlever til å fortsette til neste år.

 

– Fylkeskommunen ser på oss som en utgift. Men for oss handler det om fremtiden vår, sier Maren.

 

Les mer på Botrends forside

 

Ta gjerne kontakt med oss her, og følg oss på Facebook og Instagram på @botrend.no

Les mer

 Møbelprodusenten  Vestre er helt i verdenstoppen når det kommer til  bærekraftig design.  Nå har familiebedriften blitt den første i verden som får sette miljømerket Svanen på en bybenk.  Svanemerket er et av verdens strengeste miljømerker.  - Vi er veldig stolte av å presentere et utemøbel med Svanemerket. Det viser at vi mener alvor når det kommer til miljø og bærekraft, sier Jan Christian Vestre, daglig leder i Vestre. Her kan du lese mer om norsk design.  Merket får d

Les mer

Helene Jakobsen (36) bodde i et rekkehus med sønnen Maximilian (6) i Vollen. Alt var lagt til rette for et rolig liv ved vannet. Sønnen hadde kompisene i nærheten, og hun hadde nok å drive med. Likevel turte hun å bryte opp for å gå for den store drømmen.

Les mer
Annonse

Hallgeir Kvadsheim er ekspert på privatøkonomi og økonomisk rådgiver i Tjenestetorget. Her deler han bankenes tre viktige sjekkpunkter før de kan gi deg et boliglån.1: EgenkapitalDu bør ha minst 15 prosent egenkapital for å få lån. Skal du kjøpe en bolig til to millioner, betyr det at banken i utgangspunktet kun vil låne deg 1,7 millioner (85 %). Restsummen på 300 000 kroner, må du fikse selv. Et alternativ er at foreldre stiller sikkerhet i egen bolig og/eller er kausjonister. Det

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland