Publisert 05. oktober.2015 av
Designer Kristine Five Melværs siste vaser er oppkalt etter noen av hennes yndlingsdamer. Nå vekker «Liv» og gjengen internasjonal oppmerksomhet.

 

– Der er «Else»! Og her har vi «Liv».

 

Kristine Five Melvær (30) tar forsiktig på et par munnblåste vaser som er plassert i en hylle i studioet hennes på Tullinløkka i Oslo. Hyllen blir stadig fylt opp med eget design – som består av alt fra skulpturelle treboller til lamper laget av strømpebukser.

 

De siste to årene har designeren fra Bekkestua fordypet seg i vaser, noe som har resultert i hennes nyeste serie «Liv», produsert av Magnor Glassverk.

 

Kun timer etter at vaseserien var lansert ble den plukket opp av «Deezen» – ett av verdens ledende arkitektur- og designmagasiner på nett.

 

– Det var veldig gøy å se vasene mine på forsiden! Sånt har jo mye å si, forteller Five Melvær.

Inspirasjonen er kortreist

 

– Vasene er oppkalt etter en venninne av meg og familien min, en Bærums-kvinne, faktisk. Det er en hyllest til henne. Og så er det samtidig et navn som er veldig inspirerende i seg selv.

 

Vasens navnesøster fikk seg litt av en overraskelse da hun på julaften åpnet opp en pakke med en vase oppkalt etter seg.

 

– Oppi pakken lå det et lite kort som fortalte om det. Liv visste ingenting om produksjonen før det. Jeg tror hun synes det var veldig hyggelig.

Designere sanker selv

Kneip leter i skogen

INTERIØR
Disse vasene er inspirert av naturens skiftende farger gjennom et år, og har derfor fått navnet «Seasons». Klarer du å gjette hvilken vase som representerer hvilken sesong? FOTO: ERIK FIVE GUNNERUD

Fikk starthjelp av Wallpaper*

Kristines søster, Else Marie, fikk to vaseserier oppkalt etter seg i fjor.

 

– Og hun er oppkalt etter bestemødrene våre. Så de er dedikert til alle tre.

 

Mye har skjedd siden forrige gang Budstikka besøkte Kristine Five Melvær. Det var høsten 2012, og den da nyutdannede designeren sto på temmelig bar bakke. På kunsthøyskolen hadde hun utviklet flere produkter – nå gjensto det bare å finne noen som ville produsere de. Et internasjonalt designmagasin hjalp henne på veien også den gangen.

 

– «Wallpaper*» hadde publisert et bilde av en trebolle jeg hadde designet. Litt etterpå kontaktet en belgisk produsent meg og spurte om den var i produksjon. Og det var den jo ikke, forteller hun.

 

Noen måneder senere var trebollen å finne i butikkhyller rundt om i verden. Den har senere fått selskap av en vaseserie for samme produsent. Men veien til hyllene er lang.

Arbeidsstudioet til Kristine Five Melvær på Tullinløkka er fylt opp med en rekke av produktene hun har designet. FOTO: KNUT BJERKE

Tålmodighetsprøve å leve som designer

– Det kan ta noen år før ting er ute i produksjon, men målet er motiverende. Følelsen av å se de første modellene … det er virkelig en lykkefølelse! Nå som nettverket mitt er blitt større kan jeg jobbe frem ting sammen med produsentene, fremfor å lage prototypene på egen hånd og kanskje få napp hos noen. Det gjør det enklere å gjøre flere prosjekter samtidig.

 

Og prosjekter er det blitt. Siden 2013 har hun lansert seks produktserier for Magnor Glassverk. Kort fortalt, består prosessen av at Five Melvær tegner skissene, og deretter jobber frem vasene sammen med glassblåserne på et verksted.

 

– Jeg sjonglerer fire forskjellige roller samtidig; formgiver, prosjektleder, regnskap og presseansvarlig. Det blir mye reising.

 

Flere av produktene hennes har blitt stilt ut i byer som Tokyo og New York. Når Budstikka møter henne, forbereder hun seg på å møte produsenter i Stockholm dagen etter. Den internasjonale oppmerksomheten er uvant, men stas.

 

– Plutselig får jeg en e-post fra en person i Sverige, Kina eller Australia. Noen skriver at de vil gi produktet til en de er glad i. Det er fint å tenke på at man kan bevege noen med en form og en farge.

 

Denne saken ble først publisert i Budstikka

Designer Kristine Five Melvær fra Bekkestua ønsker å lage produkter som folk knytter seg til. – Jeg vil at produktene mine skal vare mye lenger enn trendene, jeg vil helst at de skal vare i flere generasjoner – produkter som er overtydelige og gimmick-aktige kan folk bli fort lei, forteller hun. I hånden holder hun en av sine nye vaser, «Else». FOTO: KNUT BJERKE
Publisert 17. mars.2017 av

– Mannen min tok meg med for å vise frem tomten han hadde sett på, forteller Marianne Bjerke (46) og peker ut vinduet mot den opprinnelige tomten som ligger like bortenfor.

 

– Men jeg gikk bort hit og sa at hvis vi fikk denne tomten, da kunne jeg gå med på å flytte, sier hun mens hun ler av seg selv.

 

Utenfor har tåken lagt seg tett over Oslofjorden. De majestetiske trærne ser ut til å være på vei inn i stuen.

 

Noen gamle hytter er å skimte blant de mange nybygde perlene.

 

Tomten på Årosfjellet i Røyken, var egentlig ikke til salgs. Likevel ble den deres kort tid etter.

 

Nå har familien på fire bodd her i snart tre år.

 

Mørk bohem på Blommenholm

Huset er tegnet av R21 Arkitekter. FOTO: BETTINE NICOTRA
Utsikt over tretoppene. FOTO: BETTINE NICOTRA

Øverst på ønskelisten

Huset som er tegnet av R21 Arkitekter, er tilpasset familien. Og da arkitektene skulle kartlegge deres behov, var mannen mest ivrig.

 

– Han var veldig gira og lot seg intervjue i flere timer mens han la ut om hva han syntes var kjipt med det forrige huset, som at vaskerommet var for lite og at det var derfor han ikke likte å vaske der, forteller Marianne.

 

 Det resulterte i et stort vaskerom.

 

– Men fortsatt er han der like lite, sier hun humoristisk før hun tilføyer at han har sine huslige spesialiteter.

 

Med teknisk utstyr vasker han med glede alle vinduene. Og vinduer er det ikke få av i eneboligen.

 

Fra slitt til hvitt

Panoramavinduer i stuen. FOTO: BETTINE NICOTRA
Herrebolus, også kalt julerose, kan stå både inne og ute siden den tåler noen minusgrader. FOTO: BETTINE NICOTRA

Som et maleri

Kun én vegg i stuen er uten vindu.

 

Der henger et stort fotografi tatt av den svenske motefotografen Anna Malmberg.

 

Det kunstneriske fotografiet av jenta med langt mørkt hår og blondekjole som speiler seg i vannkanten, måtte bare Marianne ha på veggen.

 

Men det aller vakreste bildet de eier er rammet inn bak glassfasaden – naturen utenfor.

Fotografiet er tatt av Anna Malmberg. FOTO: BETTINE NICOTRA
Ifølge lysdesigneren må man ha ett smykke i stuen. FOTO: BETTINE NICOTRA

Som hund, så eier

Marianne er kledd i en sort, høyhalset tunika. Det lyse håret er samlet i en knute.

 

Den hvite hunden Tarzan, har ører, rygg og hale dyppet i gråfarge. Han står i stil til eieren og interiøret.

 

I stuen har han fått en egen hvit Ikea-stol. Den bruker han sjelden.

 

– Han ligger i sofaen oppå Missoni-putene. Det er ikke snakk om å ligge i stolen, sier hun lattermildt mens hun stryker over prinsen som sitter tett inntil henne.

 

Fra tømmerhus til moderne familiebolig

Tarzan foretrekker sofaen fremfor den hvite Ikea-stolen. FOTO: BETTINE NICOTRA
Hvit marmor på kjøkkenet. Praktisk? Nei. Fint? Ja. FOTO: BETTINE NICOTRA
Den grønne planten har fulgt paret i mange, mange år. Godt med lys, stor potte og nok vann er det som skal til. FOTO: BETTINE NICOTRA

Gjennomført stil

Hvitt, grått, hvitt, litt sort, marmor og treverk er gjennomgående.

 

Så er det ganske naturlig for lysdesigneren som jobber i eget firma, Lyskonsept på Høvik, å gjennomføre alt til fingerspissen.

 

Komposisjon er ifølge Marianne alt. Og er det noe hun er god på, så er det å komponere og ha øye for detaljer.

 

– Jeg ønsket et tak uten kvister. Og hvis du ser i taket så er det ikke veldig mange kvister der. En mann i Gudbrandsdalen sorterte og sorterte for oss, før han sendte det hit. Vi ville ha himlingen i et annet materiale enn gipsveggene, forteller hun.

 

Skandinavisk stil hos stylisten

Tv-stuen er plassert på øverste nivå i huset. FOTO: BETTINE NICOTRA

Må ha ro

Lysdesigneren foretrekker et stramt og rent interiør. Farger går henne bare på nervene.

 

– Jeg har prøvd med spreke puter, men jeg takler det rett og slett ikke, sier hun og ler.

 

Men når slike uroelementer er fjernet, synes hun atmosfæren i huset er upåklagelig.

 

Marianne som opprinnelig er fra Asker og mannen som er fra Bærum, har slått seg til ro.

 

Her blir de boende.

Fra foreldresoverommet på øverste nivå, har man siktlinje gjennom hele huset og ut stuevinduene. FOTO: BETTINE NICOTRA
Hvitt på hvitt. FOTO: BETTINE NICOTRA
Badet er tilknyttet soverommet. FOTO: BETTINE NICOTRA
I stedet for tradisjonell belysning over speilet, har lysdesigneren valgt pendler ved siden av vasken. FOTO: BETTINE NICOTRA

 

Enebolig på Årosfjellet i Røyken 

  • Her bor: Marianne (46) og Morten (46), sammen med Sebastian (20), Henriette (18) og hunden Tarzan.

 

  • Eneboligen på 220 kvadratmeter går over fire nivåer. Inngang, soverom og bad er på nederste nivå. Noen trapper opp kommer man til kjøkkenet som er husets hjerte. Herfra kan man gå ned til stuen eller opp til tv-stuen, to soverom, wc og bad.

 

  • Inspirasjonskildene mine: – Som lysdesigner blir jeg inspirert av arkitekter og interiørarkitekter som jeg samarbeider med.

 

  • Mitt yndlingssted i hjemmet: – Det er på kjøkkenet alt skjer. Vi sitter ofte i den brede trappen.

 

  • Det jeg ønsker meg aller mest: – Det er mye, men jeg føler vel egentlig at jeg har det jeg trenger.

 

  • Det siste jeg skaffet til huset: – De grå stolene som står i tv-stuen.

 

  • Kjæreste eiendel: – Familien min er det kjæreste jeg har, så får ting være ting.

 

  • Kommer aldri over dørstokken: – Stressless synes jeg er veldig stygt. Det kommer ikke inn her.

 

  • Mitt beste innredningstips: – Bruk en interiørarkitekt når du skal innrede hjemmet. De ser helheten på en annen måte. Selv om det koster litt, tror jeg det er en god løsning på sikt. Det er også viktig med en gjennomarbeidet belysningsplan for å skape atmosfære og for å fremheve visse elementer.
De grå stolene er Mariannes siste kjøp til huset. FOTO: BETTINE NICOTRA

Les flere saker på Botrends forside.

 

Følg oss på Facebook og Instagram, og tips oss gjerne her.

Les mer

Familien Sletbak elsker sosiale sammenkomster. Da de skulle bygge hus på familietomten til fruen, tegnet de huset med utgangspunkt i oppholdsrommet, med ønske om å kunne ha et stort spisebord og plass til å samle både familie og venner.

Les mer

Sivilarkitekt Kirsti Sveindal i Startmicrohousing, og sivilarkitekt Magnus Øgård Meisal i MyBox vil tilby mikrohus til det norske folk. Til nå har de satt opp hver sin prototype for å overbevise folk om at; jo, man kan faktisk bo på under 20 kvadratmeter. Hørt om eneboligen på 75 kvadratmeter? Det handler om smarte løsninger, og ikke minst om å omgi seg med færre ting. På en parkeringsplass ved Haugesund sentrum står mikrohuset på 60 kvadratmeter som er Sveindals kontor.

Les mer
Annonse

 Når man først har tatt avgjørelsen om å selge, er man ofte ferdig med boligen. Men siste innsats er avgjørende for et godt salg. Ofte kan små detaljer utgjøre den store forskjellen. Med litt investering i maling, noe egeninnsats og nytt interiør kan boligen fremstå som ny.

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland