Publisert 05. oktober.2015 av

Kneip er navnet på designerne fra Bærum. Et navn som ble til ved en misforståelse.

 

– Vi skrev ulike ord på en lapp, og så leste du opp Kneip, sier Jørgen Platou Willumsen (28) fra Tanum og ser bort mot kameraten.

 

– Så da ble det Kneip. Kort, grei og folkelig. I tillegg var det ledig, ikke minst. Kneippbrød skrives nemlig med dobbel p, sier Stian Korntved Ruud (25) fra Bekkestua. Han legger trykk på p-en.

 

Flaks, ifølge de to uhøytidelige designerne.

 

Sammen holder de til i verkstedet på Carl Berner i Oslo. Her har de holdt til i ett år nå. Kameratene har et brennende engasjement for håndlagde produkter.

 

– Vi forsøker å kun benytte oss av selvsanket materiale, sier Stian.

– Jeg har alltid hatt respekt for materialer, og bearbeiding av dem, sier Stian Korntved Ruud. FOTO: KNEIP
Håndarbeidet er variert. Her syr Stian Korntved Ruud et etui til en brevåpner i reinsdyrhorn. FOTO: KNEIP

Skohorn for Bolina

Vel tilbake i verkstedet gjør designerne seg kjent med materialet, og avgjør hva de kan lage.

 

Videre selges produktene til butikker, eller gjennom egen nettbutikk, Kneip.

 

Egenproduserte skohorn selges på interiør-butikken Bolina, som ligger på Stabekk.

 

– Materialet har vi sanket ved sommerhuset mitt på Nesodden. Her har vi hentet syrin og eik. I tillegg fant vi mahognimaterialer fra gamle båter der ute. Dette er gjenbruksmaterialer, sier Stian, og fortsetter;

 

– Etterpå satte vi oss ned med kniv og jern. Jeg forsøkte å lage noen skohorn like, for å gjøre arbeidet enklere, og for å kunne selge skohornene billigere. Det endte med å bli vanskeligere, sier han og ler.

Designer for Paris

Günzler.Polmar med lys

INTERIØR

Bevissthet rundt håndverk

Et klassisk håndverksprosjekt. Hvert produkt er unikt. Med egenlagd tekstilpose til skohornene, unngår man plastikkræl, forklarer Stian.

 

– Vi er helt ferske, så det er gøy at det går så fort fremover, sier Jørgen.

 

Designerne opplever en voksende grad av bevissthet rundt håndverk.

 

– Vi er avhengige av det. Når vi legger ned mange timer, blir prisen høyere enn om man velger å kjøpe billigproduserte varer med dårlig kvalitet, sier Jørgen.

- Produktene skal vare

Kompanjongene er opptatt av at produktene skal vare. Tanken er å bruke mer penger på et objekt som følger kunden gjennom livet.

 

– Du kjøper et forhold til produktet. Det blir ikke bare bruk og kast, sier Jørgen videre.

 

Målet er å leve av arbeidet. Men det tar tid å bygge merkevaren og få produktene ut til riktige steder.

 

Emnet som er festet i dreiebenken kan bli til en dørstopper. FOTO: KARL BRAANAAS
– Ved denne snittehesten sitter jeg og lager skohorn, sier Stian Korntved Ruud. FOTO: KARL BRAANAAS

 

Har troen på 2015

Duoen har likevel et optimistisk syn på fremtiden. For inneværende år er planen å fortsette i samme spor. Muligens satse på større produkter, og gå til anskaffelse av ulike maskiner.

 

– Vi forsøker å eksperimentere. Produktene våre er ofte et resultat av eksperimentene vi gjør, sier Stian om den kreative prosessen.

 

Designerne tror 2015 vil bli et spennende år. Et år med mange muligheter.

 

– Allerede har det skjedd mye gøy, så jeg får mer og mer tro på at dette vil fungere. Vi får se hva tiden bringer, sier Jørgen.

 

– Vi sprer fingrene så godt vi kan, så ser vi hvor vi blir dratt hen, fullfører kameraten.

 

Denne saken ble først publisert på Budstikka.no

Stian Korntved Ruud (til venstre) og kompanjongen Jørgen Platou Willumsen holder til i studioet og verkstedet «Kneip», på Carl Berner i Oslo. Alle produktene som produseres er håndlagde av de to designerne. – Vi forsøker å gjøre mest mulig selv, sier Stian. FOTO: KARL BRAANAAS
Publisert 23. desember.2016 av

Snøen ligger som et melisdryss over tretoppene, men inne i den varme stuen er peisen tent og bordet er dekket til jul.

 

De gamle trauene er dekorert med granbar, julekuler og tente lys.

 

Alt som hjemme er mas, er bare kos når Gry Svalheim (46) og mannen Henning Svalheim (48) er på fristedet sitt.

 

– I går diskuterte vi hva som ikke kommer over dørstokken. Vi var innom farget julelys og ”bling bling”, men så sa Henning: ”Nei, vet du hva som ikke kommer over dørstokken? Det er hverdagen.”

 

Hun sitter godt bakoverlent i sofaen. Han i godstolen ved siden av.

 

– Det er det å komme vekk fra den alminnelige hverdagen. Her er et annet tempo og du kan gjøre som du vil – sove så lenge du vil og spise frokost på senga. Man kommer bort fra hamsterhjulet, fra hverdagen. Det er ikke noe hamsterhjul å løpe i her, sier Henning.

 

Familien fra Hamar er her så ofte de kan, og venner og familie er som regel invitert med opp.

 

Da er regelen at det ikke er noen regler – om du vil traske flere mil på ski eller ligge langflat i sofaen, er opp til deg.

 

Hytter vi digger på Instagram

For fire år siden overtok familien hytta. FOTO: BETTINE NICOTRA
Kasper (7) nyter utsikten. FOTO: BETTINE NICOTRA
Velkommen inn. FOTO: BETTINE NICOTRA
Speilet har Henning laget selv. FOTO: BETTINE NICOTRA

Alle gode ting er fire

Det skulle ikke være enkelt å få tak i drømmehytta på Hafjell. Hele fire forsøk måtte til før Henning, som han sier, kunne ”shake hands”.

 

– Tilfeldig så vi en hytte på nettet som Cato Menkerud skulle selge. Han har tegnet flere hytter i området, og det som er litt morsomt er at Cato har vært kartleser for Henning Solberg i mange år, sier Henning, før han fortsetter:

 

– Vi dro og så på den og bestemte oss for at vi ville kjøpe hytta, men det kom litt brått på, så innen vi hadde snakket med banken var den solgt.

 

Han knipser med fingrene.

 

– Vi falt pladask, så vi ble kjempe skuffet. ”Hva søren gjør vi nå,” tenkte vi, legger Gry til.

 

Fort fant de en ny hytte. Også den ble snappet rett foran nesen på dem. Da bestemte paret seg for å reservere en hyttetomt. Cato Menkerud satte i gang med tegninger.

 

Under en av de første møtene strakk han mobilen sin mot Gry. På skjermen var bilder av en annen hytte han tegnet, som lå på andre siden av skibakken.

 

– Jeg tenkte: ”Oh my God, this is it!” Så jeg spurte han: ”Hvor ligger den da? Når er den ferdig?” ”Nei, den står ferdig til jul,” sa han. Jeg bare: ”Ååå.” Men Henning sparket meg i beina under bordet.

 

– Hun hadde sånne øyne, sier han og sperrer opp øynene som to tinntallerkener.

 

De ler.

 

– Henning tenkte bare: ”Forhandlinger, forhandlinger.”

 

Men de var egentlig solgt. To dager senere dro de og så på hytta.

 

– Da ”shaket vi hands,” sier Henning.

 

Fant drømmehytta på Hafjell

Stilen er rustikk. FOTO: BETTINE NICOTRA
Dekorasjon på stueveggen. FOTO: BETTINE NICOTRA
Bord fra Home&Cottage og glassbolle fra Riviera Maison. FOTO: BETTINE NICOTRA
Et par gamle ski tar seg godt ut i trappeoppgangen. FOTO: BETTINE NICOTR

– Jaggu ble det ikke ribbe og alt

For fire år siden, fem dager før julaften, overtok de hytta.

 

– Vi planla å handle inn alt av møbler og interiør i ett skrell, sier Gry.

 

– Jeg har ikke lappen med henger, men jeg er så gammel at jeg har lov til å kjøre lastebil – så vi leide en lastebil, sier Henning.

 

Fem dager før julaften var de på plass med lastebilen i Oslo. På én dag handlet de inn rubbel og bit.

 

– Men det var ikke mulig å komme helt opp hit med lastebil. Det var forferdelig glatt, det var katastrofe, forteller han.

 

En kamerat stilte opp med Hennings bil og henger. Lastebilen parkerte de nederst i bakken. Etter fem turer var alt på plass.

 

Dagen etter var den store ryddedagen, så bar det til New York noen dager.

 

Lille julaften var familien med bestemor og bestefar på plass igjen. Nå måtte alle bidra.

 

– Vi skulle feire jul her. Det var helt udiskutabelt. Faren min sendte vi for å kjøpe juletre. Jaggu ble det ikke ribbe og alt, sier Gry og ler.

 

Pusset opp småbruk fra 1700-tallet

Henning har snekret spisebordet, mens Gry har stått for pyntingen. FOTO: BETTINE NICOTRA
Geiteskinn i stedet for duk på stuebordet. FOTO: BETTINE NICOTRA
Rustikk trefjøl som underlag. FOTO: BETTINE NICOTRA
Trauet arvet Gry etter oldefaren sin til dåpsdagen. Under trauet er navnet hennes inngravert. FOTO: BETTINE NICOTRA

Less is not more

Da de to barna fikk se hytta for første gang ble de positivt overrasket.

 

– Barna fikk sjokk da de kom opp. De er vant til at alt skal være hvitt, svart og sølv, sier Gry.

 

– De hadde ikke akkurat sett for seg tømmervegger, tilføyer mannen.

 

– Her er det overcrowded og ”less is not more” som gjelder. Siden vi bor i en ny funkisvilla med minimalistisk stil, så er det hyggelig å ta det igjen her, sier Gry.

 

Henning reiser seg og går mot kjøkkenet. Kommer tilbake med to stearinlys.

 

– Så flink du er, du så at vi trengte to nye lys til bordet, utbryter Gry og ler.

 

– Jeg ser dine behov, erter Henning tilbake.

 

– I´m, impressed.

 

Tid til å se hverandres behov. Tid til å gjøre det de har lyst til, eller rett og slett ikke gjøre noe som helst.

 

– Mange av vennene våre kommer opp på fredagen og er stresset, men de kjenner fort at roen senker seg og at de får fred. Det føler vi også, sier Gry.

 

Julefreden har senket seg. I det lille juletreet i stuen har en hvit fuglefamilie satt seg ned på hver sin gren.

 

Det ser ut til at de tenker å bli. Her er tross alt et annet tempo.

 

Eventyrlig jul på Jong

I juletreet har en fuglefamilie satt seg. FOTO: BETTINE NICOTRA
Lerretsbilde fra Kremmerhuset på hovedsoverommet. FOTO: BETTINE NICOTRA
Mørkt treverk på gjesterommet. FOTO: BETTINE NICOTRA

Laftet hytte på Hafjell

  • Her ferierer: Gry (46) og Henning (48), med Christian (18), Amalie (14) og hunden Kasper (7).

 

  • Hytta er bygget av: Cato Menkerud og Ronny Hushovd som driver selskapet Sør-Øst Bygg AS. De bygger laftehytter i Hafjell-området og på Sjusjøen.

 

  • Vårt yndlingssted: – Jeg trives best i stolen med utsikt ut vinduet og mot peisen, men jeg elsker også kjøkkenet, sier Gry. – Det må bli frokost på senga. Det er udiskutabelt, sier Henning.

 

  • Slik pynter vi til jul: – Jeg er glad i hvit jul, men for å glede barna og mamma så har jeg noen røde innslag, som en rød amarylis og tulipaner. Jeg ser at hytta kler innslag av rødt og hvitt kan bli litt monotont, så kanskje det blir mer rødt senere, sier Gry.

 

  • På ønskelisten: ­ ­– Det var morsomt at jeg fikk det spørsmålet, sier Gry. ­– Obs, nå blir jeg bekymret, skyter Henning spøkefullt inn. – Jeg ønsker meg en gammel kjøpmannsdisk til gangen, forteller hun.

 

  • Instagram:[email protected] har over 30.000 følgere på Instagram.
Tips: finn en gammel planke i fjæra og plasser den over badekaret. FOTO: BETTINE NICOTRA
Godstoler i andre etasje. FOTO: BETTINE NICOTRA
Trauet dekoreres ut fra årstiden. FOTO: BETTINE NICOTRA
Bålpannen fungerer både som bål og som grill. FOTO: BETTINE NICOTRA

Les flere saker på Botrends forside.

 

Kontakt oss her, og følg oss på Facebook og Instagram under Botrend.no.

Les mer

Slik dekker du nyttårsbordet

Bloggeren Bo Naturlig viser deg lekker borddekking

Publisert 05. oktober.2015 av Tina Leqvamb Steensen

Det kan jo være at noen og enhver av oss er litt mette på fest og god mat nå - magen kjennes i hvert fall godt forsynt ut. Med fare for å høres for banal ut, så oppfordrer jeg likevel til å tåle en fest til. Fordi det er noe spesielt med et år som avløses av et nytt. Les flere innlegg fra bloggeren Bo Naturlig 

Les mer

Vis personlighet med bokhyller

Nå er det inn med bokhyller.

Publisert 05. oktober.2015 av Bjørg Owren/ifi.no

Nå skal det være bokhyller, fra vegg til tak. De er vår tids settekasse.

Les mer
Annonse

 Historien til Italian House strekker seg helt tilbake til 1979, og for tre år siden gjennomførte de en omfattende stilendring. Møblene deres føyer seg nå stilmessig inn i dagens trendbilde. Italian House produserer sine kvalitetsmøbler i Portugal og Italia. Ett nøkkelord her er «custom made». De kan produsere alle møbler etter kundens egne spesifikasjoner. − Vi har mulighet til å etterkomme kundens ønske både når det gjelder spesielle mål og egne tekstiler, forteller Nina As

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland