Publisert 05. oktober.2015 av

Da familien Creed flyttet til småbruket i Heggedal, visste de lite om familien de fikk med på kjøpet.

 

22. desember for tre år siden flyttet familien på fire inn; John (43), Ida (41), Natalie (15) og Maja Creed (13).

 

De seilte inn på gårdsplassen med to katter på lasset. Alva, familiens golden retriever kom samme dag, da John mente de trengte en hund her ute på «landet».

 

– Det var totalt kaos her. I juleselskap noen dager senere ble gjestene sendt ut i låven for å finne bestikk i kassene der, sier John og ler.

 

– Vi føler et stort ansvar nå som vi har kjøpt et hus med låve og fjøs, sier Ida om prosjektet.

– Småbruket har sjel

 

Gården «Nordre Torp» i Heggedal har røtter helt tilbake til 1750.

 

Ekteparet møttes i Storbritannia. John er halvt engelsk, og inspirasjonen hentes derfra.

 

– I Norge har vi plass til å bo luftig. Vi har bodd i rekkehus på Hosle og enebolig i nytt boligfelt på Nesøya, men etter hvert følte vi behov for mer luft, sier Ida.

 

– Her kan vi puste. Småbruket har sjel, sier hun og ser ut vinduet mot låven og fjøset.

 

Fra kjøkkenet har de utsikt mot jorder, og fra stuen ser de ut over Oslofjorden mot Operaen.

Mailiz de Ramecourt
Nytt hus i gammel stil

Rev gammel trevilla i Bærum

ARKITEKTUR
Skrivebordet og stolen er arvet fra familiens tidligere villa i Oslo, som nå er museum. FOTO: KARL BRAANAAS

Gode naboer

Ekteparet Jorunn og Kjell Ingebretsen på 76 år bor i nabohuset. De har blitt nære venner av familien Creed. Jorunn er oppvokst på gården, og da Ida og John kjøpte småbruket av datteren til Jorunn var alle spente på hvordan situasjonen ville bli. Hvordan ville de reagere på oppussingen? Ville renoveringen falle i smak?

 

– Når småbruket først skulle ut av familien, så kunne det ikke blitt bedre, sier Jorunn og ser mot Ida og John som sitter i kjøkkenet.

 

Den eldre damen kan fortelle om en oppvekst med mye slit, men også mange gleder.

 

– Vi hadde kuer, hester, griser og høns. Mor, far, søsteren min og jeg var en kjernefamilie.

 

Familien kjøpte småbruket av foreldrene til Liv Heyerdahl, Thor Heyerdahl sin første kone.

 

– Jeg husker at faren til Liv var opprørt over Thor som skulle ut på en slik farlig reise, sier Jorunn og mimrer tilbake til Kon-Tiki ferden.

 

Familien hugger et 4 meter høyt tre utenfor huset som plasseres i stuen. – Det stanger i taket, sier John og ler. FOTO: KARL BRAANAAS

Nordisk stil

Flere år senere har gården fått nytt liv. En totalrenovering med påbygging og blant annet heving av taket er utført.

 

– Vi har lagt vannbåren varme, og vår største investering er grangulvet fra Danmark, sier John fornøyd om de lange lyse plankene fra «Dinesen».

 

– En trapp av glass og stål, og glassdører både på kjøkkenet og i stuen er planlagt, sier John.

 

Stilen er lys og nordisk, med en miks av gammelt og nytt.

Den åpne kjøkkenløsningen fører ut mot stuen. Ut av vinduet ser man låven og fjøset. FOTO: KARL BRAANAAS

– Forrige jul feiret vi sammen

– Arkitektene Anne- og John Bovill, søsteren til John og mannen hennes har hjulpet oss. Det er det beste valget vi har tatt. Huset har fått en åpen løsning, sier Ida om totalrenoveringen.

 

Og dørene står åpne for naboene på 76 år.

 

– Vi passer hverandre. Forrige jul feiret vi sammen her, sier Ida og ser mot ekteparet.

 

– Det mest fantastiske er at vi ikke er alene, sier det spreke ekteparet om vennskapet.

 

Flere drømmer gjenstår, som å ha vaktler i fjøset, og i tillegg innrede og bruke låven.

 

– Vi holdt på å få hest, men det fikk jeg heldigvis stoppet, sier Ida og ser mot mannen.

Til jul pyntes det i hvitt, gjerne minimalistisk. Ulike elementer av tre er gjennomgående. FOTO: KARL BRAANAAS

Småbruket i Heggedal

  • Her bor: John Creed, Ida, Natalie og Maja Henriksen Creed, hunden Alva og kattene Rhodesia og Felina.
  • Fakta: 5 mål tomt med hus, låve og fjøs. Huset har to etasjer og er på 211 kvadratmeter. Jorunn og Kjell bor på nabotomten som ble skilt ut i 1962.
  • Arkitekt: Anne- og John Bovill.

 

1. Våre inspirasjonskilder: – Vi liker den enkle og lyse skandinaviske stilen, men mest inspirerende var arkitektene som forvandlet huset vårt.

 

2. Yndlingssted hjemme: – Innerst i sofakroken der vi ser ut mot jordene på den ene siden og Oslofjorden på den andre siden.

 

3. Det vi ønsker oss mest: – Nytt bad i 2. etasje med inngang fra soverommet vårt.

 

4. Det siste vi skaffet oss: – Lenestolen fra Bruno Mathsson som står i stuen. Jeg fikk den i 40-årsgave, og har planer om å bli gammel i denne stolen, sier Ida.

 

5. Husets kjæreste eiendel: – Det gamle skrivebordet med stolene. De er i Biedemeier-stil fra 1860-tallet og stammer fra villaen «Store Munkengen» i Oslo. Villaen var i familiens eie, og er nå museum.

 

6. Dette kommer aldri over dørstokken: – Ting som ser gamle ut, men som er nye.

 

7. Vårt beste innredningstips: – Tenk gjennom hva du tar inn, ikke overless og gi bort underveis. 

 

Denne saken ble først publisert på Budstikka.no

Deler av huset stammer fra rundt 1750. Mye er bygd på siden den gang. FOTO: KARL BRAANAAS
Publisert 13. mars.2017 av

Sivilarkitekt Kirsti Sveindal i Startmicrohousing, og sivilarkitekt Magnus Øgård Meisal i MyBox vil tilby mikrohus til det norske folk.

 

Til nå har de satt opp hver sin prototype for å overbevise folk om at; jo, man kan faktisk bo på under 20 kvadratmeter.

 

Hørt om eneboligen på 75 kvadratmeter?

 

Det handler om smarte løsninger, og ikke minst om å omgi seg med færre ting.

 

På en parkeringsplass ved Haugesund sentrum står mikrohuset på 60 kvadratmeter som er Sveindals kontor.

Herfra har hun grublet over hvordan hun skal kunne tilby folk nøkkelferdige mikro- og minihus i størrelse XS til XL, fra under 20 kvadratmeter til 100 kvadratmeter.

 

- Jeg har fått over 80 henvendelser fra familier, par og enslige, men mange etterspør tomt og det må de ha selv, sier hun.

 

Nå venter hun bare på de første bestillingene. Fabrikken i Rogaland står klar til å produsere fire modeller i størrelse S, M, L og XL. Prisene er fra i underkant av 1 mill. til litt over 2 mill.

 

Bygde anneks i hagen - utvidet boplassen

Sveindals kontor. FOTO: STARTMICROHOUSING
Her holder hun til på 20 kvm. FOTO: STARTMICROHOUSING
Trapp opp til hemsen og hyller fra gulv til tak. FOTO: STARTMICROHOUSING

Ikke en ny idé

På Bryggerikaien i Stavanger står et knøttlite 11 kvadratmeter hus som brukes til visninger og møter. Her har man klart å snike inn stue, hems, kjøkken og bad.

 

Meisal har ikke kommet like langt som Sveindal. De mangler fremdeles en lokal fabrikk som kan produsere det de tegner.

 

- Vår utfordring er også å få kundene til å forstå at hvis de skal kjøpe modulbaserte mikrohus for en billig penge, så må de akseptere hvordan de ser ut. Det blir som å kjøpe bil. Du ber ikke om en 20 meter lengre bil, sier han humoristisk.

 

Prototypen til My Box på 11 kvm. Slik kan huset se ut. FOTO: MY BOX
Kunne du hatt denne stuen? FOTO: MY BOX
Magnus Øgård Meisal i My Box. FOTO: MY BOX

Men Bjørn-Erik Øye i Prognosesenteret er skeptisk. 

 

- Det er sikkert hyggelig å bo der men jeg har ingen tro på at det blir en suksess i Norge for det er ingen ny opprinnelse, sier han.

 

At det ikke er en ny idé, er arkitektene fullt klar over.

 

- Våre forfedre bodde i små hytter på heia, og for å sette det på spissen så er det ingenting innen boligbygging nytt, sier Meisdal.

 

Men at det har blitt trendy å bo på få kvadrat, er derimot noe nytt ifølge arkitektene.

 

Meisal tror mange har fått interessen opp for mikrohus gjennom de mange tv-programmene som er vist i det siste.

 

Her kan du leve enkelt: Selger Arneberg-hytte i skogen

Bjørn-Erik Øye i Prognosesenteret. FOTO: EZTER SIMONE

Vil ikke bo seg ihjel

- Vi har hatt en tendens til å stadig øke boarealet, og det skyldes at vi har mye areal i Norge og billig energikostnader, sier Sveindal.

 

Hun opplever at folk ikke ønsker å bo seg ihjel lengre. Mange ønsker også å bruke mindre tid på vedlikehold av huset, og tid er luksus.

 

- Det blir en livsstilsendring. Du kan ikke fylle opp hjemmet med unødvendige ting, og da rydder du også opp mentalt, sier hun.

 

Meisal tror i likhet med Sveindal at mange ønsker å føle seg mer fri uten oppussingsprosjekter hengende over skuldrene.

 

- Har du vært på backpacking så vet du at du klarer å leve på ganske lite. Du trenger ikke de femten klesskapene, for du kan leve med to, sier han.

 

Selv kunne de gjerne tenkt seg å bo slik.

 

- Ja, absolutt. Det hender at familien kommer på besøk til kontoret mitt og at vi bestiller pizza og tar fredagskosen her. Huset vi bor i er på 200 kvadratmeter, men jeg hadde aldri tegnet et så stort hus i dag, sier Sveindal.

 

Helene trives godt på sine 47 kvadrat

Smarte løsninger må til. FOTO: STARTMICROHOUSING

Ingen ny opprinnelse, heller ingen løsning på boligproblematikken

- Jeg har ikke noe imot mikrohus, men det er ingen løsning på boligproblematikken, sier Øye.

 

Urbaniseringstrenden er mest sannsynlig ikke mulig å snu, ifølge Øye.

 

- Fra 60-tallet har vi gått fra å bo mer spredt til å bo mer urbant. Nå bor 80% av Norges folk i byer og tettsteder, sier han.

 

Øye mener løsningen blir å bo tettere på hverandre, i høyden.

 

- Vi bor ikke tett på hverandre i Norge. I Oslo bor rundt 4000 mennesker per kvadratkilometer, om du tar bort marka. Ser du på Barcelona, så bor det 16 000 mennesker per kvadratkilometer der. Det er fire ganger så høyt, sier Øye.

 

Men han tror han vi kan lære mye av hvordan å få mest mulig ut av lite areal.

At det ikke er mikrohus som vil redde boligutfordringen, er arkitektene enige i.

 

- Det ville vært idiotisk å bygge småhus i byene når vi egentlig trenger høye blokker, sier Meisal før han fortsetter:

 

- Men erfaringene vi gjør når vi bygger mikrohus er enkelt å overføre til leiligheter. Har du en leilighet på under 30 kvadrat, krever det gode løsninger for at du skal trives, sier Meisal.

Stueløsningen i det lille huset. FOTO: STARTMICROHOUSING

Hvor skal vi plassere mikrohus da?

Konklusjon: å bygge mikrohus i byene er ikke nødvendigvis den beste idéen.

 

Derimot kan det være kjekt å plassere et mikrohus i en hage, utenfor byene, eller som hytte.

 

- Bor du i enebolig og begynner å dra på årene, men vil fortsette å bo i nabolaget der du føler deg trygg, kan du skille ut en del av hagen og bygge et mikrohus i hagen mens du leier ut eller selger hovedhuset, sier Sveindal.

 

Selv om Øye ikke har særlig tro på at mikrohustrenden vil ta av i Norge, tror han muligens det kan være mer aktuelt for hyttemarkedet.

 

Over halvparten av Norges folk bor i enebolig, og mange drømmer fremdeles om enebolig. For å kompensere velger flere å kjøpe hytte der de kan invitere opp storfamilien og være tett på naturen, ifølge Øye.

 

- Om man primært ønsker å komme ut i naturen, behøver man ikke de 200 kvadratmeterne for å oppleve det, sier han.

 

Sveindal tror i likhet med Øye at det kan være lettere å få til en livsstilsendring på hytta og at folk er villigere til å bo enklere der.

 

For Meisal hadde en hytte på 10 kvadrat vært perfekt. Vi snakker selvsagt uten innlagt vann og strøm – med utedo.

 

- De nye hyttefeltene er nesten som boligfelt. Man er ikke på hytta lengre. Jeg håper man kan gå tilbake til ”gamlemåten” med hytte på fjellet uten dekning, der man må hente vann i bekken, sier han.

 

Men mikrohus kan også plasseres i tretoppen, på hjul eller på vann. Mulighetene er mange.

 

- Vi har lurt litt på om vi skal tilby XS på hjul, og vi har også snakket om husbåter, men nå må vi konsentrere oss om en ting av gangen, sier Sveindal.

 

Gjorde maks ut av minibadet

 

Fem argumenter for å flytte i mikrohus

  • Det er rimeligere å bygge et mikrohus, sammenliknet med en stor enebolig.

 

  • Man sparer miljøet ved å bruke mindre byggematerialer.

 

  • Man sparer tid ved at mikrohuset ikke trenger like mye vedlikehold som en stor enebolig.

 

  • Man sparer penger på mindre oppvarming, vannforbruk og driftsutgifter.

 

  • Man får også et mer bevisst forhold til hva man kjøper – på liten plass har du rett og slett ikke plass til unødvendige ting.

 

Kilde: Startmicrohousing

Klar oppfordring. FOTO: STARTMICROHOUSING

Er du mer nysgjerrig på fenomenet?

 

Søk på ”Compact living, tiny house movement, small house movement, microhouse, tinyhouse” på Google for å lese mer.

 

Les mer på Botrends forside

 

Ta gjerne kontakt med oss her, og følg oss på Facebook og Instagram på @botrend.no

Les mer

- Det frosne vannet brukes både til hotellet, konferansesenteret, og de to kontorbygningene ved siden av oss, forteller Erika Karlsson, HR Manager ved Stockholm Waterfront Congress Centre. Botrend møter henne i lobbyen til Radisson Blu Waterfront Hotel i Stockholm, som også et en del av Stockholm Waterfront. Selv om det er tidlig en lørdag morgen, er dagen allerede i gang, og det gjøres klart til dagens aktivitet – en whiskeymesse. – Vi har alt av arrangementer her, fra store bankette

Les mer

I juni 2016 skrev vi om den fredede arkitektvillaen «Herodd»  som ble lagt ut på markedet med en prislapp på da 17,9 millioner kroner. Tirsdag ble villaen på Nesøya solgt. I annonsen var prislappen satt ned til 17,7 millioner kroner, men hva den til slutt ble solgt for, holder megler Camilla Sem i Sem & Johansen Eiendomsmegling for seg selv. Høili kutter Nesøya-bolig med 8 millioner

Les mer
Annonse

Skal du kaste deg ut i kjøp eller salg av bolig? Det kan være mye nytt å tenke på. Denne huskelisten hjelper deg.Før du selger:Tenk gjennom hvor du vil bo og hvilken type bolig du ønsker deg. Vil du flytte inn i noe større eller mindre? Skal eiendommen ligge nærmere byen eller på landet?Velg riktig megler. Forskjellen mellom en god og en dårlig megler kan bety flere hundre tusen kroner. Vurder flere meglere for å finne den rette for deg. Tenk på lokalkunnskap, kjemi, erfaring og pris

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland