Publisert 06. oktober.2015 av

Når de ideelle løsningene ikke kan kjøpes, tar Helene Gjerdrum Strand fra Bekkestua frem tegnesakene.

 

– Ofte er det vanskelig å finne ting som passer inn. Da er det veldig fristende å tegne det selv, forteller Helene Gjerdrum Strand.

 

Som interiørarkitekt har hun en fordel. Da hun og familien overtok rekkehuset på Bekkestua i fjor sommer, gikk det ikke lange tiden før én vegg forsvant og en ny dukket opp.

 

– Huset var i god stand da vi kjøpte det, men vi ville sette vårt eget preg på det, sier hun.

Bygde betonghus på familietomten

Betongdrøm på Snarøya.

ARKITEKTUR

Endret planløsningen

Dermed var det ikke drastiske endringer som måtte til, men noen enkle grep for å skape helhet og deres egen personlighet i hovedetasjen.

 

Løsningen ble å sette opp en vegg mellom gangen og kjøkkenet og å fjerne en vegg i stua. Planendringen gjorde det slik at de ikke lenger gikk rett fra inngangsdøra og inn på kjøkkenet, men i stedet ble tatt imot i en romsligere entré som førte de inn mot stua.

 

– Nettopp fordi du sitter i stua og ser mot gangen, var det vesentlig å få en garderobe som gikk i ett med veggen og som så litt OK ut. Derfor fikk vi hjelp av en møbelsnekker, forklarer Strand.

Skjuler virvaret

Resultatet ble en tøff, enkel plassbygget garderobe. Skapdørene er laget av MDF-plater (fiberplater) og skjuler hyller og skuffer med yttertøy og sko. Et Ikea-skap er malt i den samme sandfargede tonen som det spesialtilpassede skapet og veggene.

 

– Oppbevaringsmøbler av god kvalitet er ofte like dyrt som å plassbygge. Denne løsningen har i tillegg et renere uttrykk enn en skyvedørsgarderobe. Jeg liker at gangen ikke tar så mye oppmerksomhet.

 

Det er nettopp disse sømløse detaljene som tilfører huset noe eksklusivt. Inni en mintgrønn stereobenk skjuler det seg en basskasse, høyttalere, en vinylspiller og et virvar av ledninger. Også denne har hun tegnet selv og fått en møbelsnekker til å lage.

Huset gjenspeiler at ekteparet har bodd flere år i København. Safari-stolene er fra en dansk vintage-butikk, og maleriet har hun malt selv. FOTO: KNUT BJERKE

Lakserosa bærebjelke

På lignende vis har de også klart å skjule varmepumpa i stua – et produkt mange fremdeles kvier seg for å kjøpe nettopp på grunn av utseendet.

 

– I mangel på gode alternativer, var det like greit å lage en boks selv, forteller interiørarkitekten.

 

Veggene er stort sett holdt i lyse farger, men flere detaljer i interiøret krydrer opp førsteetasjen. Som for eksempel den lakserosa bærebjelken i stua.

 

– Den oppdaget vi da vi fjernet veggen mellom stua og kjøkkenet. Sønnene mine på to og fem liker å klatre på den og bruker den som brannstang! Vi bestemte oss for å gi den en artig farge. Den kan jo males i forskjellige farger etter hvert. Jeg jobbet fire år i Danmark med en sjef som var veldig flink til å bruke farger, forteller hun.

 

Utenfor skyvedørene i stua skinner vårsola. Neste prosjekt nå er å bygge en terrassebenk som hun og mannen har tegnet sammen.

 

– Man blir glad i ting på en helt annen måte hvis det er du selv som har bestemt.

Stua fungerer både som peisestue, tv-stue og spisestue. FOTO: KNUT BJERKE

INTERIØRARKITEKTENS TIPS:

  • Garderober og soverom kan være vanskelig å innrede, og er rom hvor en kan få bedre plassutnyttelse ved å trekke inn en interiørarkitekt og møbelsnekker.

 

  • Oppbevaringsmøbler av god kvalitet er dessuten ofte like dyrt som å plassbygge.

 

  • Detaljer koster. Spesialtegnede skuffer og inndelinger kan droppes dersom en ønsker noe rimeligere. Trådskuffer og lignende kan kjøpes rimelig på for eksempel Ikea eller Elfa.

 

  • For presisjon kan du få en møbelsnekker til å kappe opp delene for deg, og så kan du montere selv.

 

  • Gjennomfargede MDF-plater (medium-density fiberboard, et fabrikkert tre-produkt) tåler mye, trenger ikke maling og ser tøft ut.

 

  • Et enkelt alternativ er å male om eller beise rimelige oppbevaringsmøbler fra Ikea eller lignende. Da får de en finere patina over tid og mer personlig preg.

 

Denne saken ble først publisert på Budstikka.no

Helene G. Strand synes kjøkkenet er på sitt fineste i morgenlyset. Veggen er malt i en petroleumsblå farge. Lampen og krakkene er vintage. FOTO: KNUT BJERKE
– I mangel på gode alternativer var det like greit å lage noe selv, forteller interiørarkitekten om boksen som skjuler varmepumpa. FOTO: KNUT BJERKE
Publisert 20. april.2017 av

Treverk og hvite flater er det første som slår meg i det jeg kommer inn på kjøkkenet. Jeg titter rundt etter den stripete vasen alle har hørt om, Omaggio-vasen fra danske Kähler. 

 

Huseieren, Stamati Stenseth (51) er nemlig kjent for å forsyne nordmenn med disse vasene gjennom agenturselskapet Bo Bedre as. 

 

Men ingen vase å se. 

 

På kjøkkenøya står to hvite lysestaker, en glassvase med ”gåsunger” og en gul- og hvitstripete bolle med løkblomster.

 

Men det er ikke Stamatis vase-suksess vi skal snakke om i dag. 

 

Vi setter oss ned på barkrakkene. Skrått over oss henger en ”opp-ned-benk” med grønne planter og en gammel vekt brukt som blomsterpotte. 

 

– Vil du ha en kopp kaffe? spør Stamati. 

 

Samboeren Trine Bakkeli (51) spretter opp, går mot den integrerte kaffemaskinen og trykker på knappen. Duften av kaffe brer seg i rommet. 

 

Entusiastisk fyrer de løs om det siste årets kjøkkenjakt.

 

Fem kjøkken vi drømmer om

En rusletur unna drammen sentrum. Foto: Bettine Nicotra
Trine og Stamati flyttet inn i fjor sommer. Foto: Bettine Nicotra

Var noe som manglet

 Midt i sentrum i ”Drammens fineste leilighet” bodde paret. 

 

Et par skritt ut, en kjapp heistur ned, et par skitt til – så var de midt i smørøyet. Her kunne de bli gamle og bare nyte. 

 

Men Trine som alltid har elsket det grønne, savnet en hage å pusle rundt i. 

 

Så da 60-tallshuset på høyden med kongeutsikt over Drammen, dukket opp for ett år siden, satte tankespinneriet i gang. Kanskje de skulle flytte ”på landet”? 

 

De måtte gruble litt. Såpass lenge at visningene var over. Men å legge det helt fra seg klarte de ikke, så paret spurte megleren om å få en privatvisning. 

 

En halvtimes rundtur i huset var det som skulle til. De var solgt. 

 

Kulturarv ble drømmehjem

Spisebord og stoler fra Skagerak og lampe fra Voga. Foto: Bettine Nicotra

Bukkehorn på kjøkkenet

 Det meste var nylig pusset opp, så det var lite som måtte gjøres. 

 

– Jeg skal se om jeg finner et opprinnelig bilde av kjøkkenet, sier Stamati før han reiser seg for å hente prospektet.  

 

– På ett av bildene vi har sett fra da kjøkkenet var relativt nytt, hang det et bukkehorn på grua over komfyren, fortsetter han. 

 

Siden den gang var kjøkkenet pusset opp, men det var fremdeles mørkt og sto ikke i stil med resten av 60-tallshuset. Litt vel luksus, litt unødvendig å skifte ut et kjøkken som tross alt fungerte godt, tenkte de. 

 

Men de trøstet seg med at det nye kjøkkenet ikke skulle skiftes ut igjen – i hvert fall ikke under deres tid i huset. 

 

Trine peker mot den lange kjøkkenbenken. 

 

– Vi ville ha et enkelt kjøkken med lavt tyngdepunkt som gikk i den lengderetningen, i likhet med det langstrakte huset.

 

– Og for å få mest mulig luft, ville vi helst unngå overskap hvis det var mulig. Også visste vi at vi ville ha en stor øy, fortsetter hun.

 

– Et sosialt samlingspunkt, ja, legger Stamati til.

 

Så da gjensto én ting – å velge kjøkken. 

 

Heddas dristige kjøkkenvalg

Slik så kjøkkenet ut da de overtok huset. Foto: Nordvik & Partners/Settovenfra
Slik ser det ut i dag. Foto: Bettine Nicotra

Skulle ha spiler 

 Med stor kjærlighet for trespiler, var valget i utgangspunktet lett. 

 

– Det skulle bli et dansk kjøkken fra Unoform, det var vi helt klare på, sier Stamati. 

 

Håndtaksløse fronter med skuffelameller var det de ville ha. Kjøkkenet skulle være i massiv tre – innenfra og ut. 

 

Men de slo seg ikke helt til ro med ”det første og beste”. Så etter å ha sett litt rundt, endte de opp med å beundre et par kjøkken fra Hamran Snekkerverksted som var utstilt i en interiørbutikk i Kristiansand. 

 

Og i mars i fjor bestemte de seg for å ta turen innom showrommet deres på Skøyen, fremdeles med spile-ideen i bakhodet. 

 

– Vi spurte om de kunne lage disse litt tynnere og ha flere nedover, sier Trine mens hun stryker hånden nedover eikefronten.

 

Svaret de fikk var nølende. 

 

– Der møtte vi vel egentlig litt veggen, og det er vi glad for i dag. De ville ikke gå på kompromiss med det de sto for, og da vi fikk en av disse frontene tilsendt i posten var vi egentlig solgt, sier Stamati. 

 

Kjøkken på få kvadrat

Stripete bolle fra Cathrineholm. Foto: Bettine Nicotra

Ikke "bare, bare" å planlegge ut fra hukommelsen

 De hadde flere ønsker for sitt nye kjøkken. 

 

– Vi ville ha to kjøleskap – og isbitmaskin, for det hadde vi i leiligheten og da var vi flinkere til å drikke vann, sier han og ler. 

 

Men å planlegge et kjøkken ut fra hukommelsen var ikke ”bare, bare”. 

 

– Vi husket jo ingenting, vi hadde bare prospektet og skulle ikke overta huset før 1. juli, så vi planla litt i blinde, sier han før han fortsetter:

 

– Vi hadde bare vært her en halvtime. Det er sykt hvordan vi handler hus, vi kastet oss over det, så fikk det briste eller bære. Det er litt snålt. Men vi hadde med oss prosjektleder og svigerfar Bjørn. Han er tidligere takstmann og var velvillig rådgiver for oppdraget. 

 

– Ja, svigerfar var med på befaring. Vi ville ikke ha et oppussingsprosjekt som raste over hodet på oss om to år. Der var vi ikke. Vi ville ha et hus som var så nær leilighet som vi kunne komme, sier samboeren.

 

Har alt hun trenger på 47 kvadrat

Ventilator integrert i kokeplaten. Foto: Bettine Nicotra
Håndtaksløse eikefronter. Foto: Bettine Nicotra

Midt i ingenmannsland

 Etter å ha flyttet inn i huset tok de kjøreturen til Hamrans verksted på Sørlandet. En lang og snirklete kjøretur gjennom tett skog. Og der, midt i ingenmannsland, lå verkstedet. 

 

– De har laget høvelbenker til så og si alle norske skoler, for det var deres kjernevirksomhet. Vi møtte en av de som startet Hamran, og han var noe og 80 år og gikk fremdeles rundt på verkstedet og lagde høvelbenker, sier Trine og smiler mens hun mimrer tilbake til det hyggelig møtet med den lille bedriften. 

 

Hamran Snekkerverksted lager kjøkken i liten skala. Med det menes rundt 300 kjøkken i året. 

 

Oppfølgingen har vært eksemplarisk, ifølge paret. Og etter å ha planlagt i åtte måneder, ble kjøkkenet smelt opp på under én uke i november. 

 

For Stamati som er en gammel traver innen ”gamet”, og som lenge har tilført skandinavisk design til det norske folk, var det ekstra stas å velge et helnorsk kjøkken. 

 

Og selv om prosessen har gått knirkefritt, blir nok ikke eikekjøkkenet byttet ut med det første. 

Massiv tre – innenfra og ut. Foto: Bettine Nicotra
Peis på kjøkkenet og peis i garderobeskapet på motsatt side av veggen. Foto: Bettine Nicotra
Den gamle kjøkkenvekten som Trine har arvet av farmoren sin er brukt som blomsterpotte. Foto: Bettine Nicotra

Les mer på Botrends forside

 

Ta gjerne kontakt med oss her, og følg oss på Facebook og Instagram @botrend.no

Les mer

Ann Cecilia Baumann (45) strekker frem den skjøre, hvite koppen uten hank som hun nettopp har tatt en slurk kaffe av. «Enten går det bra, eller så går det over» står det skrevet svart på hvitt. Det er hun selv som har laget koppen. – Jeg liker dette sitatet veldig godt. Det er en ganske enkel livsfilosofi, men det er jo noe med at ting er enkelt, sier hun med et smil før hun legger til; – Ja, hvis man er litt positiv da!  Oppfylte hyttedrømmen i Hemsedal

Les mer

En gigantisk glassvegg med utsikt over snødekkede fjelltopper er det første som slår meg i det jeg kommer inn i stuen. I hver sin pelsstol ligger Aksel (9) og André (4) og titter på alpint på skjermen. Imens viser mor og far med stor iver viser frem den treetasjes store hytta de startet å bygge på Skarsnuten i Hemsedal for seks år siden.

Les mer
Annonse

Familien Vinje drømte om å bygge eget hus. Da eiendommene ved Ekebergåsen Boligfelt ble lagt ut for salg, slo de til umiddelbart! – Vi ønsket å kjøpe eiendom på Ekebergåsen fordi vi allerede hadde et hus på Lierskogen. Det var nemlig uaktuelt for oss å flytte herfra. Her bor vi landlig samtidig som vi bor sentralt, forteller Asbjørn Vinje. Det var nærheten til marka og de fine solforholdene som fristet han og familien. Samtidig var det en gyllen mulighet til å bygge eget hus. 

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland