Publisert 07. oktober.2015 av

Huset til familien Dæhli Robertsen går under navnet «lokomotivet» i nabolaget på Jong.

 

Kort tid etter at ekteparet Marianne Dæhli og Rune Robertsen overtok sitt nye hjem, forsto de at de ikke hadde flyttet inn i et hvilket som helst hus.

 

– Da vi pratet med de nye naboene, sa de «Ah, det er dere som har flyttet inn i lokomotivet», forteller Marianne Dæhli og Rune Robertsen.

Sofaen er plassert slik at de kan nyte lyset og de grønne omgivelsene utenfor glassveggene. Montana-hyllen er det Marianne som har designet. FOTO: JOHANNE THORSETH

Førerhus med pipe

Det var sannsynligvis ikke arkitektens intensjon, men huset kan faktisk minne om et tradisjonelt lokomotiv med sin avlange fasong og det som ligner på et førerhus på toppen.

 

Førerhuset med pipa er egentlig en liten toppetasje som består av et soverom, et bad og et walk-in-closet. Etasjen er Marianne og Runes egen sone. De to barna deres, Ulrikke (20) og Adrian (23), har fått en egen sone i førsteetasjen.

 

Les også: Nytt boligtårn vant Oslo bys arkitekturpris for 2016.

 

– Å ligge litt ekstra høyt og vite at du er på toppen … Det er kanskje en av tingene jeg liker best med huset, sier Marianne.

 

En annen parallell til lokomotivet er husets robuste uttrykk – både utenpå og inni. Synlige takbjelker og søyler i furu går igjen i alle de tre etasjene.

 

– Vi liker det rå preget med trematerialet og boltene, sier Rune.

 

Les mer om arkitektur på Botrend.

 

Ikke planlagt

Tilfeldighetene førte familien på fire til Jong. De hadde bodd i en leilighet på 100 kvadratmeter på Skøyen i flere år, og så egentlig for seg å flytte nærmere sentrum.

 

– Vi var ute og kjørte en søndag og stakk tilfeldigvis innom visningen. Da vi kom inn i huset, tenkte vi bare «Oi! Dette var jo ikke det vi hadde planlagt», forteller Marianne.

 

Ekteparet kom likevel frem til at de ville angre hvis de ikke slo til. De klarte ikke å gi slipp på romfølelsen i stua og kjøkkenet, og den gjennomgående peisen.

 

Fra skøyen til «skauen»: Rune Robertsen og Marianne Dæhli angrer ikke på at de flyttet til Jong. FOTO: JOHANNE THORSETH

– Morsomt prosjekt

Mye har skjedd siden de overtok huset for to år siden. Alle veggene var opprinnelig i furu, og to av tre bad var innredet med 60-tallsfliser. De valgte å rive noen vegger, male og å skifte ut kjøkkenet og alt det elektriske.

 

– I starten sa vennene våre at vi var gale. Vi kjøpte et stort hus da barna våre var på vei ut av redet, stikk motsatt av de fleste andre. Men vi så på det som et morsomt prosjekt, sier de.

 

Les også: Disse kjemper om å vinne arkitekturprisen i Bærum for 2016.

 

De hadde forutsetningene på sin side. Rune liker å bruke hendene, og Marianne jobber til daglig som interiørdesigner i møbelforretningen Montana by Kiil. Filosofien til ekteparet har gått ut på å bruke god tid og å gjøre mest mulig på egen hånd. Profesjonelle har tatt seg av de mer omfattende oppgavene.

 

– Jeg har skrudd meg til blods, og har gått i snekkerbukse mer eller mindre hver helg og kveld i et helt år, forteller Rune.

 

De pusser opp steg for steg, og har i første omgang fokusert på oppholdsrommene de tilbringer mest tid i; kjøkkenet og stua. Barnas soverom er også pusset opp. Bad, ganger og eget soverom kan vente inntil videre.

 

– Folk har det så travelt i dag, og vil bli ferdige med alt på en gang. Min erfaring er at det er lurt å bo seg inn litt for å finne ut hvordan man bruker et nytt hus, sier Marianne.

Peisen er original fra 1965 og har innsyn fra både kjøkkenet og stua. FOTO: JOHANNE THORSETH

Dette er "Lokomotivet" på Jong

Her bor: Rune Robertsen og Marianne Dæhli sammen med datteren Ulrikke (20) og hunden Kira. Eldste sønn Adrian (23) er flyttet ut.
Kvm: Ca 245.
Byggeår: 1965 og 1998.
Arkitekt: Jan Resen tegnet det originale huset fra 1965. Sønnen Tim Resen tegnet tilbygget med garasje i 1998.

 

Eiernes tips og erfaringer:

  • Vær tro mot arkitekturen, og bevar uttrykket og sjelen i huset dersom du kjøper et eldre hus. Det er mange trender som ikke passer inn overalt.

 

  • Ta deg god tid. Da vi flyttet hit, bestemte vi at det skulle være et femårsprosjekt. Nå er vi to år på vei og tar det etter tid og økonomi. Fokuset i starten har vært på å lage beboelige rom. For oss var det viktigst å starte med stua og kjøkkenet samt barnas rom.

 

  • Det er ikke så farlig om ikke alt er perfekt fra begynnelsen. Det går fint an å leve med et 60-tallsbad, furupanel og nålefilt på gulvet i noen soner. Når en skynder seg og gjør alt på en gang er det lett å få et hjem som er likt alle andres, og en velger gjerne løsninger som ikke passer til skallet.

 

  • Tenk funksjon og ikke bare utseende. Mye kan se fint ut på overflaten, men hvis det ikke er brukervennlig fungerer det ikke i lengden.

 

  • Ta pauser fra oppussingen når det ikke lenger er morsomt.

 

Denne saken ble først publisert på Budstikka.no

 

Les mer på forsiden av Botrend og følg oss i sosiale medier her. Lurer du på noe? Send oss en e-post!

Huset er bygget rundt reisverket. – Reisverket har fått skinne, sier Rune Robertsen. FOTO: JOHANNE THORSETH
Huset ser ganske annerledes ut fra veien enn fra hagen. Klossen helt til venstre ble bygget i 1998 og består av garasje med bod. FOTO: JOHANNE THORSETH
Publisert 27. juni.2017 av

I 84 år har det stått familien Graver på postkassen.

 

Velkommen til Lillengveien nummer 20!

 

 

- Eiendommene som ligger bortover her tilhørte opprinnelig Lillenga husmannsplass, og på 20-tallet ble tomtene utparsellert, forklarer Ane Broch Graver (40) og peker over  bringebærbuskene og syrinhekken på nabotomten med rødmalte våningshus og låve.

 

- Vårt hus er fra 1922.

 

Nå er det femte generasjon Graver som  tråkker sine barnesko i en av Bærums fortsatt intakte frukthager. Huskende under struttende epletrær. Leke sisten mellom bugnende rips og stikkelsbærbusker. Tre bringebær og markjordbær på strå eller knaske på nyplukket rabarbra dyppet i sukker, og bare høre humla suse.

 

Men akkurat nå er Vilde (9) og Siri (7) opptatte med å henge opp hengekøya mellom pæretrærne, med litt hjelp av pappa Anders Graver Knudsen (43).

 

- Vi kommer aldri til å selge hagen vår, smiler tobarnsmammaen. Samboeren nikker bekreftende: Det blir ikke oss som selger ihvertfall, hva neste generasjon ønsker blir opp til dem.

 

Bli med til Askers første andelsbruk

 

Ane og Anders overtok familiehuset i 2009. Foto: Joakim S. Enger

Flyttet fra Rjukan

Historien om Graverslekten i Lillengveien begynte i 1933 da oldeforeldrene til Ane, Torjus og Maja flyttet med sine tre barn fra Rjukan.

 

- Oldefar, en aktiv fagforeningsmann på Rjukan i 20-årene, fikk tilbud om å bli hovedrevisor for LO i Oslo. Først leide de et par år på Strand før de kjøpte huset her i 1935, forklarer fjerde slektsledd og inviterer inn til over 140 kvm historie.  

 

- Huset var noe mindre da og delt vertikalt, i to boenheter. I første etasje var det kjøkken og stue til hver av familiene som bodde der. I andre etasje to store soverom, også utedo, da!

Spesialbygde bokhyller utnytter plassen. Foto: Joakim S. Enger

- Den gangen var det en snekker med familie som leide, og de bodde i den delen som vender ut mot gata. Snekkeren bygget på noe, og slik var det til mine foreldre kjøpte huset av oldefaren min i 1975, forklarer Ane.

 

Dagens beboer forteller at det under andre verdenskrig derimot bodde hele fire familier i huset.

 

Byttet ut villa på Jar med småbruk i Østfold 

 

Arkitekttegnet planløsning

Det var foreldrene til Ane som gjorde de største endringene som i dag har gitt boligen sitt unike preg.

 

- Særlig mamma var opptatt av bokvalitet. Prioriteringene hennes var gulv, utnyttelse av lys og plass, samt kvalitetsmateriealer.

 

Da foreldre tok over huset bygde de på med ekstra bad, soverom og utvidet stuen. De hyret også inn noen arkitektvenner for å finne den beste planløsningen.

 

Dagens huseiere viser inn i stua hvor dagslyset fyller rommet fra små og store vindusflater og avdekker et spesialbygget bibliotek som fyller to hele langvegger fra gulv til tak, fylt med variert lesestoff, samt noen bøker om kjente familiemedlemmer som har satt sitt preg på norsk historie.

 

Kvalitetsgulv lagt for 20 år siden i lyse gråtoner, understreker det tidløse interiøret.   

 

På et tidspunkt bodde fire familier i huset. Foto: Joakim S. Enger

- Både Ane og jeg leser masse, og det er veldig hyggelig å ha plass her i stuen, sier Anders som i tillegg til en god halvmeter lesestoff på nattbordet har mange esker med bøker pakket bort i kjelleren.

 

Byttet ut enebolig på Røa med låve i Lommedalen

 

Et spesialbygget bibliotek som fyller to hele langvegger fra gulv til tak. Foto: Joakim S. Enger

Bærekraftig design

Kjøkkenet på hele 35 kvm har flere vinduer som gir utsikt til forskjellige deler av hagen, fra spiseplassen og arbeidsbenken.

 

Dagens kjøkken ble satt inn da familien kom hjem etter tre år i Nederland for 30 år siden. Anes foreldre gikk da for det danske kvalitetskjøkkenet Uno Form i hvitbøk, opprinnelig tegnet av Arne Munch i 1968.

 

 

Kjøkken fra Uno Form opprinnelig tegnet av Arne Munch. Foto: Joakim S. Enger
Fra kjøkkenet er det utsikt til hagen. Foto: Joakim S. Enger

Kjøkkenet har blitt en klassiker med kubiske elementer samt en høy sokkel med mulighet for å utnytte plassen fra gulv til benkeplate fullt ut.

 

De karakteristiske og funksjonelle skuffelamellene var tidlig ute med håndtaksløse kjøkken. Skrogramme, skuffelameller og skuffer er i massivt tre, noe som gjør at dagens beboere har valgt å vente litt til med å skifte det ut.

 

Den store kjøkkenøya midt i rommet er også helt i tråd med dagens trender, dog uten overskapet med glassdører.

Kjøkkengulvet i kork har fått ny renessanse, både som et bærekraftig naturmateriale i tillegg til at det varmer og er lydisolerende.

 

På kalde dager fyrer familien, som generasjoner før i den lille vedovnen på kjøkkenet, med vedstabel og skjermbrett som skal beskytte pianoet som står ved siden av, fra varmen.

 

I dette huset har alle rom betong

 

Eksotisk familiearv

 

Flere slektsledd i Lillengveien har reist mye noe interiøret også bærer preg av.

 

- Dette har jo vokst seg frem gjennom tid, og som arv fra andre familiemedlemmer også, forteller etterkommeren.

 

Hyller og skap viser en spennende utstilling av servise, porselen, gravert sølv, eksotiske skulpturer og gjenstander i ulike materialer, og fra ulike deler av verden.

 

- Antikviteter, gjenstander eller nips, ikke alltid like enkelt å vite forskjellen, spøker Ane.

 

Stueveggene viser også en rik og variert kunst og trykk samling, med noen store silketrykk skiller seg særlig ut.

 

Huset er fullt av historie. Foto: Joakim S. Enger
Maske fra Kenya kjøpt av Anes foreldre. Foto: Joakim S. Enger

 

- Det var ikke helt opplagt at de skulle ende opp på veggen her! Det var min oldefar Theodor Broch (Politiker og jurist, ordfører i Narvik under andre verdenskrig, flyktet til USA hvor han skrev boken: Mountains wait, 1943, Fjellene venter, 1946. red.anm), som kjøpte dem i Kina en gang på 50-tallet. Da var han rådmann i Tønsberg og tenkte begeistret at disse måtte da passe utmerket inn i rådhuset der hjemme og betalte for kommunens penger. Men, det var kollegene absolutt ikke enige i, så da betalte han for dem selv. Og, noen havnet altså her. 

 

- Det er et hus med mange minner i, og noe hører liksom med huset, så vi bevarer det jo ikke bare for oss selv, men blant annet også for søsknene mine og deres barn igjen. Skal vi kvitte oss med noe må det liksom gå til en i familien. Og, det dukker alltid opp små og store overraskelser, som i dag da vi fant Amerikakofferten til tante Bergljot i kjelleren, bak lillebrors gamle hockeyutstyr!

 

Silketrykk fra Kina. Foto: Joakim S. Enger
Ane finner en gammel Amerikakoffert. Foto: Joakim S. Enger

 

Les mer på Botrends forside 

 

Følg oss på Facebook og Instagram på @botrend.no og send oss gjerne tilbakemelding her.

Deilig hage med lang historie på Jar. Foto: Joakim S. Enger
Familien har eget drivhus. Foto: Joakim S. Enger
Plassen er godt utnyttet. Foto: Joakim S. Enger
Foto: Joakim S. Enger
Les mer

Huset i jungelen

Forelsket seg i yogalæreren og flyttet til India.

Publisert 07. oktober.2015 av Bettine Nicotra

- Yogaretreatet ligger i en jungel, så vi har banantrær og pasjonsfrukt i hagen, og sover til lyden av aper og papegøyer, sier Silje Dubey (36). Hun forteller om livet i deres primitive hus midt i jungelen i Goa i India, en spasertur unna stranden. Som 19-åring var jenta fra Inderøy i Nord Trøndelag klar for å utforske verden. Fra Stockholm, Madrid, Los Angeles, Oslo og til Mallorca. Der startet hun opp butikken «Tipi» hvor hun solgte klær, innredning og egenproduserte smykker.  

Les mer

Da Kaja og samboeren flyttet inn i leiligheten for tre år siden, var den gjennomgående hvit. Så endret de alt. Her kan du lese mer om bruk av farger på Botrend. 

Les mer
Annonse

Varsling på mobilen, fjernstyring av boligen, nøkkelløs adgang.. Ny teknologi gir nye muligheter for sikring av boligen. De ulike leverandørene har ulike løsninger og prisene kan variere mye. Nå kan du sammenligne løsninger og priser raskt og enkelt. 

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland