Publisert 07. oktober.2015 av

Huset til familien Dæhli Robertsen går under navnet «lokomotivet» i nabolaget på Jong.

 

Kort tid etter at ekteparet Marianne Dæhli og Rune Robertsen overtok sitt nye hjem, forsto de at de ikke hadde flyttet inn i et hvilket som helst hus.

 

– Da vi pratet med de nye naboene, sa de «Ah, det er dere som har flyttet inn i lokomotivet», forteller Marianne Dæhli og Rune Robertsen.

Sofaen er plassert slik at de kan nyte lyset og de grønne omgivelsene utenfor glassveggene. Montana-hyllen er det Marianne som har designet. FOTO: JOHANNE THORSETH

Førerhus med pipe

Det var sannsynligvis ikke arkitektens intensjon, men huset kan faktisk minne om et tradisjonelt lokomotiv med sin avlange fasong og det som ligner på et førerhus på toppen.

 

Førerhuset med pipa er egentlig en liten toppetasje som består av et soverom, et bad og et walk-in-closet. Etasjen er Marianne og Runes egen sone. De to barna deres, Ulrikke (20) og Adrian (23), har fått en egen sone i førsteetasjen.

 

Les også: Nytt boligtårn vant Oslo bys arkitekturpris for 2016.

 

– Å ligge litt ekstra høyt og vite at du er på toppen … Det er kanskje en av tingene jeg liker best med huset, sier Marianne.

 

En annen parallell til lokomotivet er husets robuste uttrykk – både utenpå og inni. Synlige takbjelker og søyler i furu går igjen i alle de tre etasjene.

 

– Vi liker det rå preget med trematerialet og boltene, sier Rune.

 

Les mer om arkitektur på Botrend.

 

Ikke planlagt

Tilfeldighetene førte familien på fire til Jong. De hadde bodd i en leilighet på 100 kvadratmeter på Skøyen i flere år, og så egentlig for seg å flytte nærmere sentrum.

 

– Vi var ute og kjørte en søndag og stakk tilfeldigvis innom visningen. Da vi kom inn i huset, tenkte vi bare «Oi! Dette var jo ikke det vi hadde planlagt», forteller Marianne.

 

Ekteparet kom likevel frem til at de ville angre hvis de ikke slo til. De klarte ikke å gi slipp på romfølelsen i stua og kjøkkenet, og den gjennomgående peisen.

 

Fra skøyen til «skauen»: Rune Robertsen og Marianne Dæhli angrer ikke på at de flyttet til Jong. FOTO: JOHANNE THORSETH

– Morsomt prosjekt

Mye har skjedd siden de overtok huset for to år siden. Alle veggene var opprinnelig i furu, og to av tre bad var innredet med 60-tallsfliser. De valgte å rive noen vegger, male og å skifte ut kjøkkenet og alt det elektriske.

 

– I starten sa vennene våre at vi var gale. Vi kjøpte et stort hus da barna våre var på vei ut av redet, stikk motsatt av de fleste andre. Men vi så på det som et morsomt prosjekt, sier de.

 

Les også: Disse kjemper om å vinne arkitekturprisen i Bærum for 2016.

 

De hadde forutsetningene på sin side. Rune liker å bruke hendene, og Marianne jobber til daglig som interiørdesigner i møbelforretningen Montana by Kiil. Filosofien til ekteparet har gått ut på å bruke god tid og å gjøre mest mulig på egen hånd. Profesjonelle har tatt seg av de mer omfattende oppgavene.

 

– Jeg har skrudd meg til blods, og har gått i snekkerbukse mer eller mindre hver helg og kveld i et helt år, forteller Rune.

 

De pusser opp steg for steg, og har i første omgang fokusert på oppholdsrommene de tilbringer mest tid i; kjøkkenet og stua. Barnas soverom er også pusset opp. Bad, ganger og eget soverom kan vente inntil videre.

 

– Folk har det så travelt i dag, og vil bli ferdige med alt på en gang. Min erfaring er at det er lurt å bo seg inn litt for å finne ut hvordan man bruker et nytt hus, sier Marianne.

Peisen er original fra 1965 og har innsyn fra både kjøkkenet og stua. FOTO: JOHANNE THORSETH

Dette er "Lokomotivet" på Jong

Her bor: Rune Robertsen og Marianne Dæhli sammen med datteren Ulrikke (20) og hunden Kira. Eldste sønn Adrian (23) er flyttet ut.
Kvm: Ca 245.
Byggeår: 1965 og 1998.
Arkitekt: Jan Resen tegnet det originale huset fra 1965. Sønnen Tim Resen tegnet tilbygget med garasje i 1998.

 

Eiernes tips og erfaringer:

  • Vær tro mot arkitekturen, og bevar uttrykket og sjelen i huset dersom du kjøper et eldre hus. Det er mange trender som ikke passer inn overalt.

 

  • Ta deg god tid. Da vi flyttet hit, bestemte vi at det skulle være et femårsprosjekt. Nå er vi to år på vei og tar det etter tid og økonomi. Fokuset i starten har vært på å lage beboelige rom. For oss var det viktigst å starte med stua og kjøkkenet samt barnas rom.

 

  • Det er ikke så farlig om ikke alt er perfekt fra begynnelsen. Det går fint an å leve med et 60-tallsbad, furupanel og nålefilt på gulvet i noen soner. Når en skynder seg og gjør alt på en gang er det lett å få et hjem som er likt alle andres, og en velger gjerne løsninger som ikke passer til skallet.

 

  • Tenk funksjon og ikke bare utseende. Mye kan se fint ut på overflaten, men hvis det ikke er brukervennlig fungerer det ikke i lengden.

 

  • Ta pauser fra oppussingen når det ikke lenger er morsomt.

 

Denne saken ble først publisert på Budstikka.no

 

Les mer på forsiden av Botrend og følg oss i sosiale medier her. Lurer du på noe? Send oss en e-post!

Huset er bygget rundt reisverket. – Reisverket har fått skinne, sier Rune Robertsen. FOTO: JOHANNE THORSETH
Huset ser ganske annerledes ut fra veien enn fra hagen. Klossen helt til venstre ble bygget i 1998 og består av garasje med bod. FOTO: JOHANNE THORSETH
Publisert 30. mai.2017 av

I en gråmalt enebolig med hvite vinduskarmer i Heggedal i Asker, bor den indiske familien Bains.

 

Her bor bestemor Jatinder (58) og bestefar Joginder (62), sønnen deres Rupinder (37) og kona Mandeep (33), sammen med deres to døtre Celina (4) og Elivia (1).

 

- Jeg har vokst opp her, og har bodd her siden foreldrene mine kjøpte stedet i 1991, sier Rupinder.

 

Det er lørdags morgen og han har allerede vært oppe med døtrene et par timer. Familiefaren forteller entusiastisk om det som skjedde dem for et halvår siden.

 

Men først; utgangspunktet. En enebolig på rundt 200 kvadratmeter over tre plan.

 

I underetasjen var et vaskerom og på loftet var en lekestue som også fungerte som gjesterom. Det var i første etasje det meste skjedde.

 

Rom for rom hadde de pusset opp huset opp gjennom de siste 25 årene.

 

Det skulle ikke stå på plassen. Huset var romslig med store vinduer og mye lys, men planløsningen i hovedetasjen var upraktisk.

 

En diger stue tok opp mye av plassen, spisestuen med spisebordet i hjørnet ble for trangt, og kjøkkenet hadde bord med plass til kun tre personer.

 

- Hver gang mamma og pappa fikk gjester så okkuperte de egentlig hele stuen, spisestuen og kjøkkenet. Da satt vi igjen med soverommet vårt og lekestuen oppe, sier Rupinder med et smil.

 

Les flere saker om oppussing på Botrend

Her bor familien på seks. Foto: TV3
Gangen var upraktisk. Foto: TV3
Stuen tok opp mye av plassen. Foto: TV3
Kjøkkenet var lite og trangt. Foto: TV3
Og spisestuen ble lite brukt. Foto: TV3

Var det mulig å få til en bedre løsning?

I gangen var plassen dårlig utnyttet. I tillegg var besteforeldrenes soverom trangt med tanke på at barnebarna likte å overnatte her støtt og stadig.

 

Ingen krise å bo slik. Men familien drømte om en bedre løsning.

 

Hadde det vært mulig å få litt mer privatliv selv om de bodde tre generasjoner under samme tak?

 

Rupinder og Mandeep ønsket nemlig å bo her med foreldrene resten av livet.

 

- Det er ikke så vanlig å bo slik?

 

- Nei, det er ikke så vanlig i det norske samfunnet, men blant indere er det helt vanlig at foreldre og barn bor sammen, selv når barna blir eldre. Det er meget uvanlig å sende foreldre på eldrehjem i India, sier han.

 

Ifølge Rupinder er det flere fordeler ved at familien bor slik.

 

- Å ta barna på rundgang gjør at vi er mer uthvilte alle mann, fruen og jeg får mer tid sammen og besteforeldrene og barnebarna får et tettere bånd, forteller han.

 

Nå bor sjette generasjon på øya

 

Sende inn en søknad – og glemte hele greia

Våren 2016 sendte Rupinder inn en søknad til TV 3. De ønsket å være med på andre sesong av Superoppusserne.

 

Familien hadde sett første sesong og var helt klare på at hvis det kom en ny sesong, ja da skulle de søke!

 

Sommeren kom, og søknaden gikk i glemmeboken. Så da de på høsten fikk en telefon om at de var valgt ut, var overraskelsen stor.

 

Siden den første telefonen, gikk det slag i slag. Og i november sto Linda Steen og teamet hennes på døra klare for å endevende huset på én uke.

 

Oppgaven var spennende for interiørarkitekten. Hun hadde ikke vært borti en generasjonsbolig tidligere, så her måtte hun tenke nytt.

 

Med blanke ark begynte hun å skissere opp ny planløsning i første etasje.

 

Landlig, men sentralt i Heggedal

Slik ser gangen ut etter oppussingen. Foto: TV3
Ny kjøkken og spisestue. Foto: TV3
Fra spisebordet mot kjøkkenet. Foto: TV3
De ønsket mer privatliv. Derfor fikk den eldre generasjonen sin egen stue. Foto: TV3
Og den yngre generasjonen fikk også sin egen stue. Foto: TV3
Familien fikk også nye soverom. Nå er det god plass slik at barnebarna kan overnatte hos besteforeldrene. Foto: TV3

Snudde opp ned på hele etasjen

  • Planløsning tidligere: Vaskerom i kjelleren og lekerom på loftet. I første etasje var gang, kjøkken, stue, fire soverom, lekerom og to bad.

 

  • Planløsning nå: Vaskerommet i kjelleren og lekerommet på loftet er ikke endret på. Men første etasje har fått ny planløsning med gang, kjøkken, to stuer, fire soverom, bod og to bad.

 

Etter en intens uke endte teamet med å totalforvandle hele etasjen.

 

Gamle rom byttet funksjon, og nye rom kom til.

 

Gangen ble pusset opp med ny trapp og nytt garderoberom ved siden av badet.

 

Kjøkkenet ble revet og gjort om til en ny stue for den yngre generasjonen.

 

Den store stuen ble delt i to og gjort om til ny stue og soverom til besteforeldrene.

 

Det ene barnerommet og besteforeldrenes gamle soverom ble innlemmet i det nye kjøkkenet og spisestuen. Kjøkkenet og spisestuen ble til sentrum i huset.

 

Det gamle lekerommet ble til nytt rom for minstejenta.

 

Og jentene fikk soverom ved siden av hverandre, gjennom en gang som tilknyttet rommene til foreldrenes rom.

 

- Hva tenkte dere da dere så huset for første gang?

 

- Det var nesten uvirkelig. Fruen begynte å gråte så fort hun kom inn døren og foreldrene mine ble ekstremt emosjonelle. Det er et klipp der pappa sier noe... han er skjelven i stemmen for han er så takknemlig, sier Rupinder.

 

Han tenker seg om litt før han fortsetter.

 

- Vi tenkte de kom til å gjøre endringer, men vi så for oss at de skulle pusse opp kjøkkenet, stuen og kanskje lekestuen oppe.

 

Familiens gladfargede godterihus

Bestefar Joginder og bestemor Jatinder sammen med sønnen deres Rupinder. Foto: Privat

Stortrives i det nye huset

Etter å ha bodd i deres ”nye” hus siden november i fjor, er det ingen tvil om hvor de oppholder seg mest, nemlig på kjøkkenet.

 

- De forandret hele dynamikken i huset. Nå er kjøkkenet sentralt, og herfra kan vi trekke oss tilbake i hver vår stue. Og det er jo... noe vi aldri kunne tenkt på selv, sier han.

 

- Men traff de med stilen? Har alle i huset lik smak?

 

- Jeg føler de traff. Kjøkkenet passer alle og stuen vår er litt mer moderne enn mine foreldres stue.

 

Slik fikk de drømmehytta i Hurum

 

Det har kostet litt å brette ut hjemmet for det norske folk.

 

- Vi har måtte dele av privatlivet vårt og nå kjenner alle hver eneste krik og krok av huset, men det er en del av det å være med. Det er uten tvil noe av det beste som har skjedd oss, så da har det ikke så mye å si.

 

Familien er evig takknemlige for at noen fremmede har ønsket å stå på så mye for dem.

 

- Vi var heldige som ble valgt ut, det har vært som å vinne i Lotto.

 

Les mer på Botrends forside her

 

Følg oss på Facebook og Instagram på @botrend.no og send oss gjerne tilbakemelding her

 

Les mer

Hovedregelen er at en grunnmur som er lysere enn selve huset, løfter det. Mens en grunnmur med lik lyshet, eller som er mørkere enn huset, «lander det på bakken». – De fleste hus kler best å stå på en mørkere grunnmur. Det gir huset tyngde og ankrer det til grunnen, sier malermester og dekorasjonsmaler Gunnar Large. Før i tiden ble murene laget av naturstein. Large mener vi med fordel kan hente inspirasjon fra den tradisjonen. – Farger som ligner gråstein og skifer er gode farg

Les mer

– Jeg har lenge ønsket å lære mer om lokalprodusert mat, og her blir vi jo kjent med grønnsakene, sier livlige bestemor Rina Ihlen (69). Hun sitter på en trebenk ute på jordet. På fanget sitter barnebarnet Sonja (3), og foran dem, storesøster og snorklipper Aurora (5). – Skal vi måle på persilleskiltet hvor lang snoren skal være? Der kan vi klippe. Det er passe, sier hun i det Aurora åpner saksen og fører den over hyssingen som Rina holder frem. Bestefar Torstein Sommerfeldt

Les mer
Annonse

Hallgeir Kvadsheim er ekspert på privatøkonomi og økonomisk rådgiver i Tjenestetorget. Her deler han bankenes tre viktige sjekkpunkter før de kan gi deg et boliglån.1: EgenkapitalDu bør ha minst 15 prosent egenkapital for å få lån. Skal du kjøpe en bolig til to millioner, betyr det at banken i utgangspunktet kun vil låne deg 1,7 millioner (85 %). Restsummen på 300 000 kroner, må du fikse selv. Et alternativ er at foreldre stiller sikkerhet i egen bolig og/eller er kausjonister. Det

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland