Publisert 07. oktober.2015 av

Huset til familien Dæhli Robertsen går under navnet «lokomotivet» i nabolaget på Jong.

 

Kort tid etter at ekteparet Marianne Dæhli og Rune Robertsen overtok sitt nye hjem, forsto de at de ikke hadde flyttet inn i et hvilket som helst hus.

 

– Da vi pratet med de nye naboene, sa de «Ah, det er dere som har flyttet inn i lokomotivet», forteller Marianne Dæhli og Rune Robertsen.

Sofaen er plassert slik at de kan nyte lyset og de grønne omgivelsene utenfor glassveggene. Montana-hyllen er det Marianne som har designet. FOTO: JOHANNE THORSETH

Førerhus med pipe

Det var sannsynligvis ikke arkitektens intensjon, men huset kan faktisk minne om et tradisjonelt lokomotiv med sin avlange fasong og det som ligner på et førerhus på toppen.

 

Førerhuset med pipa er egentlig en liten toppetasje som består av et soverom, et bad og et walk-in-closet. Etasjen er Marianne og Runes egen sone. De to barna deres, Ulrikke (20) og Adrian (23), har fått en egen sone i førsteetasjen.

 

Les også: Nytt boligtårn vant Oslo bys arkitekturpris for 2016.

 

– Å ligge litt ekstra høyt og vite at du er på toppen … Det er kanskje en av tingene jeg liker best med huset, sier Marianne.

 

En annen parallell til lokomotivet er husets robuste uttrykk – både utenpå og inni. Synlige takbjelker og søyler i furu går igjen i alle de tre etasjene.

 

– Vi liker det rå preget med trematerialet og boltene, sier Rune.

 

Les mer om arkitektur på Botrend.

 

Ikke planlagt

Tilfeldighetene førte familien på fire til Jong. De hadde bodd i en leilighet på 100 kvadratmeter på Skøyen i flere år, og så egentlig for seg å flytte nærmere sentrum.

 

– Vi var ute og kjørte en søndag og stakk tilfeldigvis innom visningen. Da vi kom inn i huset, tenkte vi bare «Oi! Dette var jo ikke det vi hadde planlagt», forteller Marianne.

 

Ekteparet kom likevel frem til at de ville angre hvis de ikke slo til. De klarte ikke å gi slipp på romfølelsen i stua og kjøkkenet, og den gjennomgående peisen.

 

Fra skøyen til «skauen»: Rune Robertsen og Marianne Dæhli angrer ikke på at de flyttet til Jong. FOTO: JOHANNE THORSETH

– Morsomt prosjekt

Mye har skjedd siden de overtok huset for to år siden. Alle veggene var opprinnelig i furu, og to av tre bad var innredet med 60-tallsfliser. De valgte å rive noen vegger, male og å skifte ut kjøkkenet og alt det elektriske.

 

– I starten sa vennene våre at vi var gale. Vi kjøpte et stort hus da barna våre var på vei ut av redet, stikk motsatt av de fleste andre. Men vi så på det som et morsomt prosjekt, sier de.

 

Les også: Disse kjemper om å vinne arkitekturprisen i Bærum for 2016.

 

De hadde forutsetningene på sin side. Rune liker å bruke hendene, og Marianne jobber til daglig som interiørdesigner i møbelforretningen Montana by Kiil. Filosofien til ekteparet har gått ut på å bruke god tid og å gjøre mest mulig på egen hånd. Profesjonelle har tatt seg av de mer omfattende oppgavene.

 

– Jeg har skrudd meg til blods, og har gått i snekkerbukse mer eller mindre hver helg og kveld i et helt år, forteller Rune.

 

De pusser opp steg for steg, og har i første omgang fokusert på oppholdsrommene de tilbringer mest tid i; kjøkkenet og stua. Barnas soverom er også pusset opp. Bad, ganger og eget soverom kan vente inntil videre.

 

– Folk har det så travelt i dag, og vil bli ferdige med alt på en gang. Min erfaring er at det er lurt å bo seg inn litt for å finne ut hvordan man bruker et nytt hus, sier Marianne.

Peisen er original fra 1965 og har innsyn fra både kjøkkenet og stua. FOTO: JOHANNE THORSETH

Dette er "Lokomotivet" på Jong

Her bor: Rune Robertsen og Marianne Dæhli sammen med datteren Ulrikke (20) og hunden Kira. Eldste sønn Adrian (23) er flyttet ut.
Kvm: Ca 245.
Byggeår: 1965 og 1998.
Arkitekt: Jan Resen tegnet det originale huset fra 1965. Sønnen Tim Resen tegnet tilbygget med garasje i 1998.

 

Eiernes tips og erfaringer:

  • Vær tro mot arkitekturen, og bevar uttrykket og sjelen i huset dersom du kjøper et eldre hus. Det er mange trender som ikke passer inn overalt.

 

  • Ta deg god tid. Da vi flyttet hit, bestemte vi at det skulle være et femårsprosjekt. Nå er vi to år på vei og tar det etter tid og økonomi. Fokuset i starten har vært på å lage beboelige rom. For oss var det viktigst å starte med stua og kjøkkenet samt barnas rom.

 

  • Det er ikke så farlig om ikke alt er perfekt fra begynnelsen. Det går fint an å leve med et 60-tallsbad, furupanel og nålefilt på gulvet i noen soner. Når en skynder seg og gjør alt på en gang er det lett å få et hjem som er likt alle andres, og en velger gjerne løsninger som ikke passer til skallet.

 

  • Tenk funksjon og ikke bare utseende. Mye kan se fint ut på overflaten, men hvis det ikke er brukervennlig fungerer det ikke i lengden.

 

  • Ta pauser fra oppussingen når det ikke lenger er morsomt.

 

Denne saken ble først publisert på Budstikka.no

 

Les mer på forsiden av Botrend og følg oss i sosiale medier her. Lurer du på noe? Send oss en e-post!

Huset er bygget rundt reisverket. – Reisverket har fått skinne, sier Rune Robertsen. FOTO: JOHANNE THORSETH
Huset ser ganske annerledes ut fra veien enn fra hagen. Klossen helt til venstre ble bygget i 1998 og består av garasje med bod. FOTO: JOHANNE THORSETH
Publisert 20. april.2017 av

Treverk og hvite flater er det første som slår meg i det jeg kommer inn på kjøkkenet. Jeg titter rundt etter den stripete vasen alle har hørt om, Omaggio-vasen fra danske Kähler. 

 

Huseieren, Stamati Stenseth (51) er nemlig kjent for å forsyne nordmenn med disse vasene gjennom agenturselskapet Bo Bedre as. 

 

Men ingen vase å se. 

 

På kjøkkenøya står to hvite lysestaker, en glassvase med ”gåsunger” og en gul- og hvitstripete bolle med løkblomster.

 

Men det er ikke Stamatis vase-suksess vi skal snakke om i dag. 

 

Vi setter oss ned på barkrakkene. Skrått over oss henger en ”opp-ned-benk” med grønne planter og en gammel vekt brukt som blomsterpotte. 

 

– Vil du ha en kopp kaffe? spør Stamati. 

 

Samboeren Trine Bakkeli (51) spretter opp, går mot den integrerte kaffemaskinen og trykker på knappen. Duften av kaffe brer seg i rommet. 

 

Entusiastisk fyrer de løs om det siste årets kjøkkenjakt.

 

Fem kjøkken vi drømmer om

En rusletur unna drammen sentrum. Foto: Bettine Nicotra
Trine og Stamati flyttet inn i fjor sommer. Foto: Bettine Nicotra

Var noe som manglet

 Midt i sentrum i ”Drammens fineste leilighet” bodde paret. 

 

Et par skritt ut, en kjapp heistur ned, et par skitt til – så var de midt i smørøyet. Her kunne de bli gamle og bare nyte. 

 

Men Trine som alltid har elsket det grønne, savnet en hage å pusle rundt i. 

 

Så da 60-tallshuset på høyden med kongeutsikt over Drammen, dukket opp for ett år siden, satte tankespinneriet i gang. Kanskje de skulle flytte ”på landet”? 

 

De måtte gruble litt. Såpass lenge at visningene var over. Men å legge det helt fra seg klarte de ikke, så paret spurte megleren om å få en privatvisning. 

 

En halvtimes rundtur i huset var det som skulle til. De var solgt. 

 

Kulturarv ble drømmehjem

Spisebord og stoler fra Skagerak og lampe fra Voga. Foto: Bettine Nicotra

Bukkehorn på kjøkkenet

 Det meste var nylig pusset opp, så det var lite som måtte gjøres. 

 

– Jeg skal se om jeg finner et opprinnelig bilde av kjøkkenet, sier Stamati før han reiser seg for å hente prospektet.  

 

– På ett av bildene vi har sett fra da kjøkkenet var relativt nytt, hang det et bukkehorn på grua over komfyren, fortsetter han. 

 

Siden den gang var kjøkkenet pusset opp, men det var fremdeles mørkt og sto ikke i stil med resten av 60-tallshuset. Litt vel luksus, litt unødvendig å skifte ut et kjøkken som tross alt fungerte godt, tenkte de. 

 

Men de trøstet seg med at det nye kjøkkenet ikke skulle skiftes ut igjen – i hvert fall ikke under deres tid i huset. 

 

Trine peker mot den lange kjøkkenbenken. 

 

– Vi ville ha et enkelt kjøkken med lavt tyngdepunkt som gikk i den lengderetningen, i likhet med det langstrakte huset.

 

– Og for å få mest mulig luft, ville vi helst unngå overskap hvis det var mulig. Også visste vi at vi ville ha en stor øy, fortsetter hun.

 

– Et sosialt samlingspunkt, ja, legger Stamati til.

 

Så da gjensto én ting – å velge kjøkken. 

 

Heddas dristige kjøkkenvalg

Slik så kjøkkenet ut da de overtok huset. Foto: Nordvik & Partners/Settovenfra
Slik ser det ut i dag. Foto: Bettine Nicotra

Skulle ha spiler 

 Med stor kjærlighet for trespiler, var valget i utgangspunktet lett. 

 

– Det skulle bli et dansk kjøkken fra Unoform, det var vi helt klare på, sier Stamati. 

 

Håndtaksløse fronter med skuffelameller var det de ville ha. Kjøkkenet skulle være i massiv tre – innenfra og ut. 

 

Men de slo seg ikke helt til ro med ”det første og beste”. Så etter å ha sett litt rundt, endte de opp med å beundre et par kjøkken fra Hamran Snekkerverksted som var utstilt i en interiørbutikk i Kristiansand. 

 

Og i mars i fjor bestemte de seg for å ta turen innom showrommet deres på Skøyen, fremdeles med spile-ideen i bakhodet. 

 

– Vi spurte om de kunne lage disse litt tynnere og ha flere nedover, sier Trine mens hun stryker hånden nedover eikefronten.

 

Svaret de fikk var nølende. 

 

– Der møtte vi vel egentlig litt veggen, og det er vi glad for i dag. De ville ikke gå på kompromiss med det de sto for, og da vi fikk en av disse frontene tilsendt i posten var vi egentlig solgt, sier Stamati. 

 

Kjøkken på få kvadrat

Stripete bolle fra Cathrineholm. Foto: Bettine Nicotra

Ikke "bare, bare" å planlegge ut fra hukommelsen

 De hadde flere ønsker for sitt nye kjøkken. 

 

– Vi ville ha to kjøleskap – og isbitmaskin, for det hadde vi i leiligheten og da var vi flinkere til å drikke vann, sier han og ler. 

 

Men å planlegge et kjøkken ut fra hukommelsen var ikke ”bare, bare”. 

 

– Vi husket jo ingenting, vi hadde bare prospektet og skulle ikke overta huset før 1. juli, så vi planla litt i blinde, sier han før han fortsetter:

 

– Vi hadde bare vært her en halvtime. Det er sykt hvordan vi handler hus, vi kastet oss over det, så fikk det briste eller bære. Det er litt snålt. Men vi hadde med oss prosjektleder og svigerfar Bjørn. Han er tidligere takstmann og var velvillig rådgiver for oppdraget. 

 

– Ja, svigerfar var med på befaring. Vi ville ikke ha et oppussingsprosjekt som raste over hodet på oss om to år. Der var vi ikke. Vi ville ha et hus som var så nær leilighet som vi kunne komme, sier samboeren.

 

Har alt hun trenger på 47 kvadrat

Ventilator integrert i kokeplaten. Foto: Bettine Nicotra
Håndtaksløse eikefronter. Foto: Bettine Nicotra

Midt i ingenmannsland

 Etter å ha flyttet inn i huset tok de kjøreturen til Hamrans verksted på Sørlandet. En lang og snirklete kjøretur gjennom tett skog. Og der, midt i ingenmannsland, lå verkstedet. 

 

– De har laget høvelbenker til så og si alle norske skoler, for det var deres kjernevirksomhet. Vi møtte en av de som startet Hamran, og han var noe og 80 år og gikk fremdeles rundt på verkstedet og lagde høvelbenker, sier Trine og smiler mens hun mimrer tilbake til det hyggelig møtet med den lille bedriften. 

 

Hamran Snekkerverksted lager kjøkken i liten skala. Med det menes rundt 300 kjøkken i året. 

 

Oppfølgingen har vært eksemplarisk, ifølge paret. Og etter å ha planlagt i åtte måneder, ble kjøkkenet smelt opp på under én uke i november. 

 

For Stamati som er en gammel traver innen ”gamet”, og som lenge har tilført skandinavisk design til det norske folk, var det ekstra stas å velge et helnorsk kjøkken. 

 

Og selv om prosessen har gått knirkefritt, blir nok ikke eikekjøkkenet byttet ut med det første. 

Massiv tre – innenfra og ut. Foto: Bettine Nicotra
Peis på kjøkkenet og peis i garderobeskapet på motsatt side av veggen. Foto: Bettine Nicotra
Den gamle kjøkkenvekten som Trine har arvet av farmoren sin er brukt som blomsterpotte. Foto: Bettine Nicotra

Les mer på Botrends forside

 

Ta gjerne kontakt med oss her, og følg oss på Facebook og Instagram @botrend.no

Les mer

En gigantisk glassvegg med utsikt over snødekkede fjelltopper er det første som slår meg i det jeg kommer inn i stuen. I hver sin pelsstol ligger Aksel (9) og André (4) og titter på alpint på skjermen. Imens viser mor og far med stor iver viser frem den treetasjes store hytta de startet å bygge på Skarsnuten i Hemsedal for seks år siden.

Les mer

Ann Cecilia Baumann (45) strekker frem den skjøre, hvite koppen uten hank som hun nettopp har tatt en slurk kaffe av. «Enten går det bra, eller så går det over» står det skrevet svart på hvitt. Det er hun selv som har laget koppen. – Jeg liker dette sitatet veldig godt. Det er en ganske enkel livsfilosofi, men det er jo noe med at ting er enkelt, sier hun med et smil før hun legger til; – Ja, hvis man er litt positiv da!  Oppfylte hyttedrømmen i Hemsedal

Les mer
Annonse

Varsling på mobilen, fjernstyring av boligen, nøkkelløs adgang.. Ny teknologi gir nye muligheter for sikring av boligen. De ulike leverandørene har ulike løsninger og prisene kan variere mye. Nå kan du sammenligne løsninger og priser raskt og enkelt. 

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland