Publisert 07. oktober.2015 av

Liv Zimmermann og familien skulle egentlig bare utvide kjøkkenet i 60-tallshuset på Snarøya.

 

– Det startet med at det ble litt trangt rundt kjøkkenbordet, forteller Liv Zimmermann mens hun viser frem et rom i den ene enden av huset. I dag fungerer rommet som kontor, men frem til 2007 var det her familien spiste måltidene sine.

 

Trehuset har tilhørt familien i snart 50 år.

 

– Vi overtok huset etter svigerforeldre mine for rundt 18 år siden. Etter hvert fikk vi tre barn, og følte behov for litt mer plass, forteller Liv.

Fem trappetrinn binder tilbygget sammen med resten av huset. Arkitekten har beholdt den samme takhøyden for å skape en god flyt. FOTO: PETTER SØRNÆS

Store glassflater

Resultatet ble et 63 kvadratmeter stort tilbygg i mur, med rene linjer og store glassflater. Det er bygget på i enden av huset og rommer et luftig eikekjøkken, en peiskrok og en spisestue med plass til mange rundt bordet.

 

I utgangspunktet var tanken deres å utvide det eksisterende kjøkkenet ut mot verandaen, men da arkitekt Yngve Derlick fikk se huset oppfordret han familien til å plassere kjøkkenet et helt annet sted. Tomten var såpass stor og lang at de hadde god plass på enden av tomannsboligen.

 

– Det ble egentlig mye større enn vi hadde tenkt, men vi tente på ideen til arkitekten – så da ble det sånn, forteller Liv.

Byttet ut leilighet i byen

Med robust funkishus i Bærum.

ARKITEKTUR
– Utesofaen er nok favoritt- plassen min, forteller Liv Zimmermann. Her med familiens katt. FOTO: PETTER SØRNÆS

Angrer ikke

De angrer ikke på at de forvandlet romløsningen og uteområdene. Den overbyggede verandaen er en forlengelse av stuen og kjøkkenet. Nå i sommermånedene står skyvedørene på vid gap, og det føles som om man sitter ute i hagen når man spiser frokost ved kjøkkenøya.

 

– Den overbyggede løsningen gjør det mye lunere her ute. Før dro jeg mye på stranden i nærområdet, men nå er det nesten like herlig å bare sitte her ute på ettermiddagene.

 

Forbi hagen deres går det en tursti. Folk blir ofte positivt overrasket idet de oppdager det moderne tilbygget.

 

– Folk forventer det kanskje ikke i et strøk med gamle, ensartede tomannsboliger. Vi var litt spente på om kommunen kom til å godkjenne det, men de likte heldigvis ideen.

– Når vinduene begynner fra gulvet og slutter ved taket virker rommene mye større, sier arkitekt Yngve Derlick. FOTO: PETTER SØRNÆS
Tilbygget fra baksiden av huset. Peisen er tøff både på innsiden og på utsiden. FOTO: PETTER SØRNÆS

Unngår å sjenere

Det gjorde også familien som bor i den andre halvparten av tomannsboligen. Tilbygget er utført med tanke på at det ikke skal sjenere naboene.

 

– En bør passe på at endringene ikke besværer naboen og at det ikke skygger for dem, forteller arkitekt Yngve Derlick.

 

Lys har spilt en sentral rolle i utformingen av tilbygget. Store og små glassflater slipper inn solstråler fra alle kanter – fra morgen til kveld.

 

– Et av kriteriene mine var å få et avlangt vindu over kjøkkenbenken, sier Liv.

 

Vinduene fungerer som rammer mot de grønne omgivelsene. Utenfor et av stuevinduene blomstrer et bed med oransje og rosa rododendron- og asalea-planter. Plasseringen er ikke tilfeldig.

 

– Jeg setter pris på å sitte inne og titte ut på blomstene. Vi har ikke veldig mye utsikt, men det er skikkelig grønt. Med tanke på at huset ligger i en dump, synes jeg vi har fått det veldig fint her.

Inne- og utesonene er holdt i samme nivå for å skape best mulig flyt. FOTO: PETTER SØRNÆS

Dette er tomannsboligen på Snarøya

Byggeår: 1966 og 2007.

 

Kvadratmeter: Tilbygget er 63 kvm (huset er 250 kvm totalt).

 

Her bor: Liv Zimmermann og Robert Ruud med barna Oscar, Hermann og en katt. Storesøster Johanne har flyttet ut.

 

Arkitektens kommentarer

– Byggherrene var opptatt av at huset skulle ha kontakt med hagen. Vi valgte å bygge trappetrinn fra eksisterende bolig og ned til tilbygget. Vi beholdt takhøyden til eksisterende bolig. Den går flatt over i det nye tilbygget slik at rommet løper igjennom. Selv om tilbygget ligger noe nedenfor får man følelsen av at det henger sammen.

 

– Hvordan skaper man best mulig flyt mellom inne- og utesonene?

 

– Ha samme nivå inne og ute, men passe på å ha noe som fanger opp vannet så det ikke trekker inn i konstruksjonene.

 

– Bruk glass fra gulv til tak, og velg skyvedører i stedet for gangdører.

 

– Vi senket det overbyggede partiet på verandaen for å skape lunhet over sitteplassen. Blir det for høyt kan man miste intimiteten ute, og hvis det regner er man mindre beskyttet. Ved å senke overbygget får man dessuten inn mer lys på oversiden av taket. Samtidig skjermer taket for solen og hindrer uønsket oppvarming inne.

Kilde: Yngve Derlick, Derlick Arkitekter

 

Denne saken ble først publisert på Budstikka.no

Kjøkkenet fra uno form og det avlange vinduet over kjøkkenbenken var to av Liv Zimmermanns kriterier da de skulle utforme tilbygget. FOTO: PETTER SØRNÆS
Publisert 23. desember.2016 av

Snøen ligger som et melisdryss over tretoppene, men inne i den varme stuen er peisen tent og bordet er dekket til jul.

 

De gamle trauene er dekorert med granbar, julekuler og tente lys.

 

Alt som hjemme er mas, er bare kos når Gry Svalheim (46) og mannen Henning Svalheim (48) er på fristedet sitt.

 

– I går diskuterte vi hva som ikke kommer over dørstokken. Vi var innom farget julelys og ”bling bling”, men så sa Henning: ”Nei, vet du hva som ikke kommer over dørstokken? Det er hverdagen.”

 

Hun sitter godt bakoverlent i sofaen. Han i godstolen ved siden av.

 

– Det er det å komme vekk fra den alminnelige hverdagen. Her er et annet tempo og du kan gjøre som du vil – sove så lenge du vil og spise frokost på senga. Man kommer bort fra hamsterhjulet, fra hverdagen. Det er ikke noe hamsterhjul å løpe i her, sier Henning.

 

Familien fra Hamar er her så ofte de kan, og venner og familie er som regel invitert med opp.

 

Da er regelen at det ikke er noen regler – om du vil traske flere mil på ski eller ligge langflat i sofaen, er opp til deg.

 

Hytter vi digger på Instagram

For fire år siden overtok familien hytta. FOTO: BETTINE NICOTRA
Kasper (7) nyter utsikten. FOTO: BETTINE NICOTRA
Velkommen inn. FOTO: BETTINE NICOTRA
Speilet har Henning laget selv. FOTO: BETTINE NICOTRA

Alle gode ting er fire

Det skulle ikke være enkelt å få tak i drømmehytta på Hafjell. Hele fire forsøk måtte til før Henning, som han sier, kunne ”shake hands”.

 

– Tilfeldig så vi en hytte på nettet som Cato Menkerud skulle selge. Han har tegnet flere hytter i området, og det som er litt morsomt er at Cato har vært kartleser for Henning Solberg i mange år, sier Henning, før han fortsetter:

 

– Vi dro og så på den og bestemte oss for at vi ville kjøpe hytta, men det kom litt brått på, så innen vi hadde snakket med banken var den solgt.

 

Han knipser med fingrene.

 

– Vi falt pladask, så vi ble kjempe skuffet. ”Hva søren gjør vi nå,” tenkte vi, legger Gry til.

 

Fort fant de en ny hytte. Også den ble snappet rett foran nesen på dem. Da bestemte paret seg for å reservere en hyttetomt. Cato Menkerud satte i gang med tegninger.

 

Under en av de første møtene strakk han mobilen sin mot Gry. På skjermen var bilder av en annen hytte han tegnet, som lå på andre siden av skibakken.

 

– Jeg tenkte: ”Oh my God, this is it!” Så jeg spurte han: ”Hvor ligger den da? Når er den ferdig?” ”Nei, den står ferdig til jul,” sa han. Jeg bare: ”Ååå.” Men Henning sparket meg i beina under bordet.

 

– Hun hadde sånne øyne, sier han og sperrer opp øynene som to tinntallerkener.

 

De ler.

 

– Henning tenkte bare: ”Forhandlinger, forhandlinger.”

 

Men de var egentlig solgt. To dager senere dro de og så på hytta.

 

– Da ”shaket vi hands,” sier Henning.

 

Fant drømmehytta på Hafjell

Stilen er rustikk. FOTO: BETTINE NICOTRA
Dekorasjon på stueveggen. FOTO: BETTINE NICOTRA
Bord fra Home&Cottage og glassbolle fra Riviera Maison. FOTO: BETTINE NICOTRA
Et par gamle ski tar seg godt ut i trappeoppgangen. FOTO: BETTINE NICOTR

– Jaggu ble det ikke ribbe og alt

For fire år siden, fem dager før julaften, overtok de hytta.

 

– Vi planla å handle inn alt av møbler og interiør i ett skrell, sier Gry.

 

– Jeg har ikke lappen med henger, men jeg er så gammel at jeg har lov til å kjøre lastebil – så vi leide en lastebil, sier Henning.

 

Fem dager før julaften var de på plass med lastebilen i Oslo. På én dag handlet de inn rubbel og bit.

 

– Men det var ikke mulig å komme helt opp hit med lastebil. Det var forferdelig glatt, det var katastrofe, forteller han.

 

En kamerat stilte opp med Hennings bil og henger. Lastebilen parkerte de nederst i bakken. Etter fem turer var alt på plass.

 

Dagen etter var den store ryddedagen, så bar det til New York noen dager.

 

Lille julaften var familien med bestemor og bestefar på plass igjen. Nå måtte alle bidra.

 

– Vi skulle feire jul her. Det var helt udiskutabelt. Faren min sendte vi for å kjøpe juletre. Jaggu ble det ikke ribbe og alt, sier Gry og ler.

 

Pusset opp småbruk fra 1700-tallet

Henning har snekret spisebordet, mens Gry har stått for pyntingen. FOTO: BETTINE NICOTRA
Geiteskinn i stedet for duk på stuebordet. FOTO: BETTINE NICOTRA
Rustikk trefjøl som underlag. FOTO: BETTINE NICOTRA
Trauet arvet Gry etter oldefaren sin til dåpsdagen. Under trauet er navnet hennes inngravert. FOTO: BETTINE NICOTRA

Less is not more

Da de to barna fikk se hytta for første gang ble de positivt overrasket.

 

– Barna fikk sjokk da de kom opp. De er vant til at alt skal være hvitt, svart og sølv, sier Gry.

 

– De hadde ikke akkurat sett for seg tømmervegger, tilføyer mannen.

 

– Her er det overcrowded og ”less is not more” som gjelder. Siden vi bor i en ny funkisvilla med minimalistisk stil, så er det hyggelig å ta det igjen her, sier Gry.

 

Henning reiser seg og går mot kjøkkenet. Kommer tilbake med to stearinlys.

 

– Så flink du er, du så at vi trengte to nye lys til bordet, utbryter Gry og ler.

 

– Jeg ser dine behov, erter Henning tilbake.

 

– I´m, impressed.

 

Tid til å se hverandres behov. Tid til å gjøre det de har lyst til, eller rett og slett ikke gjøre noe som helst.

 

– Mange av vennene våre kommer opp på fredagen og er stresset, men de kjenner fort at roen senker seg og at de får fred. Det føler vi også, sier Gry.

 

Julefreden har senket seg. I det lille juletreet i stuen har en hvit fuglefamilie satt seg ned på hver sin gren.

 

Det ser ut til at de tenker å bli. Her er tross alt et annet tempo.

 

Eventyrlig jul på Jong

I juletreet har en fuglefamilie satt seg. FOTO: BETTINE NICOTRA
Lerretsbilde fra Kremmerhuset på hovedsoverommet. FOTO: BETTINE NICOTRA
Mørkt treverk på gjesterommet. FOTO: BETTINE NICOTRA

Laftet hytte på Hafjell

  • Her ferierer: Gry (46) og Henning (48), med Christian (18), Amalie (14) og hunden Kasper (7).

 

  • Hytta er bygget av: Cato Menkerud og Ronny Hushovd som driver selskapet Sør-Øst Bygg AS. De bygger laftehytter i Hafjell-området og på Sjusjøen.

 

  • Vårt yndlingssted: – Jeg trives best i stolen med utsikt ut vinduet og mot peisen, men jeg elsker også kjøkkenet, sier Gry. – Det må bli frokost på senga. Det er udiskutabelt, sier Henning.

 

  • Slik pynter vi til jul: – Jeg er glad i hvit jul, men for å glede barna og mamma så har jeg noen røde innslag, som en rød amarylis og tulipaner. Jeg ser at hytta kler innslag av rødt og hvitt kan bli litt monotont, så kanskje det blir mer rødt senere, sier Gry.

 

  • På ønskelisten: ­ ­– Det var morsomt at jeg fikk det spørsmålet, sier Gry. ­– Obs, nå blir jeg bekymret, skyter Henning spøkefullt inn. – Jeg ønsker meg en gammel kjøpmannsdisk til gangen, forteller hun.

 

  • Instagram:[email protected] har over 30.000 følgere på Instagram.
Tips: finn en gammel planke i fjæra og plasser den over badekaret. FOTO: BETTINE NICOTRA
Godstoler i andre etasje. FOTO: BETTINE NICOTRA
Trauet dekoreres ut fra årstiden. FOTO: BETTINE NICOTRA
Bålpannen fungerer både som bål og som grill. FOTO: BETTINE NICOTRA

Les flere saker på Botrends forside.

 

Kontakt oss her, og følg oss på Facebook og Instagram under Botrend.no.

Les mer

Strammet opp 80-tallsboligen

Interiørarkitekten ga boligen nytt uttrykk.

Publisert 07. oktober.2015 av Elin Reffhaug Craig

Familien på fire trivdes så godt i nabolaget på Nøtterøy, men følte behov for å gjøre 80-tallshuset tøffere i stilen. Å flytte fra huset var ikke et alternativ.  Dermed kom interiørarkitektkontoret Nyfelt og Strand inn med nye løsninger.  

Les mer

- Jeg kom til et punkt der jeg skjønte at hvis jeg ikke tok steget og satset, så kom jeg til å angre resten av livet på at jeg ikke gjorde det. Uansett utfall, sier Lars Erlend Bye (39), opprinnelig fra Bodø og nå CEO og gründer av H5 Property. På litt over to år har selskapet gått fra å ha null til nærmere ti prosent markedsandel i kanskje verden tøffeste boligmarked på Manhattan, New York. Hvordan er dette mulig? Med hardt arbeid, stort kontaktnett, utmerket kvalitet, og litt

Les mer
Annonse

Hallgeir Kvadsheim er ekspert på privatøkonomi og økonomisk rådgiver i Tjenestetorget. Her deler han bankenes tre viktige sjekkpunkter før de kan gi deg et boliglån.1: EgenkapitalDu bør ha minst 15 prosent egenkapital for å få lån. Skal du kjøpe en bolig til to millioner, betyr det at banken i utgangspunktet kun vil låne deg 1,7 millioner (85 %). Restsummen på 300 000 kroner, må du fikse selv. Et alternativ er at foreldre stiller sikkerhet i egen bolig og/eller er kausjonister. Det

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland