Publisert 07. oktober.2015 av

Liv Zimmermann og familien skulle egentlig bare utvide kjøkkenet i 60-tallshuset på Snarøya.

 

– Det startet med at det ble litt trangt rundt kjøkkenbordet, forteller Liv Zimmermann mens hun viser frem et rom i den ene enden av huset. I dag fungerer rommet som kontor, men frem til 2007 var det her familien spiste måltidene sine.

 

Trehuset har tilhørt familien i snart 50 år.

 

– Vi overtok huset etter svigerforeldre mine for rundt 18 år siden. Etter hvert fikk vi tre barn, og følte behov for litt mer plass, forteller Liv.

Fem trappetrinn binder tilbygget sammen med resten av huset. Arkitekten har beholdt den samme takhøyden for å skape en god flyt. FOTO: PETTER SØRNÆS

Store glassflater

Resultatet ble et 63 kvadratmeter stort tilbygg i mur, med rene linjer og store glassflater. Det er bygget på i enden av huset og rommer et luftig eikekjøkken, en peiskrok og en spisestue med plass til mange rundt bordet.

 

I utgangspunktet var tanken deres å utvide det eksisterende kjøkkenet ut mot verandaen, men da arkitekt Yngve Derlick fikk se huset oppfordret han familien til å plassere kjøkkenet et helt annet sted. Tomten var såpass stor og lang at de hadde god plass på enden av tomannsboligen.

 

– Det ble egentlig mye større enn vi hadde tenkt, men vi tente på ideen til arkitekten – så da ble det sånn, forteller Liv.

Byttet ut leilighet i byen

Med robust funkishus i Bærum.

ARKITEKTUR
– Utesofaen er nok favoritt- plassen min, forteller Liv Zimmermann. Her med familiens katt. FOTO: PETTER SØRNÆS

Angrer ikke

De angrer ikke på at de forvandlet romløsningen og uteområdene. Den overbyggede verandaen er en forlengelse av stuen og kjøkkenet. Nå i sommermånedene står skyvedørene på vid gap, og det føles som om man sitter ute i hagen når man spiser frokost ved kjøkkenøya.

 

– Den overbyggede løsningen gjør det mye lunere her ute. Før dro jeg mye på stranden i nærområdet, men nå er det nesten like herlig å bare sitte her ute på ettermiddagene.

 

Forbi hagen deres går det en tursti. Folk blir ofte positivt overrasket idet de oppdager det moderne tilbygget.

 

– Folk forventer det kanskje ikke i et strøk med gamle, ensartede tomannsboliger. Vi var litt spente på om kommunen kom til å godkjenne det, men de likte heldigvis ideen.

– Når vinduene begynner fra gulvet og slutter ved taket virker rommene mye større, sier arkitekt Yngve Derlick. FOTO: PETTER SØRNÆS
Tilbygget fra baksiden av huset. Peisen er tøff både på innsiden og på utsiden. FOTO: PETTER SØRNÆS

Unngår å sjenere

Det gjorde også familien som bor i den andre halvparten av tomannsboligen. Tilbygget er utført med tanke på at det ikke skal sjenere naboene.

 

– En bør passe på at endringene ikke besværer naboen og at det ikke skygger for dem, forteller arkitekt Yngve Derlick.

 

Lys har spilt en sentral rolle i utformingen av tilbygget. Store og små glassflater slipper inn solstråler fra alle kanter – fra morgen til kveld.

 

– Et av kriteriene mine var å få et avlangt vindu over kjøkkenbenken, sier Liv.

 

Vinduene fungerer som rammer mot de grønne omgivelsene. Utenfor et av stuevinduene blomstrer et bed med oransje og rosa rododendron- og asalea-planter. Plasseringen er ikke tilfeldig.

 

– Jeg setter pris på å sitte inne og titte ut på blomstene. Vi har ikke veldig mye utsikt, men det er skikkelig grønt. Med tanke på at huset ligger i en dump, synes jeg vi har fått det veldig fint her.

Inne- og utesonene er holdt i samme nivå for å skape best mulig flyt. FOTO: PETTER SØRNÆS

Dette er tomannsboligen på Snarøya

Byggeår: 1966 og 2007.

 

Kvadratmeter: Tilbygget er 63 kvm (huset er 250 kvm totalt).

 

Her bor: Liv Zimmermann og Robert Ruud med barna Oscar, Hermann og en katt. Storesøster Johanne har flyttet ut.

 

Arkitektens kommentarer

– Byggherrene var opptatt av at huset skulle ha kontakt med hagen. Vi valgte å bygge trappetrinn fra eksisterende bolig og ned til tilbygget. Vi beholdt takhøyden til eksisterende bolig. Den går flatt over i det nye tilbygget slik at rommet løper igjennom. Selv om tilbygget ligger noe nedenfor får man følelsen av at det henger sammen.

 

– Hvordan skaper man best mulig flyt mellom inne- og utesonene?

 

– Ha samme nivå inne og ute, men passe på å ha noe som fanger opp vannet så det ikke trekker inn i konstruksjonene.

 

– Bruk glass fra gulv til tak, og velg skyvedører i stedet for gangdører.

 

– Vi senket det overbyggede partiet på verandaen for å skape lunhet over sitteplassen. Blir det for høyt kan man miste intimiteten ute, og hvis det regner er man mindre beskyttet. Ved å senke overbygget får man dessuten inn mer lys på oversiden av taket. Samtidig skjermer taket for solen og hindrer uønsket oppvarming inne.

Kilde: Yngve Derlick, Derlick Arkitekter

 

Denne saken ble først publisert på Budstikka.no

Kjøkkenet fra uno form og det avlange vinduet over kjøkkenbenken var to av Liv Zimmermanns kriterier da de skulle utforme tilbygget. FOTO: PETTER SØRNÆS
Publisert 17. mars.2017 av

– Mannen min tok meg med for å vise frem tomten han hadde sett på, forteller Marianne Bjerke (46) og peker ut vinduet mot den opprinnelige tomten som ligger like bortenfor.

 

– Men jeg gikk bort hit og sa at hvis vi fikk denne tomten, da kunne jeg gå med på å flytte, sier hun mens hun ler av seg selv.

 

Utenfor har tåken lagt seg tett over Oslofjorden. De majestetiske trærne ser ut til å være på vei inn i stuen.

 

Noen gamle hytter er å skimte blant de mange nybygde perlene.

 

Tomten på Årosfjellet i Røyken, var egentlig ikke til salgs. Likevel ble den deres kort tid etter.

 

Nå har familien på fire bodd her i snart tre år.

 

Mørk bohem på Blommenholm

Huset er tegnet av R21 Arkitekter. FOTO: BETTINE NICOTRA
Utsikt over tretoppene. FOTO: BETTINE NICOTRA

Øverst på ønskelisten

Huset som er tegnet av R21 Arkitekter, er tilpasset familien. Og da arkitektene skulle kartlegge deres behov, var mannen mest ivrig.

 

– Han var veldig gira og lot seg intervjue i flere timer mens han la ut om hva han syntes var kjipt med det forrige huset, som at vaskerommet var for lite og at det var derfor han ikke likte å vaske der, forteller Marianne.

 

 Det resulterte i et stort vaskerom.

 

– Men fortsatt er han der like lite, sier hun humoristisk før hun tilføyer at han har sine huslige spesialiteter.

 

Med teknisk utstyr vasker han med glede alle vinduene. Og vinduer er det ikke få av i eneboligen.

 

Fra slitt til hvitt

Panoramavinduer i stuen. FOTO: BETTINE NICOTRA
Herrebolus, også kalt julerose, kan stå både inne og ute siden den tåler noen minusgrader. FOTO: BETTINE NICOTRA

Som et maleri

Kun én vegg i stuen er uten vindu.

 

Der henger et stort fotografi tatt av den svenske motefotografen Anna Malmberg.

 

Det kunstneriske fotografiet av jenta med langt mørkt hår og blondekjole som speiler seg i vannkanten, måtte bare Marianne ha på veggen.

 

Men det aller vakreste bildet de eier er rammet inn bak glassfasaden – naturen utenfor.

Fotografiet er tatt av Anna Malmberg. FOTO: BETTINE NICOTRA
Ifølge lysdesigneren må man ha ett smykke i stuen. FOTO: BETTINE NICOTRA

Som hund, så eier

Marianne er kledd i en sort, høyhalset tunika. Det lyse håret er samlet i en knute.

 

Den hvite hunden Tarzan, har ører, rygg og hale dyppet i gråfarge. Han står i stil til eieren og interiøret.

 

I stuen har han fått en egen hvit Ikea-stol. Den bruker han sjelden.

 

– Han ligger i sofaen oppå Missoni-putene. Det er ikke snakk om å ligge i stolen, sier hun lattermildt mens hun stryker over prinsen som sitter tett inntil henne.

 

Fra tømmerhus til moderne familiebolig

Tarzan foretrekker sofaen fremfor den hvite Ikea-stolen. FOTO: BETTINE NICOTRA
Hvit marmor på kjøkkenet. Praktisk? Nei. Fint? Ja. FOTO: BETTINE NICOTRA
Den grønne planten har fulgt paret i mange, mange år. Godt med lys, stor potte og nok vann er det som skal til. FOTO: BETTINE NICOTRA

Gjennomført stil

Hvitt, grått, hvitt, litt sort, marmor og treverk er gjennomgående.

 

Så er det ganske naturlig for lysdesigneren som jobber i eget firma, Lyskonsept på Høvik, å gjennomføre alt til fingerspissen.

 

Komposisjon er ifølge Marianne alt. Og er det noe hun er god på, så er det å komponere og ha øye for detaljer.

 

– Jeg ønsket et tak uten kvister. Og hvis du ser i taket så er det ikke veldig mange kvister der. En mann i Gudbrandsdalen sorterte og sorterte for oss, før han sendte det hit. Vi ville ha himlingen i et annet materiale enn gipsveggene, forteller hun.

 

Skandinavisk stil hos stylisten

Tv-stuen er plassert på øverste nivå i huset. FOTO: BETTINE NICOTRA

Må ha ro

Lysdesigneren foretrekker et stramt og rent interiør. Farger går henne bare på nervene.

 

– Jeg har prøvd med spreke puter, men jeg takler det rett og slett ikke, sier hun og ler.

 

Men når slike uroelementer er fjernet, synes hun atmosfæren i huset er upåklagelig.

 

Marianne som opprinnelig er fra Asker og mannen som er fra Bærum, har slått seg til ro.

 

Her blir de boende.

Fra foreldresoverommet på øverste nivå, har man siktlinje gjennom hele huset og ut stuevinduene. FOTO: BETTINE NICOTRA
Hvitt på hvitt. FOTO: BETTINE NICOTRA
Badet er tilknyttet soverommet. FOTO: BETTINE NICOTRA
I stedet for tradisjonell belysning over speilet, har lysdesigneren valgt pendler ved siden av vasken. FOTO: BETTINE NICOTRA

 

Enebolig på Årosfjellet i Røyken 

  • Her bor: Marianne (46) og Morten (46), sammen med Sebastian (20), Henriette (18) og hunden Tarzan.

 

  • Eneboligen på 220 kvadratmeter går over fire nivåer. Inngang, soverom og bad er på nederste nivå. Noen trapper opp kommer man til kjøkkenet som er husets hjerte. Herfra kan man gå ned til stuen eller opp til tv-stuen, to soverom, wc og bad.

 

  • Inspirasjonskildene mine: – Som lysdesigner blir jeg inspirert av arkitekter og interiørarkitekter som jeg samarbeider med.

 

  • Mitt yndlingssted i hjemmet: – Det er på kjøkkenet alt skjer. Vi sitter ofte i den brede trappen.

 

  • Det jeg ønsker meg aller mest: – Det er mye, men jeg føler vel egentlig at jeg har det jeg trenger.

 

  • Det siste jeg skaffet til huset: – De grå stolene som står i tv-stuen.

 

  • Kjæreste eiendel: – Familien min er det kjæreste jeg har, så får ting være ting.

 

  • Kommer aldri over dørstokken: – Stressless synes jeg er veldig stygt. Det kommer ikke inn her.

 

  • Mitt beste innredningstips: – Bruk en interiørarkitekt når du skal innrede hjemmet. De ser helheten på en annen måte. Selv om det koster litt, tror jeg det er en god løsning på sikt. Det er også viktig med en gjennomarbeidet belysningsplan for å skape atmosfære og for å fremheve visse elementer.
De grå stolene er Mariannes siste kjøp til huset. FOTO: BETTINE NICOTRA

Les flere saker på Botrends forside.

 

Følg oss på Facebook og Instagram, og tips oss gjerne her.

Les mer

I juni 2016 skrev vi om den fredede arkitektvillaen «Herodd»  som ble lagt ut på markedet med en prislapp på da 17,9 millioner kroner. Tirsdag ble villaen på Nesøya solgt. I annonsen var prislappen satt ned til 17,7 millioner kroner, men hva den til slutt ble solgt for, holder megler Camilla Sem i Sem & Johansen Eiendomsmegling for seg selv. Høili kutter Nesøya-bolig med 8 millioner

Les mer

Sivilarkitekt Kirsti Sveindal i Startmicrohousing, og sivilarkitekt Magnus Øgård Meisal i MyBox vil tilby mikrohus til det norske folk. Til nå har de satt opp hver sin prototype for å overbevise folk om at; jo, man kan faktisk bo på under 20 kvadratmeter. Hørt om eneboligen på 75 kvadratmeter? Det handler om smarte løsninger, og ikke minst om å omgi seg med færre ting. På en parkeringsplass ved Haugesund sentrum står mikrohuset på 60 kvadratmeter som er Sveindals kontor.

Les mer
Annonse

Hallgeir Kvadsheim er ekspert på privatøkonomi og økonomisk rådgiver i Tjenestetorget. Her deler han bankenes tre viktige sjekkpunkter før de kan gi deg et boliglån.1: EgenkapitalDu bør ha minst 15 prosent egenkapital for å få lån. Skal du kjøpe en bolig til to millioner, betyr det at banken i utgangspunktet kun vil låne deg 1,7 millioner (85 %). Restsummen på 300 000 kroner, må du fikse selv. Et alternativ er at foreldre stiller sikkerhet i egen bolig og/eller er kausjonister. Det

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland