Publisert 08. oktober.2015 av

Kollektivselskapet Ruter advarer mot trafikkonsekvensene av å bygge boliger på Løvenskiolds industriområde på Fossum.

 

Miljøverndepartementet har satt som klar betingelse at det skal være etablert en god kollektivdekning før området tas i bruk.

 

I kommunens eget planprogram ble dette fulgt opp med at «det skal legges opp til en god kollektivtransport til nærmeste banestasjon og tettsteder og knutepunkter som Sandvika, Lysaker og Oslo».

 

Og det blir vanskelig å få til, mener Ruter i en høringsuttalelse til områdeplanen.

Blir det bygget 2.000 nye boliger på Fossum vil trafikken i Fossumveien tredobles, mener Ruter. FOTO: KARL BRAANAAS
Nominert til byggeskikkprisen

Privat villa på Stabekk og aktivitetssenter i Asker er blant de nominerte.

ARKITEKTUR

- Ikke godt nok

Myndighetenes plan er å gjøre kollektivtransport så tilgjengelig og attraktiv at folk velger den fremfor egen bil – både til Oslo og til Lysaker.

 

Utbyggerne Løvenskiold og Obos har etter møter med Ruter foreslått at det opprettes en ny bussrute mellom Fossum–Eiksmarka–Lysaker og Fornebu for å bedre kollektivdekningen.

De som skal til byen, kan gå av på Eiksmarka og ta T-banen. Det er også foreslått å lage eget kollektivfelt nederst i Fossumveien til ny rundkjøring i Griniveien for å slippe bussen frem.

 

Ifølge høringsuttalelsen fra Ruter er ikke dette godt nok.

Fagsjef Øystein Grov i Ruter viser blant annet til en trafikkanalyse som Norconsult har gjort, som viser at trafikken i Fossumveien vil øke fra 2.750 til 8.800 i snitt per døgn gjennom året – selv etter en kraftig styrking av busstilbudet.

 

Kollektivandelen er beregnet til drøyt 20 prosent.

Flaskehals i Vollsveien

Dersom kravet om god kollektivdekning til Lysaker skal innfris, kommer man ikke utenom Vollsveien.   Der står allerede bussene fra Hosle og Østerås og stanger sammen med bilene i rushtiden. Fossumbussen vil havne i den samme køen.   – Dette oppfyller ikke Miljøverndepartementets og kommunens egne krav til et godt kollektivtilbud», skriver Ruter i sin uttalelse.   Jens Jalland hos Løvenskiold sier om uttalelsen:   – Vi registrerer at Ruter aksepterer utbyggingen, slik de også har gjort tidligere, så lenge tilfredsstillende finansiering og fremkommelighet for bussene sikres. Vi vil jobbe videre for å finne gode løsninger på dette. Denne saken ble første gang publisert på Budstikka.no. 

 

Fant drømmehytta på Norefjell

Familien designet sin egen hytte.

ARKITEKTUR
Publisert 04. april.2017 av

Foto: Silkedalen, Rauland.

 

Botrend vil i dagene før påske ta for seg seks av de mest populære områdene for fjellhytter innen rimelig reiseavstand fra Oslo. I dag er turen kommet til Telemarks-kommunene Vinje og Tinn.

 

Både Gaustablikk og Rauland er tradisjonsrike hytteområder. Vinje kommune, som dekker blant annet sistnevnte, er en av fem kommuner hvor det fra februar 2016 til januar 2017 ble solgt mer enn 100 fjellhytter, ifølge prisstatistikken til Eiendom Norge.

 

- De siste åtte årene har det vært veldig godt fart i hyttemarkedet. Det har gitt oss mulighet til å gjøre nye investeringer i infrastruktur og heisanlegget, sier turistsjef i Visit Rauland, Torben Andersen.

 

- Vi har mange tomannshytter til 1,8 millioner kroner. Da kan "alle" småbarnsfamilier få sin egen hytte, og det har bidratt til farten, sier Andersen.

- Etter at vi kom ut av finanskrisen har pilen de tre-fire siste årene pekt jevnt oppover, sier Sindre Tjønn i Aktiv Eiendomsmegling. Han jobber med salg av fritidsboliger både i Rauland og på Gaustablikk.

 

Tall fra Eiendom Norge viser at omsetningstiden i Vinje er gått klart ned  - fra 119 dager i snitt til 76.

 

Les også:

 

- Det er veldig mange hytter som er gått unna etter første visning, og det har vært mer trøkk i budrundene. Før gikk det meste under takst, men nå har det vært en formidabel prisvekst, sier Tjønn, og peker på lavt rentenivå som en forklaring. Samtidig understreker han at noen objekter er vanskeligere å selge enn andre.

 

Todelt hyttemarked

Tjønn beskriver hyttemarkedene både i Rauland og Gaustablikk som todelte. I de tradisjonsrike hytteområdene er det mest eldre, ofte litt enklere hytter som ligger litt spredt. I de nyere feltene er det en klar fortetting, både i form av leiligheter i tilknytning til alpinanlegget og todelte hytter.

 

Les også: @nordisk stil poster bilder fra Rauland-hytta

 

Hyttetypene skiller seg derimot noe.

 

- I Rauland er det grove, håndlaftede hytter som er veldig populært blant de som bygger. På Gaustablikk er det en litt mer moderne stil, hvor det er bygget en god del lodgetyper, sier Tjønn.

 

Les også: Laftet hyttedrøm på Hafjell

 

- Hvor viktige er Asker, Bærum og Oslo-området som marked?

 

- Det er et viktig område for begge. Mange av hytteeierne er fra Oslo-området, men vi ser at på Rauland er de fleste hytteeierne fra Grenland og Vestfold, mens det er flere fra Oslo-området på Gaustablikk. Det kan nok ha noe med reisevei å gjøre, selv om forskjellen ikke er så stor, sier Tjønn.

Denne hytta er til salgs i Rauland for 2,8 mill. kroner. Foto: Zentuvo Boligfotografering ved Arild Brun Kjeldaas.

600 millioner i året

For Vinje kommune er de 5200 hyttene er særdeles viktig. 

 

En fersk rapport fra Menon Economics viser at hyttenæringen bidrar med 600 millioner kroner i året i kommunen med 3.700 innbyggere.

 

Les alle Botrends artikler om hytte

 

- Det sier seg selv at hyttenæringen er alfa og omega for oss, sier turistsjef Torben Andersen.

 

- Nå fokuserer vi på å få flere til å leie ut hyttene sine når de selv ikke bruker de. Det er mye som står tomt i midtukene i de fritidsboligene hvor det ikke er utleieplikt. Vi jobber mye med utlandet, og danske turister kommer ofte på tider av året da vi ikke har fri her hjemme, sier Andersen.

I Rauland finnes tradisjonsrike hytteområder med mye åpen plass i tillegg til de mer fortettede områdene rundt skisenteret. Foto: Oddgeir Mella

Fakta Telemark

Alle tall om medianpris, antall salg og omsetningstid er hentet fra Eiendom Norges prisstatistikk for fritidsboliger på fjellet. Statistikken går fra februar 2016 til januar 2017. Øvrige opplysninger er hentet fra Finn.no 20. mars og Google Maps.

 

Tinn (Gaustablikk m.fl.)

  • Medianpris: 2.820.000. Opp 545.000 fra året før.
  • Antall solgte fritidsboliger: 44 mot 46 året før.
  • Omsetningstid: 83 dager mot 70 året før.
  • Antall usolgte fritidsboliger: 36
  • Dyreste usolgte fritidsbolig: 7.500.000
  • Rimeligste usolgte fritidsbolig: 395.000 (leilighet)
  • Reisetid Oslo-Gaustablikk: 2t 40min.

 

Vinje (Rauland og Haukelifjell m.fl)

  • Medianpris: 2.700.000. Opp 480.000 fra året før.
  • Antall solgte fritidsboliger: 102 mot 79 året før.
  • Omsetningstid: 76 dager mot 119 året før.
  • Antall usolgte fritidsboliger: 82
  • Dyreste usolgte fritidsbolig: 9.400.000
  • Rimeligste usolgte fritidsbolig: 850.000 (leilighet)
  • Reisetid Oslo-Rauland: 3t 9 min.

 

Les mer

Boligprisene stiger fremdeles

Det er blokkleiligheter som stiger mest.

Publisert 08. oktober.2015 av Bettine Nicotra

På landsbasis har prisene på brukte boliger gått opp 1,9 prosent fra årsskiftet til utgangen av mars, ifølge  ferske tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB). Prisene på blokkleiligheter har steget mest, med hele 2,5 prosent i årets første kvartal.   Eneboliger og småhus steg med 1,8 prosent. 

Les mer

Botrend ser på status i hyttemarkedet i seks utvalgte områder før påske. I dag: Valdres. Ikke noe sted selges fjellhyttene raskere enn i Valdres-kommunene Øystre og Vestre Slidre, viser prisstatikken til Eiendom Norge. Den tendensen bekreftes også av eiendomsmegler Marit Wangensten i Privatmegleren Valdres. - Markedet har vært bra i hele vinter. Vår største utfordring er at det er for lite eiendommer ute til salgs. Etterspørselen er god, så det meste går raskt unna, sier Wangenste

Les mer
Annonse

Skal du kaste deg ut i kjøp eller salg av bolig? Det kan være mye nytt å tenke på. Denne huskelisten hjelper deg.Før du selger:Tenk gjennom hvor du vil bo og hvilken type bolig du ønsker deg. Vil du flytte inn i noe større eller mindre? Skal eiendommen ligge nærmere byen eller på landet?Velg riktig megler. Forskjellen mellom en god og en dårlig megler kan bety flere hundre tusen kroner. Vurder flere meglere for å finne den rette for deg. Tenk på lokalkunnskap, kjemi, erfaring og pris

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland