Publisert 09. oktober.2015 av

- Jeg er beæret over å få overrekke en viktig del av historien. Vi er stolte over at det norske designet får en plass i museets permanente samling, sa Kronprinsesse Mette-Marit da hun overrakte en del av det første norske tekstilet laget til FNs sikkerhetsrådssal.

 

Det ble overrakt til til Cooper Hewitt, Smithsonian Design Museums permanente samling i New York. 

Cooper Hewitt er USAs nasjonalmuseum for design.

 

Viktig samling

Kronprinsparet var i New York der ulike aspekter ved norsk innovasjon har vært frontet den siste tiden. Entreprenører, norsk design og musikk har preget besøket.

 

Dette er en del av markeringen av 100-årsdagen for det norskamerikanske handelskammeret. 

 

Tekstiltapetet og gardinene i Sikkerhetsrådssalen er designet av Else Poulsson.

Mønsteret i blått og gult er med dette blitt en del av verdens mest sentrale samlinger av design.

 

 

Billedteppet av Else Poulsson i Sikkerhetsårdssalen i FN-bygningen i New York. FOTO: DET NORSKE KONSULAT

Fred og demokrati

Poulssons design har vært en del av salen i FN-bygningen helt siden åpningen i 1952. 

Det var den norske arkitekten Arnstein Arneberg som tegnet salen med budskap om fred, rettferdighet og demokrati. 

 

Arnebergs arbeider i inn- og utland utgjør en lang liste. Sammen med Magnus Poulsson vant han arkitektkonkurransen om Oslo rådhus (1916-1918), han har tegnet hovedbygningen på Skaugum, Munkebakken på Lysaker og en rekke kirker og bygninger over hele verden. 

 

Else Poulssons verk symboliserer via det gule og blå mønstertapetet tro, håp og kjærlighet i form av et anker, hvete som gror og hjerter.

 

- Når vi tenker tilbake på FNs grunntanke og hvordan denne bygningen i New York har hatt innflytelse på hele verden, så er disse første skisser om fred i tekstilene på veggene i Sikkerhetsrådssalen rørende, sa Kronprinsessen i sin tale. 

 

Etter 60 år på veggen skal tekstilkunstner Else Poulssons tapet flyttes. FOTO: DET NORSKE KONSULAT
Sikkerhetsrådssalen i FN omtales som et av verdens mektigste rom. FOTO: DET NORSKE KONSULAT
 
Publisert 03. februar.2017 av

Helene Jakobsen (36) bodde i et rekkehus med sønnen Maximilian (6) i Vollen.

 

Alt var lagt til rette for et rolig liv ved vannet.

 

Sønnen hadde kompisene i nærheten, og hun hadde nok å drive med.

 

Likevel turte hun å bryte opp for å gå for den store drømmen.

Helene Jakobsen (36) kjøpte Solberg gård. FOTO: BETTINE NICOTRA
Naboens høner er de første dyrene på gården. FOTO: BETTINE NICOTRA
For ikke å glemme Helene og Maximilians katt, Emil. FOTO: BETTINE NICOTRA

Kunne like gjerne rives

Hun sitter på trebenken i det nybygde karnappet på kjøkkenet.

 

Utenfor de mange vinduene er en stor rød låve, et lite hønsehus, jorder og skog så langt øye kan se.

 

Det var for snart tre år siden hun bega seg ut på det vanskelige, nærmest umulige prosjektet.

 

Les også: Her får du småbruk til under 5 mill.

 

 

Solberg gård, som ligger mellom Dikemark og Heggedal,  hadde vært i familiens eie i 150 år, og da fetteren til Helenes mor skulle selge stedet, valgte hun å slå til.

 

Et falleferdig hus og en låve som like gjerne kunne rives, var det hun investerte alt i.

 

– Flere frarådet meg å kjøpe stedet. Men jeg visste dette var en mulighet jeg fikk en gang i livet. Gården er et fantastisk kulturminne som bærer på masse lokalhistorie, forteller hun.

 

Laftet hytte på Hafjell

Nybygd karnapp på kjøkkenet. FOTO: BETTINE NICOTRA
Den gamle tømmerveggen er bevart. FOTO: BETTINE NICOTRA
Kjøkkenet er pusset opp på budsjett. FOTO: BETTINE NICOTRA
Å lære underveis har vært et mål for Helene. FOTO: BETTINE NICOTRA

Edderkopper, maur og mus med på kjøpet

Huset viste seg å være i enda dårligere forfatning enn hva Helene hadde sett for seg.

 

– Den ene stueveggen var råtten, så den måtte fjernes. Vi måtte sove borte fordi vi fryktet at taket ville rase i hodet på oss, sier hun.

 

Med på kjøpet kom også en del dyr – og ikke gårdsdyrene hun drømte om.

 

Edderkopper, maur og mus hadde for lengst slått seg til ro.

 

Men det stoppet ikke den bestemte damen fra å fortsette, og i dag er det lyse hjemmet så å si ferdig renovert.

 

Bygger 66 leiligheter på eldgammel gård

I dag er stueveggen heldigvis på plass igjen. FOTO: BETTINE NICOTRA
I trappeoppgangen henger bilder og brev som stammer fra gården. FOTO: BETTINE NICOTRA
Duftlys fra Volspa. FOTO: BETTINE NICOTRA

Skiftes ut når hun går lei

Under oppussingen har det gått med en god del hvitmaling.

 

– I huset er det brukt utallige ulike materialer, så for å få en helhet var det økonomibesparende å male alt. På sikt ønsker jeg heller å få frem mer av tømmeret, forteller hun.

 

Innredningen skal ikke være så seriøs. Derfor er glade farger velkommen og interiøret skiftes ut når hun blir lei.

 

Da tar hun en Finn-runde hvor hun selger unna gamle møbler og kjøper nye.

 

Bonderomantikk i Vollen

Her bor Max. FOTO: BETTINE NICOTRA
Opp en trapp, opp en trapp til og inn en liten inngang bor bamsene til Maximilian. FOTO: BETTINE NICOTRA
Retroleker på veggen. FOTO: BETTINE NICOTRA
Det gamle råloftet ble pusset opp til et eventyrrom for sønnen i huset. Skapdørene er laget av gjenbruksmaterialer. FOTO: BETTINE NICOTRA

To geiter, en ku og en gris.

Helene ønsker å dele stedet med andre.

 

– Jeg vil ikke ha en bondegård fordi jeg vil sitte alene i et fint hus og se utover alle jordene mine. Heller ikke fordi jeg vil spesialisere meg på eksempelvis kyr. Jeg er ikke en sånn bonde, sier hun.

 

Til våren er planen å få andelslandbruket opp å gå. På åkeren utenfor kjøkkenvinduet skal ivrige hobbygartnere traske rundt i støvler og teste ut gårdslivet ved å dyrke og høste egne grønnsaker.

 

I fremtiden ønsker Helene å flytte deler av låven ut på jordet og lage redskapsbod. Resten av låven håper hun kan forvandles til dyrehus og kanskje kombinert kafé og yogashala.

 

– Dyrene kommer til slutt. Jeg vil ha to geiter, en ku, en gris ... Men kun fordi det er hyggelig, så de skal få lov til å bli gamle her, sier hun.

 

Drømmen er at Solberg gård skal være et sted folk kan komme til for å få en liten pust i bakken. Og forhåpentligvis vil Maximilian en dag overta en opplevelsesgård med økologiske grønnsaker og dyr.

 

Byttet villa med gårdsbruk

Badet var et av de første rommene som ble pusset opp. FOTO: BETTINE NICOTRA
Her kan man nyte et varmt bad med utsikt over jordene. FOTO: BETTINE NICOTRA

Solberg gård i Asker

  • Hovedhuset er delt i to, med én utleiedel og med Helene (36) og sønnen Maximilian (6) i den ene delen. Her har de gang, stue og kjøkken i første etasje, og to soverom og bad i andre etasje.

 

  • Inspirasjonskildene mine: – Jeg blir inspirert gjennom Instagram og Pinterest, og når jeg besøker venner eller ser i interiørbutikker.

 

  • Mitt yndlingssted hjemme: – Når vi har gjester er vi stort sett på kjøkkenet. Men når Maximilian og jeg er alene er vi glad i å være på rommet hans.

 

  • Det jeg ønsker meg aller mest: – En sennepsgul stol fra Slettvoll, og et bord og en lampe som kan stå ved siden av stolen. Jeg ønsker meg også noen store bilder som jeg kan henge opp på stueveggen.

 

  • Min kjæreste eiendel: – Jeg liker å ha fine ting, men jeg blir ikke veldig glad i tingene mine. Videoer og bilder er nok det kjæreste jeg eier.

 

  • Mitt beste innredningstips: – Ikke ta innredning så seriøst. Man kan alltids bytte ut ting. Gulv og bad er noe jeg ikke ønsker å skifte ut ofte, så der har jeg investert en del penger. Kjøkkenet ønsker jeg å bytte ut etter 10–15 år, så der har jeg valgt rimelige løsninger.

 

 

Les mer på Botrends forside

 

Kontakt oss her, og følg oss gjerne på Facebook og Instagram på @botrend.no

Emil har fulltidsjobb som gårdskatt. FOTO: BETTINE NICOTRA
Drømmen er å restaurere låven. FOTO: BETTINE NICOTRA
Og gjøre Solberg gård om til en opplevelsesgård. FOTO: BETTINE NICOTRA
 
Les mer

Den majestetiske skiferpeisen gløder rommet. På peishylla står ekornet som Kristine Østby Johansen (45) fikk av faren for mange år siden. Etter alle disse år står han fremdeles og gnager på en kongle, mens han forgjeves forsøker å få varmen i kroppen. 

Les mer

En skolevei på 40 kilometer, fra Nesøya til Skedsmo. Det kan bli hverdagen til interiør-elev Henriette Drake (17) til neste år.  

Les mer
Annonse

Familien Vinje drømte om å bygge eget hus. Da eiendommene ved Ekebergåsen Boligfelt ble lagt ut for salg, slo de til umiddelbart! – Vi ønsket å kjøpe eiendom på Ekebergåsen fordi vi allerede hadde et hus på Lierskogen. Det var nemlig uaktuelt for oss å flytte herfra. Her bor vi landlig samtidig som vi bor sentralt, forteller Asbjørn Vinje. Det var nærheten til marka og de fine solforholdene som fristet han og familien. Samtidig var det en gyllen mulighet til å bygge eget hus. 

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland