Publisert 09. oktober.2015 av

- Jeg er beæret over å få overrekke en viktig del av historien. Vi er stolte over at det norske designet får en plass i museets permanente samling, sa Kronprinsesse Mette-Marit da hun overrakte en del av det første norske tekstilet laget til FNs sikkerhetsrådssal.

 

Det ble overrakt til til Cooper Hewitt, Smithsonian Design Museums permanente samling i New York. 

Cooper Hewitt er USAs nasjonalmuseum for design.

 

Viktig samling

Kronprinsparet var i New York der ulike aspekter ved norsk innovasjon har vært frontet den siste tiden. Entreprenører, norsk design og musikk har preget besøket.

 

Dette er en del av markeringen av 100-årsdagen for det norskamerikanske handelskammeret. 

 

Tekstiltapetet og gardinene i Sikkerhetsrådssalen er designet av Else Poulsson.

Mønsteret i blått og gult er med dette blitt en del av verdens mest sentrale samlinger av design.

 

 

Billedteppet av Else Poulsson i Sikkerhetsårdssalen i FN-bygningen i New York. FOTO: DET NORSKE KONSULAT

Fred og demokrati

Poulssons design har vært en del av salen i FN-bygningen helt siden åpningen i 1952. 

Det var den norske arkitekten Arnstein Arneberg som tegnet salen med budskap om fred, rettferdighet og demokrati. 

 

Arnebergs arbeider i inn- og utland utgjør en lang liste. Sammen med Magnus Poulsson vant han arkitektkonkurransen om Oslo rådhus (1916-1918), han har tegnet hovedbygningen på Skaugum, Munkebakken på Lysaker og en rekke kirker og bygninger over hele verden. 

 

Else Poulssons verk symboliserer via det gule og blå mønstertapetet tro, håp og kjærlighet i form av et anker, hvete som gror og hjerter.

 

- Når vi tenker tilbake på FNs grunntanke og hvordan denne bygningen i New York har hatt innflytelse på hele verden, så er disse første skisser om fred i tekstilene på veggene i Sikkerhetsrådssalen rørende, sa Kronprinsessen i sin tale. 

 

Etter 60 år på veggen skal tekstilkunstner Else Poulssons tapet flyttes. FOTO: DET NORSKE KONSULAT
Sikkerhetsrådssalen i FN omtales som et av verdens mektigste rom. FOTO: DET NORSKE KONSULAT
 
Publisert 30. mai.2017 av

I en gråmalt enebolig med hvite vinduskarmer i Heggedal i Asker, bor den indiske familien Bains.

 

Her bor bestemor Jatinder (58) og bestefar Joginder (62), sønnen deres Rupinder (37) og kona Mandeep (33), sammen med deres to døtre Celina (4) og Elivia (1).

 

- Jeg har vokst opp her, og har bodd her siden foreldrene mine kjøpte stedet i 1991, sier Rupinder.

 

Det er lørdags morgen og han har allerede vært oppe med døtrene et par timer. Familiefaren forteller entusiastisk om det som skjedde dem for et halvår siden.

 

Men først; utgangspunktet. En enebolig på rundt 200 kvadratmeter over tre plan.

 

I underetasjen var et vaskerom og på loftet var en lekestue som også fungerte som gjesterom. Det var i første etasje det meste skjedde.

 

Rom for rom hadde de pusset opp huset opp gjennom de siste 25 årene.

 

Det skulle ikke stå på plassen. Huset var romslig med store vinduer og mye lys, men planløsningen i hovedetasjen var upraktisk.

 

En diger stue tok opp mye av plassen, spisestuen med spisebordet i hjørnet ble for trangt, og kjøkkenet hadde bord med plass til kun tre personer.

 

- Hver gang mamma og pappa fikk gjester så okkuperte de egentlig hele stuen, spisestuen og kjøkkenet. Da satt vi igjen med soverommet vårt og lekestuen oppe, sier Rupinder med et smil.

 

Les flere saker om oppussing på Botrend

Her bor familien på seks. Foto: TV3
Gangen var upraktisk. Foto: TV3
Stuen tok opp mye av plassen. Foto: TV3
Kjøkkenet var lite og trangt. Foto: TV3
Og spisestuen ble lite brukt. Foto: TV3

Var det mulig å få til en bedre løsning?

I gangen var plassen dårlig utnyttet. I tillegg var besteforeldrenes soverom trangt med tanke på at barnebarna likte å overnatte her støtt og stadig.

 

Ingen krise å bo slik. Men familien drømte om en bedre løsning.

 

Hadde det vært mulig å få litt mer privatliv selv om de bodde tre generasjoner under samme tak?

 

Rupinder og Mandeep ønsket nemlig å bo her med foreldrene resten av livet.

 

- Det er ikke så vanlig å bo slik?

 

- Nei, det er ikke så vanlig i det norske samfunnet, men blant indere er det helt vanlig at foreldre og barn bor sammen, selv når barna blir eldre. Det er meget uvanlig å sende foreldre på eldrehjem i India, sier han.

 

Ifølge Rupinder er det flere fordeler ved at familien bor slik.

 

- Å ta barna på rundgang gjør at vi er mer uthvilte alle mann, fruen og jeg får mer tid sammen og besteforeldrene og barnebarna får et tettere bånd, forteller han.

 

Nå bor sjette generasjon på øya

 

Sende inn en søknad – og glemte hele greia

Våren 2016 sendte Rupinder inn en søknad til TV 3. De ønsket å være med på andre sesong av Superoppusserne.

 

Familien hadde sett første sesong og var helt klare på at hvis det kom en ny sesong, ja da skulle de søke!

 

Sommeren kom, og søknaden gikk i glemmeboken. Så da de på høsten fikk en telefon om at de var valgt ut, var overraskelsen stor.

 

Siden den første telefonen, gikk det slag i slag. Og i november sto Linda Steen og teamet hennes på døra klare for å endevende huset på én uke.

 

Oppgaven var spennende for interiørarkitekten. Hun hadde ikke vært borti en generasjonsbolig tidligere, så her måtte hun tenke nytt.

 

Med blanke ark begynte hun å skissere opp ny planløsning i første etasje.

 

Landlig, men sentralt i Heggedal

Slik ser gangen ut etter oppussingen. Foto: TV3
Ny kjøkken og spisestue. Foto: TV3
Fra spisebordet mot kjøkkenet. Foto: TV3
De ønsket mer privatliv. Derfor fikk den eldre generasjonen sin egen stue. Foto: TV3
Og den yngre generasjonen fikk også sin egen stue. Foto: TV3
Familien fikk også nye soverom. Nå er det god plass slik at barnebarna kan overnatte hos besteforeldrene. Foto: TV3

Snudde opp ned på hele etasjen

  • Planløsning tidligere: Vaskerom i kjelleren og lekerom på loftet. I første etasje var gang, kjøkken, stue, fire soverom, lekerom og to bad.

 

  • Planløsning nå: Vaskerommet i kjelleren og lekerommet på loftet er ikke endret på. Men første etasje har fått ny planløsning med gang, kjøkken, to stuer, fire soverom, bod og to bad.

 

Etter en intens uke endte teamet med å totalforvandle hele etasjen.

 

Gamle rom byttet funksjon, og nye rom kom til.

 

Gangen ble pusset opp med ny trapp og nytt garderoberom ved siden av badet.

 

Kjøkkenet ble revet og gjort om til en ny stue for den yngre generasjonen.

 

Den store stuen ble delt i to og gjort om til ny stue og soverom til besteforeldrene.

 

Det ene barnerommet og besteforeldrenes gamle soverom ble innlemmet i det nye kjøkkenet og spisestuen. Kjøkkenet og spisestuen ble til sentrum i huset.

 

Det gamle lekerommet ble til nytt rom for minstejenta.

 

Og jentene fikk soverom ved siden av hverandre, gjennom en gang som tilknyttet rommene til foreldrenes rom.

 

- Hva tenkte dere da dere så huset for første gang?

 

- Det var nesten uvirkelig. Fruen begynte å gråte så fort hun kom inn døren og foreldrene mine ble ekstremt emosjonelle. Det er et klipp der pappa sier noe... han er skjelven i stemmen for han er så takknemlig, sier Rupinder.

 

Han tenker seg om litt før han fortsetter.

 

- Vi tenkte de kom til å gjøre endringer, men vi så for oss at de skulle pusse opp kjøkkenet, stuen og kanskje lekestuen oppe.

 

Familiens gladfargede godterihus

Bestefar Joginder og bestemor Jatinder sammen med sønnen deres Rupinder. Foto: Privat

Stortrives i det nye huset

Etter å ha bodd i deres ”nye” hus siden november i fjor, er det ingen tvil om hvor de oppholder seg mest, nemlig på kjøkkenet.

 

- De forandret hele dynamikken i huset. Nå er kjøkkenet sentralt, og herfra kan vi trekke oss tilbake i hver vår stue. Og det er jo... noe vi aldri kunne tenkt på selv, sier han.

 

- Men traff de med stilen? Har alle i huset lik smak?

 

- Jeg føler de traff. Kjøkkenet passer alle og stuen vår er litt mer moderne enn mine foreldres stue.

 

Slik fikk de drømmehytta i Hurum

 

Det har kostet litt å brette ut hjemmet for det norske folk.

 

- Vi har måtte dele av privatlivet vårt og nå kjenner alle hver eneste krik og krok av huset, men det er en del av det å være med. Det er uten tvil noe av det beste som har skjedd oss, så da har det ikke så mye å si.

 

Familien er evig takknemlige for at noen fremmede har ønsket å stå på så mye for dem.

 

- Vi var heldige som ble valgt ut, det har vært som å vinne i Lotto.

 

Les mer på Botrends forside her

 

Følg oss på Facebook og Instagram på @botrend.no og send oss gjerne tilbakemelding her

 

Les mer

Solfrid og Arild Liland bodde 19 år i en leilighet på Hvalstad sammen med to barn, før de endelig fant drømmeboligen. Paret tok seg god tid i jakten på oppgraderingen til enebolig, og kikket både på hus og tomter. Siden de følte stor tilhørighet til stedet etter to tiår, var det naturlig for dem å kikke etter egnet sted i området. 

Les mer

– Jeg har lenge ønsket å lære mer om lokalprodusert mat, og her blir vi jo kjent med grønnsakene, sier livlige bestemor Rina Ihlen (69). Hun sitter på en trebenk ute på jordet. På fanget sitter barnebarnet Sonja (3), og foran dem, storesøster og snorklipper Aurora (5). – Skal vi måle på persilleskiltet hvor lang snoren skal være? Der kan vi klippe. Det er passe, sier hun i det Aurora åpner saksen og fører den over hyssingen som Rina holder frem. Bestefar Torstein Sommerfeldt

Les mer
Annonse

Hallgeir Kvadsheim er ekspert på privatøkonomi og økonomisk rådgiver i Tjenestetorget. Her deler han bankenes tre viktige sjekkpunkter før de kan gi deg et boliglån.1: EgenkapitalDu bør ha minst 15 prosent egenkapital for å få lån. Skal du kjøpe en bolig til to millioner, betyr det at banken i utgangspunktet kun vil låne deg 1,7 millioner (85 %). Restsummen på 300 000 kroner, må du fikse selv. Et alternativ er at foreldre stiller sikkerhet i egen bolig og/eller er kausjonister. Det

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland