Smakfull gevinst fra hagen

Det er klart for grand finale i hagen.

Publisert 09. oktober.2015 av

Hagen er nok en gang endevendt. Denne gang for å høste inn sommerens arbeid. Det er klart for Grand finale.

 

Så var det altså slutt.

Prosjekt Mat fra egen hage har kostet. Det koster penger, tar tid og ikke minst så har frustrasjonen vært tidvis fortvilende. Den dårlige sommeren har stukket tømmerstokker i hjulene.

 

Små planter har forvitret da det endelig med sol og nedbøren har fått spirer til å klamre seg pottene for så å omkomme med stilken full av vann.

 

Så har jeg kanskje fått litt større forståelse for klagende bønder. Og jeg er lei min egen klaging. For det har da definitivt vært noen høydepunkter her! Ikke minst da de siste grønnsakene ble hentet opp fra jorda.

Fjorten fileter

Flyndre fristet festens fremmøtte

MAT

Pottitferie

For det var høstferie. Gode, gamle pottitferien, der barna ble hentet ut av skolen for å hjelpe til med å få opp potetene. Sånn var det før, og jeg så ingen grunn til at det ikke skulle være sånn nå.

 

Så med greip og gummistøvler skred vi til verket. Jeg hadde gledet meg til å se de første prakteksemplarene av Kerrs Pink-potetene. Og jeg ble ikke skuffet.

 

Et godt tak rundt den visne planten sørget for at jeg kunne hente opp rotsystemet med påhengende poteter. Ikke så store som jeg har sett dem på Petra i Asker, men allikevel såpass at jeg kunne si meg fornøyd.

 

For de minste potetene kan stekes i pannen kun med smør og litt urter. De større passer perfekt til å skrelles, moses og blandes med skammelig mye smør og fløte for verdens beste potetmos.

 

Den neste raden var mandelpoteter. De ble satt lovlig sent, men plantene vitnet om at det under skorpen vokste godt med middagstilbehør.

 

Men så feil kan man altså ta! Etter å ha vendt hele raden, og gravd dypt etter de gule potetene, endte det opp med et par barnenever. De var så små at de så ut som peanøtter med skall. Bare uten skallet. Skuffende.

Jeg var skeptisk da vi begynte på den tredje og siste raden. Jeg kunne se toppen av gulrøttene, og det så virkelig ikke bra ut.

 

Ordtaket «smått er godt» gjelder som regel ikke gulrøtter, vi trenger i alle fall et minstemål på nærmere 10 centimeter.

Oppkok av gulrøtter

Heldigvis skulle de negative tankene legges til side. For de små hendene røsket røttene raskt og presist opp av jorden. Over 150 sprø, krokete og fargefylte gulrøtter skapte fryd og brus og dans på den jordfylte plenen.

 

Gulrøttene fikk tørke seg et lite øyeblikk, men de henger raskt med hodet om de blir liggende for lenge med den grønne busken på. De havnet derfor raskt i vasken, de fleste havnet i kokende vann for et raskt oppkok, rett i isvann og deretter i fryseren.

Vi har gulrøtter til langt utover høsten takket være en runde forvelling.

Og så et mest spennende av alt: Skorsonerrøttene.

 

Det var 25 år siden jeg hadde smakt det sist, og det var noe av det beste jeg hadde smakt. Etter at både gubben og gamla og tiball lå og dro, så fikk de til slutt opp rota. Og det var verdt arbeidet. Det så jo virkelig ikke ut, for de brune røttene ser ut som hvilken som helst trevlet rot, bare med hår.

Men etter en vask, skrelling og ostehøvelskiver av rota i kokende olje, så endte det opp med en sprø og ekstremt smakfull topping til høstlamming. Kjempesuksess!

Hodekål til lammet

De siste hodekålene trodde nok de skulle få leve evig i kompostbingen. Slik gikk det ikke, gitt. For alt går til lammet, så selv om de var så små at de så ut som rosenkål, så var smaken akkurat der den skulle være.

 

Så hva har man lært?

 

Jeg trenger mer sol. Kanskje skal jeg tynne ut radene med gulrøtter så de får bedre plass til å vokse seg fete. Settepoteter skal kjøpes sertifiserte, da er sjansen større for en vellykket avling. Skorsonerrøtter skal jeg definitivt ha mer av, det samme med rødbeter.

Til neste år vil jeg ha færre sorter, men mer av alt. Hele bed skal settes av til en og en grønnsak.

 

Kålen skal få fiberduk over seg, grønnkålen skal sås tidlig så jeg har den gjennom hele sommeren og jeg trenger ikke bekymre meg for om det blir nok mynte til mojitos. For planten lever evig, og det bugner ut over hele høsten.

 

Og jeg tror det blir drivhus. Der skal jeg ha mer tomater og agurker, salater og kanskje noen druer. Og hvis jeg sager et hull i veggen på uthuset kan jeg få høner som gir oss ferske egg hver eneste dag.

 

Jeg gleder meg allerede til våren.

Lammestek

3 stk. gulrøtter
2 stk. løk
1 stk. sellerirot
1 dl vann
salt og pepper
olje

  • Stek først steken i stekepannen med litt olje. Ha på godt med salt og pepper underveis.
  • Rens og del grønnsakene i passelige biter.
  • Legg steken og grønnsakene i en jerngryte, ha på vannet. Bruk steketermometer for hele tiden å ha kontroll på kjøttstykket.
  • Stek lammet på 140 grader, og la den stå til termometeret viser 60 grader. Den vil stige ytterligere 3–4 grader etter at jeg tar den ut av ovnen og løfter av lokket. Når den har hvilt i ca. 20 minutter vet jeg da at den er, etter min målestokk, helt rosa og perfekt på 63 grader.
  • Resten av kraften siles og brukes som utgangspunkt for en saus.

 
Balsamicosaus

5 dl kraft
 2 dl. balsamicoeddik
1 ss sukker
1/2 stk. sitron, kun saften
2 ts. smør
maisennamel

  • Kok opp balsamico og sukker. La det koke inn til omtrent halvparten. Tilsett kraften og la det koke sammen i noen få minutter. Ha i maisennamel slik at den tykner til ønsket konsistens.
  • Ha i sitronsaften for å få den friske smaken. Tilsett smøret rett før servering og pisk det sammen. Smak til med salt og pepper.

Ovnsbakte grønnsaker

små poteter
små gulrøtter
små hodekål
timian
olje
salt og pepper

  • Vask og del grønnsakene i passelige biter. Jeg brukte så små poteter og gulrøtter at jeg syntes det var best om de ble bakt hele. Rustikt og bondsk, akkurat som jeg liker det ettersom jeg later som jeg er bonde.
  • Hell over olje, salt og pepper og gni det godt sammen.
  • Bakes i ovnen på 220 grader i 30–40 minutter til alt er mørt og godt. Om det blir litt brente hjørner på kålen så gjør det ingenting.
    Det frigjør ekstra smak  og ser faktisk ganske tøft ut.

Lammekarré

(ca. 250 g per person)
3 stk. knuste hvitløksfedd
timian
4 ss olivenolje
1 ts. sukker
timian
salt og pepper
rødbeter

  • Finhakk litt timian og bland det sammen med hvitløk, olje, sukker, salt og pepper.
  • Gni inn lammekarreen med urteblandingen. La det ligge å trekke i noen timer.
  • Brun lammet i litt smør og olje. Sørg for at alle flatene får en fin, brun stekeskorpe.
  • Legg lammet i en ildfast form med fettsiden ned og stek det på 240 grader i ti minutter.
  • Snu kjøttet og stek videre i 6–8 minutter til. Bruk gjerne et steketermometer, kjøttet et perfekt stekt på 70–71 grader. Men det er viktig at du tar kjøttet ut av ovnen når kjernetemperaturen er ca. 67 grader. Temperaturen vil stige ytterligere etter at kjøttet er tatt ut av ovnen.
  • La kjøttet hvile på benken i 10 minutter før du deler det opp mellom beina. Serveres med bakte rødbeter: Skrell betene, del de i båter, ha på litt olje, salt og pepper og bak de i ovnen på 220 grader i ca. 20 minutter.
MAT
Publisert 22. mai.2017 av

Mai handler mye om fri, fest og tradisjoner. 

 

Denne rømmegrøten er signert Mamma og er virkelig et av symbolene på tradisjonsmat for meg.

 

Når storfamilien samles, enten det er bursdag, konfirmasjon, 17. mai eller dåp står denne ofte på bordet.

 

En av fordelene med rømmegrøt er at den kan gjøres klar i forkant, en annen er at det er langt mindre væravhengig å servere enn grillmat. Noe som jo kan være en fordel når mai-været er så ustabilt ... 

 

Jeg synes den søte, litt syrlige grøten i kombinasjon med salte pølser, sprøtt flattbrød og frisk, fargerik melon og jordbær er nydelig.

 

Jeg er så heldig som både har en mamma og en svigermor som baker flatbrød, så til nå har jeg hatt den luksusen å få det levert på døren.  

 

Men å lage mitt eget hjemmelaget flatbrød, står på min "to do" liste. Så forhåpentligvis kommer det oppskrift på bloggen om ikke så lenge.

 

Les historien om hvordan damene startet opp "Familiematblogg"

 

Smak av himmel: et slag for kortreist mat

Hjemmelaget rømmegrøt-tallerken. Foto: Familiematblogg

Du trenger:

 

2 bokser med seterrømme

 

2 dl hvetemel

 

0,5 l helmelk

 

1 ts salt

 

Les mer om mat på Botrend

 

Slik gjør du:

 

Kok rømmen under lokk i ca 5 minutter. Sikt inn litt og litt av melet.  Kok dette opp på middels varme.

 

Etter hvert vil du se at smøret kommer frem. Her kan du skumme av smøret om du ønsker det, og ha det over grøten ved servering. Eller du kan la det være og ha det i ved servering (mamma gjør alltid det siste, så derfor gjør jeg det også).

 

Spe med melken under omrøring til grøten er jevn og passe tykk. Kok så grøten videre i ca 5 minutter. Smak til med salt. 

 

Om grøten blir stående en stund før servering vil den tykne. Spe da med melk til du får passe konsistens.

 

Server med sukker, kanel og det varme smøret du eventuelt har skummet av.

 

Det er veldig godt å drikke god saft til, for eksempel hjemmelaget solbærsaft hvis du er så heldig å ha det.

 

Gjør bra mat bedre med urter

Denne oppskriften ble opprinnelig publisert på Familiematblogg, et nettsted for travle småbarnsfamilier som ønsker å lage god og sunn mat i hverdagen. Familiematblogg er drevet av Mette Mari Sønstebø Østad og Kamilla Krogsveen som bor i Heggedal i Asker. Botrend publiserer utvalg innhold fra denne nettsiden. Innholdet velges ut av redaksjonen i Botrend på selvstendig grunnlag uten kommersielle bindinger. 

 

Les mer på Botrends forside

 

Ta gjerne kontakt med oss her, og følg oss på Facebook og Instagram på @botrend.no

MAT
Les mer

Sommerens cooleste isbiter

The devil is in the details.

Publisert 09. oktober.2015 av Fanny Dehn Arvesen

Så en enkelt tror jeg at det er; enten så er du opptatt av detaljer, eller så er du det ikke. Jeg er, som du kanskje gjettet, en av de som er opptatt av dette. Svært opptatt, faktisk. Detaljer trenger ikke bare være estetiske effekter. Detaljer jeg er opptatt av, kan like gjerne omfatte toneleie man snakker ikke, vinkelen ett bilde er tatt eller hvilken vei vinden blåser.

Les mer

Interiørarkitekt Nina Isabell Abrahamsen er en av dem som liker å ha noen grønne urter på kjøkkenbenken. De står aldri i direkte sol, men de får godt lys, noe urtene trives i. – Urter på kjøkkenbenken er ikke bare praktisk, men gir også et fint fargestikk, sier hun. Gjør bra mat bedre med urter 

Les mer
Annonse

En dag kom det et brev til Lisa Syltetøy - en historie om lyr og syltetøy. Hva brevet handlet om, ser du i videoen. På Vøyenenga ligger Lisa syltetøyfabrikk, et lite stykke familiehistorie og godt syltetøy. – Vi har alltid drevet i det små, det er det vi kan og vil være. Lars Horn Johannessen i Lisa syltetøy, nikker fornøyd. – I dag tidlig ringte det en kar fra Hedmark som hadde 120 kg blåbær til meg. Kanskje kan vi lage noe av det. Hvis bærene er bra. Typisk Lisa. Hiver s

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland