Publisert 09. oktober.2015 av

Det ha vært stille rundt villsvinene. Så stille at for de fleste av oss har de vært nærmest ikke-eksisterende. Villsvin har vi da verken sett eller hørt noe til siden Asterix og Obelix, eller kanskje i en og annen dyrepark. Men så dukket de plutselig opp, gitt. Først i media.

 

Vi ble fortalt at villsvinene var i ferd med å invadere grensefylkene. Verst var det i Østfold, der veltet det nærmest svin over grensen.

 

Ja, så mange og ukontrollerte var de, at det måtte åpne for fri jakt, året rundt.

 

Så begynte svinene å fleske seg over grensen lengre og lengre nord. De griset til landjorda, det ble rapportert om ramponerte jorder og store flokker med villsvin som truet både bosted og buskap.

 

Og det var bare en løsning. Fri jakt.

 

Høstlig coq au vin

På tide å forberede middagen

MAT

Svenske svin på 70-tallet

Alt takket være en svenske som satte ut noen villsvin på 70-tallet. De formerte seg som griser gjør, og så ble det altså oversvinet. Man skulle tro det var hyggelig med noen gryntende gisser rundt hushjørnene, men problemet er at de roter og forsyner seg vilt og uhemmet av alt som ikke er deres.

 

Ikke for det, villsvin på norsk jord er ikke akkurat nytt. Men det er noen tusen år siden de var her sist, og gatebildet har endret seg, for å si det sånn. Og det siste nå er at villsvinet har dukket opp i kommunene våre.

 

Rå smak i Asker er en butikk med de særegne produktene. I disken der ligger det villsvin i alle former, indrefilet og koteletter, ribbe og bacon. Og heldigvis for det, for villsvin er en råvare som du ganske sikkert vil sette pris på om du bare gir den et forsøk. Det høres kanskje eksotisk ut, men kom igjen: kjøtt er kjøtt og svin er svin. I alle fall nesten.

Villsvinelskeren Obelix

Så var det altså denne Romerrikets Obelix. Han store tegneseriefiguren med blåhvite stripete bukser, bar overkropp, røde fletter og alt for liten hjelm.

 

Husker du?

 

Han som løp rundt blant innbyggerne i en gallisk landsby, dum som et kornbrød.

 

Men har var ikke dummere enn at han jaktet og elsket villsvin. Og dette var altså før kristus, så du kan bare tenke deg hva for en gammel delikatesse dette svinet egentlig er. Obelix var vel mest opptatt av å grille og steke den hel.

 

Den kan bli litt i meste laget for de fleste av oss. Men det finnes da mye annet godt du kan gjøre med det.

Villsvinet kan behandles på samme måte som vanlig svin. Det smaker ikke helt ulikt, men jeg vil kanskje klassifisere villsvinet som litt «råere».

 

Ikke tråere, men mer som at du kjenner at den har måttet jobbe seg frem her i livet. Det er rett og slett litt mer motstand i den. Men det kan vi gjøre noe med.

 

Høstlige smaker

Jeg valgte å kombinere den med noen andre høstlige smaker. Litt sopp. Hasselnøtter. Sennep og spinat. Og ikke minst butterdeig.

 

Høres kanskje rart ut, men har du aldri prøvd å legge inn litt butterdeig rundt middagsmaten, så har du en jobb å gjøre.

 

Du må prøve!

 

For da ender du som regel opp med saftig kjøtt som er omkranset av noe lett, sprøtt og velsmakende bakverk.

Det ser like imponerende ut som uttrykket på gjestene dine når du kommer med maten. Men heldigvis er det langt enklere å lage enn det ser ut som.

 Villsvin i mange varianter

Blir det i meste laget? Å begynne å kjøpe villsvin og steke butterdeigsplater til middag? Javel, men så begynn med villsvinet, da.

 

For som nevnt tidligere så finnes den i mange varianter.

 

Kanskje kan erstatte de vanlige nakkekotelettene med noen langtidsstekte villsvinkoteletter. Eller hva med en helstekt indrefilet av villsvin?

Innbakt villsvin

600 g. villsvin ytrefilet

200 g. sopp

100 g. hasselnøtter

2 store never spinat

3 ss. dijonsennep

2 stk. butterdeigsplater

1 stk. egg, sammenpisket

Smør til steking

Salt og pepper

 

  • Del ytrefileten i passelige biter og brun godt på alle sider i litt smør. Ha på salt og pepper.
  • Rens spinat, finhakk sopp og nøtter. Fres soppen i litt smør i stekepannen, ha i nøttene etter hvert og tilsett spinaten det siste minuttet til den faller sammen. Smak til med salt og pepper.
  • Lag et snitt i kjøttet fra toppen og ned og fyll med sopp-blandingen. Pensle god med sennep på alle sider.
  • Kjevle ut butterdeigspalten til et par millimeters tykkelse. Pakk inn villsvinet i butterdeigen og «lim» sammen endene med sammenpisket egg. Har du god tid før middag kan disse gjerne lages ferdig på forhånd. Det eneste som er viktig er at du sørger for at elementene ikke er så «fuktige». Det vil si at du må la kjøttet hvile litt og avkjøles før du pakker det inn, slik at det ikke avgir så mye kjøttsaft etter at det er i butterdeigen.
  • Pensle de innpakkede bitene med egg, og stek de på 220 grader på nederste rille i ca. 20 minutter, avhengig av ovnen din. Du ser når butterdeigen er ferdig stekt, da har den blåst seg litt opp og blitt gylden og sprø.

 

Sennepsaus

2 dl. kraft, gjerne vilt

5 ss. dijonsennep

Maizennamel

Litt fløte

¼ stk. sitron, kun saften

Salt og pepper

 

Dette er en litt skarp og kraftig saus, ganske langt unna både fløyelsmyk og rund, men det synes jeg villsvinet fortjener.

  • Ta gjerne utgangspunkt i stekepannen du nettopp har brunet villsvinet i. Tilsett sennepen og la det frese godt av seg i noen sekunder.
  • Tilsett kraften og rør godt. La det putre noen få minutter til smakene har satt seg.
  • Om du har en litt for tynn konsistens kan du gjerne bruke litt maizennamel for å jevne sausen. Selv pleier jeg å la sausen koke inn til ønsket tykkelse. Litt fløte mot slutten gjør den også litt mildere dersom du er i det lunet.
  • Klem litt sitronsaft over og smak til med salt og pepper.  

 

Ovnsbakte poteter

Poteter

Olivenolje

Salt og pepper

 

Så enkelt kan det altså gjøres:

  • Vend poteter i olje, salt og pepper.
  • Legg potetene i en ildfast form eller en langpanne. Bak potetene i ovnen på 220 grader i 45-60 minutter, avhengig av størrelsen på potetene.
MAT
Publisert 14. april.2017 av

Et vellykket måltid

God påske, der du er.

 

I skrivende stund er det onsdag før ferie og jeg sitter inne på hjemmekontoret mitt å venter på ferie. Snart.

 

Før den tid skal jeg jobbe meg igjennom en urovekkende ansamling med klær som skal vaskes, brettes og pakkes.

 

Barnas vinterklær, som jeg for øvrig har vasket og pakket bort for i år, skal dras frem igjen – mitt problem, jeg vet jeg var tidlig ute i år.

 

Les også: Å rydde på japansk: Oppstart!

 

Men snart. Snart kan skuldrene senkes, helst i en solvegg et sted. Deeeet tror jeg at vi skal få til. Alt utenom været, kan man på en måte gjøre noe med selv.

Vi har ingen etablert tradisjon for påskefrokost, vi spiser frokost… i påskeferien. I vår lille familie, er frokost ofte det måltidet som blir mest vellykket, det vil si at vi sitter til bords å spiser, sammen.

 

Med en på 2, en på 5 og en på 7 år er måltidene som oftest svært fort gjort. Jeg har kokketjeneste, er servitør og flyr ellers som en annen idiot fra barn til barn. Et syn, vil jeg tro. Men når vi får det til, når vi sitter sammen å koser oss, da koser vi oss. Sånn skikkelig.

 

I grønnsakhagen

Jeg liker å pynte. Jeg er ikke glad i å lage mat. Eller det er ikke riktig, jeg prioriterer det bare ikke (har jeg hørt) – jeg liker å lage mat, når jeg har tid og mulighet til å skaffe de råvarene jeg helst vil bruke. Derfor har jeg jukset litt.

I samarbeid med de flinke jentene bak Familiematblogg, dekket vi barnas påskebord – et sunt, godt og barnslig bord.

 

Barnas bord er et lavt, lite bord med korte bein som barna kan sitte rundt på gulvet. Duken i hvitt papir er ment for å dekoreres av ivrige, små barnehender med tusjstreker på.

 

Les også: Supermamma prøver seg på unicorn-toast

 

De hvite serviettene er brettet som kaniner – eller tidsriktige påskeharer. Begrene i papp med ører på kan brukes til å drikke av, eller til å ha popcorn i. Med en lyserosa pompom til utgangspunkt, kan barna selv tegne på værhår, tenner, bokstaver eller kruseduller.

 

Den herlige maten har tema fra grønnsakhagen – favorittrestauranten til rampete harer.

 

De små terracottapottene med merkelapp til kritt fungerer perfekt som serveringsboller.

 

Gamle ispinner kan brukes til ”merke” maten, som i en ekte grønnsakhage. De mellomgrove rundstykkene er formet med ører og er til å spise opp – bokstavlig talt.

 

Alt som er lett å spise, spises opp. Og så tilfører du et par barn, før du setter deg til bords, på kne.

 

Jeg kan melde om stor suksess. Det lukter tradisjon. God ferie.

 

Les flere artikler av Fanny

 

Les mer på forsiden av Botrend

Les mer

Fordi du klikkerHvis vi ikke skal fylle livene våre med skyhøy forventning og mermaid-toast, hva skal vi fylle de med da? Trenger verden virkelig en interaktiv brødskive? Antakeligvis ikke. Tellus hadde kanskje til og med vært et bedre sted, uten. Hvordan kan en toast med kremost (sikkert ikke økologisk en gang) bli et gigantisk fenomen som spres over hele verden, over natten? FORDI. DU. KLIKKER. OG. LIKER. OG. DELER. OG. BLIR. INSPIRERT. Jeg er ikke bedre enn deg. Jeg klikker, jeg også

Les mer

Imponerte stort hver gang damene kom på besøk

Da fikk Kamilla en ide.

Publisert 09. oktober.2015 av Bettine Nicotra

Anna (4) og Mattis (4) løper mot kjøkkenet. - Kanskje dere kan lage noe mat? - Hva da? spør Anna. - Hva vil du lage da? - Jeg vil skjære agurk! sier hun fornøyd. Mamma, Mette Mari Sønstebø Østad (37), henter frem en skjærefjøl og to kniver. - Se på den rosa kniven min, jeg fikk den i kalenderen, sier Anna stolt mens hun skjærer agurk i terninger. Kamilla Krogsveen (38) og sønnen Mattis er på besøk hos Mette Mari og Anna denne solfylte formiddagen i Heggedal i Asker. Asiati

Les mer
Annonse

En dag kom det et brev til Lisa Syltetøy - en historie om lyr og syltetøy. Hva brevet handlet om, ser du i videoen. På Vøyenenga ligger Lisa syltetøyfabrikk, et lite stykke familiehistorie og godt syltetøy. – Vi har alltid drevet i det små, det er det vi kan og vil være. Lars Horn Johannessen i Lisa syltetøy, nikker fornøyd. – I dag tidlig ringte det en kar fra Hedmark som hadde 120 kg blåbær til meg. Kanskje kan vi lage noe av det. Hvis bærene er bra. Typisk Lisa. Hiver s

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland