Publisert 09. oktober.2015 av

Det ha vært stille rundt villsvinene. Så stille at for de fleste av oss har de vært nærmest ikke-eksisterende. Villsvin har vi da verken sett eller hørt noe til siden Asterix og Obelix, eller kanskje i en og annen dyrepark. Men så dukket de plutselig opp, gitt. Først i media.

 

Vi ble fortalt at villsvinene var i ferd med å invadere grensefylkene. Verst var det i Østfold, der veltet det nærmest svin over grensen.

 

Ja, så mange og ukontrollerte var de, at det måtte åpne for fri jakt, året rundt.

 

Så begynte svinene å fleske seg over grensen lengre og lengre nord. De griset til landjorda, det ble rapportert om ramponerte jorder og store flokker med villsvin som truet både bosted og buskap.

 

Og det var bare en løsning. Fri jakt.

 

Høstlig coq au vin

På tide å forberede middagen

MAT

Svenske svin på 70-tallet

Alt takket være en svenske som satte ut noen villsvin på 70-tallet. De formerte seg som griser gjør, og så ble det altså oversvinet. Man skulle tro det var hyggelig med noen gryntende gisser rundt hushjørnene, men problemet er at de roter og forsyner seg vilt og uhemmet av alt som ikke er deres.

 

Ikke for det, villsvin på norsk jord er ikke akkurat nytt. Men det er noen tusen år siden de var her sist, og gatebildet har endret seg, for å si det sånn. Og det siste nå er at villsvinet har dukket opp i kommunene våre.

 

Rå smak i Asker er en butikk med de særegne produktene. I disken der ligger det villsvin i alle former, indrefilet og koteletter, ribbe og bacon. Og heldigvis for det, for villsvin er en råvare som du ganske sikkert vil sette pris på om du bare gir den et forsøk. Det høres kanskje eksotisk ut, men kom igjen: kjøtt er kjøtt og svin er svin. I alle fall nesten.

Villsvinelskeren Obelix

Så var det altså denne Romerrikets Obelix. Han store tegneseriefiguren med blåhvite stripete bukser, bar overkropp, røde fletter og alt for liten hjelm.

 

Husker du?

 

Han som løp rundt blant innbyggerne i en gallisk landsby, dum som et kornbrød.

 

Men har var ikke dummere enn at han jaktet og elsket villsvin. Og dette var altså før kristus, så du kan bare tenke deg hva for en gammel delikatesse dette svinet egentlig er. Obelix var vel mest opptatt av å grille og steke den hel.

 

Den kan bli litt i meste laget for de fleste av oss. Men det finnes da mye annet godt du kan gjøre med det.

Villsvinet kan behandles på samme måte som vanlig svin. Det smaker ikke helt ulikt, men jeg vil kanskje klassifisere villsvinet som litt «råere».

 

Ikke tråere, men mer som at du kjenner at den har måttet jobbe seg frem her i livet. Det er rett og slett litt mer motstand i den. Men det kan vi gjøre noe med.

 

Høstlige smaker

Jeg valgte å kombinere den med noen andre høstlige smaker. Litt sopp. Hasselnøtter. Sennep og spinat. Og ikke minst butterdeig.

 

Høres kanskje rart ut, men har du aldri prøvd å legge inn litt butterdeig rundt middagsmaten, så har du en jobb å gjøre.

 

Du må prøve!

 

For da ender du som regel opp med saftig kjøtt som er omkranset av noe lett, sprøtt og velsmakende bakverk.

Det ser like imponerende ut som uttrykket på gjestene dine når du kommer med maten. Men heldigvis er det langt enklere å lage enn det ser ut som.

 Villsvin i mange varianter

Blir det i meste laget? Å begynne å kjøpe villsvin og steke butterdeigsplater til middag? Javel, men så begynn med villsvinet, da.

 

For som nevnt tidligere så finnes den i mange varianter.

 

Kanskje kan erstatte de vanlige nakkekotelettene med noen langtidsstekte villsvinkoteletter. Eller hva med en helstekt indrefilet av villsvin?

Innbakt villsvin

600 g. villsvin ytrefilet

200 g. sopp

100 g. hasselnøtter

2 store never spinat

3 ss. dijonsennep

2 stk. butterdeigsplater

1 stk. egg, sammenpisket

Smør til steking

Salt og pepper

 

  • Del ytrefileten i passelige biter og brun godt på alle sider i litt smør. Ha på salt og pepper.
  • Rens spinat, finhakk sopp og nøtter. Fres soppen i litt smør i stekepannen, ha i nøttene etter hvert og tilsett spinaten det siste minuttet til den faller sammen. Smak til med salt og pepper.
  • Lag et snitt i kjøttet fra toppen og ned og fyll med sopp-blandingen. Pensle god med sennep på alle sider.
  • Kjevle ut butterdeigspalten til et par millimeters tykkelse. Pakk inn villsvinet i butterdeigen og «lim» sammen endene med sammenpisket egg. Har du god tid før middag kan disse gjerne lages ferdig på forhånd. Det eneste som er viktig er at du sørger for at elementene ikke er så «fuktige». Det vil si at du må la kjøttet hvile litt og avkjøles før du pakker det inn, slik at det ikke avgir så mye kjøttsaft etter at det er i butterdeigen.
  • Pensle de innpakkede bitene med egg, og stek de på 220 grader på nederste rille i ca. 20 minutter, avhengig av ovnen din. Du ser når butterdeigen er ferdig stekt, da har den blåst seg litt opp og blitt gylden og sprø.

 

Sennepsaus

2 dl. kraft, gjerne vilt

5 ss. dijonsennep

Maizennamel

Litt fløte

¼ stk. sitron, kun saften

Salt og pepper

 

Dette er en litt skarp og kraftig saus, ganske langt unna både fløyelsmyk og rund, men det synes jeg villsvinet fortjener.

  • Ta gjerne utgangspunkt i stekepannen du nettopp har brunet villsvinet i. Tilsett sennepen og la det frese godt av seg i noen sekunder.
  • Tilsett kraften og rør godt. La det putre noen få minutter til smakene har satt seg.
  • Om du har en litt for tynn konsistens kan du gjerne bruke litt maizennamel for å jevne sausen. Selv pleier jeg å la sausen koke inn til ønsket tykkelse. Litt fløte mot slutten gjør den også litt mildere dersom du er i det lunet.
  • Klem litt sitronsaft over og smak til med salt og pepper.  

 

Ovnsbakte poteter

Poteter

Olivenolje

Salt og pepper

 

Så enkelt kan det altså gjøres:

  • Vend poteter i olje, salt og pepper.
  • Legg potetene i en ildfast form eller en langpanne. Bak potetene i ovnen på 220 grader i 45-60 minutter, avhengig av størrelsen på potetene.
MAT
Les mer
Annonse

En dag kom det et brev til Lisa Syltetøy - en historie om lyr og syltetøy. Hva brevet handlet om, ser du i videoen. På Vøyenenga ligger Lisa syltetøyfabrikk, et lite stykke familiehistorie og godt syltetøy. – Vi har alltid drevet i det små, det er det vi kan og vil være. Lars Horn Johannessen i Lisa syltetøy, nikker fornøyd. – I dag tidlig ringte det en kar fra Hedmark som hadde 120 kg blåbær til meg. Kanskje kan vi lage noe av det. Hvis bærene er bra. Typisk Lisa. Hiver s

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland