Publisert 12. oktober.2015 av

- Det var som en åpenbaring. Ikke for å skryte, men endelig å se tekannene i virkeligheten var en opplevelse jeg sjelden har hatt, sier den anerkjente arkitekten som bor på Nesøya. 

 

Å designe sine egne tekanner er en gammel drøm som går i oppfyllelse for Finn Sandmæl.

 

Allerede i 1999 begynte han på de første skissene til det som har blitt til "Circle Equator", "Stelth no1" og Stelth no2". Nå har han brukt en halv million kroner på å utvikle kannene ved hjelp av 3d-printer og produksjon av prototyper. 

 

- Tilbake i tid var det vanlig å ha sølvkanner på sølvbrett for å vise sin storhet. Mange kjente arkitekter gjennom tidene har designet egne tekanner og det var en utstilling med tekanner på flyplassen Gatwick i London i 1998 som inspirerte meg. Jeg hadde opprinnelig planer om å få laget kannene i sølv, men med de prisene som er i Norge? Glem det!

Løsning i tinn

Løsningen ble å ta kontakt med verdens eldste tinnfabrikk som ligger i Malaysia, og få håndlaget tekannene i polert tinn. 

 

- Resultatet er at de ser ut som sølv, men du trenger ikke å pusse dem, reklamerer han. 

 

- Hvis dette blir et samleobjekt, kunne jeg tenke meg å lansere en ny tekanne hvert år. Det kan bli mange, for jeg skal ikke daue før jeg er 103, sier arkitekten. 

Noen har rette former, noen har runde i Sandmæls design. FOTO: MICHELLE SANDMÆL BOGEN

Planlegger flere prosjekter

 

Sandmæl er kjent for å ha tegnet boliger til flere norske kjendiser, blant andre skipsreder og investor Olav Nils Sunde og tv-profil Hallvard Flatland.

 

Han har også tegnet hytta til Kjell Inge Røkke på Oppdal. 

 

- Jeg ser arkitektur i alt, men dette er industridesign, o gjeg liker å gjøre litt småtteri underveis, sier han. 

 

Til kona og datteren Michelle har han designet fantasibunader med tilhørende sølv, en spisestue er på gang med varmeplater nedfelt i bordet, og en feminin liten bondestol. 

 

Han planlegger også en båt og en klokke med ekstremt minimalistisk uttrykk.

 

- Hodet mitt er hele tiden fylt med nye ting, sier arkitekten. 

Designet får gode kritikker av ekspert. FOTO: MICHELLE SANDMÆL BOGEN

Kjent stil

 

- Disse tekannene har noe kjent over seg, jeg får assosiasjoner til stilepoken art deco. Det er et smykketilsnitt her som jeg synes beriker uttrykket. Spor av håndverk og sjel blir mer og mer verdsatt i dag, så dette er produkter som vil overleve, sier Kathinka Dysthe. 

 

Hun er utdannet industridesigner og lærer på Arkitektur- og designhøgskolen, institutt for design,  i Oslo.

 

- Jeg ser at designeren er detaljfokusert på en god måte. Det at han splitter mahognihåndtakene og ikke lar treverket gå helt ned til åpningen på den runde kannen, er en heldig estetisk provokasjon. Da blir det ikke så selvfølgelig, og designet får en heldig snert. Hvis jeg skulle satt fingeren på noe, så er det den lille kulen som er på alle kannene. Den ser ut som den er limt på til slutt, sier hun. 

 

Enig med Dysthe

 

- Det med kulen er jeg helt enig i, der har jeg allerede en justering på gang, sier Sandmæl, som sier han elsker å få god og konstruktiv kritikk.

Hans drøm er nå å få tekannene inn på et eksklusivt marked, og gjerne inn i fasjonable motebutikker, noe arkitekten tror kan bli tøft. 

 

Om kolleger i bransjen eller har han sterke meninger:

 

- Designmiljøet i Norge er så snevert. Det er en liten klikk som dyrker hverandre. 

 

Denne saken ble første gang publisert på Budstikka.no. 

Publisert 22. april.2017 av

Ann Cecilia Baumann (45) strekker frem den skjøre, hvite koppen uten hank som hun nettopp har tatt en slurk kaffe av.

 

«Enten går det bra, eller så går det over» står det skrevet svart på hvitt.

 

Det er hun selv som har laget koppen.

 

– Jeg liker dette sitatet veldig godt. Det er en ganske enkel livsfilosofi, men det er jo noe med at ting er enkelt, sier hun med et smil før hun legger til;

 

– Ja, hvis man er litt positiv da!

  

Oppfylte hyttedrømmen i Hemsedal

Huset på toppen. Foto: Bettine Nicotra
Sitater for enhver smak. Foto: Bettine Nicotra
Hvitt og skjørt. Foto: Bettine Nicotra

Furu, slitt og lyseblått

I det røde huset med de hvite, smårutete vinduene på Billingstad i Bærum har hun bodd med mann, to sønner og den lille hunden Tarzan de siste 17 årene.

 

Den gamle eneboligen fra 1925 var opprinnelig en feriestue for to damer fra Høvik.

 

Men da snakker vi mange år tilbake i tid, den gang Billingstad virkelig var på landet.

 

Norsk design på Bærums Verk

 

Da de overtok huset med den fantastiske utsikten og den store hagen, var det ikke akkurat boligen innvendig de falt for.

 

– Alt var furu, slitt og lyseblått og det var veldig mørkt her, sier Ann Cecilia og grøsser.

 

Hun sitter ved betongbordet på kjøkkenet og blar i en kokebok mens mannen Per (45) slenger sammen en frokost på kjøkkenbenken ved siden av.

 

Den opprinnelige planen var å pusse opp huset. Men det ballet fort på seg ...

 

– Da vi begynte å rive fant vi mange feil, som blant annet råte i veggene, forteller hun.

 

Etter å ha satt i gang, endte det til slutt med at kun ytterveggene sto igjen.

 

– Det beste hadde vel egentlig vært å rive hele huset og bygge nytt for det hadde vært mye billigere, men det fikk vi ikke lov til av kommunen og det er vi glad for nå, sier hun.

 

Familiens gladfargede godterihus

Helleborus, ofte kalt julerose. Foto: Bettine Nicotra
Hunden Tarzan følger med. Foto: Bettine Nicotra
Sjeselongen foran peisen er Ann Cecilias favorittplass. Foto: Bettine Nicotra

Fra romantiske tapeter til kritthvitt

Bortsett fra et oransje maleri på stueveggen er det meste hvitt.

 

Interiøret er enkelt. Ikke mye dill og dall rundt omkring, nei.

 

Men det har ikke alltid sett slik ut.

 

– Da vi flyttet inn var jeg mer romantisk og vi hadde franske tapeter med slitte uttrykk og tunge gardiner i alle rom, forteller hun.

 

– Hvordan endte dere opp med et kritthvitt hus, da?

 

– Det begynte med at jeg tok ned gardinene, og så fant jeg ut at vi skulle male alle veggene hvite, sier hun.

 

– Og det var helt unødvendig! Det var dyre tapeter, skyter mannen humoristisk inn fra kjøkkenkroken.

 

Tone Kroken kjøper heller lekkert sengetøy enn dyr vin

Friske urter på kjøkkenbenken. Foto: Bettine Nicotra
Her drømmer Ann Cecilia om å henge opp en stor lysekrone. Foto: Bettine Nicotra
Soverommet er malt mørkegrått. Foto: Bettine Nicotra

Når dritten treffer vifta

Med en hektisk hverdag på keramikkverkstedet AC Design på Bærums Verk, orker hun rett og slett ikke for mye farger og rot hjemme.

 

Det er på verkstedet hun lager de humoristiske koppene med morsomme sitater som har blitt så populære.

 

– Hva er ditt nye favorittsitat?

 

– Åh, tør jeg si det, a? sier hun.

 

– Når dritten treffer vifta, roper mannen.

 

– Ja, når dritten treffer vifta – drikk champagne, sier Ann Cecilia og ler.

 

Ann Cecilias verksted på Bærums Verk

Ann Cecilia sliter litt med å kjøpe ting, siden hun like så greit kan lage det selv. Foto: Bettine Nicotra
Håndlaget fat. Foto: Bettine Nicotra

Eneboligen på toppen

  • Enebolig fra 1925 på rundt 250 kvadratmeter over to etasjer. Huset er bygd på flere ganger.

 

  • Her bor: Ann Cecilia (45) og Per (45) sammen med sønnen Ole (17) og hunden Tarzan (3). Eldstesønnen Magnus (20) har flyttet ut, men drømmer om å overta huset en dag.

 

  • Om boligen: – Huset er et av de eldste på Billingstad. Det er ikke fredet, men kan ikke rives. Det er også veldig begrenset hva man får gjøre med fasaden, forteller Ann Cecilia.

 

  • Inspirasjonskildene mine: – Jeg blir inspirert av inntrykk i hverdagen. Det kan være en stemning, mennesker jeg møter eller strukturer og former i naturen eller i byen.

 

  • Mitt yndlingssted hjemme: – I den nye hvite daybeden fra Gervasoni som jeg har plassert foran peisen i stuen.

 

  • Det jeg ønsker meg aller mest: – En stor klassisk prismelysekrone som kan henge i trappeoppløpet.

 

  • Det siste jeg skaffet til boligen: – Den hvite daybeden som står foran peisen.

 

  • Kjæreste eiendel:– Det må også bli den nye daybeden.

 

  • Kommer aldri over dørstokken: – Stressless slipper aldri inn her.

 

  • Mitt beste innredningstips: – Innred slik at du kan slappe av i ditt eget hjem. For meg er det ryddig og stramt, mens for andre kan det være frodig og rotete.
Mye har skjedd siden de flyttet inn. Foto: Bettine Nicotra

Les mer på Botrends forside her

 

Gi oss gjerne tilbakemelding, og følg oss på Facebook og Instagram på @botrend.no

Les mer

En gigantisk glassvegg med utsikt over snødekkede fjelltopper er det første som slår meg i det jeg kommer inn i stuen. I hver sin pelsstol ligger Aksel (9) og André (4) og titter på alpint på skjermen. Imens viser mor og far med stor iver viser frem den treetasjes store hytta de startet å bygge på Skarsnuten i Hemsedal for seks år siden.

Les mer

Visste akkurat hvilket kjøkken de ville ha

Men så ombestemte de seg.

Publisert 12. oktober.2015 av Bettine Nicotra

Treverk og hvite flater er det første som slår meg i det jeg kommer inn på kjøkkenet. Jeg titter rundt etter den stripete vasen alle har hørt om, Omaggio-vasen fra danske Kähler.  Huseieren, Stamati Stenseth (51) er nemlig kjent for å forsyne nordmenn med disse vasene gjennom agenturselskapet Bo Bedre as.  Men ingen vase å se.  På kjøkkenøya står to hvite lysestaker, en glassvase med ”gåsunger” og en gul- og hvitstripete bolle med løkblomster. 

Les mer
Annonse

Familien Vinje drømte om å bygge eget hus. Da eiendommene ved Ekebergåsen Boligfelt ble lagt ut for salg, slo de til umiddelbart! – Vi ønsket å kjøpe eiendom på Ekebergåsen fordi vi allerede hadde et hus på Lierskogen. Det var nemlig uaktuelt for oss å flytte herfra. Her bor vi landlig samtidig som vi bor sentralt, forteller Asbjørn Vinje. Det var nærheten til marka og de fine solforholdene som fristet han og familien. Samtidig var det en gyllen mulighet til å bygge eget hus. 

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland