Publisert 13. oktober.2015 av

En barne- og ungdomsskole, et parkanlegg og byplangrep kjemper om Oslo bys arkitekturpris

 

Vinneren av Oslo bys arkitekturpris kåres torsdag 15. oktober. I år ble 42 prosjekter foreslått, hvorav 25 ble plukket ut til utstilling på Rådhusplassen. Nå kjemper tre finalister om den gjeve prisen.

 

Blant årets kandidater finner man alt fra kontor til eneboliger og større boligprosjekter. At spennet var så vidt vanskeliggjorde også prosessen med å finne tre finalister.

 

- Det medfører en ekstra utfordring å skulle velge de beste arkitektur- og landsskapsprosjektene når man skal sammenligne en park med en enebolig. Eller en skole med et byromsprosjekt. Gledelig da at vi i år finner stor bredde også blant de prosjektene som står frem med høy kvalitet, sier Henning Kaland som har ledet juryarbeidet.

Mer å velge blant

Det er Rådet for byarkitektur, som ledes av Henning Kaland i CODE arkitekter, som, sammen med byutviklingskomiteen og forretningsutvalget, utgjør prisens jury. De vurderer forslagene etter statuttenes § 1:

 

  • Nyskapende og fremragende arkitektur/landskapsarkitektur

 

  • Høy kvalitet på både konsept og gjennomføring

 

  • At bygg eller anlegg er et tilskudd til Oslo by og dens utvikling: estetisk, funksjonelt eller kulturelt
Her er vinneren av Oslos arkitekturpris

Bjerkedalen park i Groruddalen vant Oslo bys arkitekturpris

ARKITEKTUR

Høy byggeaktivitet

Prisen ble delt ut for første gang i 2000, og frem til 2009 var den delt inn i tema som gjenbruk og transformasjon, skoler og barnehager, småhus, nøringsbygg og offentlig uterom. Ved å slå sammen prisen økte antall kandidater betraktelig. Kriteriene er likevel de samme: Byggene må være ferdigstilt i fjor, mens parkene og byrommene kan være fra de siste fem årene.

 

Ifølge etatsdirektør Ellen S. de Vibe er arkitekturprisen en gyllen sjanse til å vise hva man får til. For det har vært høy byggeaktivitet med til dels høy kvalitet i hovedstaden det siste året.

 

- Oslo vokser. Hver enkelt utbygging bidrar til byens landskap og bygningsmiljøer forandrer seg gradvis mellom de karakteristiske grønne åsene. God samtidsarkitektur er viktig for vår opplevelse av Oslo. Ved et mangfold av innhold, utrrykk og brukervennlighet fortsetter byen å markere seg som en attraksjon og skaper gode rammer for bylivet, sier Ellen S. de Vibe, etatsdirektør i Plan- og bygningsetaten.

Etatsdirektør i Oslo kommune, Ellen S. de Vibe mener Oslo bys arkitekturpris er viktig. FOTO: PLAN OG BYGNINGSETATEN

Det tre finalistene er som følger:

Bjørnsletta barne- og ungdomsskole

Bjørnsletta skole ved L2 Arkitekter AS og Østengen og Bergo AS skilte seg ut, ifølge juryen, ved at arkitektene har lyktes i å forme skolen som en inviterende arena. Både elever og det lokale nærmiljøet inviteres inn i den nye barne- og ungdomsskolen som ligger ved Åsjordet T-banestasjon. Skolegården har nå fått hovedadkomst fra sør og ligger som en åpen forplass med utsikt mot fjorden.

 

Skolen er Oslos første passivhusskole med svært lav U-verdi i vegger, gulv, tak og vindu. Geovarme dekker behov for oppvarming og tappevann, og ventilasjonen har høy varmegjenvinning.

 

Det står i stil med skolens naturvitenskapelig profil gjennom å sørge for enkel adkomst via sykkel eller t-bane, samt miljøvennlig materialbruk. Det er brukt naturstein og trekledning på fasaden slik at bygget står i stil med naturområdene og bebyggelsen rundt.

 

Bygget har fått felles grunnetasje med tre separate fløyer over for småskole-, mellom- og ungdomstrinnet.

 

Ifølge juryen har arkitektene lyktes i å forme Bjørnsletta skole som en inviterende arena. FOTO: HUNDVEN-CLEMENTS-PHOTOGRAPHY

Bjerkedalen park

Bjerkedalen park ligger i bydel Bjerke, nordøst i Oslo, og er en del av Groruddalssatsningen. Den 38 mål store parken ligger mellom blokkene på Brobekk og Vollebekk. Den er tegnet av Dronninga landskap og Filter arkitekter AS og ble åpnet i 2013.

 

Parken er fornyet med gangveier, planter, kafé og plass til aktiviteter og rekreasjon. Hovinbekken er åpnet igjen etter 50 år i rør, og renner nå gjennom hele parken. I søndre del av parken kan man bade om sommeren og gå på skøyter om vinteren. Juryen mener plangrepet er tydelig og resultatet er landskapsarkitektur av høy kvalitet.

 

Les flere nyheter fra Botrend.no her

Bjerkedalen park ligger i bydel Bjerke, nordøst i Oslo. FOTO: CAMILLA JENSEN

Vulkan byplangrep

Den siste finalisten er det LPO Arkitekter som har stått for. Det tidligere industriområdet Vulkan ved Akerselva i bydel Grünerløkka, er nå transformert til et innholdsrikt område i byen. Historiske og moderne bygninger ligger side om side, og både enkeltbygningene og området er utviklet med nyskapende miljøløsninger.

 

Fra å være et lite kjent og brukt område, tiltrekkes i dag folk fra hele byen til det nye området på Vulkan. Den bevaringsverdige industrihallen er omgjort til mathall, og både Dansens hus, den kreative utdanningsinstitusjonen Westerdals og konsertscener har fått nytt hjem i området.

 

Torgene mellom kafeene og byggene er i røft betongdekke, og rustfarget Cor-ten stål repeteres på fasader og i annen detaljering. Blandingen av gammelt murverk, rå betong og frostet glass har nå blitt karakteristisk for stedet.  

 

Ifølge juryen er nettopp den bevisste påkoblingen til tilstøtende områder, og de fint skalerte uteområdene som binder byggenes funksjoner sammen, særlig vellykket.

Det tidligere industriområdet Vulkan ligger ved Akerselva i bydel Grünerløkka. FOTO: FINN STÅLE FELBERG
Publisert 13. mars.2017 av

Sivilarkitekt Kirsti Sveindal i Startmicrohousing, og sivilarkitekt Magnus Øgård Meisal i MyBox vil tilby mikrohus til det norske folk.

 

Til nå har de satt opp hver sin prototype for å overbevise folk om at; jo, man kan faktisk bo på under 20 kvadratmeter.

 

Hørt om eneboligen på 75 kvadratmeter?

 

Det handler om smarte løsninger, og ikke minst om å omgi seg med færre ting.

 

På en parkeringsplass ved Haugesund sentrum står mikrohuset på 60 kvadratmeter som er Sveindals kontor.

Herfra har hun grublet over hvordan hun skal kunne tilby folk nøkkelferdige mikro- og minihus i størrelse XS til XL, fra under 20 kvadratmeter til 100 kvadratmeter.

 

- Jeg har fått over 80 henvendelser fra familier, par og enslige, men mange etterspør tomt og det må de ha selv, sier hun.

 

Nå venter hun bare på de første bestillingene. Fabrikken i Rogaland står klar til å produsere fire modeller i størrelse S, M, L og XL. Prisene er fra i underkant av 1 mill. til litt over 2 mill.

 

Bygde anneks i hagen - utvidet boplassen

Sveindals kontor. FOTO: STARTMICROHOUSING
Her holder hun til på 20 kvm. FOTO: STARTMICROHOUSING
Trapp opp til hemsen og hyller fra gulv til tak. FOTO: STARTMICROHOUSING

Ikke en ny idé

På Bryggerikaien i Stavanger står et knøttlite 11 kvadratmeter hus som brukes til visninger og møter. Her har man klart å snike inn stue, hems, kjøkken og bad.

 

Meisal har ikke kommet like langt som Sveindal. De mangler fremdeles en lokal fabrikk som kan produsere det de tegner.

 

- Vår utfordring er også å få kundene til å forstå at hvis de skal kjøpe modulbaserte mikrohus for en billig penge, så må de akseptere hvordan de ser ut. Det blir som å kjøpe bil. Du ber ikke om en 20 meter lengre bil, sier han humoristisk.

 

Prototypen til My Box på 11 kvm. Slik kan huset se ut. FOTO: MY BOX
Kunne du hatt denne stuen? FOTO: MY BOX
Magnus Øgård Meisal i My Box. FOTO: MY BOX

Men Bjørn-Erik Øye i Prognosesenteret er skeptisk. 

 

- Det er sikkert hyggelig å bo der men jeg har ingen tro på at det blir en suksess i Norge for det er ingen ny opprinnelse, sier han.

 

At det ikke er en ny idé, er arkitektene fullt klar over.

 

- Våre forfedre bodde i små hytter på heia, og for å sette det på spissen så er det ingenting innen boligbygging nytt, sier Meisdal.

 

Men at det har blitt trendy å bo på få kvadrat, er derimot noe nytt ifølge arkitektene.

 

Meisal tror mange har fått interessen opp for mikrohus gjennom de mange tv-programmene som er vist i det siste.

 

Her kan du leve enkelt: Selger Arneberg-hytte i skogen

Bjørn-Erik Øye i Prognosesenteret. FOTO: EZTER SIMONE

Vil ikke bo seg ihjel

- Vi har hatt en tendens til å stadig øke boarealet, og det skyldes at vi har mye areal i Norge og billig energikostnader, sier Sveindal.

 

Hun opplever at folk ikke ønsker å bo seg ihjel lengre. Mange ønsker også å bruke mindre tid på vedlikehold av huset, og tid er luksus.

 

- Det blir en livsstilsendring. Du kan ikke fylle opp hjemmet med unødvendige ting, og da rydder du også opp mentalt, sier hun.

 

Meisal tror i likhet med Sveindal at mange ønsker å føle seg mer fri uten oppussingsprosjekter hengende over skuldrene.

 

- Har du vært på backpacking så vet du at du klarer å leve på ganske lite. Du trenger ikke de femten klesskapene, for du kan leve med to, sier han.

 

Selv kunne de gjerne tenkt seg å bo slik.

 

- Ja, absolutt. Det hender at familien kommer på besøk til kontoret mitt og at vi bestiller pizza og tar fredagskosen her. Huset vi bor i er på 200 kvadratmeter, men jeg hadde aldri tegnet et så stort hus i dag, sier Sveindal.

 

Helene trives godt på sine 47 kvadrat

Smarte løsninger må til. FOTO: STARTMICROHOUSING

Ingen ny opprinnelse, heller ingen løsning på boligproblematikken

- Jeg har ikke noe imot mikrohus, men det er ingen løsning på boligproblematikken, sier Øye.

 

Urbaniseringstrenden er mest sannsynlig ikke mulig å snu, ifølge Øye.

 

- Fra 60-tallet har vi gått fra å bo mer spredt til å bo mer urbant. Nå bor 80% av Norges folk i byer og tettsteder, sier han.

 

Øye mener løsningen blir å bo tettere på hverandre, i høyden.

 

- Vi bor ikke tett på hverandre i Norge. I Oslo bor rundt 4000 mennesker per kvadratkilometer, om du tar bort marka. Ser du på Barcelona, så bor det 16 000 mennesker per kvadratkilometer der. Det er fire ganger så høyt, sier Øye.

 

Men han tror han vi kan lære mye av hvordan å få mest mulig ut av lite areal.

At det ikke er mikrohus som vil redde boligutfordringen, er arkitektene enige i.

 

- Det ville vært idiotisk å bygge småhus i byene når vi egentlig trenger høye blokker, sier Meisal før han fortsetter:

 

- Men erfaringene vi gjør når vi bygger mikrohus er enkelt å overføre til leiligheter. Har du en leilighet på under 30 kvadrat, krever det gode løsninger for at du skal trives, sier Meisal.

Stueløsningen i det lille huset. FOTO: STARTMICROHOUSING

Hvor skal vi plassere mikrohus da?

Konklusjon: å bygge mikrohus i byene er ikke nødvendigvis den beste idéen.

 

Derimot kan det være kjekt å plassere et mikrohus i en hage, utenfor byene, eller som hytte.

 

- Bor du i enebolig og begynner å dra på årene, men vil fortsette å bo i nabolaget der du føler deg trygg, kan du skille ut en del av hagen og bygge et mikrohus i hagen mens du leier ut eller selger hovedhuset, sier Sveindal.

 

Selv om Øye ikke har særlig tro på at mikrohustrenden vil ta av i Norge, tror han muligens det kan være mer aktuelt for hyttemarkedet.

 

Over halvparten av Norges folk bor i enebolig, og mange drømmer fremdeles om enebolig. For å kompensere velger flere å kjøpe hytte der de kan invitere opp storfamilien og være tett på naturen, ifølge Øye.

 

- Om man primært ønsker å komme ut i naturen, behøver man ikke de 200 kvadratmeterne for å oppleve det, sier han.

 

Sveindal tror i likhet med Øye at det kan være lettere å få til en livsstilsendring på hytta og at folk er villigere til å bo enklere der.

 

For Meisal hadde en hytte på 10 kvadrat vært perfekt. Vi snakker selvsagt uten innlagt vann og strøm – med utedo.

 

- De nye hyttefeltene er nesten som boligfelt. Man er ikke på hytta lengre. Jeg håper man kan gå tilbake til ”gamlemåten” med hytte på fjellet uten dekning, der man må hente vann i bekken, sier han.

 

Men mikrohus kan også plasseres i tretoppen, på hjul eller på vann. Mulighetene er mange.

 

- Vi har lurt litt på om vi skal tilby XS på hjul, og vi har også snakket om husbåter, men nå må vi konsentrere oss om en ting av gangen, sier Sveindal.

 

Gjorde maks ut av minibadet

 

Fem argumenter for å flytte i mikrohus

  • Det er rimeligere å bygge et mikrohus, sammenliknet med en stor enebolig.

 

  • Man sparer miljøet ved å bruke mindre byggematerialer.

 

  • Man sparer tid ved at mikrohuset ikke trenger like mye vedlikehold som en stor enebolig.

 

  • Man sparer penger på mindre oppvarming, vannforbruk og driftsutgifter.

 

  • Man får også et mer bevisst forhold til hva man kjøper – på liten plass har du rett og slett ikke plass til unødvendige ting.

 

Kilde: Startmicrohousing

Klar oppfordring. FOTO: STARTMICROHOUSING

Er du mer nysgjerrig på fenomenet?

 

Søk på ”Compact living, tiny house movement, small house movement, microhouse, tinyhouse” på Google for å lese mer.

 

Les mer på Botrends forside

 

Ta gjerne kontakt med oss her, og følg oss på Facebook og Instagram på @botrend.no

Les mer

- Det frosne vannet brukes både til hotellet, konferansesenteret, og de to kontorbygningene ved siden av oss, forteller Erika Karlsson, HR Manager ved Stockholm Waterfront Congress Centre. Botrend møter henne i lobbyen til Radisson Blu Waterfront Hotel i Stockholm, som også et en del av Stockholm Waterfront. Selv om det er tidlig en lørdag morgen, er dagen allerede i gang, og det gjøres klart til dagens aktivitet – en whiskeymesse. – Vi har alt av arrangementer her, fra store bankette

Les mer

– Mannen min tok meg med for å vise frem tomten han hadde sett på, forteller Marianne Bjerke (46) og peker ut vinduet mot den opprinnelige tomten som ligger like bortenfor. – Men jeg gikk bort hit og sa at hvis vi fikk denne tomten, da kunne jeg gå med på å flytte, sier hun mens hun ler av seg selv. Utenfor har tåken lagt seg tett over Oslofjorden. De majestetiske trærne ser ut til å være på vei inn i stuen. Noen gamle hytter er å skimte blant de mange nybygde perlene. Tomten

Les mer
Annonse

Hallgeir Kvadsheim er ekspert på privatøkonomi og økonomisk rådgiver i Tjenestetorget. Her deler han bankenes tre viktige sjekkpunkter før de kan gi deg et boliglån.1: EgenkapitalDu bør ha minst 15 prosent egenkapital for å få lån. Skal du kjøpe en bolig til to millioner, betyr det at banken i utgangspunktet kun vil låne deg 1,7 millioner (85 %). Restsummen på 300 000 kroner, må du fikse selv. Et alternativ er at foreldre stiller sikkerhet i egen bolig og/eller er kausjonister. Det

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland