Publisert 13. oktober.2015 av

En barne- og ungdomsskole, et parkanlegg og byplangrep kjemper om Oslo bys arkitekturpris

 

Vinneren av Oslo bys arkitekturpris kåres torsdag 15. oktober. I år ble 42 prosjekter foreslått, hvorav 25 ble plukket ut til utstilling på Rådhusplassen. Nå kjemper tre finalister om den gjeve prisen.

 

Blant årets kandidater finner man alt fra kontor til eneboliger og større boligprosjekter. At spennet var så vidt vanskeliggjorde også prosessen med å finne tre finalister.

 

- Det medfører en ekstra utfordring å skulle velge de beste arkitektur- og landsskapsprosjektene når man skal sammenligne en park med en enebolig. Eller en skole med et byromsprosjekt. Gledelig da at vi i år finner stor bredde også blant de prosjektene som står frem med høy kvalitet, sier Henning Kaland som har ledet juryarbeidet.

Mer å velge blant

Det er Rådet for byarkitektur, som ledes av Henning Kaland i CODE arkitekter, som, sammen med byutviklingskomiteen og forretningsutvalget, utgjør prisens jury. De vurderer forslagene etter statuttenes § 1:

 

  • Nyskapende og fremragende arkitektur/landskapsarkitektur

 

  • Høy kvalitet på både konsept og gjennomføring

 

  • At bygg eller anlegg er et tilskudd til Oslo by og dens utvikling: estetisk, funksjonelt eller kulturelt
Her er vinneren av Oslos arkitekturpris

Bjerkedalen park i Groruddalen vant Oslo bys arkitekturpris

ARKITEKTUR

Høy byggeaktivitet

Prisen ble delt ut for første gang i 2000, og frem til 2009 var den delt inn i tema som gjenbruk og transformasjon, skoler og barnehager, småhus, nøringsbygg og offentlig uterom. Ved å slå sammen prisen økte antall kandidater betraktelig. Kriteriene er likevel de samme: Byggene må være ferdigstilt i fjor, mens parkene og byrommene kan være fra de siste fem årene.

 

Ifølge etatsdirektør Ellen S. de Vibe er arkitekturprisen en gyllen sjanse til å vise hva man får til. For det har vært høy byggeaktivitet med til dels høy kvalitet i hovedstaden det siste året.

 

- Oslo vokser. Hver enkelt utbygging bidrar til byens landskap og bygningsmiljøer forandrer seg gradvis mellom de karakteristiske grønne åsene. God samtidsarkitektur er viktig for vår opplevelse av Oslo. Ved et mangfold av innhold, utrrykk og brukervennlighet fortsetter byen å markere seg som en attraksjon og skaper gode rammer for bylivet, sier Ellen S. de Vibe, etatsdirektør i Plan- og bygningsetaten.

Etatsdirektør i Oslo kommune, Ellen S. de Vibe mener Oslo bys arkitekturpris er viktig. FOTO: PLAN OG BYGNINGSETATEN

Det tre finalistene er som følger:

Bjørnsletta barne- og ungdomsskole

Bjørnsletta skole ved L2 Arkitekter AS og Østengen og Bergo AS skilte seg ut, ifølge juryen, ved at arkitektene har lyktes i å forme skolen som en inviterende arena. Både elever og det lokale nærmiljøet inviteres inn i den nye barne- og ungdomsskolen som ligger ved Åsjordet T-banestasjon. Skolegården har nå fått hovedadkomst fra sør og ligger som en åpen forplass med utsikt mot fjorden.

 

Skolen er Oslos første passivhusskole med svært lav U-verdi i vegger, gulv, tak og vindu. Geovarme dekker behov for oppvarming og tappevann, og ventilasjonen har høy varmegjenvinning.

 

Det står i stil med skolens naturvitenskapelig profil gjennom å sørge for enkel adkomst via sykkel eller t-bane, samt miljøvennlig materialbruk. Det er brukt naturstein og trekledning på fasaden slik at bygget står i stil med naturområdene og bebyggelsen rundt.

 

Bygget har fått felles grunnetasje med tre separate fløyer over for småskole-, mellom- og ungdomstrinnet.

 

Ifølge juryen har arkitektene lyktes i å forme Bjørnsletta skole som en inviterende arena. FOTO: HUNDVEN-CLEMENTS-PHOTOGRAPHY

Bjerkedalen park

Bjerkedalen park ligger i bydel Bjerke, nordøst i Oslo, og er en del av Groruddalssatsningen. Den 38 mål store parken ligger mellom blokkene på Brobekk og Vollebekk. Den er tegnet av Dronninga landskap og Filter arkitekter AS og ble åpnet i 2013.

 

Parken er fornyet med gangveier, planter, kafé og plass til aktiviteter og rekreasjon. Hovinbekken er åpnet igjen etter 50 år i rør, og renner nå gjennom hele parken. I søndre del av parken kan man bade om sommeren og gå på skøyter om vinteren. Juryen mener plangrepet er tydelig og resultatet er landskapsarkitektur av høy kvalitet.

 

Les flere nyheter fra Botrend.no her

Bjerkedalen park ligger i bydel Bjerke, nordøst i Oslo. FOTO: CAMILLA JENSEN

Vulkan byplangrep

Den siste finalisten er det LPO Arkitekter som har stått for. Det tidligere industriområdet Vulkan ved Akerselva i bydel Grünerløkka, er nå transformert til et innholdsrikt område i byen. Historiske og moderne bygninger ligger side om side, og både enkeltbygningene og området er utviklet med nyskapende miljøløsninger.

 

Fra å være et lite kjent og brukt område, tiltrekkes i dag folk fra hele byen til det nye området på Vulkan. Den bevaringsverdige industrihallen er omgjort til mathall, og både Dansens hus, den kreative utdanningsinstitusjonen Westerdals og konsertscener har fått nytt hjem i området.

 

Torgene mellom kafeene og byggene er i røft betongdekke, og rustfarget Cor-ten stål repeteres på fasader og i annen detaljering. Blandingen av gammelt murverk, rå betong og frostet glass har nå blitt karakteristisk for stedet.  

 

Ifølge juryen er nettopp den bevisste påkoblingen til tilstøtende områder, og de fint skalerte uteområdene som binder byggenes funksjoner sammen, særlig vellykket.

Det tidligere industriområdet Vulkan ligger ved Akerselva i bydel Grünerløkka. FOTO: FINN STÅLE FELBERG
Publisert 31. januar.2017 av

- Folk må bruke gatene. Det mest utrygge som finnes er tomme byer.

 

Jan Christian Vestre (30) møter Botrend på en kafe ved Vulkan i Oslo sentrum. Utenfor vinduet står benker og bord laget av familiebedriften  Vestre as.

 

Du ser dem overalt, men legger ikke nødvendigvis merke til dem. Vestres utemøbler pryder også Aker Brygge og flere store europeiske byer.

 

Nå er første levering ankommet Hudson River i New York, men mer om det senere.

 

Interessert i utemøbler? Les mer her

 

Jan Christian Vestre leder familiebedriften. FOTO: VESTRE

Tok over tidlig

Da faren døde brått i 2012, tok Jan Christian over familiebedriften. I år fyller selskapet 70 år.

 

Det startet da farfar Johs etablerte seg i en gammel tyskerbrakke i Haugesund i 1947. Industriutviklingen etter krigen var preget av få ressurser, men Johs ble raskt en markedsleder i utemiljø og lekeutstyr.

 

- Han lagde blant annet de første benkene til rådhusplassen i Haugesund. De står der fremdeles, sier Jan Christian Vestre.

 

Og det er nettopp den tankegangen, det bærekraftige, som er industrilederens visjon og filosofi.

 

- Bedrifter må vise ansvar

 

- De aller fleste tar utemøbler i byer for gitt, og det er veldig fint. Men svært få vet filosofien bak. Jeg mener at alle bedrifter bør ha et holistisk syn på driften, man opererer ikke i et vakuum, sier han.

 

Den tidligere AUF-politikeren og rådgiveren til både Trond Giske og Aps stortingsgruppe, mener at norske bedrifter må vise mer ansvar.

 

Han har sagt det før, og gjør det gjerne igjen: Om få år er det ni milliarder mennesker på jorda. 75 prosent av disse vil bo i byene.

 

- Det handler ikke om å selge flest produkter, men å bidra til en bedre verden. Mange mener at dette er et naivt syn. Ja vel, men hva er alternativet, da?

Bedrifter som ikke tar samfunnsansvar og spør seg selv hvordan de kan utgjøre en forskjell for mennesker og miljø, har gått ut på dato, sier han.

 

Disse utemøblene gir assosiasjoner til 30-tallet

 

Jan Christian Vestre med delegasjon fra Riksdagen på fabrikken i Torsby, FOTO: VESTRE
Utemøbler produseres både i Sverige og Norge. FOTO: VESTRE

Fabrikk i Sverige

Da Jan Christian Vestre overtok familiebedriften, gikk han inn for oppgaven med hele seg. Han ga Snøhetta i oppdrag å bygge en ny fabrikk i Torsby i Sverige, og ble selv fabrikksjef fra oktober til mars.

 

Begrepene  miljø  og produksjon kommer han alltid tilbake til.

 

- Vi skal lage produkter som bidrar til møter mellom mennesker. Ulike kulturer møtes i byene. Ved å ta i bruk uteområdene vil vi kunne bidra til møter mellom mennesker, sier han.

 

All produksjon foregår i Norge og Sverige, på fabrikken i Torsby og hos produksjonspartnere i Vestfold og på Jæren. Blant annet skjer all overflatebehandling av stål i Norge. Bak kolleksjonene står skandinaviske designere.

 

- Vi skal beholde produksjonen i Skandinavia, vi har tro på skandinavisk håndverk og miljøvennlig industri bygget på kortreiste materialer og fornybar energi. Ja, det er litt dyrere, men det er fullt mulig sier han.  

 

Les om norsk design på Botrend her

 

 

Vestre har utemøbler i flere store europeiske byer. FOTO: VESTRE
Du legger ikke alltid merke til møblene. FOTO: VESTRE

Møbler ved Hudson River

I følge Vestre er den norske måten å bruke uterom på helt unik. Han møter stadig utlendinger som lar seg fascinere.

 

- Den skandinaviske samfunnsmodellen er hottere enn noen gang. Norske bedrifter må kapitalisere på dette, hvordan vi organiserer samfunnet vårt er noe andre ser til.

 

Nå har amerikanerne fått øynene opp for Vestre as.

 

I fjor høst leverte selskapet utemøbler til et eksklusivt leilighetskompleks ved Hudson river i New York.

 

- Det gjør oss entusiastiske, og gir oss en selvtillit å se at folk i andre deler av verden legger merke til oss. Men det gir oss like mye glede å levere til en skole, og se hva uterommet har å si for læringsgleden og opplevelsen for barn, sier Vestre.

 

Cathrine Knudsen samarbeider med Vestre

 

Kristine Five Melvær designet kolleksjonen POP for Vestre. FOTO: ELIN REFFHAUG CRAIG
Kunstner Cathrine Knudsen samarbeidet med Vestre i forbindelse med TV-aksjonen i 2015. FOTO: VESTRE

 

Bæringen Kristine Five Melvær har designet kolleksjonen  POP for utemøbelprodusenten.

 

Den ble lansert i fjor under Stockholm Furniture Fair.

 

- Alt de gjør er med hjertet, og de er kompromissløse på kvalitet, sier Melvær om oppdraget for Vestre.

 

Les mer på Botrends forside

 

Ta gjerne kontakt med oss her, og følg oss på Facebook og Instagram på @botrend.no

 

 

FOTO: VESTRE
Les mer

Den majestetiske skiferpeisen gløder rommet. På peishylla står ekornet som Kristine Østby Johansen (45) fikk av faren for mange år siden. Etter alle disse år står han fremdeles og gnager på en kongle, mens han forgjeves forsøker å få varmen i kroppen. 

Les mer

Helene Jakobsen (36) bodde i et rekkehus med sønnen Maximilian (6) i Vollen. Alt var lagt til rette for et rolig liv ved vannet. Sønnen hadde kompisene i nærheten, og hun hadde nok å drive med. Likevel turte hun å bryte opp for å gå for den store drømmen.

Les mer
Annonse

Familien Vinje drømte om å bygge eget hus. Da eiendommene ved Ekebergåsen Boligfelt ble lagt ut for salg, slo de til umiddelbart! – Vi ønsket å kjøpe eiendom på Ekebergåsen fordi vi allerede hadde et hus på Lierskogen. Det var nemlig uaktuelt for oss å flytte herfra. Her bor vi landlig samtidig som vi bor sentralt, forteller Asbjørn Vinje. Det var nærheten til marka og de fine solforholdene som fristet han og familien. Samtidig var det en gyllen mulighet til å bygge eget hus. 

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland