Publisert 13. oktober.2015 av

En barne- og ungdomsskole, et parkanlegg og byplangrep kjemper om Oslo bys arkitekturpris

 

Vinneren av Oslo bys arkitekturpris kåres torsdag 15. oktober. I år ble 42 prosjekter foreslått, hvorav 25 ble plukket ut til utstilling på Rådhusplassen. Nå kjemper tre finalister om den gjeve prisen.

 

Blant årets kandidater finner man alt fra kontor til eneboliger og større boligprosjekter. At spennet var så vidt vanskeliggjorde også prosessen med å finne tre finalister.

 

- Det medfører en ekstra utfordring å skulle velge de beste arkitektur- og landsskapsprosjektene når man skal sammenligne en park med en enebolig. Eller en skole med et byromsprosjekt. Gledelig da at vi i år finner stor bredde også blant de prosjektene som står frem med høy kvalitet, sier Henning Kaland som har ledet juryarbeidet.

Mer å velge blant

Det er Rådet for byarkitektur, som ledes av Henning Kaland i CODE arkitekter, som, sammen med byutviklingskomiteen og forretningsutvalget, utgjør prisens jury. De vurderer forslagene etter statuttenes § 1:

 

  • Nyskapende og fremragende arkitektur/landskapsarkitektur

 

  • Høy kvalitet på både konsept og gjennomføring

 

  • At bygg eller anlegg er et tilskudd til Oslo by og dens utvikling: estetisk, funksjonelt eller kulturelt
Her er vinneren av Oslos arkitekturpris

Bjerkedalen park i Groruddalen vant Oslo bys arkitekturpris

ARKITEKTUR

Høy byggeaktivitet

Prisen ble delt ut for første gang i 2000, og frem til 2009 var den delt inn i tema som gjenbruk og transformasjon, skoler og barnehager, småhus, nøringsbygg og offentlig uterom. Ved å slå sammen prisen økte antall kandidater betraktelig. Kriteriene er likevel de samme: Byggene må være ferdigstilt i fjor, mens parkene og byrommene kan være fra de siste fem årene.

 

Ifølge etatsdirektør Ellen S. de Vibe er arkitekturprisen en gyllen sjanse til å vise hva man får til. For det har vært høy byggeaktivitet med til dels høy kvalitet i hovedstaden det siste året.

 

- Oslo vokser. Hver enkelt utbygging bidrar til byens landskap og bygningsmiljøer forandrer seg gradvis mellom de karakteristiske grønne åsene. God samtidsarkitektur er viktig for vår opplevelse av Oslo. Ved et mangfold av innhold, utrrykk og brukervennlighet fortsetter byen å markere seg som en attraksjon og skaper gode rammer for bylivet, sier Ellen S. de Vibe, etatsdirektør i Plan- og bygningsetaten.

Etatsdirektør i Oslo kommune, Ellen S. de Vibe mener Oslo bys arkitekturpris er viktig. FOTO: PLAN OG BYGNINGSETATEN

Det tre finalistene er som følger:

Bjørnsletta barne- og ungdomsskole

Bjørnsletta skole ved L2 Arkitekter AS og Østengen og Bergo AS skilte seg ut, ifølge juryen, ved at arkitektene har lyktes i å forme skolen som en inviterende arena. Både elever og det lokale nærmiljøet inviteres inn i den nye barne- og ungdomsskolen som ligger ved Åsjordet T-banestasjon. Skolegården har nå fått hovedadkomst fra sør og ligger som en åpen forplass med utsikt mot fjorden.

 

Skolen er Oslos første passivhusskole med svært lav U-verdi i vegger, gulv, tak og vindu. Geovarme dekker behov for oppvarming og tappevann, og ventilasjonen har høy varmegjenvinning.

 

Det står i stil med skolens naturvitenskapelig profil gjennom å sørge for enkel adkomst via sykkel eller t-bane, samt miljøvennlig materialbruk. Det er brukt naturstein og trekledning på fasaden slik at bygget står i stil med naturområdene og bebyggelsen rundt.

 

Bygget har fått felles grunnetasje med tre separate fløyer over for småskole-, mellom- og ungdomstrinnet.

 

Ifølge juryen har arkitektene lyktes i å forme Bjørnsletta skole som en inviterende arena. FOTO: HUNDVEN-CLEMENTS-PHOTOGRAPHY

Bjerkedalen park

Bjerkedalen park ligger i bydel Bjerke, nordøst i Oslo, og er en del av Groruddalssatsningen. Den 38 mål store parken ligger mellom blokkene på Brobekk og Vollebekk. Den er tegnet av Dronninga landskap og Filter arkitekter AS og ble åpnet i 2013.

 

Parken er fornyet med gangveier, planter, kafé og plass til aktiviteter og rekreasjon. Hovinbekken er åpnet igjen etter 50 år i rør, og renner nå gjennom hele parken. I søndre del av parken kan man bade om sommeren og gå på skøyter om vinteren. Juryen mener plangrepet er tydelig og resultatet er landskapsarkitektur av høy kvalitet.

 

Les flere nyheter fra Botrend.no her

Bjerkedalen park ligger i bydel Bjerke, nordøst i Oslo. FOTO: CAMILLA JENSEN

Vulkan byplangrep

Den siste finalisten er det LPO Arkitekter som har stått for. Det tidligere industriområdet Vulkan ved Akerselva i bydel Grünerløkka, er nå transformert til et innholdsrikt område i byen. Historiske og moderne bygninger ligger side om side, og både enkeltbygningene og området er utviklet med nyskapende miljøløsninger.

 

Fra å være et lite kjent og brukt område, tiltrekkes i dag folk fra hele byen til det nye området på Vulkan. Den bevaringsverdige industrihallen er omgjort til mathall, og både Dansens hus, den kreative utdanningsinstitusjonen Westerdals og konsertscener har fått nytt hjem i området.

 

Torgene mellom kafeene og byggene er i røft betongdekke, og rustfarget Cor-ten stål repeteres på fasader og i annen detaljering. Blandingen av gammelt murverk, rå betong og frostet glass har nå blitt karakteristisk for stedet.  

 

Ifølge juryen er nettopp den bevisste påkoblingen til tilstøtende områder, og de fint skalerte uteområdene som binder byggenes funksjoner sammen, særlig vellykket.

Det tidligere industriområdet Vulkan ligger ved Akerselva i bydel Grünerløkka. FOTO: FINN STÅLE FELBERG
Publisert 20. april.2017 av

Treverk og hvite flater er det første som slår meg i det jeg kommer inn på kjøkkenet. Jeg titter rundt etter den stripete vasen alle har hørt om, Omaggio-vasen fra danske Kähler. 

 

Huseieren, Stamati Stenseth (51) er nemlig kjent for å forsyne nordmenn med disse vasene gjennom agenturselskapet Bo Bedre as. 

 

Men ingen vase å se. 

 

På kjøkkenøya står to hvite lysestaker, en glassvase med ”gåsunger” og en gul- og hvitstripete bolle med løkblomster.

 

Men det er ikke Stamatis vase-suksess vi skal snakke om i dag. 

 

Vi setter oss ned på barkrakkene. Skrått over oss henger en ”opp-ned-benk” med grønne planter og en gammel vekt brukt som blomsterpotte. 

 

– Vil du ha en kopp kaffe? spør Stamati. 

 

Samboeren Trine Bakkeli (51) spretter opp, går mot den integrerte kaffemaskinen og trykker på knappen. Duften av kaffe brer seg i rommet. 

 

Entusiastisk fyrer de løs om det siste årets kjøkkenjakt.

 

Fem kjøkken vi drømmer om

En rusletur unna drammen sentrum. Foto: Bettine Nicotra
Trine og Stamati flyttet inn i fjor sommer. Foto: Bettine Nicotra

Var noe som manglet

 Midt i sentrum i ”Drammens fineste leilighet” bodde paret. 

 

Et par skritt ut, en kjapp heistur ned, et par skitt til – så var de midt i smørøyet. Her kunne de bli gamle og bare nyte. 

 

Men Trine som alltid har elsket det grønne, savnet en hage å pusle rundt i. 

 

Så da 60-tallshuset på høyden med kongeutsikt over Drammen, dukket opp for ett år siden, satte tankespinneriet i gang. Kanskje de skulle flytte ”på landet”? 

 

De måtte gruble litt. Såpass lenge at visningene var over. Men å legge det helt fra seg klarte de ikke, så paret spurte megleren om å få en privatvisning. 

 

En halvtimes rundtur i huset var det som skulle til. De var solgt. 

 

Kulturarv ble drømmehjem

Spisebord og stoler fra Skagerak og lampe fra Voga. Foto: Bettine Nicotra

Bukkehorn på kjøkkenet

 Det meste var nylig pusset opp, så det var lite som måtte gjøres. 

 

– Jeg skal se om jeg finner et opprinnelig bilde av kjøkkenet, sier Stamati før han reiser seg for å hente prospektet.  

 

– På ett av bildene vi har sett fra da kjøkkenet var relativt nytt, hang det et bukkehorn på grua over komfyren, fortsetter han. 

 

Siden den gang var kjøkkenet pusset opp, men det var fremdeles mørkt og sto ikke i stil med resten av 60-tallshuset. Litt vel luksus, litt unødvendig å skifte ut et kjøkken som tross alt fungerte godt, tenkte de. 

 

Men de trøstet seg med at det nye kjøkkenet ikke skulle skiftes ut igjen – i hvert fall ikke under deres tid i huset. 

 

Trine peker mot den lange kjøkkenbenken. 

 

– Vi ville ha et enkelt kjøkken med lavt tyngdepunkt som gikk i den lengderetningen, i likhet med det langstrakte huset.

 

– Og for å få mest mulig luft, ville vi helst unngå overskap hvis det var mulig. Også visste vi at vi ville ha en stor øy, fortsetter hun.

 

– Et sosialt samlingspunkt, ja, legger Stamati til.

 

Så da gjensto én ting – å velge kjøkken. 

 

Heddas dristige kjøkkenvalg

Slik så kjøkkenet ut da de overtok huset. Foto: Nordvik & Partners/Settovenfra
Slik ser det ut i dag. Foto: Bettine Nicotra

Skulle ha spiler 

 Med stor kjærlighet for trespiler, var valget i utgangspunktet lett. 

 

– Det skulle bli et dansk kjøkken fra Unoform, det var vi helt klare på, sier Stamati. 

 

Håndtaksløse fronter med skuffelameller var det de ville ha. Kjøkkenet skulle være i massiv tre – innenfra og ut. 

 

Men de slo seg ikke helt til ro med ”det første og beste”. Så etter å ha sett litt rundt, endte de opp med å beundre et par kjøkken fra Hamran Snekkerverksted som var utstilt i en interiørbutikk i Kristiansand. 

 

Og i mars i fjor bestemte de seg for å ta turen innom showrommet deres på Skøyen, fremdeles med spile-ideen i bakhodet. 

 

– Vi spurte om de kunne lage disse litt tynnere og ha flere nedover, sier Trine mens hun stryker hånden nedover eikefronten.

 

Svaret de fikk var nølende. 

 

– Der møtte vi vel egentlig litt veggen, og det er vi glad for i dag. De ville ikke gå på kompromiss med det de sto for, og da vi fikk en av disse frontene tilsendt i posten var vi egentlig solgt, sier Stamati. 

 

Kjøkken på få kvadrat

Stripete bolle fra Cathrineholm. Foto: Bettine Nicotra

Ikke "bare, bare" å planlegge ut fra hukommelsen

 De hadde flere ønsker for sitt nye kjøkken. 

 

– Vi ville ha to kjøleskap – og isbitmaskin, for det hadde vi i leiligheten og da var vi flinkere til å drikke vann, sier han og ler. 

 

Men å planlegge et kjøkken ut fra hukommelsen var ikke ”bare, bare”. 

 

– Vi husket jo ingenting, vi hadde bare prospektet og skulle ikke overta huset før 1. juli, så vi planla litt i blinde, sier han før han fortsetter:

 

– Vi hadde bare vært her en halvtime. Det er sykt hvordan vi handler hus, vi kastet oss over det, så fikk det briste eller bære. Det er litt snålt. Men vi hadde med oss prosjektleder og svigerfar Bjørn. Han er tidligere takstmann og var velvillig rådgiver for oppdraget. 

 

– Ja, svigerfar var med på befaring. Vi ville ikke ha et oppussingsprosjekt som raste over hodet på oss om to år. Der var vi ikke. Vi ville ha et hus som var så nær leilighet som vi kunne komme, sier samboeren.

 

Har alt hun trenger på 47 kvadrat

Ventilator integrert i kokeplaten. Foto: Bettine Nicotra
Håndtaksløse eikefronter. Foto: Bettine Nicotra

Midt i ingenmannsland

 Etter å ha flyttet inn i huset tok de kjøreturen til Hamrans verksted på Sørlandet. En lang og snirklete kjøretur gjennom tett skog. Og der, midt i ingenmannsland, lå verkstedet. 

 

– De har laget høvelbenker til så og si alle norske skoler, for det var deres kjernevirksomhet. Vi møtte en av de som startet Hamran, og han var noe og 80 år og gikk fremdeles rundt på verkstedet og lagde høvelbenker, sier Trine og smiler mens hun mimrer tilbake til det hyggelig møtet med den lille bedriften. 

 

Hamran Snekkerverksted lager kjøkken i liten skala. Med det menes rundt 300 kjøkken i året. 

 

Oppfølgingen har vært eksemplarisk, ifølge paret. Og etter å ha planlagt i åtte måneder, ble kjøkkenet smelt opp på under én uke i november. 

 

For Stamati som er en gammel traver innen ”gamet”, og som lenge har tilført skandinavisk design til det norske folk, var det ekstra stas å velge et helnorsk kjøkken. 

 

Og selv om prosessen har gått knirkefritt, blir nok ikke eikekjøkkenet byttet ut med det første. 

Massiv tre – innenfra og ut. Foto: Bettine Nicotra
Peis på kjøkkenet og peis i garderobeskapet på motsatt side av veggen. Foto: Bettine Nicotra
Den gamle kjøkkenvekten som Trine har arvet av farmoren sin er brukt som blomsterpotte. Foto: Bettine Nicotra

Les mer på Botrends forside

 

Ta gjerne kontakt med oss her, og følg oss på Facebook og Instagram @botrend.no

Les mer

En gigantisk glassvegg med utsikt over snødekkede fjelltopper er det første som slår meg i det jeg kommer inn i stuen. I hver sin pelsstol ligger Aksel (9) og André (4) og titter på alpint på skjermen. Imens viser mor og far med stor iver viser frem den treetasjes store hytta de startet å bygge på Skarsnuten i Hemsedal for seks år siden.

Les mer
Annonse

Hallgeir Kvadsheim er ekspert på privatøkonomi og økonomisk rådgiver i Tjenestetorget. Her deler han bankenes tre viktige sjekkpunkter før de kan gi deg et boliglån.1: EgenkapitalDu bør ha minst 15 prosent egenkapital for å få lån. Skal du kjøpe en bolig til to millioner, betyr det at banken i utgangspunktet kun vil låne deg 1,7 millioner (85 %). Restsummen på 300 000 kroner, må du fikse selv. Et alternativ er at foreldre stiller sikkerhet i egen bolig og/eller er kausjonister. Det

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland