Publisert 15. oktober.2015 av

- Bjerkedalen park har en ekstraordinær landskapsarkitektonisk kvalitet og er utformet i et harmonisk samspill med omgivelsene, fortalte leder i byutviklingskomiteen, Øystein Sjøtveit, da prisen ble delt ut i Oslo bystyresal fredag.

 

- Parken viser på en forbilledlig måte hagekunst og opplevelseskvaliteter i møte med dagens krav til universell utforming, bekkeåpning og rasjonell drift, sa Sjøveit på vegne av juryen.

 

Den 36.000 kvadratmeter store parken i bydel Bjerke trakk det lengste strået i det som ble sagt å ha vært et svært vanskelig valg. De tre finalistene, Bjørnsletta barne- og ungdomsskole, Bjerkedalen park og Vulkan byplangrep, innehar alle høye arkitektoniske kvaliteter som gjorde årets utvelgelse spesielt vanskelig.

 

- Vi har hatt det ganske vanskelig i juryen, uttalte Sjøtveit lattermildt til de fremmøtte under utdelingen.

Åtte år langt prosjekt

Det var mange på podiet da prisen ble delt ut. Bjerkedalen park er et samarbeid med flere involverte.

 

Landskapsarkitektene i Dronninga landskap har tegnet parken, mens Filter Arkitekter står bak paviljongen. Anleggsgartnermesterbedriften Steen & Lund, lysdesignfirmaet Ljos, SWECO, COWI, Bymiljøetaten og Vann- og avløpsetaten har også vært involvert i det åtte år lange prosjektet.

 

De fikk alle utdelt diplomer og prisen, som består av 50.000 kroner.

 

Arkitekter hylles i utstilling

Gartnerfuglen Arkitekter går nye veier.

ARKITEKTUR
Bjerkedalen park ligger i bydel Bjerke, nordøst i Oslo. FOTO: CAMILLA JENSEN

- En god følelse

Partner i Dronninga landskap, Rainer Stange, har hatt en god følelse på seieren lenge.

 

- I tillegg til å være en flott park inneholder den så mye bra. Du har paviljongen, grøntarealene og Hovinbekken som har ligget i rør i 50 år. I tillegg til at parken har vært i bruk av både små og store fra dag én. Jeg føler at prisen er velfortjent, sier Stange.

 

Han forteller at det har vært flere milepæler i arbeidet med parken. De har støtt på flere utfordringer underveis, og nevner blant annet finansiering og tekniske utfordringer. Nå har imidlertid parken vært en naturlig samlingsplass for beboerne i bydel Bjerke i godt over et år, og arkitektene har selv flere favorittplasser i parken.

 

- Jeg vil selvfølgelig trekke frem paviljongen, som vi har tegnet, men det er også mange andre steder i parken hvor jeg trives. Det er en fleksibel park med noe for enhver. Det er gøy at en park vinner Oslo bys arkitekturpris, forteller Thomas Lærdal, en av tre arkitekter fra Filter Arkitekter som står bak paviljongen.

 

Les flere nyheter fra Botrend.no her

Hedrende omtale

Utover Bjerkedalen park, fikk også de to finalistene Bjørnsletta barne- og ungdomsskole og Vulkan byplangrep hederlig omtale for sine byggeprosjekter.

 

- Skolens utforming og integrering i området får anlegget til å fremstå som en ny, samlende møteplass både for elever og nærmiljø, uttalte Øystein Sjøtveit på vegne av juryen om skolen som er tegnet av L2 Arkitekter og landskapsarkitektene i Østengen & Bergo.

 

Vulkan byplangrep fikk hedrende omtale for sine gode planprosess, som juryen mener er et forbilledlig eksempel til etterfølgelse. At de også har hatt variasjon i innhold og høy kvalitet i gjennomføringen, ble også fremhevet.

L2 Arkitekter og landskapsarkitektene Østengen & Bergo fikk hedrende omtale for Bjørnsletta skole. (F.v.) Øystein Sjøtveit, Kari Bergo, Jon Flatebø, Rigmor Helene Hansen, Karl Jon Sørli, Sigrun Berg og Espen Ophaug, FOTO: OSLO KOMMUNE/STURLASON
Vulkan byplangrep ved LPO Arkitekter fikk også hedrende omtale. (F.v.) Øystein Sjøtveit, Peder Chr. Løvenskiold, Knut Halvor Hansen, Lars Haukeland, Gry Holter, Sverre Landmark og Espen Ophaug. FOTO: OSLO KOMMUNE/STURLASON

- De er alle vinnere

Henning Kaland i CODE arkitekter leder Rådet for byarkitektur. Sammen med byutviklingskomiteen og forretningsutvalget, har han utgjort prisens jury. Han syns det er spesielt gledelig at fellesområder til glede for alle har utgjort kjernegruppen blant de tre finalistene.

 

- De er alle vinnere med flotte prosjekter på hver sin måte. Også blant de øvrige kandidatene har det vært vanskelig å sette så ulike prosjekter opp mot hverandre, men det er til slutt de gode kvalitetene som skiller. Som for eksempel om de tilfører noe ekstra til bydelen eller området de ligger i, sier Kaland.

 

- Er det bevisst at et prosjekt som er en del av Groruddalssatsningen vant?

 

- Juryen har kun diskutert kvaliteten på prosjektene Det er selvfølgelig fint at en av satsningsprosjektene nå blir fremhevet med en arkitekturpris, men det er ikke noe vi har diskutert, sier Kaland.

 

I år ble rekordmange 42 prosjekter foreslått hvor kvalitetsnivået har ligget på et generelt høyt nivå. Henning Kaland mener prisen har fått økt kredibilitet i fagmiljøet, og syns det er gledelig at det harde arbeidet som blir lagt ned i å forme byen blir fremhevet.

 

Les mer om de tre finalistene her.

 

25 av Årets kandidater står utstilt på Rådhusplassen frem til 25. oktober.

Publisert 20. april.2017 av

Treverk og hvite flater er det første som slår meg i det jeg kommer inn på kjøkkenet. Jeg titter rundt etter den stripete vasen alle har hørt om, Omaggio-vasen fra danske Kähler. 

 

Huseieren, Stamati Stenseth (51) er nemlig kjent for å forsyne nordmenn med disse vasene gjennom agenturselskapet Bo Bedre as. 

 

Men ingen vase å se. 

 

På kjøkkenøya står to hvite lysestaker, en glassvase med ”gåsunger” og en gul- og hvitstripete bolle med løkblomster.

 

Men det er ikke Stamatis vase-suksess vi skal snakke om i dag. 

 

Vi setter oss ned på barkrakkene. Skrått over oss henger en ”opp-ned-benk” med grønne planter og en gammel vekt brukt som blomsterpotte. 

 

– Vil du ha en kopp kaffe? spør Stamati. 

 

Samboeren Trine Bakkeli (51) spretter opp, går mot den integrerte kaffemaskinen og trykker på knappen. Duften av kaffe brer seg i rommet. 

 

Entusiastisk fyrer de løs om det siste årets kjøkkenjakt.

 

Fem kjøkken vi drømmer om

En rusletur unna drammen sentrum. Foto: Bettine Nicotra
Trine og Stamati flyttet inn i fjor sommer. Foto: Bettine Nicotra

Var noe som manglet

 Midt i sentrum i ”Drammens fineste leilighet” bodde paret. 

 

Et par skritt ut, en kjapp heistur ned, et par skitt til – så var de midt i smørøyet. Her kunne de bli gamle og bare nyte. 

 

Men Trine som alltid har elsket det grønne, savnet en hage å pusle rundt i. 

 

Så da 60-tallshuset på høyden med kongeutsikt over Drammen, dukket opp for ett år siden, satte tankespinneriet i gang. Kanskje de skulle flytte ”på landet”? 

 

De måtte gruble litt. Såpass lenge at visningene var over. Men å legge det helt fra seg klarte de ikke, så paret spurte megleren om å få en privatvisning. 

 

En halvtimes rundtur i huset var det som skulle til. De var solgt. 

 

Kulturarv ble drømmehjem

Spisebord og stoler fra Skagerak og lampe fra Voga. Foto: Bettine Nicotra

Bukkehorn på kjøkkenet

 Det meste var nylig pusset opp, så det var lite som måtte gjøres. 

 

– Jeg skal se om jeg finner et opprinnelig bilde av kjøkkenet, sier Stamati før han reiser seg for å hente prospektet.  

 

– På ett av bildene vi har sett fra da kjøkkenet var relativt nytt, hang det et bukkehorn på grua over komfyren, fortsetter han. 

 

Siden den gang var kjøkkenet pusset opp, men det var fremdeles mørkt og sto ikke i stil med resten av 60-tallshuset. Litt vel luksus, litt unødvendig å skifte ut et kjøkken som tross alt fungerte godt, tenkte de. 

 

Men de trøstet seg med at det nye kjøkkenet ikke skulle skiftes ut igjen – i hvert fall ikke under deres tid i huset. 

 

Trine peker mot den lange kjøkkenbenken. 

 

– Vi ville ha et enkelt kjøkken med lavt tyngdepunkt som gikk i den lengderetningen, i likhet med det langstrakte huset.

 

– Og for å få mest mulig luft, ville vi helst unngå overskap hvis det var mulig. Også visste vi at vi ville ha en stor øy, fortsetter hun.

 

– Et sosialt samlingspunkt, ja, legger Stamati til.

 

Så da gjensto én ting – å velge kjøkken. 

 

Heddas dristige kjøkkenvalg

Slik så kjøkkenet ut da de overtok huset. Foto: Nordvik & Partners/Settovenfra
Slik ser det ut i dag. Foto: Bettine Nicotra

Skulle ha spiler 

 Med stor kjærlighet for trespiler, var valget i utgangspunktet lett. 

 

– Det skulle bli et dansk kjøkken fra Unoform, det var vi helt klare på, sier Stamati. 

 

Håndtaksløse fronter med skuffelameller var det de ville ha. Kjøkkenet skulle være i massiv tre – innenfra og ut. 

 

Men de slo seg ikke helt til ro med ”det første og beste”. Så etter å ha sett litt rundt, endte de opp med å beundre et par kjøkken fra Hamran Snekkerverksted som var utstilt i en interiørbutikk i Kristiansand. 

 

Og i mars i fjor bestemte de seg for å ta turen innom showrommet deres på Skøyen, fremdeles med spile-ideen i bakhodet. 

 

– Vi spurte om de kunne lage disse litt tynnere og ha flere nedover, sier Trine mens hun stryker hånden nedover eikefronten.

 

Svaret de fikk var nølende. 

 

– Der møtte vi vel egentlig litt veggen, og det er vi glad for i dag. De ville ikke gå på kompromiss med det de sto for, og da vi fikk en av disse frontene tilsendt i posten var vi egentlig solgt, sier Stamati. 

 

Kjøkken på få kvadrat

Stripete bolle fra Cathrineholm. Foto: Bettine Nicotra

Ikke "bare, bare" å planlegge ut fra hukommelsen

 De hadde flere ønsker for sitt nye kjøkken. 

 

– Vi ville ha to kjøleskap – og isbitmaskin, for det hadde vi i leiligheten og da var vi flinkere til å drikke vann, sier han og ler. 

 

Men å planlegge et kjøkken ut fra hukommelsen var ikke ”bare, bare”. 

 

– Vi husket jo ingenting, vi hadde bare prospektet og skulle ikke overta huset før 1. juli, så vi planla litt i blinde, sier han før han fortsetter:

 

– Vi hadde bare vært her en halvtime. Det er sykt hvordan vi handler hus, vi kastet oss over det, så fikk det briste eller bære. Det er litt snålt. Men vi hadde med oss prosjektleder og svigerfar Bjørn. Han er tidligere takstmann og var velvillig rådgiver for oppdraget. 

 

– Ja, svigerfar var med på befaring. Vi ville ikke ha et oppussingsprosjekt som raste over hodet på oss om to år. Der var vi ikke. Vi ville ha et hus som var så nær leilighet som vi kunne komme, sier samboeren.

 

Har alt hun trenger på 47 kvadrat

Ventilator integrert i kokeplaten. Foto: Bettine Nicotra
Håndtaksløse eikefronter. Foto: Bettine Nicotra

Midt i ingenmannsland

 Etter å ha flyttet inn i huset tok de kjøreturen til Hamrans verksted på Sørlandet. En lang og snirklete kjøretur gjennom tett skog. Og der, midt i ingenmannsland, lå verkstedet. 

 

– De har laget høvelbenker til så og si alle norske skoler, for det var deres kjernevirksomhet. Vi møtte en av de som startet Hamran, og han var noe og 80 år og gikk fremdeles rundt på verkstedet og lagde høvelbenker, sier Trine og smiler mens hun mimrer tilbake til det hyggelig møtet med den lille bedriften. 

 

Hamran Snekkerverksted lager kjøkken i liten skala. Med det menes rundt 300 kjøkken i året. 

 

Oppfølgingen har vært eksemplarisk, ifølge paret. Og etter å ha planlagt i åtte måneder, ble kjøkkenet smelt opp på under én uke i november. 

 

For Stamati som er en gammel traver innen ”gamet”, og som lenge har tilført skandinavisk design til det norske folk, var det ekstra stas å velge et helnorsk kjøkken. 

 

Og selv om prosessen har gått knirkefritt, blir nok ikke eikekjøkkenet byttet ut med det første. 

Massiv tre – innenfra og ut. Foto: Bettine Nicotra
Peis på kjøkkenet og peis i garderobeskapet på motsatt side av veggen. Foto: Bettine Nicotra
Den gamle kjøkkenvekten som Trine har arvet av farmoren sin er brukt som blomsterpotte. Foto: Bettine Nicotra

Les mer på Botrends forside

 

Ta gjerne kontakt med oss her, og følg oss på Facebook og Instagram @botrend.no

Les mer

En gigantisk glassvegg med utsikt over snødekkede fjelltopper er det første som slår meg i det jeg kommer inn i stuen. I hver sin pelsstol ligger Aksel (9) og André (4) og titter på alpint på skjermen. Imens viser mor og far med stor iver viser frem den treetasjes store hytta de startet å bygge på Skarsnuten i Hemsedal for seks år siden.

Les mer
Annonse

Hallgeir Kvadsheim er ekspert på privatøkonomi og økonomisk rådgiver i Tjenestetorget. Her deler han bankenes tre viktige sjekkpunkter før de kan gi deg et boliglån.1: EgenkapitalDu bør ha minst 15 prosent egenkapital for å få lån. Skal du kjøpe en bolig til to millioner, betyr det at banken i utgangspunktet kun vil låne deg 1,7 millioner (85 %). Restsummen på 300 000 kroner, må du fikse selv. Et alternativ er at foreldre stiller sikkerhet i egen bolig og/eller er kausjonister. Det

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland