Publisert 15. oktober.2015 av

- Bjerkedalen park har en ekstraordinær landskapsarkitektonisk kvalitet og er utformet i et harmonisk samspill med omgivelsene, fortalte leder i byutviklingskomiteen, Øystein Sjøtveit, da prisen ble delt ut i Oslo bystyresal fredag.

 

- Parken viser på en forbilledlig måte hagekunst og opplevelseskvaliteter i møte med dagens krav til universell utforming, bekkeåpning og rasjonell drift, sa Sjøveit på vegne av juryen.

 

Den 36.000 kvadratmeter store parken i bydel Bjerke trakk det lengste strået i det som ble sagt å ha vært et svært vanskelig valg. De tre finalistene, Bjørnsletta barne- og ungdomsskole, Bjerkedalen park og Vulkan byplangrep, innehar alle høye arkitektoniske kvaliteter som gjorde årets utvelgelse spesielt vanskelig.

 

- Vi har hatt det ganske vanskelig i juryen, uttalte Sjøtveit lattermildt til de fremmøtte under utdelingen.

Åtte år langt prosjekt

Det var mange på podiet da prisen ble delt ut. Bjerkedalen park er et samarbeid med flere involverte.

 

Landskapsarkitektene i Dronninga landskap har tegnet parken, mens Filter Arkitekter står bak paviljongen. Anleggsgartnermesterbedriften Steen & Lund, lysdesignfirmaet Ljos, SWECO, COWI, Bymiljøetaten og Vann- og avløpsetaten har også vært involvert i det åtte år lange prosjektet.

 

De fikk alle utdelt diplomer og prisen, som består av 50.000 kroner.

 

Arkitekter hylles i utstilling

Gartnerfuglen Arkitekter går nye veier.

ARKITEKTUR
Bjerkedalen park ligger i bydel Bjerke, nordøst i Oslo. FOTO: CAMILLA JENSEN

- En god følelse

Partner i Dronninga landskap, Rainer Stange, har hatt en god følelse på seieren lenge.

 

- I tillegg til å være en flott park inneholder den så mye bra. Du har paviljongen, grøntarealene og Hovinbekken som har ligget i rør i 50 år. I tillegg til at parken har vært i bruk av både små og store fra dag én. Jeg føler at prisen er velfortjent, sier Stange.

 

Han forteller at det har vært flere milepæler i arbeidet med parken. De har støtt på flere utfordringer underveis, og nevner blant annet finansiering og tekniske utfordringer. Nå har imidlertid parken vært en naturlig samlingsplass for beboerne i bydel Bjerke i godt over et år, og arkitektene har selv flere favorittplasser i parken.

 

- Jeg vil selvfølgelig trekke frem paviljongen, som vi har tegnet, men det er også mange andre steder i parken hvor jeg trives. Det er en fleksibel park med noe for enhver. Det er gøy at en park vinner Oslo bys arkitekturpris, forteller Thomas Lærdal, en av tre arkitekter fra Filter Arkitekter som står bak paviljongen.

 

Les flere nyheter fra Botrend.no her

Hedrende omtale

Utover Bjerkedalen park, fikk også de to finalistene Bjørnsletta barne- og ungdomsskole og Vulkan byplangrep hederlig omtale for sine byggeprosjekter.

 

- Skolens utforming og integrering i området får anlegget til å fremstå som en ny, samlende møteplass både for elever og nærmiljø, uttalte Øystein Sjøtveit på vegne av juryen om skolen som er tegnet av L2 Arkitekter og landskapsarkitektene i Østengen & Bergo.

 

Vulkan byplangrep fikk hedrende omtale for sine gode planprosess, som juryen mener er et forbilledlig eksempel til etterfølgelse. At de også har hatt variasjon i innhold og høy kvalitet i gjennomføringen, ble også fremhevet.

L2 Arkitekter og landskapsarkitektene Østengen & Bergo fikk hedrende omtale for Bjørnsletta skole. (F.v.) Øystein Sjøtveit, Kari Bergo, Jon Flatebø, Rigmor Helene Hansen, Karl Jon Sørli, Sigrun Berg og Espen Ophaug, FOTO: OSLO KOMMUNE/STURLASON
Vulkan byplangrep ved LPO Arkitekter fikk også hedrende omtale. (F.v.) Øystein Sjøtveit, Peder Chr. Løvenskiold, Knut Halvor Hansen, Lars Haukeland, Gry Holter, Sverre Landmark og Espen Ophaug. FOTO: OSLO KOMMUNE/STURLASON

- De er alle vinnere

Henning Kaland i CODE arkitekter leder Rådet for byarkitektur. Sammen med byutviklingskomiteen og forretningsutvalget, har han utgjort prisens jury. Han syns det er spesielt gledelig at fellesområder til glede for alle har utgjort kjernegruppen blant de tre finalistene.

 

- De er alle vinnere med flotte prosjekter på hver sin måte. Også blant de øvrige kandidatene har det vært vanskelig å sette så ulike prosjekter opp mot hverandre, men det er til slutt de gode kvalitetene som skiller. Som for eksempel om de tilfører noe ekstra til bydelen eller området de ligger i, sier Kaland.

 

- Er det bevisst at et prosjekt som er en del av Groruddalssatsningen vant?

 

- Juryen har kun diskutert kvaliteten på prosjektene Det er selvfølgelig fint at en av satsningsprosjektene nå blir fremhevet med en arkitekturpris, men det er ikke noe vi har diskutert, sier Kaland.

 

I år ble rekordmange 42 prosjekter foreslått hvor kvalitetsnivået har ligget på et generelt høyt nivå. Henning Kaland mener prisen har fått økt kredibilitet i fagmiljøet, og syns det er gledelig at det harde arbeidet som blir lagt ned i å forme byen blir fremhevet.

 

Les mer om de tre finalistene her.

 

25 av Årets kandidater står utstilt på Rådhusplassen frem til 25. oktober.

Publisert 13. mars.2017 av

Sivilarkitekt Kirsti Sveindal i Startmicrohousing, og sivilarkitekt Magnus Øgård Meisal i MyBox vil tilby mikrohus til det norske folk.

 

Til nå har de satt opp hver sin prototype for å overbevise folk om at; jo, man kan faktisk bo på under 20 kvadratmeter.

 

Hørt om eneboligen på 75 kvadratmeter?

 

Det handler om smarte løsninger, og ikke minst om å omgi seg med færre ting.

 

På en parkeringsplass ved Haugesund sentrum står mikrohuset på 60 kvadratmeter som er Sveindals kontor.

Herfra har hun grublet over hvordan hun skal kunne tilby folk nøkkelferdige mikro- og minihus i størrelse XS til XL, fra under 20 kvadratmeter til 100 kvadratmeter.

 

- Jeg har fått over 80 henvendelser fra familier, par og enslige, men mange etterspør tomt og det må de ha selv, sier hun.

 

Nå venter hun bare på de første bestillingene. Fabrikken i Rogaland står klar til å produsere fire modeller i størrelse S, M, L og XL. Prisene er fra i underkant av 1 mill. til litt over 2 mill.

 

Bygde anneks i hagen - utvidet boplassen

Sveindals kontor. FOTO: STARTMICROHOUSING
Her holder hun til på 20 kvm. FOTO: STARTMICROHOUSING
Trapp opp til hemsen og hyller fra gulv til tak. FOTO: STARTMICROHOUSING

Ikke en ny idé

På Bryggerikaien i Stavanger står et knøttlite 11 kvadratmeter hus som brukes til visninger og møter. Her har man klart å snike inn stue, hems, kjøkken og bad.

 

Meisal har ikke kommet like langt som Sveindal. De mangler fremdeles en lokal fabrikk som kan produsere det de tegner.

 

- Vår utfordring er også å få kundene til å forstå at hvis de skal kjøpe modulbaserte mikrohus for en billig penge, så må de akseptere hvordan de ser ut. Det blir som å kjøpe bil. Du ber ikke om en 20 meter lengre bil, sier han humoristisk.

 

Prototypen til My Box på 11 kvm. Slik kan huset se ut. FOTO: MY BOX
Kunne du hatt denne stuen? FOTO: MY BOX
Magnus Øgård Meisal i My Box. FOTO: MY BOX

Men Bjørn-Erik Øye i Prognosesenteret er skeptisk. 

 

- Det er sikkert hyggelig å bo der men jeg har ingen tro på at det blir en suksess i Norge for det er ingen ny opprinnelse, sier han.

 

At det ikke er en ny idé, er arkitektene fullt klar over.

 

- Våre forfedre bodde i små hytter på heia, og for å sette det på spissen så er det ingenting innen boligbygging nytt, sier Meisdal.

 

Men at det har blitt trendy å bo på få kvadrat, er derimot noe nytt ifølge arkitektene.

 

Meisal tror mange har fått interessen opp for mikrohus gjennom de mange tv-programmene som er vist i det siste.

 

Her kan du leve enkelt: Selger Arneberg-hytte i skogen

Bjørn-Erik Øye i Prognosesenteret. FOTO: EZTER SIMONE

Vil ikke bo seg ihjel

- Vi har hatt en tendens til å stadig øke boarealet, og det skyldes at vi har mye areal i Norge og billig energikostnader, sier Sveindal.

 

Hun opplever at folk ikke ønsker å bo seg ihjel lengre. Mange ønsker også å bruke mindre tid på vedlikehold av huset, og tid er luksus.

 

- Det blir en livsstilsendring. Du kan ikke fylle opp hjemmet med unødvendige ting, og da rydder du også opp mentalt, sier hun.

 

Meisal tror i likhet med Sveindal at mange ønsker å føle seg mer fri uten oppussingsprosjekter hengende over skuldrene.

 

- Har du vært på backpacking så vet du at du klarer å leve på ganske lite. Du trenger ikke de femten klesskapene, for du kan leve med to, sier han.

 

Selv kunne de gjerne tenkt seg å bo slik.

 

- Ja, absolutt. Det hender at familien kommer på besøk til kontoret mitt og at vi bestiller pizza og tar fredagskosen her. Huset vi bor i er på 200 kvadratmeter, men jeg hadde aldri tegnet et så stort hus i dag, sier Sveindal.

 

Helene trives godt på sine 47 kvadrat

Smarte løsninger må til. FOTO: STARTMICROHOUSING

Ingen ny opprinnelse, heller ingen løsning på boligproblematikken

- Jeg har ikke noe imot mikrohus, men det er ingen løsning på boligproblematikken, sier Øye.

 

Urbaniseringstrenden er mest sannsynlig ikke mulig å snu, ifølge Øye.

 

- Fra 60-tallet har vi gått fra å bo mer spredt til å bo mer urbant. Nå bor 80% av Norges folk i byer og tettsteder, sier han.

 

Øye mener løsningen blir å bo tettere på hverandre, i høyden.

 

- Vi bor ikke tett på hverandre i Norge. I Oslo bor rundt 4000 mennesker per kvadratkilometer, om du tar bort marka. Ser du på Barcelona, så bor det 16 000 mennesker per kvadratkilometer der. Det er fire ganger så høyt, sier Øye.

 

Men han tror han vi kan lære mye av hvordan å få mest mulig ut av lite areal.

At det ikke er mikrohus som vil redde boligutfordringen, er arkitektene enige i.

 

- Det ville vært idiotisk å bygge småhus i byene når vi egentlig trenger høye blokker, sier Meisal før han fortsetter:

 

- Men erfaringene vi gjør når vi bygger mikrohus er enkelt å overføre til leiligheter. Har du en leilighet på under 30 kvadrat, krever det gode løsninger for at du skal trives, sier Meisal.

Stueløsningen i det lille huset. FOTO: STARTMICROHOUSING

Hvor skal vi plassere mikrohus da?

Konklusjon: å bygge mikrohus i byene er ikke nødvendigvis den beste idéen.

 

Derimot kan det være kjekt å plassere et mikrohus i en hage, utenfor byene, eller som hytte.

 

- Bor du i enebolig og begynner å dra på årene, men vil fortsette å bo i nabolaget der du føler deg trygg, kan du skille ut en del av hagen og bygge et mikrohus i hagen mens du leier ut eller selger hovedhuset, sier Sveindal.

 

Selv om Øye ikke har særlig tro på at mikrohustrenden vil ta av i Norge, tror han muligens det kan være mer aktuelt for hyttemarkedet.

 

Over halvparten av Norges folk bor i enebolig, og mange drømmer fremdeles om enebolig. For å kompensere velger flere å kjøpe hytte der de kan invitere opp storfamilien og være tett på naturen, ifølge Øye.

 

- Om man primært ønsker å komme ut i naturen, behøver man ikke de 200 kvadratmeterne for å oppleve det, sier han.

 

Sveindal tror i likhet med Øye at det kan være lettere å få til en livsstilsendring på hytta og at folk er villigere til å bo enklere der.

 

For Meisal hadde en hytte på 10 kvadrat vært perfekt. Vi snakker selvsagt uten innlagt vann og strøm – med utedo.

 

- De nye hyttefeltene er nesten som boligfelt. Man er ikke på hytta lengre. Jeg håper man kan gå tilbake til ”gamlemåten” med hytte på fjellet uten dekning, der man må hente vann i bekken, sier han.

 

Men mikrohus kan også plasseres i tretoppen, på hjul eller på vann. Mulighetene er mange.

 

- Vi har lurt litt på om vi skal tilby XS på hjul, og vi har også snakket om husbåter, men nå må vi konsentrere oss om en ting av gangen, sier Sveindal.

 

Gjorde maks ut av minibadet

 

Fem argumenter for å flytte i mikrohus

  • Det er rimeligere å bygge et mikrohus, sammenliknet med en stor enebolig.

 

  • Man sparer miljøet ved å bruke mindre byggematerialer.

 

  • Man sparer tid ved at mikrohuset ikke trenger like mye vedlikehold som en stor enebolig.

 

  • Man sparer penger på mindre oppvarming, vannforbruk og driftsutgifter.

 

  • Man får også et mer bevisst forhold til hva man kjøper – på liten plass har du rett og slett ikke plass til unødvendige ting.

 

Kilde: Startmicrohousing

Klar oppfordring. FOTO: STARTMICROHOUSING

Er du mer nysgjerrig på fenomenet?

 

Søk på ”Compact living, tiny house movement, small house movement, microhouse, tinyhouse” på Google for å lese mer.

 

Les mer på Botrends forside

 

Ta gjerne kontakt med oss her, og følg oss på Facebook og Instagram på @botrend.no

Les mer

I juni 2016 skrev vi om den fredede arkitektvillaen «Herodd»  som ble lagt ut på markedet med en prislapp på da 17,9 millioner kroner. Tirsdag ble villaen på Nesøya solgt. I annonsen var prislappen satt ned til 17,7 millioner kroner, men hva den til slutt ble solgt for, holder megler Camilla Sem i Sem & Johansen Eiendomsmegling for seg selv. Høili kutter Nesøya-bolig med 8 millioner

Les mer

– Mannen min tok meg med for å vise frem tomten han hadde sett på, forteller Marianne Bjerke (46) og peker ut vinduet mot den opprinnelige tomten som ligger like bortenfor. – Men jeg gikk bort hit og sa at hvis vi fikk denne tomten, da kunne jeg gå med på å flytte, sier hun mens hun ler av seg selv. Utenfor har tåken lagt seg tett over Oslofjorden. De majestetiske trærne ser ut til å være på vei inn i stuen. Noen gamle hytter er å skimte blant de mange nybygde perlene. Tomten

Les mer
Annonse

Varsling på mobilen, fjernstyring av boligen, nøkkelløs adgang.. Ny teknologi gir nye muligheter for sikring av boligen. De ulike leverandørene har ulike løsninger og prisene kan variere mye. Nå kan du sammenligne løsninger og priser raskt og enkelt. 

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland