Publisert 15. oktober.2015 av

- Hei, velkommen til oss, sier Lars Kollerøs og viser vei inn i entreen i eneboligen på Røa.

 

Gründerne bak interiørbedriften LAMA, Marianne og Lars Kollerøs, bor i et originalt funkishus fra 1935. 

 

Nå, etter flere omfattende prosjekter og for første gang, viser de frem det flotte huset for Botrends lesere.

 

Interiørinteresserte nordmenn kjenner godt til merket LAMA, og butikkene Annen Etage som eies av ekteparet Kollerøs. 

 

For mobilbrukere: saken fortsetter under bildene.

Landlig interiørluksus

Slik styler du hjemmet på budsjett

ARKITEKTUR
Før man kommer til inngangen, går veien gjennom en vedlikeholdsfri hage. - Man skal finne en ro når man går inn porten her, sier paret. FOTO: PETTER SØRNÆS

Litt etter litt

Hit kom paret i 2000, da huset så ganske annerledes ut.

 

De tidligere eierne hadde ingen forkjærlighet for den arkitektoniske epoken funkis, og hadde gjort en god jobb med å forsøke å få huset til å ligne et Block Wathne-hus.

 

- Blant annet var det karnapper og et slags «skjørt» utenpå huset. De gjorde alt de kunne for å bryte med stilen, humrer Marianne.

 

Det tok et par år før familien gikk i gang med store endringer inne.

Artikkelen fortsetter under bildene. 

De bygde garasje, drenerte, og flyttet inngangen fra siden av huset, til fronten. Nå, 16 år senere ser huset annerledes ut enn da de overtok, og tanken har hele tiden vært å gjøre litt etter litt.

 

- Man gjør ikke dette på to sekunder. Man skal bo i et hus en stund for å finne ut hvordan man vi ha det, sier Lars.  

En stor og myk sofa preger den ene stuen i boligen. Puter og lys er fra LAMA. Speilet på veggen er fra India. FOTO: PETTER SØRNÆS
Bordet har huseieren laget av en antikk dør fra India. FOTO: PETTER SØRNÆS
Gjestebadet har en fiffig servant med spesiell helling, og vegger og tak er i sorte fliser. FOTO: PETTER SØRNÆS

Unike løsninger

Huset til Lars og Marianne Kollerøs bærer naturlig nok preg av ekteparets sans og kunnskap om materialer, lys, farger, kunst, interiør – og et blikk for fine ting.

 

Begge to er oppkomme av ideer og smarte løsninger. Finner de ikke en felles løsning på en ide, så er ikke ideen god nok. Da skrinlegger de tanken, og går videre.

 

Dette har blitt en hobby, og i hver krik og krok av huset finnes smarte løsninger signert ekteparet.

 

Som at sko- og hattehyllen er bygget inn i veggen, og ikke kjøpt ferdig.

 

Servanten med den spesielle hellingen på gjestebadet er bygget av Lars, etter ide og ønske fra Marianne om at sluket ikke skulle synes. Sengegavlen er Lars’ design og utførelse og bordet i stuen er laget av en gammel dør - en antikvitet fra India. 

 

For ikke å snakke om vinkjelleren. Gjennom et halvt år sanket Lars Kollerøs murstein fra peiser i gamle bygårder i Oslo, renset, pusset og murte opp rommet på Røa. Resultatet er en vinkjeller ingen andre har maken til.

Sengegavlen har Lars Kollerøs laget av oldwood. Den har lagring på siden, og gjør nattbord overflødig. Lampene er fra Bestlite.

Hardt arbeid

- Hardt arbeid er vel vår filosofi. Å gjøre én varig ting i hjemmet hver dag, så når man målet. Det trenger ikke være stort, og butter det, så gjør noe lite. Rydd en skuff, for eksempel, sier Lars. 

 

Med et hus preget av egne og helt unike løsninger, kan man ikke gi stilen en merkelapp.

 

- Man kan ikke kalle stilen vår noe, man kan heller ikke gå ut å kjøpe seg til stilen vår. Alt vi har, har blitt til underveis. Alle bør prøve å utvikle sin egen stil, sier Marianne.

 

Hun foretrekker for eksempel treverk fremfor stål og glass.

Kjøkken og stue har samme fargenyanser slik at alt flyter i hverandre. - Vi tenker aldri trender når vi innreder, det gjør vi heller ikke i LAMA, sier paret.

Kunst på veggen

De fleste veggene i huset er dekket av kunst.

 

- Vi er glade i kunst, men ikke nødvendigvis så opptatt av etablerte kunstnere. Vi kjøper det vi liker, forklarer Marianne.

 

Verker av Frans Widerberg og Jakob Weidemann er representert, men ett verk utmerker seg: En relieff av Dagfinn Werenskiold, en av modellene for den kjente Yggdrasilfrisen i Oslo Rådhus.

 

- Vi syns selv at det var et scoop da vi fikk tilslaget på Blomquist Kunsthandel. Den var skadet, men vi mente den var verdt å ta vare på så vi fikk den restaurert, sier de.

 

Foruten malerier finnes også antikviteter i ulike former, de fleste fra India. LAMAs produkter produseres i India, og snart setter Marianne Kollerøs nesen sørøstover igjen, slik hun gjør flere ganger i året.

 

Kolleksjoner produseres på et titalls fabrikker, og over 90 prosent er eget design.

 

Produktene fra LAMA selges i hundrevis av butikker over hele Norge, og ekteparet Kollerøs eier Annen Etage-butikkene i Bærum og Oslo. Hovedkontoret er i en av Løvenskiolds låver i Listuveien ved Grini. Her er kontorer, lager og showroom. 

 

Dette er LAMA:

  • Interiørbedrift grunnlagt av Marianne og Lars Kollerøs.
  • Navnet bygger på forbokstaven i LArs og MArianne, og er ikke tilknyttet det søramerikanske kameldyret. 
  • Hovedkontor i Listuveien i Bærum. 
  • Nitti prosent av produktene er eget design. 
  • Har et bredt spekter med produkter til hus og hjem i sortementet, og materialvalget er for eksempel kokos, tre, hamp, silke, lin, jute, bomull og ull. 
  • Den største delen av produksjonen skjer for hånd, som gir særpreg og kvalitet til produktene. 
  • Produksjonen foregår i India. 
  • Lars Kollerøs driver også firmaet Oldwood sammen med Bjørn Einar Romøren.
Figuren er med hjem fra en av Marianne Kollerøs mange reiser til India. LAMAs produkter produseres her. FOTO: PETTER SØRNÆS
Dagfin Werenskiolds modell til frisen som henger i Oslo rådhus, fikk paret tak i på Blomquist kunsthandel. FOTO: PETTER SØRNÆS
Kjøkkenet har åpen løsning mot stuen. FOTO: PETTER SØRNÆS
Publisert 07. februar.2017 av

En skolevei på 40 kilometer, fra Nesøya til Skedsmo.

 

Det kan bli hverdagen til interiør-elev Henriette Drake (17) til neste år.

 

 

Vil følge drømmen

– Å bli interiørdesigner har vært drømmen i flere år. Det er utrolig kjipt at jeg kanskje ikke når målet nå som jeg har hatt faget i to år, sier Henriette Drake, som går i 2. klasse på interiør- og utstillingsdesign på Nesbru videregående skole i Asker. Hun og medelevene lever i uvisshet om de får fullføre det tredje og siste året ved skolen sin.

 

– Vi har fått beskjed om at hvis det ikke blir mer enn seks søkere med gode nok karakterer, blir klassen lagt ned, forteller Henriette.

 

Kun tre elever i klassen er hittil bestemt på å gå videre til 3. klasse til interiørfaget på Nesbru.

 

Her kan du lese flere interiørsaker på Botrend

 

Det kan bety kroken på døren for et slikt videregående interiørtilbud i Asker og Bærum. Ingen andre videregående skoler i regionen vår har dette faget.

 

Elevene herfra, som ønsker å ta nettopp interiørfag, må i så fall dra til Skedsmo videregående skole på Romerike. For Henriette som bor på Nesøya vil det si 40 kilometer, tre ulike kollektivtransportmidler og 1,5 time unna i morgenrushet, ifølge Ruters beregninger.

 

Studio Føy debuterer i Stockholm

 

– Må begynne på nytt

– Det blir altfor langt å reise til Skedsmo hver dag. Å komme seg til Rud hadde vært greit, men Lillestrøm får jeg rett og slett ikke til i hverdagen, sier Henriette.

 

– Det er ikke engang sikkert at vi kommer inn. Det er bare 12 plasser ved Skedsmo – og vi må konkurrere med to klasser som allerede går der og er svært motivert for å fortsette. Det er tøffe krav for å komme inn, sier Maren Stebekk (17) fra Asker, som også har lagt opp et løp for å gå tre år med interiørfag, så gå et påbyggingsår for å få studiekompetanse. For så å studere interiørarkitektur ved Kunsthøgskolen i Oslo.

 

– Hvis jeg ikke får fullført løpet jeg har startet på, må jeg nesten begynne med noe nytt, noe helt annet. Jeg aner ikke hva. Jeg er redd disse to skoleårene er helt bortkastet, sukker Maren.

 

Les mer om studentdesign her

 

 

Henriette Drake (t.v), Maren Stebekk og lærer Kristin Foyn på Nesbru vgs. FOTO: KARL BRAANAAS

– Markedet trenger elevene

– Det er trist å se hvordan dette plager elevene og forstyrrer opplæringen, sier Kristin Foyn, interiørlærer ved Nesbru.

 

Hun mener det bør være slik at hvis en elev begynner på et fag ved en skole, så skal eleven kunne føle seg trygg på å få fullføre faget på samme sted.

 

Hun innrømmer at det er vanskelig å stå foran elevene å forklare og veilede med trusselen om nedleggelse hengende over hodet.

 

Interiørfaget ved skolen har de to siste årene slitt med rekrutteringen. I år går ti elever i 2. klasse, mens tre går i 3. klasse.

 

– Få velger faget. Er det liv laga?

 

– Ja, markedet etterspør denne kompetansen. Alle elevene som ønsker det, får jobb rett etter skolen. Men søkingen går i bølger, på landsbasis er den imidlertid god, sier Foyn.

 

Lærer Kristin Foyn ved Nesbru vgs. FOTO: KARL BRAANAAS

Få kjenner til tilbudet

Hun mener få tenåringer er kjent med interiørfaget når de søker videregående skole. Desto flere av elevene har oppdaget tilbudet i løpet av førsteklasse.

 

– Det er om å gjøre å rekruttere så mange som mulig til yrkesfag. At fag legges ned mens elevene er i gang, frykter jeg fører til at færre søker denne retningen. Det blir en ond sirkel, sier Foyn.

 

Henriette og Maren prøver nå alt de kan for å overtale flere medlever til å fortsette til neste år.

 

– Fylkeskommunen ser på oss som en utgift. Men for oss handler det om fremtiden vår, sier Maren.

 

Les mer på Botrends forside

 

Ta gjerne kontakt med oss her, og følg oss på Facebook og Instagram på @botrend.no

Les mer

Helene Jakobsen (36) bodde i et rekkehus med sønnen Maximilian (6) i Vollen. Alt var lagt til rette for et rolig liv ved vannet. Sønnen hadde kompisene i nærheten, og hun hadde nok å drive med. Likevel turte hun å bryte opp for å gå for den store drømmen.

Les mer

Den majestetiske skiferpeisen gløder rommet. På peishylla står ekornet som Kristine Østby Johansen (45) fikk av faren for mange år siden. Etter alle disse år står han fremdeles og gnager på en kongle, mens han forgjeves forsøker å få varmen i kroppen. 

Les mer
Annonse

Hallgeir Kvadsheim er ekspert på privatøkonomi og økonomisk rådgiver i Tjenestetorget. Her deler han bankenes tre viktige sjekkpunkter før de kan gi deg et boliglån.1: EgenkapitalDu bør ha minst 15 prosent egenkapital for å få lån. Skal du kjøpe en bolig til to millioner, betyr det at banken i utgangspunktet kun vil låne deg 1,7 millioner (85 %). Restsummen på 300 000 kroner, må du fikse selv. Et alternativ er at foreldre stiller sikkerhet i egen bolig og/eller er kausjonister. Det

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland