Publisert 18. oktober.2015 av

Bordet As Long As You Like er første samarbeid mellom designerne Sverre Uhnger og Thomas Jenkins. Det var tiltenkt bransjens viktigste møbelmesse i Milano, men har nå ført dem verden rundt. Sist sett som en del av unge norske designere på 100% Norway i London og salgsutstillingen Norway Designs NÅ.

 

Det har vært et travelt halvår for Sverre Uhnger fra Gjettum i Bærum. As Long As You Like ble laget i anledning Milano Furniture Fair i vår, men har siden vært å se på utstillinger i New York, Oslo og London.

 

- Thomas og jeg kjenner hverandre fra designkollektive Klubben som jeg var med på å starte i 2011. Det begynte med at vi tegnet noen flater til å stille ut objekter på under Gave- og interiørmessen på Lillestrøm i januar. Begge trengte vi noe til Milano-messen, og det var der mye av motivasjonen for å få det ferdig lå, forteller Sverre Uhnger.

 

Resultatet ble modulbordet As Long As You Like. Med en kuvertstørrelse på 60 cm og modulelementer i heltre ask og stein, kan bordet bygges ut etter bestillerens ønske med en minimumslengde på 160 cm.

Robust og elegant

Fire robuste, men elegante bordbein bærer topplaten i en tradisjonell oppbygging. De bespisende skal slippe stolbein som stanger i flere støttende bordbein.

 

Med ripefri og slitesterk topplate i stein er tanken av varme ting kan plasseres direkte på bordet uten å lage merker. Den kalde overflaten egner seg også godt til baking og dessertanretning.

 

Hyller ekteskapet med vasen Oui.

Kähler i rettsak om vaser

Vil ha enerett på de kjente stripene.

INTERIØR
As Long As You Like kommer i to bredder og flere lengder. Sammensetningen av moduler i heltre ask, som bordet, og steinoverflate i Larvikitt, bestemmer lengden på bordet. FOTO: SIREN LAUVDAL

Leter etter norsk produsent

For å skape et bord med uendelig lengde, ble objektene delt opp i flere deler med ulik materialbruk i topplaten.

 

- Selve bordet er i heltre ask og modulbitene fås i tre og steintypen Larvikitt fra Lundhs steinbrudd i Larvik. Man står selv fritt til å velge hvor mye av hvert modulelement man vil ha, forteller Sverre Uhnger.

 

Nå leter han og designsamarbeidspartner Thomas Jenkins etter en norsk produsent for å få bordet i salg.

 

- Vi har allerede fått inn noen bestillinger på bordet, men vi trenger en produsent for å håndtere større bestillinger. I dag sendes steinplatene til Italia for utskjæring før de returneres til Norge hvor alt settes sammen. Det fører jo til en lengre og mer tungvint leveringsprosess, forteller Uhnger.

 

Unge arkitekter hylles i ny utstilling.

I 2011 startet Sverre Uhnger, Sara Wright Polmar og Victoria Günzler opp designkollektivet Klubben. Samarbeidspartner på As Long As You Like, britiske Thomas Jenkins, er også en del av Klubben. Bildet er tatt i anledning 100% Norway utstillingen i London. FOTO: SIREN LAUVDAL

Håndverker

Sverre Uhnger er opprinnelig møbelsnekker med høyere utdannelse i møbel- og interiørdesign ved Kunst- og designhøgskolen i Bergen og Aalto universitetet i Helsinki.

 

Han har samarbeidet med en flere produsenter i Norge og i utlandet, som danske Brdr. Krüger. For svenske Mitab tegnet Uhnger sittemodulserien Courage sammen med Marius Myking i 2014. Sittemodulene kan, som bordet, kombineres i det uendelige

 

- Jeg jobber hovedsakelig med større prosjekter mot kontraktsmarkedet. Det er spennende og utfordrende å tegne et produkt som møter kravene om god form og estetikk, frakt og logistikk samtidig som det produseres til en riktig pris. Det er ganske komplekst og det er mange ting som spiller inn, sier Uhnger.

 

Han tar likevel enkelte private oppdrag som møbelsnekker, og mindre objekter som lampen Lune Pendant Lamp, på CV’en. Men aller helst foretrekker Sverre Uhnger å vie tiden til sosiale prosjekter som skohornserien Others for Frelsesarmeen.

 

- Jeg har alltid jobbet med mennesker i tillegg til studiene. Det gir meg noe ekstra å jobbe med sosiale prosjekter og vekstbedrifter som Asker Produkt ved siden av tunge kontraktsprosjekter som ofte tar flere år.

 

Designer ledbelysning med en mening.

 

Les flere saker på forsiden av Botrend her.

Sverre Uhnger gikk møbelsnekkerlinja på Rud før han studerte interiørdesign ved Kunst- og designhøgskolen i Bergen og Aalto universitetet i Helsinki. FOTO: PRIVAT
Publisert 29. april.2017 av

– Jeg liker det rommet her. Da vi bodde i rekkehuset i Leanglia måtte jeg gå bort til vinduet for å se hvordan vær det var, mens her får jeg det rett inn uansett om det er ruskevær eller fint vær. Nei, jeg liker det rommet her godt, sier Mette Mari Sønstebø Østad (37).

 

Hun sitter ved trebordet på kjøkkenet og drikker nytrukket kaffe.

 

I ovnen står et brett med boller og godgjør seg. Anna Alba (4) har nemlig hjulpet mamma å bake på morgenkvisten.

 

Bli med hjem til keramikeren på Billingstad

Mette Mari og datteren Anna Alba baker boller denne morgenen. Foto: Bettine Nicotra
Paret er spesielt fornøyd med det nye, runde spisebordet. Foto: Bettine Nicotra

Landlig, men sentralt

Da Anna Alba var ett år, kom faren hennes over noe spesielt. I jobben som eiendomsmegler er han rimelig oppdatert på hva som ligger ute, men denne gangen, like før jul i 2013, hadde han funnet noe som virkelig vekket interesse.

 

– Stein kom hjem fra jobb og bare: «nå skal vi flytte til Heggedal.» Jeg bare: «okey, hva er dette for noe?» Hun var ett år og hadde akkurat begynt i barnehagen, sier Mette Mari og retter blikket mot datteren som sitter ved siden av.

 

På toppen av åsen i Heggedal lå huset med utsikt over Gjellumvannet. Bak boligen lå en skog hvor hestene gresset helt inntil gjerdet i sommerhalvåret.

 

– Jeg er selv vokst opp på landet og synes det er nydelig med litt luft rundt meg, men selv savnet jeg alltid å ha venner i nærheten og å slippe å måtte bli kjørt til alt, sier hun.

 

Det var ikke noe problem her. Her kunne de bo på landet, samtidig som lekeplassen, barnehagen og andre barn var i nærheten.

 

– Etter at vi hadde vært på visning var vi vel egentlig ikke i tvil, så vi la inn bud og fikk tilslag, sier hun.

 

Familiens gladfargede godterihus

Solen stråler inn de store vinduene. Foto: Bettine Nicotra

Avslappet atmosfære

Huset var relativt nytt da de flyttet inn, så det var ingenting som måtte gjøres. Likevel ville de gjerne fikse på noe.

 

– Vi tok kjøkkenet siden vi ville utnytte plassen bedre, også malte vi de fleste overflater og la nytt gulv nede og teppe oppe, forteller Mette Mari.

 

Målet med innredningen har vært å få en avslappet atmosfære i huset.

 

Det skal ikke være krise om det søles litt i sofaen og barna skal kunne leke relativt fritt. De ønsker ikke å være redd for interiøret.

 

Paret liker å få besøk og Mette Mari har også inntrykk av at folk er glad i å komme innom.

 

– Det er vel også kanskje en bonus at jeg er glad i å lage mat og at mannen min er god på vin, sier hun med et smil.

 

Etter tre år i huset har de blitt godt kjent i området.

 

Ifølge Mette Mari har Heggedal den koselige småstedssjarmen. Støtt og stadig treffer den lille familien på kjentfolk når de rusler ned til sentrum.

 

– Hvis vi skal ned på kafeen en lørdag, så møter vi ofte på venner fra barnehagen. Det er lett å bli kjent med folk og det synes jeg er hyggelig, sier hun.

 

Totalforvandlet sliten 70-tallsbolig i Heggedal

I andre etasje er et stort, åpent rom hvor barna kan leke. Foto: Bettine Nicotra
Kombinasjon av gammel og nytt. Foto: Bettine Nicotra
Tips: mal en trekasse og heng den opp på veggen som hylle. Foto: Bettine Nicotra
Foreldresoverommet i andre etasje. Foto: Bettine Nicotra

Enebolig i Heggedal

  • Enebolig på rundt 240 kvadratmeter med garasje og uthus.

 

  • Her bor: Mette Mari (37) og Stein (40) sammen med barna Anna Alba (4) og Hennie Henriot (2).

 

  • Inspirasjonskildene mine: – Før leste jeg en del interiørblader, men i det siste har de blitt erstattet med matblader og kokebøker.

 

  • Mitt yndlingssted hjemme: – Jeg trives best på kjøkkenet med utsikt mot stuen og ut vinduene til hagen. Selv om kjøkkenbordet er lite, så fungerer det godt for oss fire.

 

  • Det vi ønsker oss aller mest: – Vi ønsker oss Y-stoler designet av Hans J. Wegner.

 

  • Det siste vi skaffet til boligen: – Det er stort sett Stein som skaffer oss ting, så det var en ny TV.

 

  • Kjæreste eiendel: – Det må bli kjøkkenmaskinen min.

 

  • Kommer aldri over dørstokken: – Jeg orker ikke ha for mye unødvendig kjøkkenutstyr som vannkoker eller mikrobølgeovn.

 

  • Mitt beste innredningstips: – Jeg er ikke glad i rot. Derfor synes jeg det er både fint og praktisk å sette hjul på gamle trekasser og bruke dem til oppbevaring av for eksempel bøker eller leker. I overetasjen har barna lekestue. Her har de flere av lekene kategorisert i kasser. Dermed kan vi enkelt ta med en og en kasse ned i stuen slik at de kan leke med dem her.
For en utsikt. Foto: ZOvenfra
Like vakkert på sommeren ... Foto: ZOvenfra
Som om vinteren. Foto: Bettine Nicotra

Les mer på Botrends forside her

 

Gi oss gjerne tilbakemelding, og følg oss på Facebook og Instagram på @botrend.no

Les mer

Den norske designeren Sara Wright Polmar er nominert til den prestisjetunge prisen  Formex Nova Design Award 2017 - Nordic Designer of the Year.  Prisen blir delt ut i Stockholm 23. august, og skal bidra til å promotere nordisk design av høy kvalitet.   - Det er jo veldig hyggelig med en slik nominasjon, særlig med tanke på hvor mange spennende og aktuelle unge designere som faktisk finnes i Norge og resten av Norden idag, sier Sara Polmar til Botrend.  Her kan du lese mer om norsk de

Les mer

Glansdagene til 3-stavs gulnet eikeparkett og kritthvite gulv er  forbi. I 2017 er det sort, brun, grå- og hvitpigmentert 1-stavs parkett som er i vinden. Og et vakkert gulv har stor effekt på utformingen av et rom, ifølge Vibeke Skar og Nils Andreas Røher i gulvspesialistfirmaet Bo Andrén Norge AS. - Vi ser at flere beveger seg mot dypere farger med utgangspunkt i gråblått og lysebrunt, selv om det helt lyse fremdeles er det tryggeste valget, sier Skar. 

Les mer
Annonse

Ellen Østenstad Auke er 3. generasjons gartner, gift med en gartner og har to døtre i samme bransje. Ellen har jobbet på Kolsås Hagesenter i 21 sesonger, og driver blant annet med innkjøp av inneplanter. Jobben som gartner har hun hatt så lenge hun kan huske – omtrent fra 3-års alder. Først som ”blomsterbud” til farfar husker Ellen. – Jeg fikk være med farfar å høste tomater, de små, som ikke kunne selges, legger hun til. For Ellen er faget en livsstil. Et slikt genuint enga

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland