Publisert 19. oktober.2015 av

Steller du hagen nå, sparer du mye arbeid når våren og sommeren kommer.

 

Andreas Løvold kutter et par tynne grener som står rett opp på plommetreet i Botanisk Hage i Oslo, før han peker på noen andre grener, som har mer horisontal vekst.

 

– De der vil jeg spare. De er mer solide enn greiner som vokser oppover. Flatere grener gir også mer blomster og mer frukt, tipser han.

 

Løvold er anleggsgartner og arborist og jobber nå som gartner i Botanisk hage. Av praktiske årsaker beskjærer han som regel trærne der i hvilesesongen, omtrent mellom november og til og med mars. Han er oppgitt over de mange mytene som presenteres når det kommer til riktig tidspunkt for beskjæring av trær.

 

– Hver vår leser man at nå må vi ut i hagen og skjære. Og man får komiske beskrivelser, som at man skal skjære så mye at man skal kunne kaste en hatt gjennom. Det er feil.

 

Les flere hagesaker på Botrend her.

Beskjær trærne nå

Det dårligste tidspunktet å beskjære trær på, er sent på våren, ifølge gartneren.

 

– De fleste trær kan egentlig beskjæres nesten når som helst, men ikke vent til sen vår.

 

Når planten starter vekstsesongen, trenger den mye energi og er sårbar.

 

– Påføres stress i denne perioden, kan det være uheldig. Våren er også en tid hvor sjansen er høy for stor fluktuering mellom dagtemperatur og nattetemperatur. Høy dagtemperatur med mye lys kombinert med lav nattetemperatur er en stor påkjenning som kan føre til frostsprekker og plantedød, sier Løvold.

Årets siste hagefest

Flytt selskapet ut mens du fremdeles kan.

BLOGG
Hvis du skal tynne trærne, ikke ta mer enn ti prosent. FOTO: HEIKO JUNGE/NTB SCANPIX
Hvis det er for kaldt, kan store sårsnitt gi en betydelig belastning for treet. FOTO: HEIKO JUNGE/NTB SCANPIX

Hold beskjæringen til under ti prosent

Det aller beste tidspunktet for beskjæring av trær skal være på høysommeren, rundt St. Hans, mens blomstenes energireserver er på topp, og vekstsesongen ikke er helt over. Hvis du ikke rakk det i sommer, eller synes det er kronglete med alle bladene, er det nest beste alternativet å vente til senhøsten, mener Løvold.

 

– Etter avmodning, når bladene har falt, skjer det så lite i treet. Da er det små sjanser for sykdom og sopp. Og så er det praktisk fordi treet er veldig oversiktlig, det er enklere å gjøre en god teknisk jobb når treet ikke har løv.

 

Unntaket er trær som blør, som kirsebær, plomme, fersken, bjørk og lønn. De bør ikke beskjæres ved for kalde temperaturer.

 

– Hvis det er nattefrost, kan de få frostsprekker og døde felter, sier Løvold, som mener mengden er viktigere enn tidspunktet.

 

– Hvis det ikke er spesielle årsaker, hold beskjæringen til under ti prosent, råder han.

En grensag og en god hagesaks bør alle seriøse hageeiere ha. FOTO: HEIKO JUNGE/NTB SCANPIX

Brunsneglene kan overvintre i hagen din

Av andre hagepleieråd om høsten råder Løvold folk til å dekke til rose- og staudebed med granbar eller strie, for å beskytte mot kulden. Både roser og avblomstrede stauder kan klippes ned.

 

Sissel Alvestad, gartner og produksjonsansvarlig ved Vea, Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører, minner om at eiere av bringebærbusker må huske å beskjære.

 

– Skjær vekk alle grener som har hatt bær, sier hun. Det viktigste i høsthagen er imidlertid å få bort alt som er sykt og dødt, så det ikke ligger og sprer sykdom.

 

– Hvis det ligger mye plantematerialer rundt omkring, kan det komme sopp og andre skadedyr, sier hun, og påpeker at brunsnegler kan overvintre ved å gjemme seg i dødt plantemateriale.

 

Alvestad fraråder beskjæring av tykke greiner hvis det er kaldt.

 

– Hvis man beskjærer midt på kaldeste vinteren, får ikke snittet noe beskyttelse. Man kan beskjære i august, for da får sårflaten grodd litt igjen før vinteren. Det spørs også hvor i landet du bor, sier hun.

Noen ganger ser man kun sykdommen på frukten. Plukk disse så snart du ser dem og få dem bort. FOTO: HEIKO JUNGE/NTB SCANPIX

Plant, rydd og luk

Mange tar inn planter, for eksempel fuksia og pelargonia, for at de skal overvintre. Da er det noen ting du bør huske spesielt på.

 

– Ta av mesteparten av bladene og klipp ned planten. Temperaturen inne skal være fra en til ti grader, hvis du har en lys vinterhage kan det være varmere enn hvis det er mørkt. Husk at plantene ikke må tørke ut eller være for våte, sier Alvestad, som også trekker frem planting av løk som viktig høstaktivitet, i tillegg til å ta inn krukker som ikke tåler frost. Gresset bør ikke være for høyt (eller for snaut), og de bladene på plenen bør nok gjøres noe med.

 

– Bladene bør ikke ligge for tett. Hvis du ikke orker å rake, kan du kjøre over bladene med gressklipper. Det gir egentlig gode vilkår for meitemarken, sier Alvestad, som kan fortelle at det er vanlig praksis på Vea.

 

Og hvis du orker, får du mye igjen for å luke.

 

– Det er aller lurest å luke på høsten, da sparer du masse tid neste sommer, sier hun.

 

Og for øvrig er hennes beste råd å nyte høsthagen mest mulig.

 

– Det meste kan ligge til våren, sier hun.

Syk frukt og dødt materiale må fjernes for ikke å spre sopp og sykdom. FOTO: HEIKO JUNGE/NTB SCANPIX

Sjekkeliste for høsthagen:

 

  • Få bort alt som er sykt og dødt så det ikke ligger og sprer sykdom.

 

  • Luk gjerne på høsten, så sparer du mye tid til sommeren.

 

  • Rak bort løv fra plenen, evt. kjør over løvet med gressklipper hvis du ikke orker å rake. Knust løv gir gode vilkår for meitemarken.

 

  • Plant løk. 

 

  • Hvis du har bringebær, pass på at du har skåret bort greiner som har hatt bær.

 

  • Ta inn krukker som ikke tåler frost.

 

  • Ta eventuelt inn planter som skal overvintre.

 

  • Vask alle potter og redskaper så de er rene før de settes bort. Også gressklipperen.

 

Kilde: Sissel Alvestad, Statens gartnerhøyskole VEA

 

Denne saken ble først publisert i Budstikkas interiørbilag

Publisert 30. november.2016 av

– Hvordan ser din favorittkrans ut?

 

– Åh, den er ... Jeg liker kranser med naturlige materialer. Den skal se hjemmelaget ut, være rufsete og bugnende. Jeg liker også helt enkle, spinke kranser, sier forfatter Kari Nygaard (45).

 

Hageentusiasten er på vei hjem for å lage kranser. Hun har nemlig fått inn noen bestillinger fra venner og kjente, slik hun pleier å få på denne tiden av året.

 

Men hun har ikke holdt på med kransebinding hele livet. Nei, interessen for hagearbeid, og alt dill og dall som følger med, dukket opp da hun for 12 år siden kjøpte hus med hage i Haugesund.

 

Kari er opprinnelig fra Tynset, et av de kaldeste stedene i landet, og hun hadde knapt sett roser og krokus før hun flyttet hjemmefra.

 

Lengter du etter sommeren? Se denne drømmehagen

Kari Nygaard (t.v.) og Irene Jacobsen. FOTO: BARBEINTHAGEN
Laurbærkrans og svibler. FOTO: BARBEINTHAGEN

Bohemsk, ikke striglet

Da Kari for i fjor sommer hjalp en venninne med å planlegge bed i hagen, og venninnen ville skrive ned det hun fortalte, dukket ideen opp.

 

Hun kunne lage en hagebok med enkle, konkrete tips til hvordan å ta fatt på hagen.

 

Kari hadde hørt rykter om at en bekjent av henne, Irene Jacobsen (44) hadde en fin hage i Auklandshamn, en tredve minutters kjøretur unna.

 

Så da hun traff Irene i et bryllup sist sommer, spurte hun om å få komme hjem til henne.

 

Da Kari så hagen, skjønte hun at de bare måtte lage bok sammen.

 

– Vi har samme hagestil – vi liker hager som er bohemske og ikke så strigla. Det gjør ikke noe om det er litt ugress i hagen.

 

– Hvorfor heter den Barbeinthagen?

 

– Ordet sier noe om hvordan hagen skal være, den skal være avslappa. Når du går barbeint, er du avkoblet og i kontakt med naturen.

 

Gjør hagen vinterklar

Irenes drivhus. FOTO: BARBEINTHAGEN

Skogstur med saksen i sekken

Noe de to damene er riktig så flinke til, bortsett fra å tusle barbeint rundt i hagen, er å binde kranser.

 

Og om du ønsker å lage en rufsekrans eller en mer spinkel variant, er det på ingen måte nødvendig å tømme lommeboken.

 

– Når jeg kjører bil ser jeg nesten mer i veikanten enn på veien. Jeg ser alltid etter noe som kan brukes, sier Kari humoristisk.

 

På tur i skogen er det mer enn nok du kan putte i sekken, som alt fra einer, granbar, lerkegreiner, kristtorn, bjørkekvister, blåbær- og tyttebærlyng, kongler og mose. Listen er uendelig.

 

Ikke riv, men klipp med en skarp saks så skader du ikke busker og trær, er Karis råd.

 

Si det med en blomsterbukett

Bambuskrans. FOTO: BARBEINTHAGEN

Rufsekrans eller en mer spinkel krans

Drømme-rufsekransen til Kari består av tuja, blågrønn sypress, einer, lerkegreiner og eukalyptus.

 

Selv om hun ikke er så glad i tujahekken på baksiden av huset, er den god å ha når det skal lages kranser.

 

Einer finner hun i skogen, og eukalyptus kjøper hun på blomsterbutikken, selv om hun også har et eukalyptustre i potte på terrassen.

 

– Men den er jeg for gjerrig til å klippe av, sier hun og ler.

 

Se "Moseplassens" vinterhage

 

For å få kransen rufsete så bruker hun lange greiner som stikker litt ut innimellom.

 

– Klipper jeg alt kort når jeg binder, så blir kransen jevn, forklarer hun.

 

En mer spinkel krans lager hun gjerne av bjørkekvister.

 

– Så kan jeg tilføre litt eukalyptus, einer og lerkegreiner.

 

En eukalyptuskrans tåler å tørke, så den kan henge inne. De vintergrønne kransene henger hun på inngangsdøren og på husveggene. Der holder de seg fine i rundt en måned.

Bregnerkrans. FOTO: BARBEINTHAGEN
En rød krans festet på rekved. FOTO: BARBEINTHAGEN

Slik binder du din egen krans:

  • Begynn med en stamme. Det kan være en halmkrans du kjøper, eller en du har tvinnet selv av for eksempel bjørkekvister. I tillegg trenger du en god saks, ståltråd og engangshansker.

 

  • Organiser materialene og legg dem i grupper så du får oversikt.

 

  • Start bindingen med å feste ståltråden rundt halmkransen. Legg små buketter med grønt på oversiden av kransen, og fest ved å surre ståltråden rundt. Du kan legge lengre kvister på utsiden, og kortere/mindre på innsiden av kransen. Det er viktig at ikke hullet i kransen ”gror igjen”. Undersiden av halmkransen skal ikke dekkes.

 

  • Hvis du bruker flere typer grønt, lag et system slik at de ulike sortene blir repetert jevnt utover i kransen.

 

  • Når du har festet et lag med grønt med ståltråd, legger du neste lag delvis over slik at det skjer en overlapping og ståltråden ikke synes. Slik fortsetter du til du nærmer deg slutten. Siste lag krever litt fingerferdighet, for det skal du smyge inn under det første laget.

 

  • Når hele kransen er dekket, snur du den og klipper av ståltråden. Fest den i kransen slik du gjør når du syr for hånd. Lag en liten hempe av en bit ståltråd. Til slutt kan du feste kongler med ståltråd eller limpistol hvis du ønsker.

 

Gode tips:

  • Når du plukker inn fra hage, skog og mark, skal du bare klippe tupper av greinene (omtrent 15 centimeter lange).

 

  • Fine materialer fra naturen og hagen er einer, tuja, sypress, edelgran, barlind, små kvister av lerk med kongler på og små orekvister. Når du henter inn fra naturen, må du regne med små gjester. For å bli kvitt småkryp, kan du riste litt på kvistene eller skylle dem i vann. Hvis du lar kvistene ligge litt på terrassen før du går i gang, vil gjerne gjestene ha rømt vekk når du tar det grønne inn.

 

  • Kongler fra skogen er også fint å hente inn, men de har ikke alltid åpnet seg. Gran- og furukongler kan tørkes i ovn på 100 grader et par timer slik at de åpner seg.

 

  • I blomsterbutikken kan du kjøpe for eksempel greiner med røde bær, eukalyptusblader, lyng, strå, sølvtråd, calocephalus brownii og annet snacks. Bare spør etter noe som kan tåle å tørke li
Pil og eføykrans. FOTO: BARBEINTHAGEN
Heng en grønn krans på treveggen. FOTO: BARBEINTHAGEN

Om de to damene

  • Barbeinthagen er skrevet av journalist Irene Jacobsen og forfatter Kari Nygaard og gis ut på Kagge forlag i februar/mars 2017.

 

  • I boken får du tips til alt fra hageplanlegging og plantevalg, til dyrking av grønnsaker. Du får også inspirasjon til kranser og buketter.

 

  • Våre inspirasjonskilder: – Lenge har vi ventet på at det skal ta av i Norge, men fortsatt virker det som om mange nordmenn er redd for å ta fatt på hagen. Sverige har mange hagebloggere og hageinstagrammere, blant annet @hakesgard og @lillagrona_viktoria som inspirerer oss. Men for alle del, vi har mange flinke norske instagrammere som poster fine hage- og blomsterbilder også. Noen favoritter er @annesrom og @rammealvor

 

  • For tre måneder siden opprettet damene Instagramkontoen og Facebooksiden Barbeinthagen. Her legger de ut romantiske hagebilder og inspirasjon til hjemmelagde kranser og buketter.

 

Bugnende og rufsete. FOTO: BARBEINTHAGEN

Les mer på Botrends forside

 

Kontakt oss her, og følg oss gjerne på Facebook og Instagram på @botrend.no

Les mer
Annonse

Kommersielt innhold fra Plantebørsen. Rottingstoler eller minimalistiske møbler? Liker du det rustikke eller romantiske? Uansett hva du leter etter, finner du det mest sannsynlig hos Plantebørsen i Lier. Nå er sommeren her – og ferien rett rundt hjørnet. Utover sommeren blir det mange fine dager og kvelder på terrassen. Hos Plantebørsen finner du det du trenger for å gjøre verandaen koselig. De har mange gode tips til hvordan du kan innrede terrassen din.– Mange kunder kommer ti

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland