Publisert 19. oktober.2015 av

Steller du hagen nå, sparer du mye arbeid når våren og sommeren kommer.

 

Andreas Løvold kutter et par tynne grener som står rett opp på plommetreet i Botanisk Hage i Oslo, før han peker på noen andre grener, som har mer horisontal vekst.

 

– De der vil jeg spare. De er mer solide enn greiner som vokser oppover. Flatere grener gir også mer blomster og mer frukt, tipser han.

 

Løvold er anleggsgartner og arborist og jobber nå som gartner i Botanisk hage. Av praktiske årsaker beskjærer han som regel trærne der i hvilesesongen, omtrent mellom november og til og med mars. Han er oppgitt over de mange mytene som presenteres når det kommer til riktig tidspunkt for beskjæring av trær.

 

– Hver vår leser man at nå må vi ut i hagen og skjære. Og man får komiske beskrivelser, som at man skal skjære så mye at man skal kunne kaste en hatt gjennom. Det er feil.

 

Les flere hagesaker på Botrend her.

Beskjær trærne nå

Det dårligste tidspunktet å beskjære trær på, er sent på våren, ifølge gartneren.

 

– De fleste trær kan egentlig beskjæres nesten når som helst, men ikke vent til sen vår.

 

Når planten starter vekstsesongen, trenger den mye energi og er sårbar.

 

– Påføres stress i denne perioden, kan det være uheldig. Våren er også en tid hvor sjansen er høy for stor fluktuering mellom dagtemperatur og nattetemperatur. Høy dagtemperatur med mye lys kombinert med lav nattetemperatur er en stor påkjenning som kan føre til frostsprekker og plantedød, sier Løvold.

Årets siste hagefest

Flytt selskapet ut mens du fremdeles kan.

BLOGG
Hvis du skal tynne trærne, ikke ta mer enn ti prosent. FOTO: HEIKO JUNGE/NTB SCANPIX
Hvis det er for kaldt, kan store sårsnitt gi en betydelig belastning for treet. FOTO: HEIKO JUNGE/NTB SCANPIX

Hold beskjæringen til under ti prosent

Det aller beste tidspunktet for beskjæring av trær skal være på høysommeren, rundt St. Hans, mens blomstenes energireserver er på topp, og vekstsesongen ikke er helt over. Hvis du ikke rakk det i sommer, eller synes det er kronglete med alle bladene, er det nest beste alternativet å vente til senhøsten, mener Løvold.

 

– Etter avmodning, når bladene har falt, skjer det så lite i treet. Da er det små sjanser for sykdom og sopp. Og så er det praktisk fordi treet er veldig oversiktlig, det er enklere å gjøre en god teknisk jobb når treet ikke har løv.

 

Unntaket er trær som blør, som kirsebær, plomme, fersken, bjørk og lønn. De bør ikke beskjæres ved for kalde temperaturer.

 

– Hvis det er nattefrost, kan de få frostsprekker og døde felter, sier Løvold, som mener mengden er viktigere enn tidspunktet.

 

– Hvis det ikke er spesielle årsaker, hold beskjæringen til under ti prosent, råder han.

En grensag og en god hagesaks bør alle seriøse hageeiere ha. FOTO: HEIKO JUNGE/NTB SCANPIX

Brunsneglene kan overvintre i hagen din

Av andre hagepleieråd om høsten råder Løvold folk til å dekke til rose- og staudebed med granbar eller strie, for å beskytte mot kulden. Både roser og avblomstrede stauder kan klippes ned.

 

Sissel Alvestad, gartner og produksjonsansvarlig ved Vea, Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører, minner om at eiere av bringebærbusker må huske å beskjære.

 

– Skjær vekk alle grener som har hatt bær, sier hun. Det viktigste i høsthagen er imidlertid å få bort alt som er sykt og dødt, så det ikke ligger og sprer sykdom.

 

– Hvis det ligger mye plantematerialer rundt omkring, kan det komme sopp og andre skadedyr, sier hun, og påpeker at brunsnegler kan overvintre ved å gjemme seg i dødt plantemateriale.

 

Alvestad fraråder beskjæring av tykke greiner hvis det er kaldt.

 

– Hvis man beskjærer midt på kaldeste vinteren, får ikke snittet noe beskyttelse. Man kan beskjære i august, for da får sårflaten grodd litt igjen før vinteren. Det spørs også hvor i landet du bor, sier hun.

Noen ganger ser man kun sykdommen på frukten. Plukk disse så snart du ser dem og få dem bort. FOTO: HEIKO JUNGE/NTB SCANPIX

Plant, rydd og luk

Mange tar inn planter, for eksempel fuksia og pelargonia, for at de skal overvintre. Da er det noen ting du bør huske spesielt på.

 

– Ta av mesteparten av bladene og klipp ned planten. Temperaturen inne skal være fra en til ti grader, hvis du har en lys vinterhage kan det være varmere enn hvis det er mørkt. Husk at plantene ikke må tørke ut eller være for våte, sier Alvestad, som også trekker frem planting av løk som viktig høstaktivitet, i tillegg til å ta inn krukker som ikke tåler frost. Gresset bør ikke være for høyt (eller for snaut), og de bladene på plenen bør nok gjøres noe med.

 

– Bladene bør ikke ligge for tett. Hvis du ikke orker å rake, kan du kjøre over bladene med gressklipper. Det gir egentlig gode vilkår for meitemarken, sier Alvestad, som kan fortelle at det er vanlig praksis på Vea.

 

Og hvis du orker, får du mye igjen for å luke.

 

– Det er aller lurest å luke på høsten, da sparer du masse tid neste sommer, sier hun.

 

Og for øvrig er hennes beste råd å nyte høsthagen mest mulig.

 

– Det meste kan ligge til våren, sier hun.

Syk frukt og dødt materiale må fjernes for ikke å spre sopp og sykdom. FOTO: HEIKO JUNGE/NTB SCANPIX

Sjekkeliste for høsthagen:

 

  • Få bort alt som er sykt og dødt så det ikke ligger og sprer sykdom.

 

  • Luk gjerne på høsten, så sparer du mye tid til sommeren.

 

  • Rak bort løv fra plenen, evt. kjør over løvet med gressklipper hvis du ikke orker å rake. Knust løv gir gode vilkår for meitemarken.

 

  • Plant løk. 

 

  • Hvis du har bringebær, pass på at du har skåret bort greiner som har hatt bær.

 

  • Ta inn krukker som ikke tåler frost.

 

  • Ta eventuelt inn planter som skal overvintre.

 

  • Vask alle potter og redskaper så de er rene før de settes bort. Også gressklipperen.

 

Kilde: Sissel Alvestad, Statens gartnerhøyskole VEA

 

Denne saken ble først publisert i Budstikkas interiørbilag

Publisert 12. april.2017 av

Irene Jacobsen (44) og Kari Nygaard (45) – damene bak hageboken «Barbeinthagen» viser deg hvordan du kan imponere gjester med din helt egne, hjemmelagde påskekrans.

 

Grønne fingre eller ei, dette er en hyggelig aktivitet enten du er alene eller sammen med andre.

 

Ta en tur ut i naturen, en liten svipptur innom butikken, rydd kjøkkenbordet og sett i gang!

 

Like før jul skrev vi en sak om de to hageentusiastene som da lærte oss å lage vinterkrans

Påskekransen kan henges på ytterveggen. FOTO: BARBEINTHAGEN
Damene bak hageboken, Kari Nygaard (t.v.) og Irene Jacobsen. FOTO: BARBEINTHAGEN
Dekorert med gåsunger, påskeegg og kylling med klips. FOTO: BARBEINTHAGEN

Dette trenger du:

  • Til basen trenger du greiner av hengebjørk. Hengebjørk høstes inn etter at bladene har falt av trærne om høsten og før knoppene spretter ut om våren.

 

  • Basen kan pyntes med det du ønsker, men her er det brukt ranker av eføy, kvister med gåsunger, små egg og en liten fugl fra hobbybutikken.

 

  • Du trenger også hagesaks, limpistol og ståltråd.

Slik går du frem:

  • Start med en lang grein og myk den opp ved å bøye den litt frem og tilbake.

 

  • Slå en sirkel med greinen og fest med en bit ståltråd i enden.

 

  • Neste grein stikker du inn under første, og så begynner du å tvinne den nye greinen over og under den første. Slik bygger du opp en base.

 

  • Jobb hele veien med sola ved å stadig stikke inn nye kvister og tvinne dem rundt de forrige.

 

  • Avslutt ved å feste siste grein godt inn i basen. Du bestemmer selv hvor tykk kransen skal være.

 

  • Nå kan du dekorere bjørkekransen slik du selv ønsker. Her er det brukt ranker av eføy og kvister med gåsunger som er tvinnet inn. Små egg fra hobbybutikken er limt på med limpistol, og en liten fugl er klipset på en av greinene.

 

Tyvstart våren med fargerike tulipaner og bind en vakker bukett

Stemorsblomster tåler å stå ute nå. FOTO: BARBEINTHAGEN
En mer vårlig krans. FOTO: BARBEINTHAGEN

Planter som tåler litt frost:

  • Stemorsblomster.

 

  • Vårløker som påskeliljer og krokus.

 

  • Ranunkler.

 

  • Tusenfryd.

 

  • Pletter i luften (Muehlenbeckia).

 

Tips: har du ekstra greiner til overs? For å skape litt høyde på vårkrukkene kan du stikke greiner ned langs kanten og binde dem sammen i toppen med grov hyssing.

Bruk det du har av potter, tønner, lykter og vaser. FOTO: BARBEINTHAGEN

Les mer på Botrends forside

 

Ta gjerne kontakt med oss her, og følg oss på Facebook og Instagram på @botrend.no

Les mer

Plante nå - eller vente?

Her er hageekspertens tips.

Publisert 19. oktober.2015 av Jørgen Dahl Kristensen

Gartner Fred T. Nilsen ber de med «grønne fingre» være tålmodige og ikke la seg lure av de siste dagers knallvær. Sol og gode temperaturer har smeltet snøen rundt omkring. Men selv om man er vårlig i sinnet, er det ikke lurt å overføre gleden over våren til blomsterbedene ennå.Raskt væromslag – Vi blir litt lurt, det er ikke sikkert at det blir tidlig vår. Været kan slå om nokså raskt på denne tiden av året, sier Fred T. Nilsen på Sjøstrand Gartneri. Les også: Drømmeh

Les mer
Annonse

Det var en regnfull sommer at familien Briså begynte å tenke på å kjøpe seg en robotgressklipper. – Gresset ble så langt fordi vi sjeldent fikk klippet det på grunn av regnet, og da det først var fint vær hadde gresset blitt så langt at gressklipperen vår slet med å komme igjennom alt sammen, forteller Kristine Briså. Med en plen over flere nivåer var de usikre på om det faktisk ville fungere å ha en robotgressklipper.

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland