Publisert 21. oktober.2015 av

Stian Korntved Ruud har gjort suksess med sitt treskje-prosjekt. Nå har han fått årets Kunsthåndverkpris.

 

– Det er helt supert at prosjektet blir satt pris på. Det kan tyde på at det jeg gjør har livets rett, og er sånn sett en fin tilbakemelding å ta med seg videre, sier Stian Korntved Ruud.

 

I midten av oktober mottok Bekkestua-mannen og tidligere Rosenvilde-eleven årets Kunsthåndverkpris fra Bildende Kunstneres Hjelpefond for sitt prosjekt «Daily spoon», som består av 365 håndlagde treskjeer.

 

Les flere saker om norske designtalenter på Botrend her.

Kneip med 100% natur

Designduoen viste norsk natur under 100% Norway i London.

INTERIØR

Internasjonal skje-oppmerksomhet

Korntved Ruud laget de første treskjeene i 2014. Egentlig skulle han bare øve seg litt, eksperimentere med ulike tretyper og bedre egne ferdigheter. Så bestemte han seg for å lage flere. Mange flere. En for hver dag i året.

 

– De første skjeene ble laget av noen hvalnøttfliser jeg fikk av en entreprenør oppe i gata her. Jeg begynte å spikke og ble umiddelbart betatt av skjeen som format. Senere har jeg tatt i bruk andre håndverktøy som høvler og en hjemmelaget dampkasse, fortalte Korntved Ruud da Budstikka møtte ham i studioet i januar i år.

 

Underveis i prosjektet har han fått mye positiv oppmerksomhet, fra nasjonal og internasjonal presse. Budstikka har skrevet om skjeene, det samme har D2, DN, og haugevis av utenlandske blogger og magasiner – deriblant anerkjente dezeen.com.

 

Ikke bare om skjeene i og for seg. Korntved Ruud og hans kompanjong i designerkollektivet Kneip, Jørgen Platou Willumsen, fyller også spaltene med annen design.

Stian Korntved Ruud sier selv han lenge har hatt et romantisert forhold til treverk. FOTO: KNEIP

Materialenes egenskaper styrer formgivingen

Tidlig i år fikk Korntved Ruud forespørselen om å lage 60 unike skjeer for det eksklusive nederlandske restaurantkonseptet Steinbeisser. Hvert år lager de en åtte retters veganmiddag i fem europeiske byer, hvor kunsthåndverkere håndplukkes til å lage spiseverktøyet. Spisegjestene har mulighet til å kjøpe bestikket, uten at Stian ofret det så mange tanker.

 

– Jeg har betraktet dette som et selvutviklingsprosjekt, uten å tenke særlig på hvorvidt det har et kommersielt potensial, sa han i januar, og understreket at for ham har prosjektet i større grad handlet om kunst, enn design.

 

– Jeg har lenge hatt et romantisert forhold til treverk og gamle håndverkstradisjoner. Det er bare blitt forsterket gjennom å jobbe så systematisk. Å sanke, bearbeide og ikke minst lære om de ulike tresortene er en viktig del av prosjektet. Jeg vil la materialets egenskaper styre formgivningen i stedet for å overkjøre dem med bruk av maskiner og teknologi.

 

Men at Kunsthåndverkprisen også gir 150.000 kroner inn på konto er ikke å forakte.

 

– Det kommer godt med til å investere i verksted, atelier og nye verktøy, sier Korntved Ruud.

 

Denne saken ble først publisert i Budstikkas interiørbilag.

Publisert 13. mars.2017 av

Sivilarkitekt Kirsti Sveindal i Startmicrohousing, og sivilarkitekt Magnus Øgård Meisal i MyBox vil tilby mikrohus til det norske folk.

 

Til nå har de satt opp hver sin prototype for å overbevise folk om at; jo, man kan faktisk bo på under 20 kvadratmeter.

 

Hørt om eneboligen på 75 kvadratmeter?

 

Det handler om smarte løsninger, og ikke minst om å omgi seg med færre ting.

 

På en parkeringsplass ved Haugesund sentrum står mikrohuset på 60 kvadratmeter som er Sveindals kontor.

Herfra har hun grublet over hvordan hun skal kunne tilby folk nøkkelferdige mikro- og minihus i størrelse XS til XL, fra under 20 kvadratmeter til 100 kvadratmeter.

 

- Jeg har fått over 80 henvendelser fra familier, par og enslige, men mange etterspør tomt og det må de ha selv, sier hun.

 

Nå venter hun bare på de første bestillingene. Fabrikken i Rogaland står klar til å produsere fire modeller i størrelse S, M, L og XL. Prisene er fra i underkant av 1 mill. til litt over 2 mill.

 

Bygde anneks i hagen - utvidet boplassen

Sveindals kontor. FOTO: STARTMICROHOUSING
Her holder hun til på 20 kvm. FOTO: STARTMICROHOUSING
Trapp opp til hemsen og hyller fra gulv til tak. FOTO: STARTMICROHOUSING

Ikke en ny idé

På Bryggerikaien i Stavanger står et knøttlite 11 kvadratmeter hus som brukes til visninger og møter. Her har man klart å snike inn stue, hems, kjøkken og bad.

 

Meisal har ikke kommet like langt som Sveindal. De mangler fremdeles en lokal fabrikk som kan produsere det de tegner.

 

- Vår utfordring er også å få kundene til å forstå at hvis de skal kjøpe modulbaserte mikrohus for en billig penge, så må de akseptere hvordan de ser ut. Det blir som å kjøpe bil. Du ber ikke om en 20 meter lengre bil, sier han humoristisk.

 

Prototypen til My Box på 11 kvm. Slik kan huset se ut. FOTO: MY BOX
Kunne du hatt denne stuen? FOTO: MY BOX
Magnus Øgård Meisal i My Box. FOTO: MY BOX

Men Bjørn-Erik Øye i Prognosesenteret er skeptisk. 

 

- Det er sikkert hyggelig å bo der men jeg har ingen tro på at det blir en suksess i Norge for det er ingen ny opprinnelse, sier han.

 

At det ikke er en ny idé, er arkitektene fullt klar over.

 

- Våre forfedre bodde i små hytter på heia, og for å sette det på spissen så er det ingenting innen boligbygging nytt, sier Meisdal.

 

Men at det har blitt trendy å bo på få kvadrat, er derimot noe nytt ifølge arkitektene.

 

Meisal tror mange har fått interessen opp for mikrohus gjennom de mange tv-programmene som er vist i det siste.

 

Her kan du leve enkelt: Selger Arneberg-hytte i skogen

Bjørn-Erik Øye i Prognosesenteret. FOTO: EZTER SIMONE

Vil ikke bo seg ihjel

- Vi har hatt en tendens til å stadig øke boarealet, og det skyldes at vi har mye areal i Norge og billig energikostnader, sier Sveindal.

 

Hun opplever at folk ikke ønsker å bo seg ihjel lengre. Mange ønsker også å bruke mindre tid på vedlikehold av huset, og tid er luksus.

 

- Det blir en livsstilsendring. Du kan ikke fylle opp hjemmet med unødvendige ting, og da rydder du også opp mentalt, sier hun.

 

Meisal tror i likhet med Sveindal at mange ønsker å føle seg mer fri uten oppussingsprosjekter hengende over skuldrene.

 

- Har du vært på backpacking så vet du at du klarer å leve på ganske lite. Du trenger ikke de femten klesskapene, for du kan leve med to, sier han.

 

Selv kunne de gjerne tenkt seg å bo slik.

 

- Ja, absolutt. Det hender at familien kommer på besøk til kontoret mitt og at vi bestiller pizza og tar fredagskosen her. Huset vi bor i er på 200 kvadratmeter, men jeg hadde aldri tegnet et så stort hus i dag, sier Sveindal.

 

Helene trives godt på sine 47 kvadrat

Smarte løsninger må til. FOTO: STARTMICROHOUSING

Ingen ny opprinnelse, heller ingen løsning på boligproblematikken

- Jeg har ikke noe imot mikrohus, men det er ingen løsning på boligproblematikken, sier Øye.

 

Urbaniseringstrenden er mest sannsynlig ikke mulig å snu, ifølge Øye.

 

- Fra 60-tallet har vi gått fra å bo mer spredt til å bo mer urbant. Nå bor 80% av Norges folk i byer og tettsteder, sier han.

 

Øye mener løsningen blir å bo tettere på hverandre, i høyden.

 

- Vi bor ikke tett på hverandre i Norge. I Oslo bor rundt 4000 mennesker per kvadratkilometer, om du tar bort marka. Ser du på Barcelona, så bor det 16 000 mennesker per kvadratkilometer der. Det er fire ganger så høyt, sier Øye.

 

Men han tror han vi kan lære mye av hvordan å få mest mulig ut av lite areal.

At det ikke er mikrohus som vil redde boligutfordringen, er arkitektene enige i.

 

- Det ville vært idiotisk å bygge småhus i byene når vi egentlig trenger høye blokker, sier Meisal før han fortsetter:

 

- Men erfaringene vi gjør når vi bygger mikrohus er enkelt å overføre til leiligheter. Har du en leilighet på under 30 kvadrat, krever det gode løsninger for at du skal trives, sier Meisal.

Stueløsningen i det lille huset. FOTO: STARTMICROHOUSING

Hvor skal vi plassere mikrohus da?

Konklusjon: å bygge mikrohus i byene er ikke nødvendigvis den beste idéen.

 

Derimot kan det være kjekt å plassere et mikrohus i en hage, utenfor byene, eller som hytte.

 

- Bor du i enebolig og begynner å dra på årene, men vil fortsette å bo i nabolaget der du føler deg trygg, kan du skille ut en del av hagen og bygge et mikrohus i hagen mens du leier ut eller selger hovedhuset, sier Sveindal.

 

Selv om Øye ikke har særlig tro på at mikrohustrenden vil ta av i Norge, tror han muligens det kan være mer aktuelt for hyttemarkedet.

 

Over halvparten av Norges folk bor i enebolig, og mange drømmer fremdeles om enebolig. For å kompensere velger flere å kjøpe hytte der de kan invitere opp storfamilien og være tett på naturen, ifølge Øye.

 

- Om man primært ønsker å komme ut i naturen, behøver man ikke de 200 kvadratmeterne for å oppleve det, sier han.

 

Sveindal tror i likhet med Øye at det kan være lettere å få til en livsstilsendring på hytta og at folk er villigere til å bo enklere der.

 

For Meisal hadde en hytte på 10 kvadrat vært perfekt. Vi snakker selvsagt uten innlagt vann og strøm – med utedo.

 

- De nye hyttefeltene er nesten som boligfelt. Man er ikke på hytta lengre. Jeg håper man kan gå tilbake til ”gamlemåten” med hytte på fjellet uten dekning, der man må hente vann i bekken, sier han.

 

Men mikrohus kan også plasseres i tretoppen, på hjul eller på vann. Mulighetene er mange.

 

- Vi har lurt litt på om vi skal tilby XS på hjul, og vi har også snakket om husbåter, men nå må vi konsentrere oss om en ting av gangen, sier Sveindal.

 

Gjorde maks ut av minibadet

 

Fem argumenter for å flytte i mikrohus

  • Det er rimeligere å bygge et mikrohus, sammenliknet med en stor enebolig.

 

  • Man sparer miljøet ved å bruke mindre byggematerialer.

 

  • Man sparer tid ved at mikrohuset ikke trenger like mye vedlikehold som en stor enebolig.

 

  • Man sparer penger på mindre oppvarming, vannforbruk og driftsutgifter.

 

  • Man får også et mer bevisst forhold til hva man kjøper – på liten plass har du rett og slett ikke plass til unødvendige ting.

 

Kilde: Startmicrohousing

Klar oppfordring. FOTO: STARTMICROHOUSING

Er du mer nysgjerrig på fenomenet?

 

Søk på ”Compact living, tiny house movement, small house movement, microhouse, tinyhouse” på Google for å lese mer.

 

Les mer på Botrends forside

 

Ta gjerne kontakt med oss her, og følg oss på Facebook og Instagram på @botrend.no

Les mer

Interiørstylist Tone Kroken elsker interiør med sjel og kombinerer gjerne bruktfunn og ting hun har laget selv med moderne interiør. Til daglig jobber hun som stylist. Midt mellom all jobbingen pusser hun opp leiligheten i Bygdøy allé i Oslo som hun overtok i oktober. Her har hun hatt mer enn nok å drive med det siste halvåret. - Åh, jeg er snart ferdig med oppussingen, eller jeg er litt over halvferdig, sier hun.

Les mer

Gul og kul tenåringsbule

Gutta fikk egen stue da foreldrene bygget nytt hus.

Publisert 21. oktober.2015 av Kristine Nytrøen

Det er bare ett år siden huset ble bygget på Vettre i Asker. Planløsningene var moderne og spennende, men for at det skulle egne seg for en familie med tenåringer i huset, endret Monica Hjemsæter litt på tegningene, i god tid før selve byggeprosessen startet. – Det som opprinnelig var en helt åpen stue oppe, med en halv stue i 1. etasje, valgte vi å lukke, slik at guttene fikk sin egen stue nede, forklarer Monica.

Les mer
Annonse

Ellen Østenstad Auke er 3. generasjons gartner, gift med en gartner og har to døtre i samme bransje. Ellen har jobbet på Kolsås Hagesenter i 21 sesonger, og driver blant annet med innkjøp av inneplanter. Jobben som gartner har hun hatt så lenge hun kan huske – omtrent fra 3-års alder. Først som ”blomsterbud” til farfar husker Ellen. – Jeg fikk være med farfar å høste tomater, de små, som ikke kunne selges, legger hun til. For Ellen er faget en livsstil. Et slikt genuint enga

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland