Publisert 22. oktober.2015 av

 

Familien Nicolaisen fra Vollen lot ikke et lite budsjett stå i veien for store drømmer. 

 

Nå bor de i et moderne funkishus tegnet av arkitekt Magnus Næss. 

 

- Det å bygge hus er noe av det morsomste jeg har gjort, fortelle Rune Nicolaisen.

 

 

Les flere boligsaker på Botrend her.

 

 

Søsken bosatte seg i trippelbolig på Snarøya

Milea (3) og pappa Rune tilbringer mye tid i den åpne stue- og kjøkkenløsning. FOTO: TRINE JØDAL

Langtidsprosjekt

For ti år siden bestemte han og samboeren Liv seg for å bygge et hus fra bunnen av. 

 

Begge er oppvokst i Asker, og hadde fått øynene opp for Vollen, med nærhet til både skog og sjø.

 

Samtidig ønsket de å bosette seg i et byggefelt med tanke på det sosiale miljøet. Gleden var derfor stor da de fant en tomt med utsikt mot Oslofjorden og et skogholt, i tillegg til jevnaldrende naboer. 

 

De startet med å utforske huskataloger, men var nysgjerrig på muligheten for å bygge et arkitekttegnet hus i samme prissjiktet. 

 

Tanken var at det skulle være et langtidsprosjekt, og at de skulle gjøre mye selv. 

 

Artikkelen fortsetter under bildene

- Vi valgte en trevegg på denne siden av huset, ettersom materialet kommuniserer med skogen nedenfor, sier huseier. FOTO: TRINE JØDAL
Store deler av underetasjen er i dobbel takhøyde. Glassmaterialene sørger for god sikt. FOTO: TRINE JØDAL

Arkitekt under utdannelse

- Vi ønsket å bygge et hjem for fremtiden, forteller Rune og Liv.

 

Løsningen ble å kontakte arkitektstudent ved Arkitekthøyskolen i Oslo, som hadde tegnet huset til noen bekjente av dem.

 

- De ville ha et spenstig hus på stramt budsjett. Jeg fikk lov til å bruke et halvt år av utdannelsen min på å tegne huset deres, forteller Magnus Næss, som nå er ferdig utdannet arkitekt. 

 

Rune og Liv hadde i utgangspunktet sett for seg et nokså tradisjonelt hus, men da de la frem ønskene sine, kunne arkitekten fortelle dem at behovene deres kledde langt mer moderne løsninger. 

 

- Vi ble moderne på vei i prosessen. Det er fordelen med at vi har brukt så lang tid - vi har utviklet smaken vår. Arkitekten åpnet opp øynene våre, og vi har ikke sett oss tilbake, forteller huseierne. 

 

60-talls hus fikk tilbygg

 

Byttet ut leilighet i byen med funkis i Bærum

 

Kommuniserer med omgivelsene

Arkitekten har utforsket rene elementer og gode siktlinjer. Huset skulle ikke fremstå som prangende fra utsiden, men heller åpne seg opp i det en kommer inn. 

 

- Det ser lite ut fra veien, men er storslagent inni, forteller arkitekten. 

 

Dialogen mellom huset og naturen har stått sentralt i utformingen. Takfasongen svarer på terrenget ved at den følger skråningen huset ligger i. Matarialvalget samsvarer også med omgivelsene. Mot veien er huset utført i betong, mens fasaden mot skogen er bygget i tre. Tanken er at betongskallet beskytter mot jorden, og at treverket kommuniserer med skogen.

 

Et stort glassfelt åpner opp for denne dialogen. 

 

Artikkelen fortsetter under bildene. 

Huset virker mindre fra utsiden, men føles storslagent ut på innsiden. FOTO: TRINE JØDAL
Ubehandlet tre, betong og glass går igjen i hele huset. Det er åpen løsning mellom stue og kjøkken. FOTO: TRINE JØDAL

Eierskapsfølelse

Huseier har forsøkt å gjøre mest mulig på egen hånd, og gir seg ikke før de er fornøyde. 

 

- Å skape noe selv, og få til et godt resultat når du vet hvor mye arbeid som ligger bak - det synes jeg er utrolig fascinerende, sier Rune. 

 

Utallige kvelder har gått med på å male, mure, snekre møbler og anlegge hage. Sammen med en håndverkerkamerat, har Rune lagt gulv, kledd vegger og himling. Egeninnsatsen har tilført huseierne ekstra eierskapsfølelse til huset. 

 

- Det beste var følelsen av å stå opp den første morgenen å se ut, sier Liv og titter ut mot skogholtet fra soverommet deres. 

 

I dag er det tre år siden de flyttet inn. 

 

- Den følelsen må vi ikke glemme. Det var en enorm glede og en frihetsfølelse. Og en drøm vi hadde jobbet hardt for i mange år, svarer Rune. 

 

Har du tips eller tilbakemelding til Botrend? Send oss en e-post 

Publisert 13. mars.2017 av

Sivilarkitekt Kirsti Sveindal i Startmicrohousing, og sivilarkitekt Magnus Øgård Meisal i MyBox vil tilby mikrohus til det norske folk.

 

Til nå har de satt opp hver sin prototype for å overbevise folk om at; jo, man kan faktisk bo på under 20 kvadratmeter.

 

Hørt om eneboligen på 75 kvadratmeter?

 

Det handler om smarte løsninger, og ikke minst om å omgi seg med færre ting.

 

På en parkeringsplass ved Haugesund sentrum står mikrohuset på 60 kvadratmeter som er Sveindals kontor.

Herfra har hun grublet over hvordan hun skal kunne tilby folk nøkkelferdige mikro- og minihus i størrelse XS til XL, fra under 20 kvadratmeter til 100 kvadratmeter.

 

- Jeg har fått over 80 henvendelser fra familier, par og enslige, men mange etterspør tomt og det må de ha selv, sier hun.

 

Nå venter hun bare på de første bestillingene. Fabrikken i Rogaland står klar til å produsere fire modeller i størrelse S, M, L og XL. Prisene er fra i underkant av 1 mill. til litt over 2 mill.

 

Bygde anneks i hagen - utvidet boplassen

Sveindals kontor. FOTO: STARTMICROHOUSING
Her holder hun til på 20 kvm. FOTO: STARTMICROHOUSING
Trapp opp til hemsen og hyller fra gulv til tak. FOTO: STARTMICROHOUSING

Ikke en ny idé

På Bryggerikaien i Stavanger står et knøttlite 11 kvadratmeter hus som brukes til visninger og møter. Her har man klart å snike inn stue, hems, kjøkken og bad.

 

Meisal har ikke kommet like langt som Sveindal. De mangler fremdeles en lokal fabrikk som kan produsere det de tegner.

 

- Vår utfordring er også å få kundene til å forstå at hvis de skal kjøpe modulbaserte mikrohus for en billig penge, så må de akseptere hvordan de ser ut. Det blir som å kjøpe bil. Du ber ikke om en 20 meter lengre bil, sier han humoristisk.

 

Prototypen til My Box på 11 kvm. Slik kan huset se ut. FOTO: MY BOX
Kunne du hatt denne stuen? FOTO: MY BOX
Magnus Øgård Meisal i My Box. FOTO: MY BOX

Men Bjørn-Erik Øye i Prognosesenteret er skeptisk. 

 

- Det er sikkert hyggelig å bo der men jeg har ingen tro på at det blir en suksess i Norge for det er ingen ny opprinnelse, sier han.

 

At det ikke er en ny idé, er arkitektene fullt klar over.

 

- Våre forfedre bodde i små hytter på heia, og for å sette det på spissen så er det ingenting innen boligbygging nytt, sier Meisdal.

 

Men at det har blitt trendy å bo på få kvadrat, er derimot noe nytt ifølge arkitektene.

 

Meisal tror mange har fått interessen opp for mikrohus gjennom de mange tv-programmene som er vist i det siste.

 

Her kan du leve enkelt: Selger Arneberg-hytte i skogen

Bjørn-Erik Øye i Prognosesenteret. FOTO: EZTER SIMONE

Vil ikke bo seg ihjel

- Vi har hatt en tendens til å stadig øke boarealet, og det skyldes at vi har mye areal i Norge og billig energikostnader, sier Sveindal.

 

Hun opplever at folk ikke ønsker å bo seg ihjel lengre. Mange ønsker også å bruke mindre tid på vedlikehold av huset, og tid er luksus.

 

- Det blir en livsstilsendring. Du kan ikke fylle opp hjemmet med unødvendige ting, og da rydder du også opp mentalt, sier hun.

 

Meisal tror i likhet med Sveindal at mange ønsker å føle seg mer fri uten oppussingsprosjekter hengende over skuldrene.

 

- Har du vært på backpacking så vet du at du klarer å leve på ganske lite. Du trenger ikke de femten klesskapene, for du kan leve med to, sier han.

 

Selv kunne de gjerne tenkt seg å bo slik.

 

- Ja, absolutt. Det hender at familien kommer på besøk til kontoret mitt og at vi bestiller pizza og tar fredagskosen her. Huset vi bor i er på 200 kvadratmeter, men jeg hadde aldri tegnet et så stort hus i dag, sier Sveindal.

 

Helene trives godt på sine 47 kvadrat

Smarte løsninger må til. FOTO: STARTMICROHOUSING

Ingen ny opprinnelse, heller ingen løsning på boligproblematikken

- Jeg har ikke noe imot mikrohus, men det er ingen løsning på boligproblematikken, sier Øye.

 

Urbaniseringstrenden er mest sannsynlig ikke mulig å snu, ifølge Øye.

 

- Fra 60-tallet har vi gått fra å bo mer spredt til å bo mer urbant. Nå bor 80% av Norges folk i byer og tettsteder, sier han.

 

Øye mener løsningen blir å bo tettere på hverandre, i høyden.

 

- Vi bor ikke tett på hverandre i Norge. I Oslo bor rundt 4000 mennesker per kvadratkilometer, om du tar bort marka. Ser du på Barcelona, så bor det 16 000 mennesker per kvadratkilometer der. Det er fire ganger så høyt, sier Øye.

 

Men han tror han vi kan lære mye av hvordan å få mest mulig ut av lite areal.

At det ikke er mikrohus som vil redde boligutfordringen, er arkitektene enige i.

 

- Det ville vært idiotisk å bygge småhus i byene når vi egentlig trenger høye blokker, sier Meisal før han fortsetter:

 

- Men erfaringene vi gjør når vi bygger mikrohus er enkelt å overføre til leiligheter. Har du en leilighet på under 30 kvadrat, krever det gode løsninger for at du skal trives, sier Meisal.

Stueløsningen i det lille huset. FOTO: STARTMICROHOUSING

Hvor skal vi plassere mikrohus da?

Konklusjon: å bygge mikrohus i byene er ikke nødvendigvis den beste idéen.

 

Derimot kan det være kjekt å plassere et mikrohus i en hage, utenfor byene, eller som hytte.

 

- Bor du i enebolig og begynner å dra på årene, men vil fortsette å bo i nabolaget der du føler deg trygg, kan du skille ut en del av hagen og bygge et mikrohus i hagen mens du leier ut eller selger hovedhuset, sier Sveindal.

 

Selv om Øye ikke har særlig tro på at mikrohustrenden vil ta av i Norge, tror han muligens det kan være mer aktuelt for hyttemarkedet.

 

Over halvparten av Norges folk bor i enebolig, og mange drømmer fremdeles om enebolig. For å kompensere velger flere å kjøpe hytte der de kan invitere opp storfamilien og være tett på naturen, ifølge Øye.

 

- Om man primært ønsker å komme ut i naturen, behøver man ikke de 200 kvadratmeterne for å oppleve det, sier han.

 

Sveindal tror i likhet med Øye at det kan være lettere å få til en livsstilsendring på hytta og at folk er villigere til å bo enklere der.

 

For Meisal hadde en hytte på 10 kvadrat vært perfekt. Vi snakker selvsagt uten innlagt vann og strøm – med utedo.

 

- De nye hyttefeltene er nesten som boligfelt. Man er ikke på hytta lengre. Jeg håper man kan gå tilbake til ”gamlemåten” med hytte på fjellet uten dekning, der man må hente vann i bekken, sier han.

 

Men mikrohus kan også plasseres i tretoppen, på hjul eller på vann. Mulighetene er mange.

 

- Vi har lurt litt på om vi skal tilby XS på hjul, og vi har også snakket om husbåter, men nå må vi konsentrere oss om en ting av gangen, sier Sveindal.

 

Gjorde maks ut av minibadet

 

Fem argumenter for å flytte i mikrohus

  • Det er rimeligere å bygge et mikrohus, sammenliknet med en stor enebolig.

 

  • Man sparer miljøet ved å bruke mindre byggematerialer.

 

  • Man sparer tid ved at mikrohuset ikke trenger like mye vedlikehold som en stor enebolig.

 

  • Man sparer penger på mindre oppvarming, vannforbruk og driftsutgifter.

 

  • Man får også et mer bevisst forhold til hva man kjøper – på liten plass har du rett og slett ikke plass til unødvendige ting.

 

Kilde: Startmicrohousing

Klar oppfordring. FOTO: STARTMICROHOUSING

Er du mer nysgjerrig på fenomenet?

 

Søk på ”Compact living, tiny house movement, small house movement, microhouse, tinyhouse” på Google for å lese mer.

 

Les mer på Botrends forside

 

Ta gjerne kontakt med oss her, og følg oss på Facebook og Instagram på @botrend.no

Les mer

– Mannen min tok meg med for å vise frem tomten han hadde sett på, forteller Marianne Bjerke (46) og peker ut vinduet mot den opprinnelige tomten som ligger like bortenfor. – Men jeg gikk bort hit og sa at hvis vi fikk denne tomten, da kunne jeg gå med på å flytte, sier hun mens hun ler av seg selv. Utenfor har tåken lagt seg tett over Oslofjorden. De majestetiske trærne ser ut til å være på vei inn i stuen. Noen gamle hytter er å skimte blant de mange nybygde perlene. Tomten

Les mer

- Det frosne vannet brukes både til hotellet, konferansesenteret, og de to kontorbygningene ved siden av oss, forteller Erika Karlsson, HR Manager ved Stockholm Waterfront Congress Centre. Botrend møter henne i lobbyen til Radisson Blu Waterfront Hotel i Stockholm, som også et en del av Stockholm Waterfront. Selv om det er tidlig en lørdag morgen, er dagen allerede i gang, og det gjøres klart til dagens aktivitet – en whiskeymesse. – Vi har alt av arrangementer her, fra store bankette

Les mer
Annonse

Hallgeir Kvadsheim er ekspert på privatøkonomi og økonomisk rådgiver i Tjenestetorget. Her deler han bankenes tre viktige sjekkpunkter før de kan gi deg et boliglån.1: EgenkapitalDu bør ha minst 15 prosent egenkapital for å få lån. Skal du kjøpe en bolig til to millioner, betyr det at banken i utgangspunktet kun vil låne deg 1,7 millioner (85 %). Restsummen på 300 000 kroner, må du fikse selv. Et alternativ er at foreldre stiller sikkerhet i egen bolig og/eller er kausjonister. Det

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland