Publisert 24. oktober.2015 av

Som grafisk designer er Kristine Holmen Tonay interessert i mote, kunst og design.

 

– Og det reflekterer hjemmet vårt. Interiøret er moderne og stilrent, med et personlig preg. Jeg er opptatt av balanse i interiøret, sier Kristine.

 

Etter flere år med byliv i Hong Kong og Oslo ønsket familien på fire å komme tilbake til gamle trakter, til den arvede tomten på Nesøya i Asker.

 

Les flere arkitektursaker på Botrend her

 

Tina forkastet shabby chic-stilen i den nye boligen på Snarøya

Minimalistisk og moderne på Snarøya

Tina skiftet stil i sin splitter nye bolig.

ARKITEKTUR
Kristine Holmen Tonay og mannen har hentet inspirasjon fra utallige interiørbøker, magasiner og på Pinterest. FOTO: KARL BRAANAAS
Kristine Holmen Tonay (30), Olivia (5) og Sebastian (8) har flyttet hjem til gamle trakter på Nesøya etter flere år i Hong Kong og Oslo. FOTO: KARL BRAANAAS

Spesielt fornøyd med planløsningen

Det moderne funkishuset som familien flyttet inn i for knappe to måneder siden, har blitt helt annerledes enn de kunne forestille seg.

 

– Vi har tatt mange valg underveis, og det var ikke alltid like lett å se for seg helheten før huset kom på plass. Men vi er spesielt fornøyd med planløsningen, sier Kristine.

 

For å hente inspirasjon til arkitektur og planløsning tittet hun og mannen i utallige interiørbøker, magasiner og på Pinterest.

 

– Arkitekten var også veldig dyktig og lyttet til våre ønsker, sier hun fornøyd.

 

Saken fortsetter under bildene.

Den lekre daybeden i hvitt skinn glir rett inn i familiens vakre hjem. Peisen med innsyn fra tre sider er stuens midtpunkt, og vil komme godt med i tiden fremover. Om sommeren åpnes foldedørene på kjøkkenet helt opp, slik at kjøkkenområdet og terrassen går i ett. FOTO: KARL BRAANAAS
Loungeaktig sofa og lavt kaffebord. Buffeen i valnøtt-tre bryter med resten av interiøret i stuen. FOTO: KARL BRAANAAS

Lager kunsten selv

Den åpne stue- og kjøkkenløsningen i hoved-etasjen har et stramt interiør. Solen skinner inn og kaster glans over både nye og gamle møbler. En lekker daybed i hvitt skinn har fått hedersplassen foran stuevinduene.

 

Soverom, kontor og stue i andre etasje har en mer fargerik og leken stil. Palmer og ananaser bidrar til den tropiske stemningen.

 

På veggene henger flere av Kristines egne kunstverk. Som det fargerike og moderne bildet inspirert av Miami og strandlivet.

 

– Inspirasjon henter jeg når jeg er ute på reise. Jeg er opptatt av mote og design, så det er mye mote i bildene, sier Kristine.

 

Se hvordan familien fikk arkitekttegnet hus på budsjett

Røft betongbord på kjøkkenet. Det lyse kjøkkenet er Kristines favorittsted i hjemmet. FOTO: KARL BRAANAAS

Palmer og flamingoer bryter opp

Hjemmet er lyst og luftig med åpne løsninger, store vinduer og god takhøyde.

 

– En fin detalj er at vi kan se gjennom hele huset i begge etasjer, påpeker hun.

 

Å lande på en fargeskala var ikke lett. Med store vinduer som slipper inn mye lys fremsto fargene på veggene helt annerledes enn hva Kristine hadde sett for seg.

 

– Vi testet ut ulike farger, før vi til slutt endte opp med varme gråtoner. Resultatet har blitt lyst, men likevel med et lunt preg.

 

Spreke tapeter med palmer og flamingoer får pryde flere av veggene i andre etasje. En fin kontrast i den stilrene boligen. Elementer som betong, marmor og skinn går igjen i designerens hjem. Favorittmøbelet er det store betongbordet på kjøkkenet. På bordet står et hvitt stearinlys og grønne planter i marmorkrukker.

 

– Jeg liker bordets røffe preg i kontrast med det lyse og moderne kjøkkenet, sier Kristine.

 

Midt i stuen står den spesielle buffeen som er importert fra Paris på 40-tallet.

 

– Vi har arvet buffeen av bestefaren til mannen min. Den er av valnøtt-tre med marmor, speil og gull. Vi var spente på om den ville fungere med et ellers moderne hus, men vi liker hvordan den bryter med resten av interiøret og skaper personlighet, sier Kristine.

 

Og dette hjemmet levner ingen tvil om at designeren vet å skape et stilrent uttrykk – med et personlig preg.

 

Denne saken ble først publisert i Budstikka.

Olivia (5) har et rom en prinsesse verdig. FOTO: KARL BRAANAAS
- Følg din egen stil, og ikke sleng deg på alle trender, sier Kristine. Baderommet er holdt i naturfargede fliser. FOTO: KARL BRAANAAS

Dette er eneboligen på Nesøya

Fakta: Moderne enebolig på 300 kvadratmeter, over to etasjer med kjeller og garasje.

Her bor: Kristine Holmen Tonay (36) og Bela Andreas (36), Sebastian (8) og Olivia (5).

 

  • Inspirasjonskildene mine: – Jeg blir inspirert når jeg er ute på reise og gjennom interiørmagasiner og Pinterest.

 

  • Mitt yndlingssted hjemme: – Det må bli det lyse kjøkkenet. Jeg liker at det er rent og stramt, med god plass. Her kan vi veksle mellom å spise ved kjøkkenøyen eller ved betongbordet.

 

  • Det jeg ønsker meg aller mest: – Moderne malerier til å henge på veggene.

 

  • Det siste jeg skaffet til boligen: – En fargeglad puff fra Hay som har fått plass under ett av kunstverkene mine.

 

 

  • Kjæreste eiendel: – Vår kjæreste
    eiendel er den arvede buffeen i valnøtt som står i stuen. Vi liker hvordan den bryter med resten av interiøret.

 

 

  • Kommer aldri over dørstokken: – Det er vanskelig å si. Smaken min endrer seg med tidene, og noe jeg ikke likte tidligere kan plutselig bli stilig igjen.

 

 

  • Mitt beste innredningstips: – Følg din egen stil. Ikke sleng deg på alle trender, men velg det du selv liker. Ved å holde grunnlaget enkelt kan du sprite opp med spesielle møbler og malerier som kan skiftes ut.
Buffeen er arvet og importert fra Paris på 40-tallet. Den er av valnøtt-tre med marmor og gull og bryter med resten av interiøret i det ellers så moderne huset. FOTO: KARL BRAANAAS
Publisert 13. mars.2017 av

Sivilarkitekt Kirsti Sveindal i Startmicrohousing, og sivilarkitekt Magnus Øgård Meisal i MyBox vil tilby mikrohus til det norske folk.

 

Til nå har de satt opp hver sin prototype for å overbevise folk om at; jo, man kan faktisk bo på under 20 kvadratmeter.

 

Hørt om eneboligen på 75 kvadratmeter?

 

Det handler om smarte løsninger, og ikke minst om å omgi seg med færre ting.

 

På en parkeringsplass ved Haugesund sentrum står mikrohuset på 60 kvadratmeter som er Sveindals kontor.

Herfra har hun grublet over hvordan hun skal kunne tilby folk nøkkelferdige mikro- og minihus i størrelse XS til XL, fra under 20 kvadratmeter til 100 kvadratmeter.

 

- Jeg har fått over 80 henvendelser fra familier, par og enslige, men mange etterspør tomt og det må de ha selv, sier hun.

 

Nå venter hun bare på de første bestillingene. Fabrikken i Rogaland står klar til å produsere fire modeller i størrelse S, M, L og XL. Prisene er fra i underkant av 1 mill. til litt over 2 mill.

 

Bygde anneks i hagen - utvidet boplassen

Sveindals kontor. FOTO: STARTMICROHOUSING
Her holder hun til på 20 kvm. FOTO: STARTMICROHOUSING
Trapp opp til hemsen og hyller fra gulv til tak. FOTO: STARTMICROHOUSING

Ikke en ny idé

På Bryggerikaien i Stavanger står et knøttlite 11 kvadratmeter hus som brukes til visninger og møter. Her har man klart å snike inn stue, hems, kjøkken og bad.

 

Meisal har ikke kommet like langt som Sveindal. De mangler fremdeles en lokal fabrikk som kan produsere det de tegner.

 

- Vår utfordring er også å få kundene til å forstå at hvis de skal kjøpe modulbaserte mikrohus for en billig penge, så må de akseptere hvordan de ser ut. Det blir som å kjøpe bil. Du ber ikke om en 20 meter lengre bil, sier han humoristisk.

 

Prototypen til My Box på 11 kvm. Slik kan huset se ut. FOTO: MY BOX
Kunne du hatt denne stuen? FOTO: MY BOX
Magnus Øgård Meisal i My Box. FOTO: MY BOX

Men Bjørn-Erik Øye i Prognosesenteret er skeptisk. 

 

- Det er sikkert hyggelig å bo der men jeg har ingen tro på at det blir en suksess i Norge for det er ingen ny opprinnelse, sier han.

 

At det ikke er en ny idé, er arkitektene fullt klar over.

 

- Våre forfedre bodde i små hytter på heia, og for å sette det på spissen så er det ingenting innen boligbygging nytt, sier Meisdal.

 

Men at det har blitt trendy å bo på få kvadrat, er derimot noe nytt ifølge arkitektene.

 

Meisal tror mange har fått interessen opp for mikrohus gjennom de mange tv-programmene som er vist i det siste.

 

Her kan du leve enkelt: Selger Arneberg-hytte i skogen

Bjørn-Erik Øye i Prognosesenteret. FOTO: EZTER SIMONE

Vil ikke bo seg ihjel

- Vi har hatt en tendens til å stadig øke boarealet, og det skyldes at vi har mye areal i Norge og billig energikostnader, sier Sveindal.

 

Hun opplever at folk ikke ønsker å bo seg ihjel lengre. Mange ønsker også å bruke mindre tid på vedlikehold av huset, og tid er luksus.

 

- Det blir en livsstilsendring. Du kan ikke fylle opp hjemmet med unødvendige ting, og da rydder du også opp mentalt, sier hun.

 

Meisal tror i likhet med Sveindal at mange ønsker å føle seg mer fri uten oppussingsprosjekter hengende over skuldrene.

 

- Har du vært på backpacking så vet du at du klarer å leve på ganske lite. Du trenger ikke de femten klesskapene, for du kan leve med to, sier han.

 

Selv kunne de gjerne tenkt seg å bo slik.

 

- Ja, absolutt. Det hender at familien kommer på besøk til kontoret mitt og at vi bestiller pizza og tar fredagskosen her. Huset vi bor i er på 200 kvadratmeter, men jeg hadde aldri tegnet et så stort hus i dag, sier Sveindal.

 

Helene trives godt på sine 47 kvadrat

Smarte løsninger må til. FOTO: STARTMICROHOUSING

Ingen ny opprinnelse, heller ingen løsning på boligproblematikken

- Jeg har ikke noe imot mikrohus, men det er ingen løsning på boligproblematikken, sier Øye.

 

Urbaniseringstrenden er mest sannsynlig ikke mulig å snu, ifølge Øye.

 

- Fra 60-tallet har vi gått fra å bo mer spredt til å bo mer urbant. Nå bor 80% av Norges folk i byer og tettsteder, sier han.

 

Øye mener løsningen blir å bo tettere på hverandre, i høyden.

 

- Vi bor ikke tett på hverandre i Norge. I Oslo bor rundt 4000 mennesker per kvadratkilometer, om du tar bort marka. Ser du på Barcelona, så bor det 16 000 mennesker per kvadratkilometer der. Det er fire ganger så høyt, sier Øye.

 

Men han tror han vi kan lære mye av hvordan å få mest mulig ut av lite areal.

At det ikke er mikrohus som vil redde boligutfordringen, er arkitektene enige i.

 

- Det ville vært idiotisk å bygge småhus i byene når vi egentlig trenger høye blokker, sier Meisal før han fortsetter:

 

- Men erfaringene vi gjør når vi bygger mikrohus er enkelt å overføre til leiligheter. Har du en leilighet på under 30 kvadrat, krever det gode løsninger for at du skal trives, sier Meisal.

Stueløsningen i det lille huset. FOTO: STARTMICROHOUSING

Hvor skal vi plassere mikrohus da?

Konklusjon: å bygge mikrohus i byene er ikke nødvendigvis den beste idéen.

 

Derimot kan det være kjekt å plassere et mikrohus i en hage, utenfor byene, eller som hytte.

 

- Bor du i enebolig og begynner å dra på årene, men vil fortsette å bo i nabolaget der du føler deg trygg, kan du skille ut en del av hagen og bygge et mikrohus i hagen mens du leier ut eller selger hovedhuset, sier Sveindal.

 

Selv om Øye ikke har særlig tro på at mikrohustrenden vil ta av i Norge, tror han muligens det kan være mer aktuelt for hyttemarkedet.

 

Over halvparten av Norges folk bor i enebolig, og mange drømmer fremdeles om enebolig. For å kompensere velger flere å kjøpe hytte der de kan invitere opp storfamilien og være tett på naturen, ifølge Øye.

 

- Om man primært ønsker å komme ut i naturen, behøver man ikke de 200 kvadratmeterne for å oppleve det, sier han.

 

Sveindal tror i likhet med Øye at det kan være lettere å få til en livsstilsendring på hytta og at folk er villigere til å bo enklere der.

 

For Meisal hadde en hytte på 10 kvadrat vært perfekt. Vi snakker selvsagt uten innlagt vann og strøm – med utedo.

 

- De nye hyttefeltene er nesten som boligfelt. Man er ikke på hytta lengre. Jeg håper man kan gå tilbake til ”gamlemåten” med hytte på fjellet uten dekning, der man må hente vann i bekken, sier han.

 

Men mikrohus kan også plasseres i tretoppen, på hjul eller på vann. Mulighetene er mange.

 

- Vi har lurt litt på om vi skal tilby XS på hjul, og vi har også snakket om husbåter, men nå må vi konsentrere oss om en ting av gangen, sier Sveindal.

 

Gjorde maks ut av minibadet

 

Fem argumenter for å flytte i mikrohus

  • Det er rimeligere å bygge et mikrohus, sammenliknet med en stor enebolig.

 

  • Man sparer miljøet ved å bruke mindre byggematerialer.

 

  • Man sparer tid ved at mikrohuset ikke trenger like mye vedlikehold som en stor enebolig.

 

  • Man sparer penger på mindre oppvarming, vannforbruk og driftsutgifter.

 

  • Man får også et mer bevisst forhold til hva man kjøper – på liten plass har du rett og slett ikke plass til unødvendige ting.

 

Kilde: Startmicrohousing

Klar oppfordring. FOTO: STARTMICROHOUSING

Er du mer nysgjerrig på fenomenet?

 

Søk på ”Compact living, tiny house movement, small house movement, microhouse, tinyhouse” på Google for å lese mer.

 

Les mer på Botrends forside

 

Ta gjerne kontakt med oss her, og følg oss på Facebook og Instagram på @botrend.no

Les mer

I juni 2016 skrev vi om den fredede arkitektvillaen «Herodd»  som ble lagt ut på markedet med en prislapp på da 17,9 millioner kroner. Tirsdag ble villaen på Nesøya solgt. I annonsen var prislappen satt ned til 17,7 millioner kroner, men hva den til slutt ble solgt for, holder megler Camilla Sem i Sem & Johansen Eiendomsmegling for seg selv. Høili kutter Nesøya-bolig med 8 millioner

Les mer

– Mannen min tok meg med for å vise frem tomten han hadde sett på, forteller Marianne Bjerke (46) og peker ut vinduet mot den opprinnelige tomten som ligger like bortenfor. – Men jeg gikk bort hit og sa at hvis vi fikk denne tomten, da kunne jeg gå med på å flytte, sier hun mens hun ler av seg selv. Utenfor har tåken lagt seg tett over Oslofjorden. De majestetiske trærne ser ut til å være på vei inn i stuen. Noen gamle hytter er å skimte blant de mange nybygde perlene. Tomten

Les mer
Annonse

Skal du kaste deg ut i kjøp eller salg av bolig? Det kan være mye nytt å tenke på. Denne huskelisten hjelper deg.Før du selger:Tenk gjennom hvor du vil bo og hvilken type bolig du ønsker deg. Vil du flytte inn i noe større eller mindre? Skal eiendommen ligge nærmere byen eller på landet?Velg riktig megler. Forskjellen mellom en god og en dårlig megler kan bety flere hundre tusen kroner. Vurder flere meglere for å finne den rette for deg. Tenk på lokalkunnskap, kjemi, erfaring og pris

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland