Publisert 26. oktober.2015 av

Økende interesse for  interiør  og gamle møbler gjør at stadig flere velger skreddersydde løsninger, melder  møbelsnekkerne.

 

– Jeg vil leve av det som gjør meg lykkelig, og jeg har lenge lekt med tanken om et yrkesskifte, sier Marius Mork, innehaver av det forholdsvis ferske enkeltmannsforetaket Asker Møbelsnekker og Metallsmie.

 

Etter mange år som ingeniør kjent han at det var på tide å endre kurs, og ta opp hobbyen som håndverker, samt utvikle seg i sin tidligere utdanning som verktøymaker og metallarbeider.

 

Og han har stor tro på veien han har valgt.

 

Les flere saker om interiør på Botrend her.

 

Relanserer designobjekter fra 60-tallet

Møbelverksted hjemme i garasjen

– Jeg har inntrykk av at det er et stort marked for skreddersydde løsninger, og har allerede gjort noen jobber med gode tilbakemeldinger. Det er veldig hyggelig, forteller han.

 

Mork lager skreddersydde møbler på etterspørsel, alt fra bokhyller og plassbygde TV-møbler, til gasspeisbord og spisestuemøbler. Dette foregår i verkstedet hjemme i garasjen.

 

– Jeg ønsker et allsidig arbeid med stor variasjon, og jeg vil jobbe med en kombinasjon av betong, tre og metall. Å lage noe er gøy, sier han.

Også kjøkkenmøblene har han selv snekret. Solid bord, og benk med mulighet for oppbevaring. FOTO: KARL BRAANAAS

Ingeniøren satser på eget design

Mork har alltid vært glad i å skape ting med hendene, og vil jobbe med sitt eget design når han nå setter i gang for fullt. Ikke bare ønsker folk spesialtilpassede møbler for sine hjem, de ønsker også å få reparert møbler de allerede har.

 

– Det er flere som ønsker å ta vare på gamle møbler, først og fremst eldre, solide og unike møbler som også har en affeksjonsverdi, forteller han.

 

– Men selv om jeg reparerer enkelte møbler, er det i hovedsak eget design jeg vil jobbe med. En stor drøm jeg endelig realiserer, legger han smilende til. 

Gasspeisbordet på terrassen har Mork allerede solgt noen av, og kan lages i alle størrelser og fasonger. FOTO: KARL BRAANAAS

Etterspørselen etter unike løsninger øker

Også Bærum Snekkerverksted AS forteller at de merker oppgang i antall oppdrag, og tror det skyldes bevissthet blant folk.

 

– Jeg vet flere har gitt seg, men for oss er det gode tider, sier daglig leder, Hans Jørgen Didriksen.

 

Han tror grunnen til økning av skreddersydde løsninger skyldes bevisstheten og interiør-interessen blant folk.

 

– Kvalitet spiller nok også en rolle, men ønsket om tilpassede mål, farger og størrelser tror jeg har mye å si, avslutter han.

 

Dette bekrefter designer Kristin Samuelsen.

 

– Det er helt klart et voksende marked. Interiørbransjen vokser, og jeg tror spesialbygde løsninger er en videreføring av det. Det gir også et særpreg flere er blitt opptatt av, og man får utnyttet hver eneste krik og krok, sier hun.

 

Selv om skreddersydde løsninger ikke er det billigste alternativet, forteller Samuelsen at det ikke nødvendigvis er det dyreste heller.

 

– Sammenligner man med eksklusive ferdigkjøkken, trenger ikke skreddersydde løsninger være dyrere. Det er ikke bare de som har godt med kroner som kan benytte seg av dette, fastslår hun.

 

Denne saken ble først publisert i Budstikkas interiørbilag.

Denne praktiske hyllereolen har Mork snekret går fra vegg til vegg og skjermer også varmepumpa. FOTO: KARL BRAANAAS
Publisert 01. mars.2017 av

For materialer har sitt eget uttrykk som er med å skape atmosfæren i rommet uavhengig av farger.

 

Om vi opplever en overflate lun eller kjølig, påvirkes av det vi ser, kjenner og hører. Matte og taktile flater virker mykere og lunere enn glatte og blanke. Naturmaterialer virker lunere enn kunstmaterialer.

 

Fanny: Fordelene ved å pusse opp over tid

 

Hvis du ønsker å innrede med lite farger er tekstur og kombinasjonen av ulike materialer avgjørende for å gi rommet liv og lunhet.

 

 

Vegger

Trepanel og vegger med trestruktur har historisk toppet listen over lune vegger her til lands. Etter å ha vært definert som «hyttevegg» i mange år, er materialet på full fart tilbake til hus og leiligheter. Gjerne med et lite slør av farge, hvitaktig eller ulike gråtoner for å hindre at treverket virker gult.  

 

Tapet med tekstur gir også veggene en hyggelig karakter. Det må slett ikke være stormønstret, eller mye farge. Det holder med et vevet uttrykk, som gjør at tapetet ser ut som tekstil. Ellers er det stort utvalg i tapet med forskjellige naturfiber.

 

Skal du male, vil matt maling gjøre veggen «mykere» enn blank. Jo, lavere glansgrad dess mildere blir uttrykket. 

materialer som luner
MATT: Matte malinger virker lunere enn blanke. FOTO: PURE & ORIGINAL
ENSFARGET: Malt panel virker lunere enn malte veggplater. FOTO: PER ERIK JÆGER/IFI.NO
NATUR: Lite luner mer i norske hjem enn trepanel med kvist og synlig trestruktur. FOTO: SMARTPANEL
KOMBINASJON: Mønstret vegg virker lunere enn ensfarget. FOTO: KRISTIAN OWREN/IFI.NO

Gulv

Gulvet er ofte undervurdert som miljøskaper. Det er en stor flate som synes godt, da den utgjør ca 1/6 av fargene i rommet. Gulvmaterialet påvirker lyden i rommet, det kan dempe eller forsterke. Gulvet skaper også opplevelse når vi tasser rundt i rommet, det kan være mykt og «varmt» eller hardt og kjølig å trå på.

 

Ikke noe slår tepper når det gjelder å tilføre mykhet. De finnes i et utall varianter fra lang og rufset luv, til helt flate og harde løkker. Det finnes til og med tekstile gulv som tåler vann og søle.

 

Tregulv virker lunende selv om materialet er hardt. Tekstur og mønster fra trefiberene gir assosiasjoner til natur. Overflatebehandling og dimensjon påvirker også opplevelsen av gulvet. Brede planker med matt overflate, virker mykere enn trestavs parkett i blank lakk.

 

Kork er også et naturmateriale som gir «myke» assosiasjoner.

 

Et mønstret gulv vil skape variasjon og live opp et ensfarget rom.

LUNT GULV: Et lyst tregulv varmer og gir liv til et luftig og åpent interiør. FOTO: TARKETT

Tekstiler

I planleggingen av hvilke materialer som skal «bygge» rommet, hører også tekstilene med. Stoffet på møbler og gardiner er viktige miljøskapere. Den gardinløse moten har gjort mangt et rom nakent og kaldt, men nå er gardinene på vei inn igjen.

 

Da er det greit å tenke på at også at ulike kvaliteter har forskjellig uttrykk. Enkelt sagt: Mye, mykt og matt luner mer enn snaut, hardt, blankt og stivt.

MYKE FOLDER: En gardin i myke, tunge folder luner mer enn en stram og snau gardin. FOTO: INTAG

Innhold fra Ifi

Botrend publiserer utvalgt innhold fra IFI – Opplysningsrådet for farge og interiør. Ifi er en privat non-profitt bransjeorganisasjon. Innholdet velges ut av redaksjonen i Botrend på selvstendig grunnlag uten kommersielle bindinger.

Les mer

– Mannen min tok meg med for å vise frem tomten han hadde sett på, forteller Marianne Bjerke (46) og peker ut vinduet mot den opprinnelige tomten som ligger like bortenfor. – Men jeg gikk bort hit og sa at hvis vi fikk denne tomten, da kunne jeg gå med på å flytte, sier hun mens hun ler av seg selv. Utenfor har tåken lagt seg tett over Oslofjorden. De majestetiske trærne ser ut til å være på vei inn i stuen. Noen gamle hytter er å skimte blant de mange nybygde perlene. Tomten

Les mer

Peisen trygger urmennesket i oss

Slik vil vi ha det i 2017.

Publisert 26. oktober.2015 av Bettine Nicotra

Langt, langt tilbake i tid har mennesker samlet seg foran ildstedet. Og at levende flammer fremdeles vekker følelser hos mange, er det ingen tvil om. - Man ser en svak vekst i antall folk som kjøper peis og i hvor mye man er villig til å betale, forteller Bjørn-Erik Øye i Prognosesenteret. Han kan fortelle at i overkant av 30 000 nordmenn skaffet seg ny peis eller ildsted enten til hjemmet eller til hytta i 2016, og at vi i gjennomsnitt bruker 23 000 kroner på den nye peisen. - Peis

Les mer
Annonse

Vi er opptatt av at livet skal være godt å leve. Vi bruker mye tid og penger på å leve godt og tar generelt godt vare på oss selv. Vi er opptatt av bil på bakgrunn av komfort og bruksområdet. Vi sørger for at helsen er god, ved å bruke tid og penger på trening. Hos A-møbler er vi opptatt av at livet skal være godt, også i sengen. I gjennomsnitt tilbringer de fleste av oss 41.000 timer på samme madrass før vi bytter den ut. Det tilsvarer fem år på én og samme madrass. Det betyr

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland