Publisert 27. oktober.2015 av

De begynte med kjøkkenet og endte opp med total oppussing etter arkitektskisser.

 

Med egen strandlinje på Strømstangen, Snarøya, ligger de gamle arbeiderboligene til Norsk Jernverk. I dag utgjør sameiet åtte boenheter, alle oppført på 1950-tallet.

 

Her hadde Magnus Christiansen bodd i ti år da Karianne Bruland flyttet inn sommeren for tre år siden. Kjøkkenet var trangt og lite, og den 110 kvadratmeter store leiligheten var delt inn i mange små rom. Upraktisk og dårlig utnyttelse av boarealet, mente huseierne og ba om innspill fra arkitekt Ingrid Bull.

Vil aldri flytte

Nesten tre år etter at de første planene ble lagt, er Magnus Christiansen (44) og samboer Karianne Bruland (41) godt fornøyde med resultatet.

 

- Vi måtte gjøre noe med kjøkkenet, men da vi først var i gang tenkte vi at vi like gjerne kunne ta alt. I dag er vi godt fornøyde og tenker at vi aldri vil flytte herfra, sier Magnus Christiansen.

 

Les flere saker om arkitektur på Botrend her

 

Les flere eiendomsnyheter her

Moderne og stilren arkitektbolig på Nesøya

Huseieren er grafisk designer og opptatt av balanse i interiøret.

ARKITEKTUR
Takplatene er vanlig furufinér, sortbeiset og senket ca. 10 centimeter ned fra det opprinnelige taket. FOTO: JOAKIM S. ENGER
Før oppussingen var leiligheten delt opp i flere mindre rom. Upraktisk, mente eierne.
Nå har leiligheten færre, men større rom. Flere av veggene består nå av skjulte skap.

Lot arkitekten få frie tøyler

Magnus Christiansen ble kjent med arkitekten Ingrid Bull på jobb. Han driver firmaet Betongforsegling AS som produserer betonggulv, og hadde selv et oppdrag i leiligheten til Bull. Han falt for de smarte løsningene i leiligheten hennes og inviterte til befaring på Snarøya. Ganske raskt fikk hun frie tøyler av huseierne.

 

- Hadde vi kommet med for mange innspill hadde det ikke blitt like fint, sier Karianne Bruland (41).

 

Hun innrømmer likevel at de ble utfordret da arkitekten foreslo at store deler av kjøkkenet skulle være sort. I dag er de fornøyde med at de gikk for arkitektens forslag. Kjøkkenet er blitt et kjærkomment oppholdssted som skiller seg ut fra resten av huset.

 

- Vi hadde noen runder for at de skulle modnes. Men det er denne kombinasjonen av forskjellige materialer og overflater som gjør kjøkkenet unikt. Det myke med finérhimlingen står i kontrast til det harde med kjøkkenbenk i råstål, ispedd noen lyse elementer så det ikke blir helt sort, forteller arkitekt Ingrid Bull.

 

Bull tegner for både private og profesjonelle aktører, men opplever at huseiere setter mest pris på arbeidet når det er ferdig.

 

- De private drømmer om tegningene om natten og lever seg inn i det. De kan få hetta av ting de ikke forstår, og vi må ofte ta flere runder. Samtidig er det den morsomste delen av jobben når vi får det til å fungere, og i dette tilfellet hadde jeg fantastiske byggherrer som ga meg stor frihet.

En gammel er gjort om til sofabord. Sidebordet er fra Ellen Skifjeld Lønnestad, som også har malt bildet over. 50-talls lampen har Karianne arvet fra en tante. Sofaen er fra Bolia, og lampen er fra en antikvitetsbutikk i London. FOTO: JOAKIM S. ENGER

Smale skap gir mindre rot

Resultatet på kjøkkenet ble sort benkeplate i råstål kombinert med én centimeter senkede sortbeisede takplater i finér. Det gir kjøkkenet et røft og rustikt uttrykk. At flekker blir værende synlig på benkeplaten er meningen, og noe av det som gir kjøkkenet personlighet, mener huseierne.

 

Kjøkkenet er fra italienske Ged Cucine og er levert av Inmente i Lier. De innebygde kjøkkenskapene er laget av en møbelsnekker hos Hatlehol snekkerverksted på Slependen, og er langt smalere enn vanlig.

 

- Dype skap inviterer til rot og lagring. Nå har vi akkurat plass til det vi trenger og blir ikke fristet til å ha mer enn nødvendig, sier Magnus som bevisst valgte håndverkløsninger.

 

- Slik fikk vi det akkurat som vi ville. Det er også plassbesparende med skreddersydde løsninger.

 

Unge arkitekter hylles i ny utstilling

Kjøkkenbenken i råstål tåler det meste og er enkel å rengjøre. Til høyre for kokeplaten vises kjøkkenets «eneste feil»; en bærebjelke som skulle vært skjult. Løsningen ble et leddlys med peisgitter som skjuler. FOTO: JOAKIM S. ENGER
Kjøkkenet har en åpen løsning med to innganger som gjør at peisen kan nytes i begge rom. FOTO: JOAKIM S. ENGER

Kjøkkenøy ble til stellebord

I flere år hadde en kjøkkenøy stått på ønskelisten til Karianne. Skuffelsen var derfor stor da de oppdaget at den stjal for mye plass på det avlange kjøkkenet. Et kompromiss ble inngått, og deler av kjøkkenøyen er i dag brukt som stellebord for yngstemann, Bertin (1).

 

- Da kompromisset vi med et arkitektbord med heve og senke-funksjon. Bordoverflaten er i råstål som kjøkkenbenken, og bordet kan heves til passende høyde når vi lager mat, forteller Karianne.

 

Paret bodde i Kariannes leilighet i byen mens oppussingen pågikk. Rivearbeidet var omfattende, og kun én vegg ble stående igjen. Til sammen tok arbeidet åtte måneder og alt fra vegger til skap ble reist og bygget på nytt.

 

- Etter at vi flyttet inn har vi faktisk bare kjøpt én skinnstol på Finn og tre møbelmoduler fra USM. Det var helt tilfeldig at jeg gikk inn i butikken, men da var det gjort. Med rimelig omlakkering på et bilverksted fikk vi også farget om og bygget elementene slik vi ville ha de, sier Magnus fornøyd.

 

Modulene er nå blitt til både rammeseng, baderomsoppbevaring og skohylle i gangen. Ved å kjøpe brukte deler sparte de også en del fremfor å kjøpe nytt.

 

- Totalt sett har oppussingen blitt dyrere enn vi forventet, men vi ønsket å investere i ordentlig håndverk og ting som varer. Vi ser at det er det som blir værende over tid, sier Magnus.

De eneste møblene som er kjøpt etter at de flyttet inn, er skostativ, seng og håndkleholder på badet. Alt signert USM Modular Furniture. FOTO: JOAKIM S. ENGER
Badet er smalt, men oppleves større på grunn av gode lysforhold og det store speilet. Vasken er tegnet av arkitekten og under sees modulsystemet USM. Baderomsgulvet er slipt betong og er levert av Magnus’ eget firma, Betongforsegling. FOTO: JOAKIM S. ENGER
Publisert 10. januar.2017 av

Familien på fire trivdes så godt i nabolaget på Nøtterøy, men følte behov for å gjøre 80-tallshuset tøffere i stilen.

 

Å flytte fra huset var ikke et alternativ.  Dermed kom interiørarkitektkontoret Nyfelt og Strand inn med nye løsninger.

 

 

Huset før renoveringen startet. FOTO: PRIVAT
Stuen før renovering. FOTO: PRIVAT

Typisk 80-tallsbolig

 

- De følte nok at det ikke var drømmehuset, et 80-tallshus med alt som hører til: Smårutete vinduer og mindre rom, forklarer interiørarkitekt Anne-Linn Nyfelt i Nyfelt og Strand.

 

Planla huset rundt møblene

 

Huset fikk ulike soner, blant annet med dagsengen ved vinduet. STYLING: MARIA VESTRE, FOTO: ANNE BRÅTVEIT

 

For å gjøre uttrykket strammere, bestemte hun seg for å ta bort listverket rundt vinduene, fjerne rutene og gjøre uttrykket tøffere. Noen nye farger ble også introdusert.

 

Alle overflater ble totalrenovert og eierne bestemte seg for å bygge ut i 2. etasje for å få et ekstra soverom. I gangen ved trappen er en vegg slått ut, og det er skapt mange mindre soner.

 

Opprettet soner

- Familien følte at de hadde massevis av plass. Det pleier som regel å være motsatt, man føler at man har forliten plass, mens her var det motsatt. Derfor lagde vi soner, for eksempel med dagsengen som utgjør en sone i stuen og teppe som binder det hele sammen, forklarer Nyfelt.

 

Over den spesialbygde dagsengen i stuen står TV ’n plassert i en hylle. Den kan trekkes ut på en stang, slik at man kan se på TV både i dagsengen og i sofaen om man er flere.

 

Slik gjør du hjemmet personlig

 

Stuen skimtes via kjøkkenet. STYLING: MARIA VESTRE, FOTO: ANNE BRÅTVEIT
Speil fra Noes design. STYLING: MARIA VESTRE, FOTO: ANNE BRÅTVEIT

Spesialbygd hjemmekontor

På motsatt side av rommet er det satt opp et helt nytt hjemmekontor. Men dette har også flere funksjoner.

 

- Det er også et sted der barna kan sitte å gjøre lekser. Og selv om man er på kontoret, er man ikke langt unna resten av familien, forklarer interiørarkitekten.

 

Hjemmekontoret har mange skap for oppbevaring der både skriver og kabler er lagret.

 

Sjekk disse hjemmekontorene

 

Spesialbygd hjemmekontor. Fargekode S5020Y10R. FOTO: ANNE BRÅTVEIT
Kjøkkenet har beholdt opprinnelig innredning fra Kvik. STYLING: MARIA VESTRE, FOTO: ANNE BRÅTVEIT
Klassiske Y-stoler og stolen Fibre chair fra Muuto har fulgt familien. STYLING: MARIA VESTRE, FOTO: ANNE BRÅTVEIT

Møblene fulgte oppussingen

Familien har mange designmøbler og mye kunst, blant annet av Ole Kristian Reinsbu, fra før. Dette er noe av grunnen til at vegger er beholdt hvite. Likevel ønsket familien å introdusere litt mer farge i boligen.

 

- Fargevalgene er gjort med den tanke at de ikke skal gjøre så mye ut av seg. Når rammene som vegger og gulv i ordentlig kvalitet er på plass, kan man nesten sette inn hva som helst av møbler, sier Nyfelt.

 

Familien ville gjerne bruke mange av møblene sine også etter oppussingen. Det er gjort på kjøkkenet, der den gamle Kvik-innredningen er beholdt, mens gulvet er nytt.

 

Gulvene i boligen er i eik, og kontorløsningen av hvitpigmentert eik.

 

- Fargene får meg i godt humør

 

Nye farger ble introdusert til trappegangen. Fargekode S5020Y10R. STYLING: MARIA VESTRE, FOTO: ANNE BRÅTVEIT
Soverommet fikk ny farge; Deco Blue 4477. FOTO: ANNE BRÅTVEIT
Badetkaret ble flyttet til under skråtaket for å få mer plass. FOTO: ANNE BRÅTVEIT
Stuen har fått soner med hjemmekontor og dagseng. STYLING: MARIA VESTRE, FOTO: ANNE BRÅTVEIT

Slurver med belysning

Belysning  har vært en sentral del av oppussingen i boligen på Nøtterøy.

 

Interiørarkitekten råder oppussingsklare nordmenn til å legge bort tanken om at belysning er en kilde til innsparing.

 

- Her gjøres det mange feil, og flere ender opp med å bruke det elektrikeren har i bilen. Eller så tenker de at det er et punkt der de kan spare penger.

 

Nyfelt råder alle til å tenke motsatt – sett heller av litt ekstra på budsjettet til riktig belysning.

 

- For det først må man tenke hvordan lyskilden gir et varmt lys, man må også tenke LED, der ligger framtiden. Og ikke minst, belysningen skal ha en funksjon og følge møbleringen.

 

Les mer på Botrends forside

 

Kontakt oss gjerne her, og følg oss på Facebook og Instagram på @botrend.no

 

Les mer

– Det var du som bestemte hvordan pendlene skulle henge, ikke sant? Lars Kristian Amundsen (42), hotelldirektør ved Radisson Blu på Fornebu, spør en av resepsjonistene som står bak den nye disken i skinn. I fem måneder har teamet jobbet seg gjennom en total oppussing av fellesområdene. – De siste årene har vi pusset opp jevnt og trutt – både kjøkken, rom og bad, sier han. Men nå var det på tide å ta tak i lobbyen og resepsjonen, baren med den intime restauranten og kurs og

Les mer

- Jeg kom til et punkt der jeg skjønte at hvis jeg ikke tok steget og satset, så kom jeg til å angre resten av livet på at jeg ikke gjorde det. Uansett utfall, sier Lars Erlend Bye (39), opprinnelig fra Bodø og nå CEO og gründer av H5 Property. På litt over to år har selskapet gått fra å ha null til nærmere ti prosent markedsandel i kanskje verden tøffeste boligmarked på Manhattan, New York. Hvordan er dette mulig? Med hardt arbeid, stort kontaktnett, utmerket kvalitet, og litt

Les mer
Annonse

Hallgeir Kvadsheim er ekspert på privatøkonomi og økonomisk rådgiver i Tjenestetorget. Her deler han bankenes tre viktige sjekkpunkter før de kan gi deg et boliglån.1: EgenkapitalDu bør ha minst 15 prosent egenkapital for å få lån. Skal du kjøpe en bolig til to millioner, betyr det at banken i utgangspunktet kun vil låne deg 1,7 millioner (85 %). Restsummen på 300 000 kroner, må du fikse selv. Et alternativ er at foreldre stiller sikkerhet i egen bolig og/eller er kausjonister. Det

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland