Publisert 27. oktober.2015 av

De begynte med kjøkkenet og endte opp med total oppussing etter arkitektskisser.

 

Med egen strandlinje på Strømstangen, Snarøya, ligger de gamle arbeiderboligene til Norsk Jernverk. I dag utgjør sameiet åtte boenheter, alle oppført på 1950-tallet.

 

Her hadde Magnus Christiansen bodd i ti år da Karianne Bruland flyttet inn sommeren for tre år siden. Kjøkkenet var trangt og lite, og den 110 kvadratmeter store leiligheten var delt inn i mange små rom. Upraktisk og dårlig utnyttelse av boarealet, mente huseierne og ba om innspill fra arkitekt Ingrid Bull.

Vil aldri flytte

Nesten tre år etter at de første planene ble lagt, er Magnus Christiansen (44) og samboer Karianne Bruland (41) godt fornøyde med resultatet.

 

- Vi måtte gjøre noe med kjøkkenet, men da vi først var i gang tenkte vi at vi like gjerne kunne ta alt. I dag er vi godt fornøyde og tenker at vi aldri vil flytte herfra, sier Magnus Christiansen.

 

Les flere saker om arkitektur på Botrend her

 

Les flere eiendomsnyheter her

Moderne og stilren arkitektbolig på Nesøya

Huseieren er grafisk designer og opptatt av balanse i interiøret.

ARKITEKTUR
Takplatene er vanlig furufinér, sortbeiset og senket ca. 10 centimeter ned fra det opprinnelige taket. FOTO: JOAKIM S. ENGER
Før oppussingen var leiligheten delt opp i flere mindre rom. Upraktisk, mente eierne.
Nå har leiligheten færre, men større rom. Flere av veggene består nå av skjulte skap.

Lot arkitekten få frie tøyler

Magnus Christiansen ble kjent med arkitekten Ingrid Bull på jobb. Han driver firmaet Betongforsegling AS som produserer betonggulv, og hadde selv et oppdrag i leiligheten til Bull. Han falt for de smarte løsningene i leiligheten hennes og inviterte til befaring på Snarøya. Ganske raskt fikk hun frie tøyler av huseierne.

 

- Hadde vi kommet med for mange innspill hadde det ikke blitt like fint, sier Karianne Bruland (41).

 

Hun innrømmer likevel at de ble utfordret da arkitekten foreslo at store deler av kjøkkenet skulle være sort. I dag er de fornøyde med at de gikk for arkitektens forslag. Kjøkkenet er blitt et kjærkomment oppholdssted som skiller seg ut fra resten av huset.

 

- Vi hadde noen runder for at de skulle modnes. Men det er denne kombinasjonen av forskjellige materialer og overflater som gjør kjøkkenet unikt. Det myke med finérhimlingen står i kontrast til det harde med kjøkkenbenk i råstål, ispedd noen lyse elementer så det ikke blir helt sort, forteller arkitekt Ingrid Bull.

 

Bull tegner for både private og profesjonelle aktører, men opplever at huseiere setter mest pris på arbeidet når det er ferdig.

 

- De private drømmer om tegningene om natten og lever seg inn i det. De kan få hetta av ting de ikke forstår, og vi må ofte ta flere runder. Samtidig er det den morsomste delen av jobben når vi får det til å fungere, og i dette tilfellet hadde jeg fantastiske byggherrer som ga meg stor frihet.

En gammel er gjort om til sofabord. Sidebordet er fra Ellen Skifjeld Lønnestad, som også har malt bildet over. 50-talls lampen har Karianne arvet fra en tante. Sofaen er fra Bolia, og lampen er fra en antikvitetsbutikk i London. FOTO: JOAKIM S. ENGER

Smale skap gir mindre rot

Resultatet på kjøkkenet ble sort benkeplate i råstål kombinert med én centimeter senkede sortbeisede takplater i finér. Det gir kjøkkenet et røft og rustikt uttrykk. At flekker blir værende synlig på benkeplaten er meningen, og noe av det som gir kjøkkenet personlighet, mener huseierne.

 

Kjøkkenet er fra italienske Ged Cucine og er levert av Inmente i Lier. De innebygde kjøkkenskapene er laget av en møbelsnekker hos Hatlehol snekkerverksted på Slependen, og er langt smalere enn vanlig.

 

- Dype skap inviterer til rot og lagring. Nå har vi akkurat plass til det vi trenger og blir ikke fristet til å ha mer enn nødvendig, sier Magnus som bevisst valgte håndverkløsninger.

 

- Slik fikk vi det akkurat som vi ville. Det er også plassbesparende med skreddersydde løsninger.

 

Unge arkitekter hylles i ny utstilling

Kjøkkenbenken i råstål tåler det meste og er enkel å rengjøre. Til høyre for kokeplaten vises kjøkkenets «eneste feil»; en bærebjelke som skulle vært skjult. Løsningen ble et leddlys med peisgitter som skjuler. FOTO: JOAKIM S. ENGER
Kjøkkenet har en åpen løsning med to innganger som gjør at peisen kan nytes i begge rom. FOTO: JOAKIM S. ENGER

Kjøkkenøy ble til stellebord

I flere år hadde en kjøkkenøy stått på ønskelisten til Karianne. Skuffelsen var derfor stor da de oppdaget at den stjal for mye plass på det avlange kjøkkenet. Et kompromiss ble inngått, og deler av kjøkkenøyen er i dag brukt som stellebord for yngstemann, Bertin (1).

 

- Da kompromisset vi med et arkitektbord med heve og senke-funksjon. Bordoverflaten er i råstål som kjøkkenbenken, og bordet kan heves til passende høyde når vi lager mat, forteller Karianne.

 

Paret bodde i Kariannes leilighet i byen mens oppussingen pågikk. Rivearbeidet var omfattende, og kun én vegg ble stående igjen. Til sammen tok arbeidet åtte måneder og alt fra vegger til skap ble reist og bygget på nytt.

 

- Etter at vi flyttet inn har vi faktisk bare kjøpt én skinnstol på Finn og tre møbelmoduler fra USM. Det var helt tilfeldig at jeg gikk inn i butikken, men da var det gjort. Med rimelig omlakkering på et bilverksted fikk vi også farget om og bygget elementene slik vi ville ha de, sier Magnus fornøyd.

 

Modulene er nå blitt til både rammeseng, baderomsoppbevaring og skohylle i gangen. Ved å kjøpe brukte deler sparte de også en del fremfor å kjøpe nytt.

 

- Totalt sett har oppussingen blitt dyrere enn vi forventet, men vi ønsket å investere i ordentlig håndverk og ting som varer. Vi ser at det er det som blir værende over tid, sier Magnus.

De eneste møblene som er kjøpt etter at de flyttet inn, er skostativ, seng og håndkleholder på badet. Alt signert USM Modular Furniture. FOTO: JOAKIM S. ENGER
Badet er smalt, men oppleves større på grunn av gode lysforhold og det store speilet. Vasken er tegnet av arkitekten og under sees modulsystemet USM. Baderomsgulvet er slipt betong og er levert av Magnus’ eget firma, Betongforsegling. FOTO: JOAKIM S. ENGER
Publisert 17. mars.2017 av

- Det frosne vannet brukes både til hotellet, konferansesenteret, og de to kontorbygningene ved siden av oss, forteller Erika Karlsson, HR Manager ved Stockholm Waterfront Congress Centre.

 

Botrend møter henne i lobbyen til Radisson Blu Waterfront Hotel i Stockholm, som også et en del av Stockholm Waterfront. Selv om det er tidlig en lørdag morgen, er dagen allerede i gang, og det gjøres klart til dagens aktivitet – en whiskeymesse.

 

– Vi har alt av arrangementer her, fra store banketter til kongresser. Da kan lokalet romme opp til 3000 mennesker, forteller hun.

Senter for bærekraftig energi

Stockholm Waterfront ligger rett ved vannkanten og elven Mälaren, som et stålbelagt symbol på bærekraft og grønn energi. Designet av White Arkitekter AB, sto bygningen i 2011 ferdig som et av de mest miljøvennlige bygg i Stockholm og Skandinavia.

 

Karlsson forteller at bygningen mottok Svanemerket allerede ved åpningen, og har i senere gått over til å bli Green-Key sertifiserte.  

 

Les også: Siste nytt fra Stockholm-messen

 

– Før oss var det Posten som lå på denne tomten, og vi tok utgangspunkt i 20.000 kubikkmeter av den gamle bygningen da vi skulle bygge senteret, sier hun. På denne måten kunne vi bruke mest mulig, slik at vi ikke trengte å bygge alt nytt.

Stockholm Waterfront Congress Centre
Kongressalen kan romme opptil 3.000 mennesker. FOTO: SWCC
Stockholm Waterfront Congress Centre
Fra utsiden av bygget hentes det store mengder energi daglig. FOTO: SWCC

Det er ikke bare de 250 tonnene med fryst vann som blir brukt for å utnytte bærekraftig energi til oppvarming – hele vindusrekken på den ene siden av bygget er en 128 meter lang solfanger. Energien som blir hentet derfra tilsvarer 1MW, eller 90.000 sparepærer, om dagen.

 

– Glassveggen isolerer dessuten støyen fra den svær trafikkerte veien utenfor, sier Karlsson.

 

Sparer strøm i tomme rom

 

I tillegg til den store eventhallen, består senteret av flere mindre lokaler. Her holdes møter og konferanser, og det er også egne rom til kreative løsninger. Disse er mer fargerike, og preget av farger og grønne planter.

 

Se teknohuset med solfangere på taket

 

– For å spare strøm har vi gjort det sånn at varme, lys og ventilasjonen i rommene ikke står på med mindre vi sjekker inn og skal bruke de. Det vil si at vi ikke bruker elektrisitet dersom rommene står tomme, sier hun.

Stockholm Waterfront Congress Centre
Kongressenteret ligger ved elven Mälaren. Tidligere holdt Posten til her. FOTO: SWCC

Transformerbygningen  

Selv om arrangementet ikke har begynt enda, står bodene på rekke og rad i den store eventhallen.

 

– Det er kanskje vanskelig å forestille seg nå, men dette rommet kan gjøres om til hva det skulle være. Nesten som en hall-versjon av transformers, sier Karlsson. Her har vi både store tennisturneringer, ridestevner, konserter og kongresser. Nå kommer også Bob Dylan snart og spiller for tredje gang, det blir stas, sier hun.

 

Les også: Dette kan bli Norges første solcellegate

Rommet er konstruert i flere etasjer, med ulike lag av tribuner og flyttbare vegger. På denne måten kan det arrangeres flere ulike aktiviteter på samme tid.

 

– Dersom det er selskap som skal ha foredrag eller presentasjoner som ikke trenger mer plass enn en typisk kinosal, kan de for eksempel bare bruke den øverste delen av tribunen. Da blir denne delen stengt av, mens et annet arrangement kan foregå nedenunder, forteller Karlsson. Når Bob Dylan kommer derimot, vil vi åpne alle delene, slik at flest mulig kan få komme å se.

 

Les flere saker på forsiden av Botrend

 

 

Stockholm Waterfront Congress Centre
Selv rulletrappene er laget for å spare energi. FOTO: SWCC
Stockholm Waterfront Congress Centre
Erika Karlson er HR-manager ved Stockholm Waterfront. FOTO: KRISTIN SKOLEM
Les mer

Sivilarkitekt Kirsti Sveindal i Startmicrohousing, og sivilarkitekt Magnus Øgård Meisal i MyBox vil tilby mikrohus til det norske folk. Til nå har de satt opp hver sin prototype for å overbevise folk om at; jo, man kan faktisk bo på under 20 kvadratmeter. Hørt om eneboligen på 75 kvadratmeter? Det handler om smarte løsninger, og ikke minst om å omgi seg med færre ting. På en parkeringsplass ved Haugesund sentrum står mikrohuset på 60 kvadratmeter som er Sveindals kontor.

Les mer

Cecilie Rogde (45) står i døråpningen til det hvite, anonyme huset på Høvik i Bærum. I sort antrekk, piffet opp av knallrød leppestift og med et digert, gult blomstersmykke rundt halsen ønsker hun velkommen inn til gladhuset. – Barna som kommer på besøk blir ofte fasinert av alle fargene og jeg tror nesten de får følelsen av å komme inn i en godteributikk, forteller Cecilie. Energisk viser hun frem de tre etasjene med ting og tang samlet opp gjennom årene. Å rusle rundt her e

Les mer
Annonse

Varsling på mobilen, fjernstyring av boligen, nøkkelløs adgang.. Ny teknologi gir nye muligheter for sikring av boligen. De ulike leverandørene har ulike løsninger og prisene kan variere mye. Nå kan du sammenligne løsninger og priser raskt og enkelt. 

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland