Publisert 27. oktober.2015 av

De begynte med kjøkkenet og endte opp med total oppussing etter arkitektskisser.

 

Med egen strandlinje på Strømstangen, Snarøya, ligger de gamle arbeiderboligene til Norsk Jernverk. I dag utgjør sameiet åtte boenheter, alle oppført på 1950-tallet.

 

Her hadde Magnus Christiansen bodd i ti år da Karianne Bruland flyttet inn sommeren for tre år siden. Kjøkkenet var trangt og lite, og den 110 kvadratmeter store leiligheten var delt inn i mange små rom. Upraktisk og dårlig utnyttelse av boarealet, mente huseierne og ba om innspill fra arkitekt Ingrid Bull.

Vil aldri flytte

Nesten tre år etter at de første planene ble lagt, er Magnus Christiansen (44) og samboer Karianne Bruland (41) godt fornøyde med resultatet.

 

- Vi måtte gjøre noe med kjøkkenet, men da vi først var i gang tenkte vi at vi like gjerne kunne ta alt. I dag er vi godt fornøyde og tenker at vi aldri vil flytte herfra, sier Magnus Christiansen.

 

Les flere saker om arkitektur på Botrend her

 

Les flere eiendomsnyheter her

Moderne og stilren arkitektbolig på Nesøya

Huseieren er grafisk designer og opptatt av balanse i interiøret.

ARKITEKTUR
Takplatene er vanlig furufinér, sortbeiset og senket ca. 10 centimeter ned fra det opprinnelige taket. FOTO: JOAKIM S. ENGER
Før oppussingen var leiligheten delt opp i flere mindre rom. Upraktisk, mente eierne.
Nå har leiligheten færre, men større rom. Flere av veggene består nå av skjulte skap.

Lot arkitekten få frie tøyler

Magnus Christiansen ble kjent med arkitekten Ingrid Bull på jobb. Han driver firmaet Betongforsegling AS som produserer betonggulv, og hadde selv et oppdrag i leiligheten til Bull. Han falt for de smarte løsningene i leiligheten hennes og inviterte til befaring på Snarøya. Ganske raskt fikk hun frie tøyler av huseierne.

 

- Hadde vi kommet med for mange innspill hadde det ikke blitt like fint, sier Karianne Bruland (41).

 

Hun innrømmer likevel at de ble utfordret da arkitekten foreslo at store deler av kjøkkenet skulle være sort. I dag er de fornøyde med at de gikk for arkitektens forslag. Kjøkkenet er blitt et kjærkomment oppholdssted som skiller seg ut fra resten av huset.

 

- Vi hadde noen runder for at de skulle modnes. Men det er denne kombinasjonen av forskjellige materialer og overflater som gjør kjøkkenet unikt. Det myke med finérhimlingen står i kontrast til det harde med kjøkkenbenk i råstål, ispedd noen lyse elementer så det ikke blir helt sort, forteller arkitekt Ingrid Bull.

 

Bull tegner for både private og profesjonelle aktører, men opplever at huseiere setter mest pris på arbeidet når det er ferdig.

 

- De private drømmer om tegningene om natten og lever seg inn i det. De kan få hetta av ting de ikke forstår, og vi må ofte ta flere runder. Samtidig er det den morsomste delen av jobben når vi får det til å fungere, og i dette tilfellet hadde jeg fantastiske byggherrer som ga meg stor frihet.

En gammel er gjort om til sofabord. Sidebordet er fra Ellen Skifjeld Lønnestad, som også har malt bildet over. 50-talls lampen har Karianne arvet fra en tante. Sofaen er fra Bolia, og lampen er fra en antikvitetsbutikk i London. FOTO: JOAKIM S. ENGER

Smale skap gir mindre rot

Resultatet på kjøkkenet ble sort benkeplate i råstål kombinert med én centimeter senkede sortbeisede takplater i finér. Det gir kjøkkenet et røft og rustikt uttrykk. At flekker blir værende synlig på benkeplaten er meningen, og noe av det som gir kjøkkenet personlighet, mener huseierne.

 

Kjøkkenet er fra italienske Ged Cucine og er levert av Inmente i Lier. De innebygde kjøkkenskapene er laget av en møbelsnekker hos Hatlehol snekkerverksted på Slependen, og er langt smalere enn vanlig.

 

- Dype skap inviterer til rot og lagring. Nå har vi akkurat plass til det vi trenger og blir ikke fristet til å ha mer enn nødvendig, sier Magnus som bevisst valgte håndverkløsninger.

 

- Slik fikk vi det akkurat som vi ville. Det er også plassbesparende med skreddersydde løsninger.

 

Unge arkitekter hylles i ny utstilling

Kjøkkenbenken i råstål tåler det meste og er enkel å rengjøre. Til høyre for kokeplaten vises kjøkkenets «eneste feil»; en bærebjelke som skulle vært skjult. Løsningen ble et leddlys med peisgitter som skjuler. FOTO: JOAKIM S. ENGER
Kjøkkenet har en åpen løsning med to innganger som gjør at peisen kan nytes i begge rom. FOTO: JOAKIM S. ENGER

Kjøkkenøy ble til stellebord

I flere år hadde en kjøkkenøy stått på ønskelisten til Karianne. Skuffelsen var derfor stor da de oppdaget at den stjal for mye plass på det avlange kjøkkenet. Et kompromiss ble inngått, og deler av kjøkkenøyen er i dag brukt som stellebord for yngstemann, Bertin (1).

 

- Da kompromisset vi med et arkitektbord med heve og senke-funksjon. Bordoverflaten er i råstål som kjøkkenbenken, og bordet kan heves til passende høyde når vi lager mat, forteller Karianne.

 

Paret bodde i Kariannes leilighet i byen mens oppussingen pågikk. Rivearbeidet var omfattende, og kun én vegg ble stående igjen. Til sammen tok arbeidet åtte måneder og alt fra vegger til skap ble reist og bygget på nytt.

 

- Etter at vi flyttet inn har vi faktisk bare kjøpt én skinnstol på Finn og tre møbelmoduler fra USM. Det var helt tilfeldig at jeg gikk inn i butikken, men da var det gjort. Med rimelig omlakkering på et bilverksted fikk vi også farget om og bygget elementene slik vi ville ha de, sier Magnus fornøyd.

 

Modulene er nå blitt til både rammeseng, baderomsoppbevaring og skohylle i gangen. Ved å kjøpe brukte deler sparte de også en del fremfor å kjøpe nytt.

 

- Totalt sett har oppussingen blitt dyrere enn vi forventet, men vi ønsket å investere i ordentlig håndverk og ting som varer. Vi ser at det er det som blir værende over tid, sier Magnus.

De eneste møblene som er kjøpt etter at de flyttet inn, er skostativ, seng og håndkleholder på badet. Alt signert USM Modular Furniture. FOTO: JOAKIM S. ENGER
Badet er smalt, men oppleves større på grunn av gode lysforhold og det store speilet. Vasken er tegnet av arkitekten og under sees modulsystemet USM. Baderomsgulvet er slipt betong og er levert av Magnus’ eget firma, Betongforsegling. FOTO: JOAKIM S. ENGER
Publisert 07. februar.2017 av

 

Møbelprodusenten  Vestre er helt i verdenstoppen når det kommer til  bærekraftig design.

 

Nå har familiebedriften blitt den første i verden som får sette miljømerket Svanen på en bybenk.  Svanemerket er et av verdens strengeste miljømerker.

 

- Vi er veldig stolte av å presentere et utemøbel med Svanemerket. Det viser at vi mener alvor når det kommer til miljø og bærekraft, sier Jan Christian Vestre, daglig leder i Vestre.

 

Her kan du lese mer om norsk design.

 

Merket får de for møbler i kolleksjonen April.

Lanserer ny kolleksjon

Det er i forbindelse med messen  Stockholm Light and Furniture Fair  at nyheten om Svanemerket kommer.

 

På den største og viktigste møteplassen for skandinavisk møbel- og lysdesign i verden, lanserer Vestre en ny produktkolleksjon - April.

 

Møblene er tegnet av prisvinnende designere, deriblant Espen Voll fra designduoen  Anderssen & Voll.  De designer for noen av de fremste merkevarene i Europa.

 

Bærumsdesigneren Kristine Five Melvær  har også designet for Vestre, en kolleksjon som ble lansert på fjorårets messe.

 

- Klimakrisen er en av vår tids største trusler. Alle har et ansvar for å bidra til å nå klimamålene. Bedrifter som ikke spør seg selv hvilken forskjell de kan utgjøre for mennesker og natur, har gått ut på dato, sier Jan Christian Vestre.

 

Norsk bærekraftig design i Milano

 

Jan Christian Vestre leder familiebedriften som satser på bærekraftig produksjon. FOTO: CHARLOTTE SVERDRUP

Miljøvennlig produksjon

Vestres møbelkolleksjoner pryder flere store byer i Europa, og nylig lanserte de også et prosjekt ved Hudson River i New York.

 

For Jan Christian Vestre er det viktig at produksjonen er så bærekraftig og miljøvennlig som mulig.

 

- Det handler ikke om å selge flest produkter, men å bidra til en bedre verden. Mange mener at dette er et naivt syn. Ja vel, men hva er alternativet, da?

Bedrifter som ikke tar samfunnsansvar og spør seg selv hvordan de kan utgjøre en forskjell for mennesker og miljø, har gått ut på dato, sa han da  Botrend nylig møtte ham  på Vulkan i Oslo, der flere Vestre-benker står plassert.

 

Dette teknohuset har mange solfangere på taket

 

Vestres benker i London. FOTO: JIM STEPHENSON / VESTRE
Vestre i Malmø. FOTO: VESTRE
Benkene April og April høy rygg er verdens første bybenker med Svanemerket. FOTO: VESTRE

Kortreist produksjon

All produksjon av Vestres møbler foregår i Skandinavia.

 

- Vestre er basert på 100 % fornybar energi, vi bruker kortreiste og miljøvennlige materialer og vi lager produkter som varer i generasjoner. Men det er ikke nok. Vestre har satt oss som mål å bli verdens mest bærekraftige utemøbelprodusent. Det betyr at vi i løpet av de neste årene vil ta nye skritt for å bidra til å realisere FNs 17 bærekraftmål, fortsetter han. 

 

Les mer på Botrends forside

 

Gi oss gjerne tilbakemelding her, og følg oss på Facebook og Instagram på @botrend.no

 

Benkene April og April høy rygg er verdens første bybenker med Svanemerket. FOTO: VESTRE
Les mer

En skolevei på 40 kilometer, fra Nesøya til Skedsmo. Det kan bli hverdagen til interiør-elev Henriette Drake (17) til neste år.  

Les mer

- Folk må bruke gatene. Det mest utrygge som finnes er tomme byer. Jan Christian Vestre (30) møter Botrend på en kafe ved Vulkan i Oslo sentrum. Utenfor vinduet står benker og bord laget av familiebedriften  Vestre as. Du ser dem overalt, men legger ikke nødvendigvis merke til dem. Vestres utemøbler pryder også Aker Brygge og flere store europeiske byer. Nå er første levering ankommet Hudson River i New York, men mer om det senere. Interessert i utemøbler? Les mer her  

Les mer
Annonse

Familien Vinje drømte om å bygge eget hus. Da eiendommene ved Ekebergåsen Boligfelt ble lagt ut for salg, slo de til umiddelbart! – Vi ønsket å kjøpe eiendom på Ekebergåsen fordi vi allerede hadde et hus på Lierskogen. Det var nemlig uaktuelt for oss å flytte herfra. Her bor vi landlig samtidig som vi bor sentralt, forteller Asbjørn Vinje. Det var nærheten til marka og de fine solforholdene som fristet han og familien. Samtidig var det en gyllen mulighet til å bygge eget hus. 

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland