Publisert 27. oktober.2015 av

De begynte med kjøkkenet og endte opp med total oppussing etter arkitektskisser.

 

Med egen strandlinje på Strømstangen, Snarøya, ligger de gamle arbeiderboligene til Norsk Jernverk. I dag utgjør sameiet åtte boenheter, alle oppført på 1950-tallet.

 

Her hadde Magnus Christiansen bodd i ti år da Karianne Bruland flyttet inn sommeren for tre år siden. Kjøkkenet var trangt og lite, og den 110 kvadratmeter store leiligheten var delt inn i mange små rom. Upraktisk og dårlig utnyttelse av boarealet, mente huseierne og ba om innspill fra arkitekt Ingrid Bull.

Vil aldri flytte

Nesten tre år etter at de første planene ble lagt, er Magnus Christiansen (44) og samboer Karianne Bruland (41) godt fornøyde med resultatet.

 

- Vi måtte gjøre noe med kjøkkenet, men da vi først var i gang tenkte vi at vi like gjerne kunne ta alt. I dag er vi godt fornøyde og tenker at vi aldri vil flytte herfra, sier Magnus Christiansen.

 

Les flere saker om arkitektur på Botrend her

 

Les flere eiendomsnyheter her

Moderne og stilren arkitektbolig på Nesøya

Huseieren er grafisk designer og opptatt av balanse i interiøret.

ARKITEKTUR
Takplatene er vanlig furufinér, sortbeiset og senket ca. 10 centimeter ned fra det opprinnelige taket. FOTO: JOAKIM S. ENGER
Før oppussingen var leiligheten delt opp i flere mindre rom. Upraktisk, mente eierne.
Nå har leiligheten færre, men større rom. Flere av veggene består nå av skjulte skap.

Lot arkitekten få frie tøyler

Magnus Christiansen ble kjent med arkitekten Ingrid Bull på jobb. Han driver firmaet Betongforsegling AS som produserer betonggulv, og hadde selv et oppdrag i leiligheten til Bull. Han falt for de smarte løsningene i leiligheten hennes og inviterte til befaring på Snarøya. Ganske raskt fikk hun frie tøyler av huseierne.

 

- Hadde vi kommet med for mange innspill hadde det ikke blitt like fint, sier Karianne Bruland (41).

 

Hun innrømmer likevel at de ble utfordret da arkitekten foreslo at store deler av kjøkkenet skulle være sort. I dag er de fornøyde med at de gikk for arkitektens forslag. Kjøkkenet er blitt et kjærkomment oppholdssted som skiller seg ut fra resten av huset.

 

- Vi hadde noen runder for at de skulle modnes. Men det er denne kombinasjonen av forskjellige materialer og overflater som gjør kjøkkenet unikt. Det myke med finérhimlingen står i kontrast til det harde med kjøkkenbenk i råstål, ispedd noen lyse elementer så det ikke blir helt sort, forteller arkitekt Ingrid Bull.

 

Bull tegner for både private og profesjonelle aktører, men opplever at huseiere setter mest pris på arbeidet når det er ferdig.

 

- De private drømmer om tegningene om natten og lever seg inn i det. De kan få hetta av ting de ikke forstår, og vi må ofte ta flere runder. Samtidig er det den morsomste delen av jobben når vi får det til å fungere, og i dette tilfellet hadde jeg fantastiske byggherrer som ga meg stor frihet.

En gammel er gjort om til sofabord. Sidebordet er fra Ellen Skifjeld Lønnestad, som også har malt bildet over. 50-talls lampen har Karianne arvet fra en tante. Sofaen er fra Bolia, og lampen er fra en antikvitetsbutikk i London. FOTO: JOAKIM S. ENGER

Smale skap gir mindre rot

Resultatet på kjøkkenet ble sort benkeplate i råstål kombinert med én centimeter senkede sortbeisede takplater i finér. Det gir kjøkkenet et røft og rustikt uttrykk. At flekker blir værende synlig på benkeplaten er meningen, og noe av det som gir kjøkkenet personlighet, mener huseierne.

 

Kjøkkenet er fra italienske Ged Cucine og er levert av Inmente i Lier. De innebygde kjøkkenskapene er laget av en møbelsnekker hos Hatlehol snekkerverksted på Slependen, og er langt smalere enn vanlig.

 

- Dype skap inviterer til rot og lagring. Nå har vi akkurat plass til det vi trenger og blir ikke fristet til å ha mer enn nødvendig, sier Magnus som bevisst valgte håndverkløsninger.

 

- Slik fikk vi det akkurat som vi ville. Det er også plassbesparende med skreddersydde løsninger.

 

Unge arkitekter hylles i ny utstilling

Kjøkkenbenken i råstål tåler det meste og er enkel å rengjøre. Til høyre for kokeplaten vises kjøkkenets «eneste feil»; en bærebjelke som skulle vært skjult. Løsningen ble et leddlys med peisgitter som skjuler. FOTO: JOAKIM S. ENGER
Kjøkkenet har en åpen løsning med to innganger som gjør at peisen kan nytes i begge rom. FOTO: JOAKIM S. ENGER

Kjøkkenøy ble til stellebord

I flere år hadde en kjøkkenøy stått på ønskelisten til Karianne. Skuffelsen var derfor stor da de oppdaget at den stjal for mye plass på det avlange kjøkkenet. Et kompromiss ble inngått, og deler av kjøkkenøyen er i dag brukt som stellebord for yngstemann, Bertin (1).

 

- Da kompromisset vi med et arkitektbord med heve og senke-funksjon. Bordoverflaten er i råstål som kjøkkenbenken, og bordet kan heves til passende høyde når vi lager mat, forteller Karianne.

 

Paret bodde i Kariannes leilighet i byen mens oppussingen pågikk. Rivearbeidet var omfattende, og kun én vegg ble stående igjen. Til sammen tok arbeidet åtte måneder og alt fra vegger til skap ble reist og bygget på nytt.

 

- Etter at vi flyttet inn har vi faktisk bare kjøpt én skinnstol på Finn og tre møbelmoduler fra USM. Det var helt tilfeldig at jeg gikk inn i butikken, men da var det gjort. Med rimelig omlakkering på et bilverksted fikk vi også farget om og bygget elementene slik vi ville ha de, sier Magnus fornøyd.

 

Modulene er nå blitt til både rammeseng, baderomsoppbevaring og skohylle i gangen. Ved å kjøpe brukte deler sparte de også en del fremfor å kjøpe nytt.

 

- Totalt sett har oppussingen blitt dyrere enn vi forventet, men vi ønsket å investere i ordentlig håndverk og ting som varer. Vi ser at det er det som blir værende over tid, sier Magnus.

De eneste møblene som er kjøpt etter at de flyttet inn, er skostativ, seng og håndkleholder på badet. Alt signert USM Modular Furniture. FOTO: JOAKIM S. ENGER
Badet er smalt, men oppleves større på grunn av gode lysforhold og det store speilet. Vasken er tegnet av arkitekten og under sees modulsystemet USM. Baderomsgulvet er slipt betong og er levert av Magnus’ eget firma, Betongforsegling. FOTO: JOAKIM S. ENGER
Publisert 20. april.2017 av

Treverk og hvite flater er det første som slår meg i det jeg kommer inn på kjøkkenet. Jeg titter rundt etter den stripete vasen alle har hørt om, Omaggio-vasen fra danske Kähler. 

 

Huseieren, Stamati Stenseth (51) er nemlig kjent for å forsyne nordmenn med disse vasene gjennom agenturselskapet Bo Bedre as. 

 

Men ingen vase å se. 

 

På kjøkkenøya står to hvite lysestaker, en glassvase med ”gåsunger” og en gul- og hvitstripete bolle med løkblomster.

 

Men det er ikke Stamatis vase-suksess vi skal snakke om i dag. 

 

Vi setter oss ned på barkrakkene. Skrått over oss henger en ”opp-ned-benk” med grønne planter og en gammel vekt brukt som blomsterpotte. 

 

– Vil du ha en kopp kaffe? spør Stamati. 

 

Samboeren Trine Bakkeli (51) spretter opp, går mot den integrerte kaffemaskinen og trykker på knappen. Duften av kaffe brer seg i rommet. 

 

Entusiastisk fyrer de løs om det siste årets kjøkkenjakt.

 

Fem kjøkken vi drømmer om

En rusletur unna drammen sentrum. Foto: Bettine Nicotra
Trine og Stamati flyttet inn i fjor sommer. Foto: Bettine Nicotra

Var noe som manglet

 Midt i sentrum i ”Drammens fineste leilighet” bodde paret. 

 

Et par skritt ut, en kjapp heistur ned, et par skitt til – så var de midt i smørøyet. Her kunne de bli gamle og bare nyte. 

 

Men Trine som alltid har elsket det grønne, savnet en hage å pusle rundt i. 

 

Så da 60-tallshuset på høyden med kongeutsikt over Drammen, dukket opp for ett år siden, satte tankespinneriet i gang. Kanskje de skulle flytte ”på landet”? 

 

De måtte gruble litt. Såpass lenge at visningene var over. Men å legge det helt fra seg klarte de ikke, så paret spurte megleren om å få en privatvisning. 

 

En halvtimes rundtur i huset var det som skulle til. De var solgt. 

 

Kulturarv ble drømmehjem

Spisebord og stoler fra Skagerak og lampe fra Voga. Foto: Bettine Nicotra

Bukkehorn på kjøkkenet

 Det meste var nylig pusset opp, så det var lite som måtte gjøres. 

 

– Jeg skal se om jeg finner et opprinnelig bilde av kjøkkenet, sier Stamati før han reiser seg for å hente prospektet.  

 

– På ett av bildene vi har sett fra da kjøkkenet var relativt nytt, hang det et bukkehorn på grua over komfyren, fortsetter han. 

 

Siden den gang var kjøkkenet pusset opp, men det var fremdeles mørkt og sto ikke i stil med resten av 60-tallshuset. Litt vel luksus, litt unødvendig å skifte ut et kjøkken som tross alt fungerte godt, tenkte de. 

 

Men de trøstet seg med at det nye kjøkkenet ikke skulle skiftes ut igjen – i hvert fall ikke under deres tid i huset. 

 

Trine peker mot den lange kjøkkenbenken. 

 

– Vi ville ha et enkelt kjøkken med lavt tyngdepunkt som gikk i den lengderetningen, i likhet med det langstrakte huset.

 

– Og for å få mest mulig luft, ville vi helst unngå overskap hvis det var mulig. Også visste vi at vi ville ha en stor øy, fortsetter hun.

 

– Et sosialt samlingspunkt, ja, legger Stamati til.

 

Så da gjensto én ting – å velge kjøkken. 

 

Heddas dristige kjøkkenvalg

Slik så kjøkkenet ut da de overtok huset. Foto: Nordvik & Partners/Settovenfra
Slik ser det ut i dag. Foto: Bettine Nicotra

Skulle ha spiler 

 Med stor kjærlighet for trespiler, var valget i utgangspunktet lett. 

 

– Det skulle bli et dansk kjøkken fra Unoform, det var vi helt klare på, sier Stamati. 

 

Håndtaksløse fronter med skuffelameller var det de ville ha. Kjøkkenet skulle være i massiv tre – innenfra og ut. 

 

Men de slo seg ikke helt til ro med ”det første og beste”. Så etter å ha sett litt rundt, endte de opp med å beundre et par kjøkken fra Hamran Snekkerverksted som var utstilt i en interiørbutikk i Kristiansand. 

 

Og i mars i fjor bestemte de seg for å ta turen innom showrommet deres på Skøyen, fremdeles med spile-ideen i bakhodet. 

 

– Vi spurte om de kunne lage disse litt tynnere og ha flere nedover, sier Trine mens hun stryker hånden nedover eikefronten.

 

Svaret de fikk var nølende. 

 

– Der møtte vi vel egentlig litt veggen, og det er vi glad for i dag. De ville ikke gå på kompromiss med det de sto for, og da vi fikk en av disse frontene tilsendt i posten var vi egentlig solgt, sier Stamati. 

 

Kjøkken på få kvadrat

Stripete bolle fra Cathrineholm. Foto: Bettine Nicotra

Ikke "bare, bare" å planlegge ut fra hukommelsen

 De hadde flere ønsker for sitt nye kjøkken. 

 

– Vi ville ha to kjøleskap – og isbitmaskin, for det hadde vi i leiligheten og da var vi flinkere til å drikke vann, sier han og ler. 

 

Men å planlegge et kjøkken ut fra hukommelsen var ikke ”bare, bare”. 

 

– Vi husket jo ingenting, vi hadde bare prospektet og skulle ikke overta huset før 1. juli, så vi planla litt i blinde, sier han før han fortsetter:

 

– Vi hadde bare vært her en halvtime. Det er sykt hvordan vi handler hus, vi kastet oss over det, så fikk det briste eller bære. Det er litt snålt. Men vi hadde med oss prosjektleder og svigerfar Bjørn. Han er tidligere takstmann og var velvillig rådgiver for oppdraget. 

 

– Ja, svigerfar var med på befaring. Vi ville ikke ha et oppussingsprosjekt som raste over hodet på oss om to år. Der var vi ikke. Vi ville ha et hus som var så nær leilighet som vi kunne komme, sier samboeren.

 

Har alt hun trenger på 47 kvadrat

Ventilator integrert i kokeplaten. Foto: Bettine Nicotra
Håndtaksløse eikefronter. Foto: Bettine Nicotra

Midt i ingenmannsland

 Etter å ha flyttet inn i huset tok de kjøreturen til Hamrans verksted på Sørlandet. En lang og snirklete kjøretur gjennom tett skog. Og der, midt i ingenmannsland, lå verkstedet. 

 

– De har laget høvelbenker til så og si alle norske skoler, for det var deres kjernevirksomhet. Vi møtte en av de som startet Hamran, og han var noe og 80 år og gikk fremdeles rundt på verkstedet og lagde høvelbenker, sier Trine og smiler mens hun mimrer tilbake til det hyggelig møtet med den lille bedriften. 

 

Hamran Snekkerverksted lager kjøkken i liten skala. Med det menes rundt 300 kjøkken i året. 

 

Oppfølgingen har vært eksemplarisk, ifølge paret. Og etter å ha planlagt i åtte måneder, ble kjøkkenet smelt opp på under én uke i november. 

 

For Stamati som er en gammel traver innen ”gamet”, og som lenge har tilført skandinavisk design til det norske folk, var det ekstra stas å velge et helnorsk kjøkken. 

 

Og selv om prosessen har gått knirkefritt, blir nok ikke eikekjøkkenet byttet ut med det første. 

Massiv tre – innenfra og ut. Foto: Bettine Nicotra
Peis på kjøkkenet og peis i garderobeskapet på motsatt side av veggen. Foto: Bettine Nicotra
Den gamle kjøkkenvekten som Trine har arvet av farmoren sin er brukt som blomsterpotte. Foto: Bettine Nicotra

Les mer på Botrends forside

 

Ta gjerne kontakt med oss her, og følg oss på Facebook og Instagram @botrend.no

Les mer

Ann Cecilia Baumann (45) strekker frem den skjøre, hvite koppen uten hank som hun nettopp har tatt en slurk kaffe av. «Enten går det bra, eller så går det over» står det skrevet svart på hvitt. Det er hun selv som har laget koppen. – Jeg liker dette sitatet veldig godt. Det er en ganske enkel livsfilosofi, men det er jo noe med at ting er enkelt, sier hun med et smil før hun legger til; – Ja, hvis man er litt positiv da!  Oppfylte hyttedrømmen i Hemsedal

Les mer

En gigantisk glassvegg med utsikt over snødekkede fjelltopper er det første som slår meg i det jeg kommer inn i stuen. I hver sin pelsstol ligger Aksel (9) og André (4) og titter på alpint på skjermen. Imens viser mor og far med stor iver viser frem den treetasjes store hytta de startet å bygge på Skarsnuten i Hemsedal for seks år siden.

Les mer
Annonse

Hallgeir Kvadsheim er ekspert på privatøkonomi og økonomisk rådgiver i Tjenestetorget. Her deler han bankenes tre viktige sjekkpunkter før de kan gi deg et boliglån.1: EgenkapitalDu bør ha minst 15 prosent egenkapital for å få lån. Skal du kjøpe en bolig til to millioner, betyr det at banken i utgangspunktet kun vil låne deg 1,7 millioner (85 %). Restsummen på 300 000 kroner, må du fikse selv. Et alternativ er at foreldre stiller sikkerhet i egen bolig og/eller er kausjonister. Det

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland