Publisert 27. oktober.2015 av

De begynte med kjøkkenet og endte opp med total oppussing etter arkitektskisser.

 

Med egen strandlinje på Strømstangen, Snarøya, ligger de gamle arbeiderboligene til Norsk Jernverk. I dag utgjør sameiet åtte boenheter, alle oppført på 1950-tallet.

 

Her hadde Magnus Christiansen bodd i ti år da Karianne Bruland flyttet inn sommeren for tre år siden. Kjøkkenet var trangt og lite, og den 110 kvadratmeter store leiligheten var delt inn i mange små rom. Upraktisk og dårlig utnyttelse av boarealet, mente huseierne og ba om innspill fra arkitekt Ingrid Bull.

Vil aldri flytte

Nesten tre år etter at de første planene ble lagt, er Magnus Christiansen (44) og samboer Karianne Bruland (41) godt fornøyde med resultatet.

 

- Vi måtte gjøre noe med kjøkkenet, men da vi først var i gang tenkte vi at vi like gjerne kunne ta alt. I dag er vi godt fornøyde og tenker at vi aldri vil flytte herfra, sier Magnus Christiansen.

 

Les flere saker om arkitektur på Botrend her

 

Les flere eiendomsnyheter her

Moderne og stilren arkitektbolig på Nesøya

Huseieren er grafisk designer og opptatt av balanse i interiøret.

ARKITEKTUR
Takplatene er vanlig furufinér, sortbeiset og senket ca. 10 centimeter ned fra det opprinnelige taket. FOTO: JOAKIM S. ENGER
Før oppussingen var leiligheten delt opp i flere mindre rom. Upraktisk, mente eierne.
Nå har leiligheten færre, men større rom. Flere av veggene består nå av skjulte skap.

Lot arkitekten få frie tøyler

Magnus Christiansen ble kjent med arkitekten Ingrid Bull på jobb. Han driver firmaet Betongforsegling AS som produserer betonggulv, og hadde selv et oppdrag i leiligheten til Bull. Han falt for de smarte løsningene i leiligheten hennes og inviterte til befaring på Snarøya. Ganske raskt fikk hun frie tøyler av huseierne.

 

- Hadde vi kommet med for mange innspill hadde det ikke blitt like fint, sier Karianne Bruland (41).

 

Hun innrømmer likevel at de ble utfordret da arkitekten foreslo at store deler av kjøkkenet skulle være sort. I dag er de fornøyde med at de gikk for arkitektens forslag. Kjøkkenet er blitt et kjærkomment oppholdssted som skiller seg ut fra resten av huset.

 

- Vi hadde noen runder for at de skulle modnes. Men det er denne kombinasjonen av forskjellige materialer og overflater som gjør kjøkkenet unikt. Det myke med finérhimlingen står i kontrast til det harde med kjøkkenbenk i råstål, ispedd noen lyse elementer så det ikke blir helt sort, forteller arkitekt Ingrid Bull.

 

Bull tegner for både private og profesjonelle aktører, men opplever at huseiere setter mest pris på arbeidet når det er ferdig.

 

- De private drømmer om tegningene om natten og lever seg inn i det. De kan få hetta av ting de ikke forstår, og vi må ofte ta flere runder. Samtidig er det den morsomste delen av jobben når vi får det til å fungere, og i dette tilfellet hadde jeg fantastiske byggherrer som ga meg stor frihet.

En gammel er gjort om til sofabord. Sidebordet er fra Ellen Skifjeld Lønnestad, som også har malt bildet over. 50-talls lampen har Karianne arvet fra en tante. Sofaen er fra Bolia, og lampen er fra en antikvitetsbutikk i London. FOTO: JOAKIM S. ENGER

Smale skap gir mindre rot

Resultatet på kjøkkenet ble sort benkeplate i råstål kombinert med én centimeter senkede sortbeisede takplater i finér. Det gir kjøkkenet et røft og rustikt uttrykk. At flekker blir værende synlig på benkeplaten er meningen, og noe av det som gir kjøkkenet personlighet, mener huseierne.

 

Kjøkkenet er fra italienske Ged Cucine og er levert av Inmente i Lier. De innebygde kjøkkenskapene er laget av en møbelsnekker hos Hatlehol snekkerverksted på Slependen, og er langt smalere enn vanlig.

 

- Dype skap inviterer til rot og lagring. Nå har vi akkurat plass til det vi trenger og blir ikke fristet til å ha mer enn nødvendig, sier Magnus som bevisst valgte håndverkløsninger.

 

- Slik fikk vi det akkurat som vi ville. Det er også plassbesparende med skreddersydde løsninger.

 

Unge arkitekter hylles i ny utstilling

Kjøkkenbenken i råstål tåler det meste og er enkel å rengjøre. Til høyre for kokeplaten vises kjøkkenets «eneste feil»; en bærebjelke som skulle vært skjult. Løsningen ble et leddlys med peisgitter som skjuler. FOTO: JOAKIM S. ENGER
Kjøkkenet har en åpen løsning med to innganger som gjør at peisen kan nytes i begge rom. FOTO: JOAKIM S. ENGER

Kjøkkenøy ble til stellebord

I flere år hadde en kjøkkenøy stått på ønskelisten til Karianne. Skuffelsen var derfor stor da de oppdaget at den stjal for mye plass på det avlange kjøkkenet. Et kompromiss ble inngått, og deler av kjøkkenøyen er i dag brukt som stellebord for yngstemann, Bertin (1).

 

- Da kompromisset vi med et arkitektbord med heve og senke-funksjon. Bordoverflaten er i råstål som kjøkkenbenken, og bordet kan heves til passende høyde når vi lager mat, forteller Karianne.

 

Paret bodde i Kariannes leilighet i byen mens oppussingen pågikk. Rivearbeidet var omfattende, og kun én vegg ble stående igjen. Til sammen tok arbeidet åtte måneder og alt fra vegger til skap ble reist og bygget på nytt.

 

- Etter at vi flyttet inn har vi faktisk bare kjøpt én skinnstol på Finn og tre møbelmoduler fra USM. Det var helt tilfeldig at jeg gikk inn i butikken, men da var det gjort. Med rimelig omlakkering på et bilverksted fikk vi også farget om og bygget elementene slik vi ville ha de, sier Magnus fornøyd.

 

Modulene er nå blitt til både rammeseng, baderomsoppbevaring og skohylle i gangen. Ved å kjøpe brukte deler sparte de også en del fremfor å kjøpe nytt.

 

- Totalt sett har oppussingen blitt dyrere enn vi forventet, men vi ønsket å investere i ordentlig håndverk og ting som varer. Vi ser at det er det som blir værende over tid, sier Magnus.

De eneste møblene som er kjøpt etter at de flyttet inn, er skostativ, seng og håndkleholder på badet. Alt signert USM Modular Furniture. FOTO: JOAKIM S. ENGER
Badet er smalt, men oppleves større på grunn av gode lysforhold og det store speilet. Vasken er tegnet av arkitekten og under sees modulsystemet USM. Baderomsgulvet er slipt betong og er levert av Magnus’ eget firma, Betongforsegling. FOTO: JOAKIM S. ENGER
Publisert 27. juni.2017 av

I 84 år har det stått familien Graver på postkassen.

 

Velkommen til Lillengveien nummer 20!

 

 

- Eiendommene som ligger bortover her tilhørte opprinnelig Lillenga husmannsplass, og på 20-tallet ble tomtene utparsellert, forklarer Ane Broch Graver (40) og peker over  bringebærbuskene og syrinhekken på nabotomten med rødmalte våningshus og låve.

 

- Vårt hus er fra 1922.

 

Nå er det femte generasjon Graver som  tråkker sine barnesko i en av Bærums fortsatt intakte frukthager. Huskende under struttende epletrær. Leke sisten mellom bugnende rips og stikkelsbærbusker. Tre bringebær og markjordbær på strå eller knaske på nyplukket rabarbra dyppet i sukker, og bare høre humla suse.

 

Men akkurat nå er Vilde (9) og Siri (7) opptatte med å henge opp hengekøya mellom pæretrærne, med litt hjelp av pappa Anders Graver Knudsen (43).

 

- Vi kommer aldri til å selge hagen vår, smiler tobarnsmammaen. Samboeren nikker bekreftende: Det blir ikke oss som selger ihvertfall, hva neste generasjon ønsker blir opp til dem.

 

Bli med til Askers første andelsbruk

 

Ane og Anders overtok familiehuset i 2009. Foto: Joakim S. Enger

Flyttet fra Rjukan

Historien om Graverslekten i Lillengveien begynte i 1933 da oldeforeldrene til Ane, Torjus og Maja flyttet med sine tre barn fra Rjukan.

 

- Oldefar, en aktiv fagforeningsmann på Rjukan i 20-årene, fikk tilbud om å bli hovedrevisor for LO i Oslo. Først leide de et par år på Strand før de kjøpte huset her i 1935, forklarer fjerde slektsledd og inviterer inn til over 140 kvm historie.  

 

- Huset var noe mindre da og delt vertikalt, i to boenheter. I første etasje var det kjøkken og stue til hver av familiene som bodde der. I andre etasje to store soverom, også utedo, da!

Spesialbygde bokhyller utnytter plassen. Foto: Joakim S. Enger

- Den gangen var det en snekker med familie som leide, og de bodde i den delen som vender ut mot gata. Snekkeren bygget på noe, og slik var det til mine foreldre kjøpte huset av oldefaren min i 1975, forklarer Ane.

 

Dagens beboer forteller at det under andre verdenskrig derimot bodde hele fire familier i huset.

 

Byttet ut villa på Jar med småbruk i Østfold 

 

Arkitekttegnet planløsning

Det var foreldrene til Ane som gjorde de største endringene som i dag har gitt boligen sitt unike preg.

 

- Særlig mamma var opptatt av bokvalitet. Prioriteringene hennes var gulv, utnyttelse av lys og plass, samt kvalitetsmateriealer.

 

Da foreldre tok over huset bygde de på med ekstra bad, soverom og utvidet stuen. De hyret også inn noen arkitektvenner for å finne den beste planløsningen.

 

Dagens huseiere viser inn i stua hvor dagslyset fyller rommet fra små og store vindusflater og avdekker et spesialbygget bibliotek som fyller to hele langvegger fra gulv til tak, fylt med variert lesestoff, samt noen bøker om kjente familiemedlemmer som har satt sitt preg på norsk historie.

 

Kvalitetsgulv lagt for 20 år siden i lyse gråtoner, understreker det tidløse interiøret.   

 

På et tidspunkt bodde fire familier i huset. Foto: Joakim S. Enger

- Både Ane og jeg leser masse, og det er veldig hyggelig å ha plass her i stuen, sier Anders som i tillegg til en god halvmeter lesestoff på nattbordet har mange esker med bøker pakket bort i kjelleren.

 

Byttet ut enebolig på Røa med låve i Lommedalen

 

Et spesialbygget bibliotek som fyller to hele langvegger fra gulv til tak. Foto: Joakim S. Enger

Bærekraftig design

Kjøkkenet på hele 35 kvm har flere vinduer som gir utsikt til forskjellige deler av hagen, fra spiseplassen og arbeidsbenken.

 

Dagens kjøkken ble satt inn da familien kom hjem etter tre år i Nederland for 30 år siden. Anes foreldre gikk da for det danske kvalitetskjøkkenet Uno Form i hvitbøk, opprinnelig tegnet av Arne Munch i 1968.

 

 

Kjøkken fra Uno Form opprinnelig tegnet av Arne Munch. Foto: Joakim S. Enger
Fra kjøkkenet er det utsikt til hagen. Foto: Joakim S. Enger

Kjøkkenet har blitt en klassiker med kubiske elementer samt en høy sokkel med mulighet for å utnytte plassen fra gulv til benkeplate fullt ut.

 

De karakteristiske og funksjonelle skuffelamellene var tidlig ute med håndtaksløse kjøkken. Skrogramme, skuffelameller og skuffer er i massivt tre, noe som gjør at dagens beboere har valgt å vente litt til med å skifte det ut.

 

Den store kjøkkenøya midt i rommet er også helt i tråd med dagens trender, dog uten overskapet med glassdører.

Kjøkkengulvet i kork har fått ny renessanse, både som et bærekraftig naturmateriale i tillegg til at det varmer og er lydisolerende.

 

På kalde dager fyrer familien, som generasjoner før i den lille vedovnen på kjøkkenet, med vedstabel og skjermbrett som skal beskytte pianoet som står ved siden av, fra varmen.

 

I dette huset har alle rom betong

 

Eksotisk familiearv

 

Flere slektsledd i Lillengveien har reist mye noe interiøret også bærer preg av.

 

- Dette har jo vokst seg frem gjennom tid, og som arv fra andre familiemedlemmer også, forteller etterkommeren.

 

Hyller og skap viser en spennende utstilling av servise, porselen, gravert sølv, eksotiske skulpturer og gjenstander i ulike materialer, og fra ulike deler av verden.

 

- Antikviteter, gjenstander eller nips, ikke alltid like enkelt å vite forskjellen, spøker Ane.

 

Stueveggene viser også en rik og variert kunst og trykk samling, med noen store silketrykk skiller seg særlig ut.

 

Huset er fullt av historie. Foto: Joakim S. Enger
Maske fra Kenya kjøpt av Anes foreldre. Foto: Joakim S. Enger

 

- Det var ikke helt opplagt at de skulle ende opp på veggen her! Det var min oldefar Theodor Broch (Politiker og jurist, ordfører i Narvik under andre verdenskrig, flyktet til USA hvor han skrev boken: Mountains wait, 1943, Fjellene venter, 1946. red.anm), som kjøpte dem i Kina en gang på 50-tallet. Da var han rådmann i Tønsberg og tenkte begeistret at disse måtte da passe utmerket inn i rådhuset der hjemme og betalte for kommunens penger. Men, det var kollegene absolutt ikke enige i, så da betalte han for dem selv. Og, noen havnet altså her. 

 

- Det er et hus med mange minner i, og noe hører liksom med huset, så vi bevarer det jo ikke bare for oss selv, men blant annet også for søsknene mine og deres barn igjen. Skal vi kvitte oss med noe må det liksom gå til en i familien. Og, det dukker alltid opp små og store overraskelser, som i dag da vi fant Amerikakofferten til tante Bergljot i kjelleren, bak lillebrors gamle hockeyutstyr!

 

Silketrykk fra Kina. Foto: Joakim S. Enger
Ane finner en gammel Amerikakoffert. Foto: Joakim S. Enger

 

Les mer på Botrends forside 

 

Følg oss på Facebook og Instagram på @botrend.no og send oss gjerne tilbakemelding her.

Deilig hage med lang historie på Jar. Foto: Joakim S. Enger
Familien har eget drivhus. Foto: Joakim S. Enger
Plassen er godt utnyttet. Foto: Joakim S. Enger
Foto: Joakim S. Enger
Les mer

Dette kjennetegner nyere norsk arkitektur

Ny utstilling på Nasjonalmuseet.

Publisert 27. oktober.2015 av Elin Reffhaug Craig

Nasjonalmuseet har åpnet en helt ny utstilling som viser hvilke byggeprosjekter som har preget den norske arkitekturen de siste fem årene. Les flere saker vi har skrevet om Nasjonalmuseet her 

Les mer

Hovedregelen er at en grunnmur som er lysere enn selve huset, løfter det. Mens en grunnmur med lik lyshet, eller som er mørkere enn huset, «lander det på bakken». – De fleste hus kler best å stå på en mørkere grunnmur. Det gir huset tyngde og ankrer det til grunnen, sier malermester og dekorasjonsmaler Gunnar Large. Før i tiden ble murene laget av naturstein. Large mener vi med fordel kan hente inspirasjon fra den tradisjonen. – Farger som ligner gråstein og skifer er gode farg

Les mer
Annonse

Skal du kaste deg ut i kjøp eller salg av bolig? Det kan være mye nytt å tenke på. Denne huskelisten hjelper deg.Før du selger:Tenk gjennom hvor du vil bo og hvilken type bolig du ønsker deg. Vil du flytte inn i noe større eller mindre? Skal eiendommen ligge nærmere byen eller på landet?Velg riktig megler. Forskjellen mellom en god og en dårlig megler kan bety flere hundre tusen kroner. Vurder flere meglere for å finne den rette for deg. Tenk på lokalkunnskap, kjemi, erfaring og pris

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland