Publisert 28. oktober.2015 av

 

 

- Det er med stolthet at vi legger huset vårt ut for salg, og jeg drømmer om å selge til noen som vil sette like stor pris på dette som vi har gjort, skriver Maria Skappel Holzweiler på sin blogg.

 

Onsdag kom nyheten om at ekteparet selger sin Oslo-bolig. 

 

Botrend har vært i kontakt med Holzweiler som har gitt tillatelse til at vi skriver om salget.

 

Enderekkehuset på Bekkelagshøgda er til salgs for 7,2 millioner kroner. 

 

Les flere nyheter på Botrend her. 

 

 

Moderne og stilren arkitektbolig på Nesøya

Huseieren er grafisk designer og opptatt av balanse i interiøret.

ARKITEKTUR
Rekkehuset på Bekkelagshøgda selges for 7,2 millioner kroner. FOTO: KROGSVEEN

Ettertraktet

- Dette er en svært ettertraktet beliggenhet. Dessuten er det veldig barnevennlig, med fire soverom i tillegg til egen loftsstue, noe som kan være sjeldent for et rekkehus, sier daglig leder og eiendomsmegler Henrik Hisdal ved Krogsveen Nordstrand til Botrend.

 

Designer Maria Skappel Holzweiler er gift med agentur-gründer Andreas Holzweiler og sammen har de to døtre.

 

Holzweiler Agenturer AS holder til på Lysaker Brygge,  og ekteparet er blant Norges mest innflytelsesrike innen mote- og design.

 

Maria har 41.200 følgere på Instagram, og ektemannen Andreas kan skilte med 6.100 Insta-følgere. Maria Skappel har, sammen med moren Dorthe Skappel og søsteren Marthe Skappel, gjort stor suksess med strikkedesignet "Skappelgenseren". 

 

I følge MinMote.no omsatte søstrenes selskap Sister Act for 2,5 millioner kroner i 2013. 

 

Les om Hans-Christian Bauer som er Kählers nye designer. 

Rekkehuset har fire soverom og loftstue. FOTO: KROGSVEEN
Maria Skappel Holzweiler og mannen Andreas selger nå boligen i Oslo. FOTO: MARIASKAPPEL.NO

Lite vedlikehold

Huset de nå selger ble bygget i 2008.

 

- Vi ser at markedet setter pris på objekter av nyere dato, kjøpere verdsetter god standard og at man ikke må fokusere på vedlikehold og oppgradering, sier megler Hisdal.

 

Han bekrefter at det har vært stor interesse rundt boligen. 

 

- Dette huset favner bredere enn et vanlig rekkehus, og det er mye interesse. Både via nettannonsen og folk som tar kontakt av ren nysgjerrighet, bekrefter han. 

 

- I tre år har vi pusset litt her og malt litt der, om møblert og slepet gulv. Og nå er huset akkurat slik vi drømte om, så nå flytter vi. Ikke fordi vi ikke trives, men fordi vi ønsker å begi oss ut på nye spennende prosjekter og skape et helt nytt hjem, skriver Maria Skappel Holzweiler på bloggen. 

 

Huset ble bygget i 2008 og favner i følge megler et bredere marked enn et vanlig rekkehus. FOTO: KROGSVEEN
Ingenting å utsette på utsikten hos Holzweiler på Bekkelaget. FOTO: KROGSVEEN

Botrend fikk kritikk i PFU

Pressens Faglige Utvalg mener Botrend ikke var tydelige nok på lenking i artikkel om vasesamarbeid.

Publisert 28. mars.2017 av

PFUs uttalelse lyder som følger: 

Klagen gjelder Budstikkas nettmagasin Botrend: en nettartikkel publisert på Botrend.no og et Facebook-innlegg publisert på Botrends Facebook-side. Nettartikkelen handlet om en lokal kunstner med ny vasekolleksjon og et nylig inngått samarbeid med designbutikker. Facebook-innlegget handlet om nye fargetrender fra Jotun. Under profilnavnet «Botrend» på Facebook stod vignetten «Sponset».

 

Klager reagerer på at redaksjonelle artikler og innlegg fra Botrend ser ut som reklame, og anfører at de påklagede publiseringene får henne til å lete etter merket «annonsørinnhold». Når det gjelder Facebook-innlegget, viser klager til vignetten «Sponset», som sammen med innleggets innhold ellers gjør at klager mener det hele fremstår som annonsør-innhold. Klager etterlyser en prinsipiell diskusjon om sponsing av redaksjonelle artikler på Facebook, der den omtalte har en klar kommersiell fordel av sponsingen. Når det gjelder nettartikkelen, er den for så vidt en grei nyhet, skriver klager, men hun reagerer på måten den er skrevet på: «for her mangler det ikke på gratis markedsføring på redaksjonell plass». Klager viser i begge tilfeller til Vær Varsom-plakatens (VVP) punkt 2.6 og 2.7.

 

Budstikka skriver at Botrend aldri har hatt til hensikt å viske ut skillet mellom redaksjonelt innhold og reklame. Det vises til merkingen av det kommersielle stoffet, og til skillet mellom redaksjonen og salgsavdelingen, der sistnevnte lager det kommersielle stoffet. Når det gjelder Facebook-publiseringen, opplyser redaksjonen at den betaler for å fremme enkelte artikler for å nå flest mulig lesere. Avisen anfører at det å betale for distribusjon av redaksjonelt innhold, er noe mediene alltid har gjort. På Facebook får imidlertid alle innlegg som fremmes automatisk vignetten «Sponset». Budstikka ser at begrepet «Sponset» kan fremstå noe forvirrende, særlig i de tilfellene hvor en artikkel med en positiv grunntone kan antas å ha en positiv tilleggseffekt for en kommersiell aktør. Men avisen mener innlegget ikke kan sies å bryte med prinsippet i VVP 2.6 og 2.7, fordi hensikten har vært å skape økt lesning av redaksjonelt innhold, ikke å promotere en kommersiell aktør. Den påklagede nettartikkelen er en ordinær redaksjonell artikkel. For Botrends lesere er dette en nyhet, og noe Botrend må kunne omtale, skriver Budstikka.

 

Pressens Faglige Utvalg forstår at det er journalistisk interessant for et magasin som Botrend å omtale nye fargetrender, og at en lokal kunstner presenterer  en ny vasekolleksjon og innleder samarbeid med designbutikker. Dette er tema som må sies å ha aktuell og allmenn interesse for Botrends lesere.

 

Når det gjelder Facebook-innlegget, konstaterer utvalget at det ikke er artikkelen i seg selv som skal vurderes, men delingen, slik den fremstod på Facebook. Utvalget viser generelt til VVP punkt 2.6, om at det skal være et klart skille mellom journalistikk og reklame. Videre minner utvalget om viktigheten av å merke kommersielt innhold også her, noe utvalget merker seg at Budstikka gjør.

 

I det påklagede tilfellet ser utvalget, som både klager og innklaget også gjør, det problematiske i at et redaksjonelt innlegg får vignetten «Sponset». Utvalget mener ikke at mediene skal avstå fra å fremme innhold på Facebook, og Botrend kan vanskelig lastes for at Facebook har valgt begrepet «Sponset» på den aktuelle vignetten.

 

Når det er sagt, vil utvalget minne om viktigheten av at mediene også ivaretar sin troverdighet og tillit i sosiale medier. En vignett som «Sponset», bør derfor føre til økt varsomhet hos redaksjonen når det gjelder hvordan innlegg som fremmes på Facebook omtales. Utvalget mener at Budstikka i det påklagede tilfellet kunne gjort mer for å tydeliggjøre for publikum at innlegget er redaksjonelt. Likevel, at Budstikka ikke gjorde det, er i dette tilfellet ikke alvorlig nok til å påføre Budstikka en fellelse, ettersom Budstikka vanskelig kan lastes for vignetten «Sponset».

 

Når det gjelder nettartikkelen, ser utvalget at omtalen fremstår som svært positiv, og derfor også vil ha reklameverdi for de omtalte. At noe har reklameverdi, innebærer imidlertid ikke at omtalen nødvendigvis er ensbetydende med skjult reklame og i strid med god presseskikk. Utvalget har mange ganger uttalt at det er presseetisk akseptabelt å omtale produkter, merkenavn og kommersielle interesser. Det avgjørende i denne sammenheng er hvorvidt omtalen er, og fremstår som, journalistisk motivert og ikke som reklame, eller en ukritisk videreformidling av PR-stoff.

 

Utvalget kan likevel forstå klagerens undring når det pekes på nettartikkelens svært positive omtale av kunstneren, hennes produkter og produksjons- og salgssamarbeid, ledsaget av mange bilder og beskrivelser av produktene, og kombinert med utstrakt lenkebruk som også går til produsentens nettbutikk og andre salgstilbud.

 

Ut i fra artikkelens innhold og tilsvarsrunden i denne klagesaken har utvalget ikke grunnlag for å mene at artikkelen ikke skal være journalistisk motivert. Det utvalget imidlertid skal ta standpunkt til er om skillet mellom journalistikk og kommersielt innhold er åpenbart for publikum. Utvalget viser til tidligere uttalelser om at det særlig ved bruk av lenker inne i redaksjonell tekst bør være «overtydelig» merking når leseren bringes over til kommersielt innhold. Det er det samlede helhetsinntrykk av denne artikkelen som etter utvalgets syn gjør  det nødvendig med klarere merking av de to lenkene som fører til salgstilbud.

 

Budstikka har opptrådt kritikkverdig på punkt 2.6 i Vær Varsom-plakaten.

Les mer

Botrend vil frem mot påske presentere status i markedet for fjellhytter i seks av de mest populære hytteområdene i noen få timers kjøreavstand fra Oslo. Først ut er kommunene Krødsherad og Sigdal, som inneholder et av de aller mest attraktive hyttemarkedene: Norefjell. Tilsammen er det i overkant av 70 eiendommer i disse kommunene som ligger ute for salg på Finn. 14 av disse er prosjektet Norefjellstua, hvor det totalt bygges 24 luksusleiligheter. De største leilighetene på ca 200 kva

Les mer

Hyttedrømmen lever sterkt hos mange nordmenn, som ikke allerede har skaffet seg en hytte. 66.000 husstander har konkrete planer om å kjøpe hytte. Ytterligere 200.000 sier de i fremtiden kan tenke seg å kjøpe hytte, ifølge tall fra Prognosesenteret. Lav rente og høy prisvekst på bolig har gjort det attraktivt å kjøpe hytte de senere årene. Dessuten er det stadig flere av de yngre som ser utleie som mulig måte å finansiere hyttedrømmen. Finansinntekter- AirBnB-generasjonen, sier d

Les mer
Annonse

Skal du kaste deg ut i kjøp eller salg av bolig? Det kan være mye nytt å tenke på. Denne huskelisten hjelper deg.Før du selger:Tenk gjennom hvor du vil bo og hvilken type bolig du ønsker deg. Vil du flytte inn i noe større eller mindre? Skal eiendommen ligge nærmere byen eller på landet?Velg riktig megler. Forskjellen mellom en god og en dårlig megler kan bety flere hundre tusen kroner. Vurder flere meglere for å finne den rette for deg. Tenk på lokalkunnskap, kjemi, erfaring og pris

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland