Publisert 30. oktober.2015 av

Jan Tore Sanner (H) åpner for at Obos skal kunne øke utbyggingen på Fornebu til nærmere 9.000 boliger – mot at de er med på å betale for de ekstra skolene og barnehagene den økte utbyggingen krever.

 

Les flere boligsaker på Botrend her

 

Dette er konsekvensen etter at kommunal- og moderniseringsdepartementet nå har gitt Bærum kommune og Obos grønt lys til å inngå en avtale om privat finansiering av flere skoler og barnehager, idrett og kultur på Fornebu – mot at selskapet får bygge flere boliger på tomtene sine.

 

Det er første gang det gis statlig unntak fra det 10 år gamle forbudet mot utbyggingsavtaler mellom kommuner og private utbyggere for såkalt sosial infrastruktur.

Et unntak

 

– Vi gir dette unntaket fordi «samfunnsmessige interesser» tilsier at Fornebu-utbyggingen blir gjennomført – sett i lys av den store befolkningsveksten som Oslo og Akershus står overfor, og som krever at det må bygges mange flere boliger, sier Sanner.

 

Han understreker at Fornebu også er et helt spesielt og avgrenset utbyggingsområde, slik at kommunen i liten grad kan benytte sosial infrastruktur andre steder i Bærum til å betjene de etter hvert flere enn 20.000 innbyggerne.

 

Har støvsugd markedet for sjøhytter

Nesten alt er solgt, men flere muligheter kommer nå.

BOLIG
Bærumsordfører Lisbeth Hammer Krog, kommunalminister Jan Tore Sanner og OBOS-sjef Daniel K. Siraj. FOTO: KARL BRAANAAS

- Veldig fornøyd

 

9. oktober kan bli stående som en viktig merkedag i Fornebu-historien, nå som Obos og Bærum kommune kan starte forhandlinger om å videreføre dagens utbyggingsavtale. Den gir 2.400 kroner i fremføringsbidrag for hver kvm av de 2.500 første boligene som bygges – 290 millioner fra utbygger til kommunen så langt, etter samlede investeringer på 1.278 millioner.

 

– Vi er veldig godt fornøyd med departementets beslutning, den er faktisk helt avgjørende for byutviklingen her ute, sier Bærums ordfører Lisbeth Hammer Krog.

 

– Ja, det blir godt å komme i gang. Vi har tross alt bedt om en dialog om dette i flere år, kvitterer Obos-sjef Daniel K. Siraj.

 

En absolutt forutsetning for økonomisk bidrag er at selskapet får bygge minst 2.400 flere boliger enn det som er planlagt i dag. Kommunen vil også bygge mer, men er minst like opptatt av å skape det gode liv mellom husene.

 

Og dermed er forhandlingene på sett og vis i gang. Men hva mener så statsråden?

 

– Det er det opp til kommunen og Obos å avgjøre. Men regjeringen har en tydelig forventning om at det skal bygges mer og tettere rundt kollektivknutepunktene på Fornebu, signaliserer Sanner.

 

 

 

 

Utbyggingsavtalen på Fornebu

 

I 2003 kom Fornebu Boligspar og Bærum kommune frem til en avtale der utbygger påtok seg å betale et fremskyndingsbidrag til delfinansiering av sosial infrastruktur slik som skoler, barnehager m.v. Det ble også inngått løsninger for sosial boligprofil.

 

 

Utbyggingsavtalen gjelder kun for de 2.500 boligene i fase 1 av Fornebu-utbyggingen, som antas ferdigstilt i 2017. For de resterende 3.800 boligene foreligger det ingen slik avtale.

 

 

I 2005 ble det innført statlig forbud mot å la private utbyggere finansiere sosial infrastruktur gjennom utbyggingsavtaler. Forbudet har satt Bærum kommune i en krevende situasjon med å finansiere de 3,1-3,6 milliardene som bygging av sosial infrastruktur på Fornebu er beregnet å koste.

– Vi gir dette unntaket fordi «samfunnsmessige interesser» tilsier at Fornebu-utbyggingen blir gjennomført, sier Sanner. FOTO: BRAANAAS
OBOS-sjef Daniel K. Siraj. FOTO: KARL BRAANAAS
Publisert 19. april.2017 av

Mandag 6. mars ble ferdighuset fra 1973 solgt for 1,1 millioner kroner over prisantydning. Kjøper var Sibirius eiendom, som er et lite og forholdsvis nystartet eiendomsutviklingsfirma med kun to ansatte.

 

Mandag 3. april overtok de boligen, som ligger på Rykkinn i Bærum,  som ny eier.

 

– Rykkinnveien 61 har en veldig fin beliggenhet midt i Vestlia, med fantastisk utsikt og gode solforhold, men alt er 40 år gammelt, sier styreleder Anders Huitfeldt-Kaas (70) i Sibirius eiendom, som driver firmaet sammen med Vassili Sibirius (28), som er daglig leder.

I tillegg til gammel og utdatert standard, kan eneboligen skilte med både fukt i kjeller og råte i vegger.

 

Det bekymrer imidlertid ikke Huitfeldt-Kaas.

 

– Vi regner med at alt skal moderniseres, sier han.

 

Mål: 5 prosent fortjeneste

Huitfeldt-Kaas føler ikke at de ødelegger for privatpersoner på boligmarkedet med slike oppkjøp.

 

– Det er ingen privatperson som kan kjøpe et slikt objekt, ta det litt etter litt og tro at man kan bo der mens man holder på. Dette må tas med én gang, og det må gjøres effektivt, fastslår han.

 

Les også: Slik forvandlet de den slitne 70-tallsboligen

 

Eneboligen på øvre Rykkinn er Sibirius Eiendoms fjerde prosjekt. To tomannsboliger i Oslo ble god butikk, mens en leilighet i Oslo ble solgt uten at det kom noen kroner inn i kassen.

 

Målet for eneboligen på Rykkinn er 5 prosent netto fortjeneste.

 

Les også: Totalrenoverte 70-tallsboligen på to måneder

 

– Det vi skal leve av er god gjennomføring og kjøp av objekter som tåler å skulle rehabiliteres. Vi skal gjøre de riktige tingene på en rasjonell og kostnadseffektiv måte, forteller styrelederen.

 
Eneboligen ligger vestvendt med gode solforhold, men huset må oppgraderes utvendig. Foto: Kim van der Linden

Firmaet regner med å pusse opp i rekordfart, og har allerede hyret inn megler til salget.

– Vi trenger seks–syv uker byggetid, så det vil ta rundt åtte uker fra vi begynner til fotografen kan ta bildene til prospektet, fastslår Huitfeldt-Kaas.

 

Stor risiko

Megleren som har fått oppdraget med å selge Rykkinn-boligen er godt kjent med den type virksomhet.

 

– Det er mange som ser muligheter for fortjeneste med lav rente og høye boligpriser. I tillegg er det lite volum, noe som betyr færre jobber for snekkere og andre håndverkere. Det gjør at de som driver med dette kan få rimelig arbeidskraft, sier Edvard Chapsang i Eie Eiendomsmegling.

 

Les også: Hvordan leve i et oppussningsobjekt

 

Men på tross av et godt boligmarked om dagen forteller boliganalytiker Bjørn-Erik Øye i Prognosesenteret at det ikke er gitt at slik virksomhet gir positive resultater.

 

– Det er et risikoforetagende. Det er knyttet veldig stor risiko til dette og man må ha tro på at det man gjør er rett, sier Øye.

På 70-tallet var dette kjøkkenet moderne. Om få uker er et nytt på plass. Foto: Kim van der Linden

Han begrunner det blant annet med utsikter til flere boliger på markedet etter en tid med nedgang i antall omsetninger, som kan bidra til en utflating i boligprisene.

 

– Det er veldig mange som gjør denne type operasjoner. Det er mange som tjener på det, men også mange som taper på det grunnet overdreven vurderingsevne. Man må ha god selvtillit eller god erfaring, avslutter boliganalytikeren.

Å gå inn i rommene i boligen er som en tidsreise 40 år tilbake i tid. Foto: Kim van der Linden
Les mer

I fjor høst ble en fritidseiendom fra 1800-tallet på Skui lagt ut for 2,9 millioner kroner. Etter en tid ble annonsen trukket tilbake. Nå ligger stedet ute for salg igjen, men nå er prisen 2,2 millioner. På nyåret ble et hyttetun fra begynnelsen av 40-tallet, tegnet av den anerkjente arkitekten Arnstein Arneberg, lagt ut for 4 millioner kroner, nå er prisen dumpet til 3,5 millioner. Eiendommen, ligger ca. 2,5 kilometer fra Sollihøgda, beskrives som et hyttetun med stor tomt. Boligmasse

Les mer

Foto: Silkedalen, Rauland. Botrend vil i dagene før påske ta for seg seks av de mest populære områdene for fjellhytter innen rimelig reiseavstand fra Oslo. I dag er turen kommet til Telemarks-kommunene Vinje og Tinn. Både Gaustablikk og Rauland er tradisjonsrike hytteområder. Vinje kommune, som dekker blant annet sistnevnte, er en av fem kommuner hvor det fra februar 2016 til januar 2017 ble solgt mer enn 100 fjellhytter, ifølge prisstatistikken til Eiendom Norge. - De siste åtte åre

Les mer
Annonse

Varsling på mobilen, fjernstyring av boligen, nøkkelløs adgang.. Ny teknologi gir nye muligheter for sikring av boligen. De ulike leverandørene har ulike løsninger og prisene kan variere mye. Nå kan du sammenligne løsninger og priser raskt og enkelt. 

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland