Publisert 30. oktober.2015 av

Jan Tore Sanner (H) åpner for at Obos skal kunne øke utbyggingen på Fornebu til nærmere 9.000 boliger – mot at de er med på å betale for de ekstra skolene og barnehagene den økte utbyggingen krever.

 

Les flere boligsaker på Botrend her

 

Dette er konsekvensen etter at kommunal- og moderniseringsdepartementet nå har gitt Bærum kommune og Obos grønt lys til å inngå en avtale om privat finansiering av flere skoler og barnehager, idrett og kultur på Fornebu – mot at selskapet får bygge flere boliger på tomtene sine.

 

Det er første gang det gis statlig unntak fra det 10 år gamle forbudet mot utbyggingsavtaler mellom kommuner og private utbyggere for såkalt sosial infrastruktur.

Et unntak

 

– Vi gir dette unntaket fordi «samfunnsmessige interesser» tilsier at Fornebu-utbyggingen blir gjennomført – sett i lys av den store befolkningsveksten som Oslo og Akershus står overfor, og som krever at det må bygges mange flere boliger, sier Sanner.

 

Han understreker at Fornebu også er et helt spesielt og avgrenset utbyggingsområde, slik at kommunen i liten grad kan benytte sosial infrastruktur andre steder i Bærum til å betjene de etter hvert flere enn 20.000 innbyggerne.

 

Derfor blir dette området mer populært

Stor interesse for nye boligprosjekter utenfor Oslo.

BOLIG
Bærumsordfører Lisbeth Hammer Krog, kommunalminister Jan Tore Sanner og OBOS-sjef Daniel K. Siraj. FOTO: KARL BRAANAAS

- Veldig fornøyd

 

9. oktober kan bli stående som en viktig merkedag i Fornebu-historien, nå som Obos og Bærum kommune kan starte forhandlinger om å videreføre dagens utbyggingsavtale. Den gir 2.400 kroner i fremføringsbidrag for hver kvm av de 2.500 første boligene som bygges – 290 millioner fra utbygger til kommunen så langt, etter samlede investeringer på 1.278 millioner.

 

– Vi er veldig godt fornøyd med departementets beslutning, den er faktisk helt avgjørende for byutviklingen her ute, sier Bærums ordfører Lisbeth Hammer Krog.

 

– Ja, det blir godt å komme i gang. Vi har tross alt bedt om en dialog om dette i flere år, kvitterer Obos-sjef Daniel K. Siraj.

 

En absolutt forutsetning for økonomisk bidrag er at selskapet får bygge minst 2.400 flere boliger enn det som er planlagt i dag. Kommunen vil også bygge mer, men er minst like opptatt av å skape det gode liv mellom husene.

 

Og dermed er forhandlingene på sett og vis i gang. Men hva mener så statsråden?

 

– Det er det opp til kommunen og Obos å avgjøre. Men regjeringen har en tydelig forventning om at det skal bygges mer og tettere rundt kollektivknutepunktene på Fornebu, signaliserer Sanner.

 

 

 

 

Utbyggingsavtalen på Fornebu

 

I 2003 kom Fornebu Boligspar og Bærum kommune frem til en avtale der utbygger påtok seg å betale et fremskyndingsbidrag til delfinansiering av sosial infrastruktur slik som skoler, barnehager m.v. Det ble også inngått løsninger for sosial boligprofil.

 

 

Utbyggingsavtalen gjelder kun for de 2.500 boligene i fase 1 av Fornebu-utbyggingen, som antas ferdigstilt i 2017. For de resterende 3.800 boligene foreligger det ingen slik avtale.

 

 

I 2005 ble det innført statlig forbud mot å la private utbyggere finansiere sosial infrastruktur gjennom utbyggingsavtaler. Forbudet har satt Bærum kommune i en krevende situasjon med å finansiere de 3,1-3,6 milliardene som bygging av sosial infrastruktur på Fornebu er beregnet å koste.

– Vi gir dette unntaket fordi «samfunnsmessige interesser» tilsier at Fornebu-utbyggingen blir gjennomført, sier Sanner. FOTO: BRAANAAS
OBOS-sjef Daniel K. Siraj. FOTO: KARL BRAANAAS
Publisert 19. januar.2017 av

Botrend har sett nærmere på statistikken for boligsalg i Asker og Bærum i året som har gått.

 

Tilsammen i de to kommunene ble det  solgt 334 boliger over 10 millioner kroner. 

 

Det vil si 72 boliger i   Asker,  mens det i  Bærum  var hele 262 eiendomssalg over 10 millioner kroner i 2016.

 

Blant de mest eksklusive boligsalgene, er det kanskje ikke overraskende områdene  Nesøya  og  Snarøya  som skiller seg ut.

 

For overdragelser over 10 millioner kroner, var de fire dyreste boligene i Asker nettopp på Nesøya.   I Bærum var de to dyreste på Snarøya, på tredjeplass kom  Jar.

 

Her får du flere eiendomsnyheter

 

Aller dyrest på Nesøya

Det desidert dyreste eiendomssalget i området skjedde på Nesøya på sensommeren i fjor, da  May Len Stensaker solgte sin villa.

 

Sluttsummen endte på 58,5 millioner kroner for boligen på nesten 1.000 kvm.

 

Kommersiell tjeneste: På boligjakt? Her er boliger til salgs

 

Stensakers villa på Nesøya. FOTO: PRIVATMEGLEREN

– Det er en epoke som er over. Vesthellinga 3 har vært et enormt prosjekt, som har tatt meg 12 år. Det har vært et fantastisk sted både å utvikle og bo på, men alt til sin tid, sa Stensaker til Budstikka.

 

Luksusboligen regnes som særdeles påkostet, og har både lang strandlinje og egen tennisbane nede ved sjøen. Eget spaanlegg og svømmebasseng hører også med.

 

Kjøperen er Pareto-sjef Ole Henrik Bjørge.

 

Stort "off-market" for dyre boliger

 

Reitan-salg

Det nest dyreste eiendomssalget i Asker skjedde da Magnus Reitan solgte sin villa på Nesøya for 34,1 millioner kroner i fjor.

 

Reitans villa til høyre i bildet. FOTO: TORE GURIBY

Hytte i Oslofjorden satte prisrekord

 

Villaen som lå ute for salg fra 2015, men registrert solgt i februar 2016, var lenge Norges nest dyreste bolig på det åpne markedet. Reitan la til sin Tesla el-bil med på kjøpet, og   salget genererte en enorm interesse.

 

– Jeg tror det er den leiligheten som har skapt mest engasjement på min egen profil på Facebook noensinne, sa eiendomsmegler Odd Kalsnes i Privatmegleren til Budstikka.

 

Dyrt på Snarøya

I Bærum var det en eiendom i Fürstlia på Snarøya som var det dyreste boligsalget i 2016. Her var det Nille-arving Ginny Aarskog Pettersen som betalte 30 millioner kroner for strandeiendommen som hun nå  planlegger å utvide.

 

Det nest dyreste eiendomssalget i Bærum skjedde også på Snarøya, da Borgenhaug 19 ble solgt for 28,7 millioner kroner. Det var imidlertid en villa på Jar som fikk oppmerksomhet i fjor, da det var budrunde på en luksusvilla uten strandlinje eller sjøutsikt.

 

Kunstner sikret seg middelaldergård

 

Bærums dyreste bolig i 2016 ligger i vannkanten i Fürstlia på Snarøya. FOTO: KARL BRAANAAS

- Det er svært sjelden av slike boliger blir solgt så raskt. Vi hadde om lag 30.000 klikk på Finn-annonsen, og 20 interessenter satte seg på liste etter første visning, forklarte Stian Holmen-Jensen i Privatmegleren Børke og Partnere på Stabekk.

 

Prisantydningen var på 24 millioner kroner, og til slutt ble villaen solgt for 25,4 millioner kroner etter budrunde.

 

Flere kjøpere av luksushytter

 

Oppsving for dyre boliger

 

2016 var et  rekordår for omsetning av dyre boliger   i Norge.

 

- Vi har merket en stor pågang av kjøpere i dette segmentet, sier eiendomsmegler Keven Frantzen i Privatmegleren Solli og Partnere i Asker.

 

Dyre boliger har fått en reprise

 

Les mer på Botrends forside

 

Følg oss gjerne på Facebook og Instagram @botrend.no

Les mer

Boligåret 2017 begynner slik fjoråret sluttet. Med få objekter og høye priser. Det forteller flere eiendomsmeglere til Botrend etter at den første visningshelgen i januar er gjennomført. Av 249 objekter i Asker og Bærum har 30 fått nye eiere i løpet av de siste tre dagene. Onsdag morgen lå 219 ledige objekter ute til salgs på Finn.no. På Hvalstad i Asker gikk et enderekkehus 520.000 kroner over prisantydningen på 4,4 mill. Det kvalifiserte til ny prisrekord på rekkehus i området

Les mer

Ordet «rekord» har blitt mye brukt på boligmarkedet gjennom 2016. Nylig ble det satt en ny rekord, denne gangen den høyeste salgssummen noen gang oppnådd innen  Propr-systemet.  

Les mer
Annonse

Hallgeir Kvadsheim er ekspert på privatøkonomi og økonomisk rådgiver i Tjenestetorget. Her deler han bankenes tre viktige sjekkpunkter før de kan gi deg et boliglån.1: EgenkapitalDu bør ha minst 15 prosent egenkapital for å få lån. Skal du kjøpe en bolig til to millioner, betyr det at banken i utgangspunktet kun vil låne deg 1,7 millioner (85 %). Restsummen på 300 000 kroner, må du fikse selv. Et alternativ er at foreldre stiller sikkerhet i egen bolig og/eller er kausjonister. Det

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland