Publisert 01. november.2015 av

Filmskaper Paul Tunge og Egil Håskjold Larsen har reist land og strand rundt for å hedre norsk brutalistisk kirkearkitektur.

 

Stilarten brutalisme, som betyr rå betong, hadde sin storhetstid i 1950- og 60-årene. En tid som bar preg av stor byggeaktivitet i Norge etter krigen.

 

- I dag blir denne type arkitektur sett på som mindreverdig. At det minner om betongklosser fra Sovjet-tiden. Selv samler jeg på kunst og design fra denne perioden og syns det er veldig vakkert, sier filmskaper Paul Tunge.

 

Les flere saker om arkitektur på Botrend her.

Her er vinneren av Oslos arkitekturpris

Bjerkedalen park i Groruddalen vant Oslo bys arkitekturpris

ARKITEKTUR

En viktig rolle i folks hverdagsliv

Paul Tunge fikk idéen til prosjektet da han som innspillingsleder var på leting etter en passende kirke til den norske spillefilmen Kompani Orheim i 2011.

 

Innspillingsleder Tunge ble grepet av hvor mange brutalistiske kirker som faktisk ble bygget midt i arbeiderklassestrøk, og hvordan de spesielle betongbyggene har spilt en viktig rolle i innbyggernes hverdagsliv.

- Haslum krematorium er også veldig fascinerende, sier filmskaper Paul Tunge om den brutalistiske bygningen i Bærum. FOTO: KARL BRAANAAS
Haslum krematorium ble tegnet av John Engh og stod ferdig i 1965. Bygget er et klassisk eksempel på brutalisme hvor materialene blir den naturlige formgiveren. FOTO: KARL BRAANAAS

Slet med å finne arkitektene bak

Navnet brutalisme stammer fra den franske arkitekten Le Corbusier og betyr rå, naturlig betong. Stilarten består av enkle geometriske bygningskropper, ofte monumentale, hvor betongmaterialet blir den naturlige formgiveren. En ekte, jordnær og strippet stilart.  

 

Men til tross for de mange brutalistiske byggene i Norge, er det andre stilretninger innenfor modernismen som trekkes frem når det snakkes om estetisk arkitektur i dag. Det vil Tunge og Håskjold Larsen gjøre noe med.

 

- Kirkene er monumentale bygg plassert midt i store boligstrøk. Paradoksalt nok var det lite informasjon om både kirkene og arkitektene bak. Det er tynt dokumentert, og blant noen av tilfellene var det vanskelig å finne ut av hvem som står bak tegningene. Det ble henvist til lokale, ikke navngitte byarkitekter, forteller Tunge.

 

Gjennom dokumentarfilmen skal både de ukjente arkitektene og byggherrene hylles. Og målet er at både utdanningsinstitusjoner og museer skal vise den om lag 40-minutter lange dokumentarfilmen.

 

- De fleste vi møtte under innspillingen syntes at bygningene var helt forferdelige da de kom. Men etter hvert har de fått et nært forhold og blitt glad i kirkene sine.

Slettebakken kirke i Bergen fra 1970 er typisk for sin stilart og ble tegnet av Tore Sveram. FOTO: PAUL TUNGE
Kirkelandet kirke ble reist i 1964 og er Kristiansunds hovedkirke. Kirken er tegnet av Odd Østbye. FOTO: PAUL TUNGE

Mangler finansiering

Dokumentarfilmen om kirkearkitekturen skal klippes i Israel på nyåret. Men foreløpig mangler Paul Tunge og Egil Håskjold Larsen finansiering for å ferdigstille prosjektet.

 

- Vi mangler to eller fire kirker i Nord-Norge, litt avhengig av hvor mye støtte vi får, sier Tunge som tilbrakte åtte intense dager i bil for å filme tolv kirker.

 

- Vi kjørte fra Oslo, langs kysten til Stavanger og Volda. Da vi kom til Kristiansund røyk girkassen, men vi fikk en leiebil og kunne fortsette ferden til Steinkjær, over Dovre og til Lillestrøm hvor vi avsluttet. Det var intense lange dager, men så er jo dette et idealistisk prosjekt hvor vi har fått lite støtte.

 

I tillegg til å skaffe finansiering, arbeider filmskaperne nå med å få innpass på en rekke filmfestivaler. Og dersom prosjektet blir en suksess, skal Tunge og Håskjold Larsen filme samfunnshus fra samme periode.

 

- Vi gir folk en opplevelse av å være i rommet og oppleve stemningen slik arkitektene som tegnet dem, ønsket at vi skulle få. Forhåpentligvis trigger vi publikum til å gå ut og søke informasjon om denne spennende stilperioden.

Paul Tunge og Egil Håskjold Larsen tilbrakte åtte intense døgn i bil for å feste tolv kirker til lerretet. FOTO: PAUL TUNGE
Publisert 25. november.2016 av

I gangen er de rosa, langhalsede og langbeinte flamingoene omgitt av blomster og palmeblader.

 

Det er disse skapningene som får folk til å trekke på smilebåndet når de kommer inn døren.

 

– Mange ler og synes fargene er morsomme. Og det var også målet – å ha det moro. Jeg blir virkelig i godt humør av å komme inn, sier Annette (38).

 

Hun nærmest svever over gulvet i familiens splitter nye, arkitekttegnede hus en liten rusletur unna Asker sentrum. Hun er så uendelig takknemlig for muligheten de har fått.

 

Her er det bokstavelig talt god takhøyde for gjester, latter og moro. Kosefaktoren er viktig.

 

– Det er derfor det er litt rotete i flere av rommene enda, vi tar oss god tid til å kose oss!

 

Hun stryker gamlefar Nemo (13) over halsen. Han har selvsagt også fått den perfekte koseplassen under kjøkkenbenken med eget vindu.

 

Denne familien flyttet inn i bobåt

Farger gjør noe med humøret! FOTO: BETTINE NICOTRA
Utsikt mot skogen og familietomten. FOTO: BETTINE NICOTRA

Tilhørt slekten i 100 år

I 2011 lå den spesielle tomten ute for salg – nabotomten til Annettes familietun.

 

– Besteforeldrene mine plantet rabarbra, bærbusker og frukttrær hos naboene. Så da vi kjøpte tomten var det allerede noe beplantet av besteforeldrene mine, sier hun.

 

Familietunet med de tre husene har tilhørt Annettes slekt i 100 år.

 

– I dag bor foreldrene mine i det hvite huset og to av søstrene mine i de andre, forklarer hun.

 

Hun ser ut kjøkkenvinduet og ned mot søstrenes nye tomannsbolig som snart er innflyttingsklar. Litt til venstre, rett bak tretoppene peker hun mot grandtantens hustak.

 

Familie på alle kanter. Og familie på besøk så ofte det lar seg gjøre.

 

– Bedre familie kan ingen ha. Det er ikke uten grunn at omtrent hele slekten bor på tunet, sier hun, fullt klar over hvor heldig hun er.

 

Romantisk glam i Asker

Vinduet er fra barndomshjemmet til Annettes mor. FOTO: BETTINE NICOTRA
Annette blir glad av å se på krusedullen i taket. FOTO: BETTINE NICOTRA
Jungeltapet i gangen nede. FOTO: BETTINE NICOTRA

Farger = humør

I utgangspunktet bryr Annette seg fillern om interiør. Men hun er interessert i hva farger gjør med humøret.

 

Og etter å ha sett et bilde av en oransje rokokkosofa i en fargerik resepsjon som var innredet av Ramsøskar interiørarkitekter, tok hun kontakt med Trond Ramsøskar.

 

– Jeg var ærlig på at interiørbudsjettet var lik null. Men som Trond sa: ”Hvitt koster like mye som blått, og male skal du vel uansett?”.

 

Da hun kom på kontoret gikk det slag i slag.

 

– Jeg falt fullstendig for tapetet på kontoret – den var fantastisk, sier Annette.

 

Camilla Bentzen (28) fra Ramsøskar interiørarkitekter er på besøk hos Annette for første gang. Hun er begeistret over resultatet.

 

– Ja, da du sa du ville ha den så løp jeg kjapt for å finne frem den riktige tapetboken for å vise hvilke andre tapeter du kunne se på fra samme leverandør, sier Camilla.

 

Innen tre kvarter var to spreke tapeter og fem farger valgt. Pang!

 

– Det må ha vært det raskeste møtet jeg noen gang har hatt, sier Camilla.

 

Men det gikk ikke for kjapt. Annette tror neppe hun vil angre på valget.

 

– Vi kommer nok ikke til å tapetsere eller male på nytt med det første, sier hun og ler.

 

Hvitt i Heggedal

 

Camilla Bentzen (28) er på besøk for første gang. FOTO: BETTINE NICOTRA

Fargerik enebolig i Asker

  • Enebolig over 170 kvadratmeter med inngangsparti, kjøkken og stue i første etasje og soveromsavdeling i underetasjen.

 

  • Tegnet av Architectopia ved arkitekt Peder Krag.

 

  • Her bor: Annette (38) med familie.

 

  • Våre ønsker til arkitekten: – Vi ønsket et miljøvennlig hus som var lett å vedlikeholde og som kunne romme mange mennesker og ulike livsfaser.

 

  • Det beste med uteområdet: – På regnværsdager ser det ut som vi bor i en regnskog med utsikt mot fjorden og byen. Det er helt fantastisk.

 

  • Inspirasjonskildene mine: – Jeg blir inspirert av venner og familie.

 

  • Vårt yndlingssted i hjemmet: – Yndlingsstedet er dagsengen i trappen – der samles gjerne alle og spiller, leser eller ser filmer.

 

  • Det vi ønsker oss aller mest: – Vi ønsker oss myke kanter og moro.

 

  • Det siste vi skaffet til hjemmet: – Det var en sittegruppe fra Finn.no

 

  • Kjæreste eiendel: – Våre kjæreste eiendeler i huset er gamle gaver med historie og kjærlighet.

 

  • Kommer aldri over dørstokken: – Tja ... «Aldri» er et veldig bastant ord og jeg ombestemmer meg for ofte til at jeg kan stå for noe som aldri kommer over dørstokken.

 

  • Mitt beste innredningstips: – Der har nok andre bedre tips enn meg. Selv lever jeg bare etter det at det er greit å ta imot gjester selv om huset er rotete.
Langhalsede flamingoer i gangen. FOTO: BETTINE NICOTRA

Malte taket i regnbuens farger

 

Tips eller innspill? Kontakt oss her.

 

Les flere saker på Botrends forside her.

 

Følg oss gjerne på Facebook og Instagram, under @botrend.no

FOTO: ANITA FOSSBERG
Les mer

Vi kårer Årets Botrend-hjem

Stem frem din favoritt.

Publisert 01. november.2015 av Sofie Dege Dimmen

I løpet av året har mange mennesker åpnet opp dørene for Botrends lesere.  Vi har sett leiligheter, rekkehus og eneboliger i ulike stilarter - felles for dem alle er at de er gjennomført til fingerspissene.  Vi har plukket ut 10 hjem vi syns fortjener litt ekstra oppmerksomhet - og nå vil vi at du skal stemme frem din favoritt! "Årets Botrend-hjem" skal være et hjem du selv kunne tenke deg, eller bare det du syns er det mest gjennomførte. Her er de 10 nominerte - i tilfeldig rekke

Les mer

Da huseier, som ønsker å være anonym, tok kontakt med arkitekt for å få et skreddersydd hjem på Billingstad som passet familien på fem, tegnet arkitekt Lars Lantto i Askim Lantto arkitekter tre skisser.  

Les mer
Annonse

Varsling på mobilen, fjernstyring av boligen, nøkkelløs adgang. Ny teknologi gir nye muligheter for sikring av boligen. Smarte alarmerNå kommer boligalarmer med egne apper som har en rekke ekstra funksjoner. De gjør det mulig å sla alarmen av og på uansett hvor du er. Du vil i tillegg se en aktivitetslogg slik at du for oversikt over hvem som låser seg inn i huset. Hvis alarmen skulle gå vil du bli varslet på melding og du kan også styre belysning eller andre elektriske apparater. 

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland