Publisert 01. november.2015 av

Filmskaper Paul Tunge og Egil Håskjold Larsen har reist land og strand rundt for å hedre norsk brutalistisk kirkearkitektur.

 

Stilarten brutalisme, som betyr rå betong, hadde sin storhetstid i 1950- og 60-årene. En tid som bar preg av stor byggeaktivitet i Norge etter krigen.

 

- I dag blir denne type arkitektur sett på som mindreverdig. At det minner om betongklosser fra Sovjet-tiden. Selv samler jeg på kunst og design fra denne perioden og syns det er veldig vakkert, sier filmskaper Paul Tunge.

 

Les flere saker om arkitektur på Botrend her.

Her er vinneren av Oslos arkitekturpris

Bjerkedalen park i Groruddalen vant Oslo bys arkitekturpris

ARKITEKTUR

En viktig rolle i folks hverdagsliv

Paul Tunge fikk idéen til prosjektet da han som innspillingsleder var på leting etter en passende kirke til den norske spillefilmen Kompani Orheim i 2011.

 

Innspillingsleder Tunge ble grepet av hvor mange brutalistiske kirker som faktisk ble bygget midt i arbeiderklassestrøk, og hvordan de spesielle betongbyggene har spilt en viktig rolle i innbyggernes hverdagsliv.

- Haslum krematorium er også veldig fascinerende, sier filmskaper Paul Tunge om den brutalistiske bygningen i Bærum. FOTO: KARL BRAANAAS
Haslum krematorium ble tegnet av John Engh og stod ferdig i 1965. Bygget er et klassisk eksempel på brutalisme hvor materialene blir den naturlige formgiveren. FOTO: KARL BRAANAAS

Slet med å finne arkitektene bak

Navnet brutalisme stammer fra den franske arkitekten Le Corbusier og betyr rå, naturlig betong. Stilarten består av enkle geometriske bygningskropper, ofte monumentale, hvor betongmaterialet blir den naturlige formgiveren. En ekte, jordnær og strippet stilart.  

 

Men til tross for de mange brutalistiske byggene i Norge, er det andre stilretninger innenfor modernismen som trekkes frem når det snakkes om estetisk arkitektur i dag. Det vil Tunge og Håskjold Larsen gjøre noe med.

 

- Kirkene er monumentale bygg plassert midt i store boligstrøk. Paradoksalt nok var det lite informasjon om både kirkene og arkitektene bak. Det er tynt dokumentert, og blant noen av tilfellene var det vanskelig å finne ut av hvem som står bak tegningene. Det ble henvist til lokale, ikke navngitte byarkitekter, forteller Tunge.

 

Gjennom dokumentarfilmen skal både de ukjente arkitektene og byggherrene hylles. Og målet er at både utdanningsinstitusjoner og museer skal vise den om lag 40-minutter lange dokumentarfilmen.

 

- De fleste vi møtte under innspillingen syntes at bygningene var helt forferdelige da de kom. Men etter hvert har de fått et nært forhold og blitt glad i kirkene sine.

Slettebakken kirke i Bergen fra 1970 er typisk for sin stilart og ble tegnet av Tore Sveram. FOTO: PAUL TUNGE
Kirkelandet kirke ble reist i 1964 og er Kristiansunds hovedkirke. Kirken er tegnet av Odd Østbye. FOTO: PAUL TUNGE

Mangler finansiering

Dokumentarfilmen om kirkearkitekturen skal klippes i Israel på nyåret. Men foreløpig mangler Paul Tunge og Egil Håskjold Larsen finansiering for å ferdigstille prosjektet.

 

- Vi mangler to eller fire kirker i Nord-Norge, litt avhengig av hvor mye støtte vi får, sier Tunge som tilbrakte åtte intense dager i bil for å filme tolv kirker.

 

- Vi kjørte fra Oslo, langs kysten til Stavanger og Volda. Da vi kom til Kristiansund røyk girkassen, men vi fikk en leiebil og kunne fortsette ferden til Steinkjær, over Dovre og til Lillestrøm hvor vi avsluttet. Det var intense lange dager, men så er jo dette et idealistisk prosjekt hvor vi har fått lite støtte.

 

I tillegg til å skaffe finansiering, arbeider filmskaperne nå med å få innpass på en rekke filmfestivaler. Og dersom prosjektet blir en suksess, skal Tunge og Håskjold Larsen filme samfunnshus fra samme periode.

 

- Vi gir folk en opplevelse av å være i rommet og oppleve stemningen slik arkitektene som tegnet dem, ønsket at vi skulle få. Forhåpentligvis trigger vi publikum til å gå ut og søke informasjon om denne spennende stilperioden.

Paul Tunge og Egil Håskjold Larsen tilbrakte åtte intense døgn i bil for å feste tolv kirker til lerretet. FOTO: PAUL TUNGE
Publisert 10. juni.2017 av

Solfrid og Arild Liland bodde 19 år i en leilighet på Hvalstad sammen med to barn, før de endelig fant drømmeboligen.

 

Paret tok seg god tid i jakten på oppgraderingen til enebolig, og kikket både på hus og tomter. Siden de følte stor tilhørighet til stedet etter to tiår, var det naturlig for dem å kikke etter egnet sted i området.

 

Etter en lang jakt på det ultimate drømmehuset, bet Solfrid seg merke i huset på toppen av Hvalstad da det ble lagt ut for salg, men siden det lå i i grenseland hva budsjett gjaldt, droppet de visning.

 

Da det noen uker senere dukket opp igjen på visningslisten, tenkte hun det ikke kunne skade å ta en titt.

Stuen er stor og lys og moderne innredet. FOTO: KRISTINE NYTRØEN

Dermed var hun solgt. Det hvite huset med de store vinduene og de unike linjene var alt som skulle til.

 

Les også: Byttet ut leilighet i byen med låve i Lommedalen

 

Kun et mulig budsjettsprekk var det eneste som sto i veien.

 

– Vi er spesielt glad i å reise, og ønsket ikke at et huskjøp skulle gå på bekostning av det. Dermed trodde vi huset lå utenfor vår rekkevidde. Heldigvis for oss gikk det ikke over takst, smiler hun.

 

Slik totalrenoverte de 80-tallsboligen

Solfrid falt for linjene i huset på Hvalstad. FOTO: KRISTINE NYTRØEN

Innflytningsklart

Paret kjøpte det innflytningsklare huset i begynnelsen av 2014, og har ikke gjort annet enn å male noen vegger etter at de flyttet inn.

 

– De tidligere eierne hadde gjort mye i huset og pusset opp det som trengtes. Badene ble renovert i 2004 og 2006, og kjøkkenet var mer en godt nok, forteller hun.

 

Vinterhagen har Solfrid innredet som kontor. FOTO: KRISTINE NYTRØEN

Hjemme hos Lilands er det innredet moderne med hint av rustikk, uten for mye nips.

 

Slik ble 60-tallshuset moderne igjen

 

Det er nemlig ikke Solfrid spesielt glad i.

 

– Da vi flyttet fra leiligheten, benyttet jeg muligheten til å kvitte meg med overflødig nips jeg ikke likte så godt. Jeg tok kun med meg det jeg virkelig likte. Jeg synes ikke det skal bli for mye smått, da får ikke de tingene jeg virkelig liker rom til å skinne, mener hun.

 

Trenger hun litt forandring i hjemmet, ommøblerer hun heller, i stedet for å kjøpe noe nytt.

Tross en mørk innredning er kjøkkenet lyst takket være de store vinduene. FOTO: KRISTINE NYTRØEN

Innreder i tråd med husets stil

Solfrid har selv innredet den originale boligen, og synes det er gøy å mikse og matche nytt og gammelt. Loppemarked og bruktmarked er derfor ofte besøkt.

 

– Jeg synes det er viktig å være tro til ideen og stilen som er i huset. Dette huset er unikt med tanke på utsikten og hvordan det ligger i terrenget, for ikke å snakke om utformingen. Dermed har jeg forsøkt å innrede deretter, forklarer hun.

 

I vinterhagen, som Solfrid bruker som kontor, har hun innredet med gamle møbler fra morens landested i Tysvær i vest, sammen med moderne, lyse møbler.

 

– Jeg har også hentet hit en stol, som min far laget da han gikk i syvende klasse.

Naturelementer på kontoret. FOTO: KRISTINE NYTRØEN
Peisen er et smykke i seg selv. FOTO: KRISTINE NYTRØEN

Selv drøyt to år etter overtakelse, er det ikke alt som er kommet på plass ennå, men Solfrid stresser ikke.

 

Hennes beste innredningstips er nemlig å ta tiden til hjelp.

 

– Ta deg god tid når du skal innrede. Ofte må man bo seg inn og la hjemmet modnes litt, før man finner de rette elementene til sitt hjem, sier hun.

Paret falt for linjene i det unike 80-tallshuset. FOTO: KRISTINE NYTRØEN

Les mer på forsiden av Botrend og følg oss i sosiale medier her. Lurer du på noe? Send oss en e-post!

Les mer

Dette kjennetegner nyere norsk arkitektur

Ny utstilling på Nasjonalmuseet.

Publisert 01. november.2015 av Elin Reffhaug Craig

Nasjonalmuseet har åpnet en helt ny utstilling som viser hvilke byggeprosjekter som har preget den norske arkitekturen de siste fem årene. Les flere saker vi har skrevet om Nasjonalmuseet her 

Les mer

Fasadens overflatebehandling skal beskytte treverket mot påkjenning fra sol, regn og vind. Samtidig gir det huset ønsket utseende. Men over tid kan det oppstå både tekniske og estetiske grunner til å male om. De tekniske er når overflaten er skadet slik at kledningen også vil ta skade. De estetiske handler om et ønske om at huset skal se pent ut, og om at det på lengre sikt ikke skal ta skade. – Vedlikehold koster litt, men forfall koster mye mer, sier Lars-Petter Rustan hos Jorda

Les mer
Annonse

Varsling på mobilen, fjernstyring av boligen, nøkkelløs adgang.. Ny teknologi gir nye muligheter for sikring av boligen. De ulike leverandørene har ulike løsninger og prisene kan variere mye. Nå kan du sammenligne løsninger og priser raskt og enkelt. 

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland