Publisert 01. november.2015 av

Filmskaper Paul Tunge og Egil Håskjold Larsen har reist land og strand rundt for å hedre norsk brutalistisk kirkearkitektur.

 

Stilarten brutalisme, som betyr rå betong, hadde sin storhetstid i 1950- og 60-årene. En tid som bar preg av stor byggeaktivitet i Norge etter krigen.

 

- I dag blir denne type arkitektur sett på som mindreverdig. At det minner om betongklosser fra Sovjet-tiden. Selv samler jeg på kunst og design fra denne perioden og syns det er veldig vakkert, sier filmskaper Paul Tunge.

 

Les flere saker om arkitektur på Botrend her.

Her er vinneren av Oslos arkitekturpris

Bjerkedalen park i Groruddalen vant Oslo bys arkitekturpris

ARKITEKTUR

En viktig rolle i folks hverdagsliv

Paul Tunge fikk idéen til prosjektet da han som innspillingsleder var på leting etter en passende kirke til den norske spillefilmen Kompani Orheim i 2011.

 

Innspillingsleder Tunge ble grepet av hvor mange brutalistiske kirker som faktisk ble bygget midt i arbeiderklassestrøk, og hvordan de spesielle betongbyggene har spilt en viktig rolle i innbyggernes hverdagsliv.

- Haslum krematorium er også veldig fascinerende, sier filmskaper Paul Tunge om den brutalistiske bygningen i Bærum. FOTO: KARL BRAANAAS
Haslum krematorium ble tegnet av John Engh og stod ferdig i 1965. Bygget er et klassisk eksempel på brutalisme hvor materialene blir den naturlige formgiveren. FOTO: KARL BRAANAAS

Slet med å finne arkitektene bak

Navnet brutalisme stammer fra den franske arkitekten Le Corbusier og betyr rå, naturlig betong. Stilarten består av enkle geometriske bygningskropper, ofte monumentale, hvor betongmaterialet blir den naturlige formgiveren. En ekte, jordnær og strippet stilart.  

 

Men til tross for de mange brutalistiske byggene i Norge, er det andre stilretninger innenfor modernismen som trekkes frem når det snakkes om estetisk arkitektur i dag. Det vil Tunge og Håskjold Larsen gjøre noe med.

 

- Kirkene er monumentale bygg plassert midt i store boligstrøk. Paradoksalt nok var det lite informasjon om både kirkene og arkitektene bak. Det er tynt dokumentert, og blant noen av tilfellene var det vanskelig å finne ut av hvem som står bak tegningene. Det ble henvist til lokale, ikke navngitte byarkitekter, forteller Tunge.

 

Gjennom dokumentarfilmen skal både de ukjente arkitektene og byggherrene hylles. Og målet er at både utdanningsinstitusjoner og museer skal vise den om lag 40-minutter lange dokumentarfilmen.

 

- De fleste vi møtte under innspillingen syntes at bygningene var helt forferdelige da de kom. Men etter hvert har de fått et nært forhold og blitt glad i kirkene sine.

Slettebakken kirke i Bergen fra 1970 er typisk for sin stilart og ble tegnet av Tore Sveram. FOTO: PAUL TUNGE
Kirkelandet kirke ble reist i 1964 og er Kristiansunds hovedkirke. Kirken er tegnet av Odd Østbye. FOTO: PAUL TUNGE

Mangler finansiering

Dokumentarfilmen om kirkearkitekturen skal klippes i Israel på nyåret. Men foreløpig mangler Paul Tunge og Egil Håskjold Larsen finansiering for å ferdigstille prosjektet.

 

- Vi mangler to eller fire kirker i Nord-Norge, litt avhengig av hvor mye støtte vi får, sier Tunge som tilbrakte åtte intense dager i bil for å filme tolv kirker.

 

- Vi kjørte fra Oslo, langs kysten til Stavanger og Volda. Da vi kom til Kristiansund røyk girkassen, men vi fikk en leiebil og kunne fortsette ferden til Steinkjær, over Dovre og til Lillestrøm hvor vi avsluttet. Det var intense lange dager, men så er jo dette et idealistisk prosjekt hvor vi har fått lite støtte.

 

I tillegg til å skaffe finansiering, arbeider filmskaperne nå med å få innpass på en rekke filmfestivaler. Og dersom prosjektet blir en suksess, skal Tunge og Håskjold Larsen filme samfunnshus fra samme periode.

 

- Vi gir folk en opplevelse av å være i rommet og oppleve stemningen slik arkitektene som tegnet dem, ønsket at vi skulle få. Forhåpentligvis trigger vi publikum til å gå ut og søke informasjon om denne spennende stilperioden.

Paul Tunge og Egil Håskjold Larsen tilbrakte åtte intense døgn i bil for å feste tolv kirker til lerretet. FOTO: PAUL TUNGE
Publisert 23. desember.2016 av

Snøen ligger som et melisdryss over tretoppene, men inne i den varme stuen er peisen tent og bordet er dekket til jul.

 

De gamle trauene er dekorert med granbar, julekuler og tente lys.

 

Alt som hjemme er mas, er bare kos når Gry Svalheim (46) og mannen Henning Svalheim (48) er på fristedet sitt.

 

– I går diskuterte vi hva som ikke kommer over dørstokken. Vi var innom farget julelys og ”bling bling”, men så sa Henning: ”Nei, vet du hva som ikke kommer over dørstokken? Det er hverdagen.”

 

Hun sitter godt bakoverlent i sofaen. Han i godstolen ved siden av.

 

– Det er det å komme vekk fra den alminnelige hverdagen. Her er et annet tempo og du kan gjøre som du vil – sove så lenge du vil og spise frokost på senga. Man kommer bort fra hamsterhjulet, fra hverdagen. Det er ikke noe hamsterhjul å løpe i her, sier Henning.

 

Familien fra Hamar er her så ofte de kan, og venner og familie er som regel invitert med opp.

 

Da er regelen at det ikke er noen regler – om du vil traske flere mil på ski eller ligge langflat i sofaen, er opp til deg.

 

Hytter vi digger på Instagram

For fire år siden overtok familien hytta. FOTO: BETTINE NICOTRA
Kasper (7) nyter utsikten. FOTO: BETTINE NICOTRA
Velkommen inn. FOTO: BETTINE NICOTRA
Speilet har Henning laget selv. FOTO: BETTINE NICOTRA

Alle gode ting er fire

Det skulle ikke være enkelt å få tak i drømmehytta på Hafjell. Hele fire forsøk måtte til før Henning, som han sier, kunne ”shake hands”.

 

– Tilfeldig så vi en hytte på nettet som Cato Menkerud skulle selge. Han har tegnet flere hytter i området, og det som er litt morsomt er at Cato har vært kartleser for Henning Solberg i mange år, sier Henning, før han fortsetter:

 

– Vi dro og så på den og bestemte oss for at vi ville kjøpe hytta, men det kom litt brått på, så innen vi hadde snakket med banken var den solgt.

 

Han knipser med fingrene.

 

– Vi falt pladask, så vi ble kjempe skuffet. ”Hva søren gjør vi nå,” tenkte vi, legger Gry til.

 

Fort fant de en ny hytte. Også den ble snappet rett foran nesen på dem. Da bestemte paret seg for å reservere en hyttetomt. Cato Menkerud satte i gang med tegninger.

 

Under en av de første møtene strakk han mobilen sin mot Gry. På skjermen var bilder av en annen hytte han tegnet, som lå på andre siden av skibakken.

 

– Jeg tenkte: ”Oh my God, this is it!” Så jeg spurte han: ”Hvor ligger den da? Når er den ferdig?” ”Nei, den står ferdig til jul,” sa han. Jeg bare: ”Ååå.” Men Henning sparket meg i beina under bordet.

 

– Hun hadde sånne øyne, sier han og sperrer opp øynene som to tinntallerkener.

 

De ler.

 

– Henning tenkte bare: ”Forhandlinger, forhandlinger.”

 

Men de var egentlig solgt. To dager senere dro de og så på hytta.

 

– Da ”shaket vi hands,” sier Henning.

 

Fant drømmehytta på Hafjell

Stilen er rustikk. FOTO: BETTINE NICOTRA
Dekorasjon på stueveggen. FOTO: BETTINE NICOTRA
Bord fra Home&Cottage og glassbolle fra Riviera Maison. FOTO: BETTINE NICOTRA
Et par gamle ski tar seg godt ut i trappeoppgangen. FOTO: BETTINE NICOTR

– Jaggu ble det ikke ribbe og alt

For fire år siden, fem dager før julaften, overtok de hytta.

 

– Vi planla å handle inn alt av møbler og interiør i ett skrell, sier Gry.

 

– Jeg har ikke lappen med henger, men jeg er så gammel at jeg har lov til å kjøre lastebil – så vi leide en lastebil, sier Henning.

 

Fem dager før julaften var de på plass med lastebilen i Oslo. På én dag handlet de inn rubbel og bit.

 

– Men det var ikke mulig å komme helt opp hit med lastebil. Det var forferdelig glatt, det var katastrofe, forteller han.

 

En kamerat stilte opp med Hennings bil og henger. Lastebilen parkerte de nederst i bakken. Etter fem turer var alt på plass.

 

Dagen etter var den store ryddedagen, så bar det til New York noen dager.

 

Lille julaften var familien med bestemor og bestefar på plass igjen. Nå måtte alle bidra.

 

– Vi skulle feire jul her. Det var helt udiskutabelt. Faren min sendte vi for å kjøpe juletre. Jaggu ble det ikke ribbe og alt, sier Gry og ler.

 

Pusset opp småbruk fra 1700-tallet

Henning har snekret spisebordet, mens Gry har stått for pyntingen. FOTO: BETTINE NICOTRA
Geiteskinn i stedet for duk på stuebordet. FOTO: BETTINE NICOTRA
Rustikk trefjøl som underlag. FOTO: BETTINE NICOTRA
Trauet arvet Gry etter oldefaren sin til dåpsdagen. Under trauet er navnet hennes inngravert. FOTO: BETTINE NICOTRA

Less is not more

Da de to barna fikk se hytta for første gang ble de positivt overrasket.

 

– Barna fikk sjokk da de kom opp. De er vant til at alt skal være hvitt, svart og sølv, sier Gry.

 

– De hadde ikke akkurat sett for seg tømmervegger, tilføyer mannen.

 

– Her er det overcrowded og ”less is not more” som gjelder. Siden vi bor i en ny funkisvilla med minimalistisk stil, så er det hyggelig å ta det igjen her, sier Gry.

 

Henning reiser seg og går mot kjøkkenet. Kommer tilbake med to stearinlys.

 

– Så flink du er, du så at vi trengte to nye lys til bordet, utbryter Gry og ler.

 

– Jeg ser dine behov, erter Henning tilbake.

 

– I´m, impressed.

 

Tid til å se hverandres behov. Tid til å gjøre det de har lyst til, eller rett og slett ikke gjøre noe som helst.

 

– Mange av vennene våre kommer opp på fredagen og er stresset, men de kjenner fort at roen senker seg og at de får fred. Det føler vi også, sier Gry.

 

Julefreden har senket seg. I det lille juletreet i stuen har en hvit fuglefamilie satt seg ned på hver sin gren.

 

Det ser ut til at de tenker å bli. Her er tross alt et annet tempo.

 

Eventyrlig jul på Jong

I juletreet har en fuglefamilie satt seg. FOTO: BETTINE NICOTRA
Lerretsbilde fra Kremmerhuset på hovedsoverommet. FOTO: BETTINE NICOTRA
Mørkt treverk på gjesterommet. FOTO: BETTINE NICOTRA

Laftet hytte på Hafjell

  • Her ferierer: Gry (46) og Henning (48), med Christian (18), Amalie (14) og hunden Kasper (7).

 

  • Hytta er bygget av: Cato Menkerud og Ronny Hushovd som driver selskapet Sør-Øst Bygg AS. De bygger laftehytter i Hafjell-området og på Sjusjøen.

 

  • Vårt yndlingssted: – Jeg trives best i stolen med utsikt ut vinduet og mot peisen, men jeg elsker også kjøkkenet, sier Gry. – Det må bli frokost på senga. Det er udiskutabelt, sier Henning.

 

  • Slik pynter vi til jul: – Jeg er glad i hvit jul, men for å glede barna og mamma så har jeg noen røde innslag, som en rød amarylis og tulipaner. Jeg ser at hytta kler innslag av rødt og hvitt kan bli litt monotont, så kanskje det blir mer rødt senere, sier Gry.

 

  • På ønskelisten: ­ ­– Det var morsomt at jeg fikk det spørsmålet, sier Gry. ­– Obs, nå blir jeg bekymret, skyter Henning spøkefullt inn. – Jeg ønsker meg en gammel kjøpmannsdisk til gangen, forteller hun.

 

  • Instagram:[email protected] har over 30.000 følgere på Instagram.
Tips: finn en gammel planke i fjæra og plasser den over badekaret. FOTO: BETTINE NICOTRA
Godstoler i andre etasje. FOTO: BETTINE NICOTRA
Trauet dekoreres ut fra årstiden. FOTO: BETTINE NICOTRA
Bålpannen fungerer både som bål og som grill. FOTO: BETTINE NICOTRA

Les flere saker på Botrends forside.

 

Kontakt oss her, og følg oss på Facebook og Instagram under Botrend.no.

Les mer

- Nei, er det sant? Så utrolig gøy! Nå ble jeg veldig overrasket. Det var Heidi Tolos første reaksjon på nyheten om at huset hun deler med mannen Bjørn K. Haugland og sønnen Brede (14) på Nesøya, er kåret til Årets Botrend-hjem 2016. - Jeg trodde kanskje det kunne bli for teknisk for de fleste, for ekstremt kanskje? Men det kan også være at det tekniske er noe vi vant på. Folk har fått mer interessen for dette, sier Heidi Tolo.  Her kan du lese mer om Heidi og Bjørns hjem  H

Les mer

Strammet opp 80-tallsboligen

Interiørarkitekten ga boligen nytt uttrykk.

Publisert 01. november.2015 av Elin Reffhaug Craig

Familien på fire trivdes så godt i nabolaget på Nøtterøy, men følte behov for å gjøre 80-tallshuset tøffere i stilen. Å flytte fra huset var ikke et alternativ.  Dermed kom interiørarkitektkontoret Nyfelt og Strand inn med nye løsninger.  

Les mer
Annonse

Familien Vinje drømte om å bygge eget hus. Da eiendommene ved Ekebergåsen Boligfelt ble lagt ut for salg, slo de til umiddelbart! – Vi ønsket å kjøpe eiendom på Ekebergåsen fordi vi allerede hadde et hus på Lierskogen. Det var nemlig uaktuelt for oss å flytte herfra. Her bor vi landlig samtidig som vi bor sentralt, forteller Asbjørn Vinje. Det var nærheten til marka og de fine solforholdene som fristet han og familien. Samtidig var det en gyllen mulighet til å bygge eget hus. 

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland