Publisert 01. november.2015 av

Filmskaper Paul Tunge og Egil Håskjold Larsen har reist land og strand rundt for å hedre norsk brutalistisk kirkearkitektur.

 

Stilarten brutalisme, som betyr rå betong, hadde sin storhetstid i 1950- og 60-årene. En tid som bar preg av stor byggeaktivitet i Norge etter krigen.

 

- I dag blir denne type arkitektur sett på som mindreverdig. At det minner om betongklosser fra Sovjet-tiden. Selv samler jeg på kunst og design fra denne perioden og syns det er veldig vakkert, sier filmskaper Paul Tunge.

 

Les flere saker om arkitektur på Botrend her.

Her er vinneren av Oslos arkitekturpris

Bjerkedalen park i Groruddalen vant Oslo bys arkitekturpris

ARKITEKTUR

En viktig rolle i folks hverdagsliv

Paul Tunge fikk idéen til prosjektet da han som innspillingsleder var på leting etter en passende kirke til den norske spillefilmen Kompani Orheim i 2011.

 

Innspillingsleder Tunge ble grepet av hvor mange brutalistiske kirker som faktisk ble bygget midt i arbeiderklassestrøk, og hvordan de spesielle betongbyggene har spilt en viktig rolle i innbyggernes hverdagsliv.

- Haslum krematorium er også veldig fascinerende, sier filmskaper Paul Tunge om den brutalistiske bygningen i Bærum. FOTO: KARL BRAANAAS
Haslum krematorium ble tegnet av John Engh og stod ferdig i 1965. Bygget er et klassisk eksempel på brutalisme hvor materialene blir den naturlige formgiveren. FOTO: KARL BRAANAAS

Slet med å finne arkitektene bak

Navnet brutalisme stammer fra den franske arkitekten Le Corbusier og betyr rå, naturlig betong. Stilarten består av enkle geometriske bygningskropper, ofte monumentale, hvor betongmaterialet blir den naturlige formgiveren. En ekte, jordnær og strippet stilart.  

 

Men til tross for de mange brutalistiske byggene i Norge, er det andre stilretninger innenfor modernismen som trekkes frem når det snakkes om estetisk arkitektur i dag. Det vil Tunge og Håskjold Larsen gjøre noe med.

 

- Kirkene er monumentale bygg plassert midt i store boligstrøk. Paradoksalt nok var det lite informasjon om både kirkene og arkitektene bak. Det er tynt dokumentert, og blant noen av tilfellene var det vanskelig å finne ut av hvem som står bak tegningene. Det ble henvist til lokale, ikke navngitte byarkitekter, forteller Tunge.

 

Gjennom dokumentarfilmen skal både de ukjente arkitektene og byggherrene hylles. Og målet er at både utdanningsinstitusjoner og museer skal vise den om lag 40-minutter lange dokumentarfilmen.

 

- De fleste vi møtte under innspillingen syntes at bygningene var helt forferdelige da de kom. Men etter hvert har de fått et nært forhold og blitt glad i kirkene sine.

Slettebakken kirke i Bergen fra 1970 er typisk for sin stilart og ble tegnet av Tore Sveram. FOTO: PAUL TUNGE
Kirkelandet kirke ble reist i 1964 og er Kristiansunds hovedkirke. Kirken er tegnet av Odd Østbye. FOTO: PAUL TUNGE

Mangler finansiering

Dokumentarfilmen om kirkearkitekturen skal klippes i Israel på nyåret. Men foreløpig mangler Paul Tunge og Egil Håskjold Larsen finansiering for å ferdigstille prosjektet.

 

- Vi mangler to eller fire kirker i Nord-Norge, litt avhengig av hvor mye støtte vi får, sier Tunge som tilbrakte åtte intense dager i bil for å filme tolv kirker.

 

- Vi kjørte fra Oslo, langs kysten til Stavanger og Volda. Da vi kom til Kristiansund røyk girkassen, men vi fikk en leiebil og kunne fortsette ferden til Steinkjær, over Dovre og til Lillestrøm hvor vi avsluttet. Det var intense lange dager, men så er jo dette et idealistisk prosjekt hvor vi har fått lite støtte.

 

I tillegg til å skaffe finansiering, arbeider filmskaperne nå med å få innpass på en rekke filmfestivaler. Og dersom prosjektet blir en suksess, skal Tunge og Håskjold Larsen filme samfunnshus fra samme periode.

 

- Vi gir folk en opplevelse av å være i rommet og oppleve stemningen slik arkitektene som tegnet dem, ønsket at vi skulle få. Forhåpentligvis trigger vi publikum til å gå ut og søke informasjon om denne spennende stilperioden.

Paul Tunge og Egil Håskjold Larsen tilbrakte åtte intense døgn i bil for å feste tolv kirker til lerretet. FOTO: PAUL TUNGE
Publisert 03. februar.2017 av

Helene Jakobsen (36) bodde i et rekkehus med sønnen Maximilian (6) i Vollen.

 

Alt var lagt til rette for et rolig liv ved vannet.

 

Sønnen hadde kompisene i nærheten, og hun hadde nok å drive med.

 

Likevel turte hun å bryte opp for å gå for den store drømmen.

Helene Jakobsen (36) kjøpte Solberg gård. FOTO: BETTINE NICOTRA
Naboens høner er de første dyrene på gården. FOTO: BETTINE NICOTRA
For ikke å glemme Helene og Maximilians katt, Emil. FOTO: BETTINE NICOTRA

Kunne like gjerne rives

Hun sitter på trebenken i det nybygde karnappet på kjøkkenet.

 

Utenfor de mange vinduene er en stor rød låve, et lite hønsehus, jorder og skog så langt øye kan se.

 

Det var for snart tre år siden hun bega seg ut på det vanskelige, nærmest umulige prosjektet.

 

Les også: Her får du småbruk til under 5 mill.

 

 

Solberg gård, som ligger mellom Dikemark og Heggedal,  hadde vært i familiens eie i 150 år, og da fetteren til Helenes mor skulle selge stedet, valgte hun å slå til.

 

Et falleferdig hus og en låve som like gjerne kunne rives, var det hun investerte alt i.

 

– Flere frarådet meg å kjøpe stedet. Men jeg visste dette var en mulighet jeg fikk en gang i livet. Gården er et fantastisk kulturminne som bærer på masse lokalhistorie, forteller hun.

 

Laftet hytte på Hafjell

Nybygd karnapp på kjøkkenet. FOTO: BETTINE NICOTRA
Den gamle tømmerveggen er bevart. FOTO: BETTINE NICOTRA
Kjøkkenet er pusset opp på budsjett. FOTO: BETTINE NICOTRA
Å lære underveis har vært et mål for Helene. FOTO: BETTINE NICOTRA

Edderkopper, maur og mus med på kjøpet

Huset viste seg å være i enda dårligere forfatning enn hva Helene hadde sett for seg.

 

– Den ene stueveggen var råtten, så den måtte fjernes. Vi måtte sove borte fordi vi fryktet at taket ville rase i hodet på oss, sier hun.

 

Med på kjøpet kom også en del dyr – og ikke gårdsdyrene hun drømte om.

 

Edderkopper, maur og mus hadde for lengst slått seg til ro.

 

Men det stoppet ikke den bestemte damen fra å fortsette, og i dag er det lyse hjemmet så å si ferdig renovert.

 

Bygger 66 leiligheter på eldgammel gård

I dag er stueveggen heldigvis på plass igjen. FOTO: BETTINE NICOTRA
I trappeoppgangen henger bilder og brev som stammer fra gården. FOTO: BETTINE NICOTRA
Duftlys fra Volspa. FOTO: BETTINE NICOTRA

Skiftes ut når hun går lei

Under oppussingen har det gått med en god del hvitmaling.

 

– I huset er det brukt utallige ulike materialer, så for å få en helhet var det økonomibesparende å male alt. På sikt ønsker jeg heller å få frem mer av tømmeret, forteller hun.

 

Innredningen skal ikke være så seriøs. Derfor er glade farger velkommen og interiøret skiftes ut når hun blir lei.

 

Da tar hun en Finn-runde hvor hun selger unna gamle møbler og kjøper nye.

 

Bonderomantikk i Vollen

Her bor Max. FOTO: BETTINE NICOTRA
Opp en trapp, opp en trapp til og inn en liten inngang bor bamsene til Maximilian. FOTO: BETTINE NICOTRA
Retroleker på veggen. FOTO: BETTINE NICOTRA
Det gamle råloftet ble pusset opp til et eventyrrom for sønnen i huset. Skapdørene er laget av gjenbruksmaterialer. FOTO: BETTINE NICOTRA

To geiter, en ku og en gris.

Helene ønsker å dele stedet med andre.

 

– Jeg vil ikke ha en bondegård fordi jeg vil sitte alene i et fint hus og se utover alle jordene mine. Heller ikke fordi jeg vil spesialisere meg på eksempelvis kyr. Jeg er ikke en sånn bonde, sier hun.

 

Til våren er planen å få andelslandbruket opp å gå. På åkeren utenfor kjøkkenvinduet skal ivrige hobbygartnere traske rundt i støvler og teste ut gårdslivet ved å dyrke og høste egne grønnsaker.

 

I fremtiden ønsker Helene å flytte deler av låven ut på jordet og lage redskapsbod. Resten av låven håper hun kan forvandles til dyrehus og kanskje kombinert kafé og yogashala.

 

– Dyrene kommer til slutt. Jeg vil ha to geiter, en ku, en gris ... Men kun fordi det er hyggelig, så de skal få lov til å bli gamle her, sier hun.

 

Drømmen er at Solberg gård skal være et sted folk kan komme til for å få en liten pust i bakken. Og forhåpentligvis vil Maximilian en dag overta en opplevelsesgård med økologiske grønnsaker og dyr.

 

Byttet villa med gårdsbruk

Badet var et av de første rommene som ble pusset opp. FOTO: BETTINE NICOTRA
Her kan man nyte et varmt bad med utsikt over jordene. FOTO: BETTINE NICOTRA

Solberg gård i Asker

  • Hovedhuset er delt i to, med én utleiedel og med Helene (36) og sønnen Maximilian (6) i den ene delen. Her har de gang, stue og kjøkken i første etasje, og to soverom og bad i andre etasje.

 

  • Inspirasjonskildene mine: – Jeg blir inspirert gjennom Instagram og Pinterest, og når jeg besøker venner eller ser i interiørbutikker.

 

  • Mitt yndlingssted hjemme: – Når vi har gjester er vi stort sett på kjøkkenet. Men når Maximilian og jeg er alene er vi glad i å være på rommet hans.

 

  • Det jeg ønsker meg aller mest: – En sennepsgul stol fra Slettvoll, og et bord og en lampe som kan stå ved siden av stolen. Jeg ønsker meg også noen store bilder som jeg kan henge opp på stueveggen.

 

  • Min kjæreste eiendel: – Jeg liker å ha fine ting, men jeg blir ikke veldig glad i tingene mine. Videoer og bilder er nok det kjæreste jeg eier.

 

  • Mitt beste innredningstips: – Ikke ta innredning så seriøst. Man kan alltids bytte ut ting. Gulv og bad er noe jeg ikke ønsker å skifte ut ofte, så der har jeg investert en del penger. Kjøkkenet ønsker jeg å bytte ut etter 10–15 år, så der har jeg valgt rimelige løsninger.

 

 

Les mer på Botrends forside

 

Kontakt oss her, og følg oss gjerne på Facebook og Instagram på @botrend.no

Emil har fulltidsjobb som gårdskatt. FOTO: BETTINE NICOTRA
Drømmen er å restaurere låven. FOTO: BETTINE NICOTRA
Og gjøre Solberg gård om til en opplevelsesgård. FOTO: BETTINE NICOTRA
 
Les mer

En skolevei på 40 kilometer, fra Nesøya til Skedsmo. Det kan bli hverdagen til interiør-elev Henriette Drake (17) til neste år.  

Les mer

 Møbelprodusenten  Vestre er helt i verdenstoppen når det kommer til  bærekraftig design.  Nå har familiebedriften blitt den første i verden som får sette miljømerket Svanen på en bybenk.  Svanemerket er et av verdens strengeste miljømerker.  - Vi er veldig stolte av å presentere et utemøbel med Svanemerket. Det viser at vi mener alvor når det kommer til miljø og bærekraft, sier Jan Christian Vestre, daglig leder i Vestre. Her kan du lese mer om norsk design.  Merket får d

Les mer
Annonse

Hallgeir Kvadsheim er ekspert på privatøkonomi og økonomisk rådgiver i Tjenestetorget. Her deler han bankenes tre viktige sjekkpunkter før de kan gi deg et boliglån.1: EgenkapitalDu bør ha minst 15 prosent egenkapital for å få lån. Skal du kjøpe en bolig til to millioner, betyr det at banken i utgangspunktet kun vil låne deg 1,7 millioner (85 %). Restsummen på 300 000 kroner, må du fikse selv. Et alternativ er at foreldre stiller sikkerhet i egen bolig og/eller er kausjonister. Det

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland