Publisert 03. november.2015 av

Tine og familien fikk hjelp av en feng shui-rådgiver til å balansere energien i familiens nye drømmebolig.

 

Da Tine og ektemannen flyttet inn på toppen av Evjebakken i  Bærum i  1992, var det til et gammelt, rødt teglsteinshus bygget i 1946.

 

Slik ble 60-tallshuset moderne igjen

 

Huset var, forteller Tine, bolig for pølsemaker Ringstad og familien – og det andre huset som ble oppført i dette området.

 

– Det var et svært staselig hus ut fra den tidens standard, men det hadde ingen god energi. Jeg var husredd når jeg var alene hjemme, forteller Tine.

Balanserer energien

Da ekteparet bestemte seg for å rive det gamle huset og bygge nytt, var det viktig for familien at den nye boligen skulle være drømmehuset.

 

Deres utgangspunkt var at en ny bolig måtte ha  praktiske  løsninger, livsløpsstandard og fungere like godt for to som for mange mennesker.

 

Huset på Røa er bygget etter praktiske løsninger

 

Tine hadde allerede gode erfaringer med innredning basert på feng shui, og før «det første spadetaket sto i jorda» inngikk hun et samarbeid med en rådgiver på feltet. Formålet var positiv energiflyt i hjemmet.

 

Sammen med arkitekten ble det utarbeidet romløsninger for å balansere energien i boligen.

 

– Alle som kommer hit, sier at de kan merke husets gode energi. Det er et godt hus å bo i, og jeg er aldri husredd lenger, sier Tine.

 

Dette Høvik-huset er ikke helt i vater

 

Lengre prosess

 

Fra det gamle teglsteinshuset ble revet til det nye trehuset i glass, kebony (tre) og corten (stål) sto innflyttingsklart, tok det ett og et halvt år. Boligen er satt sammen av ferdige moduler fra Danmark etter tegninger fra Logg arkitektur AS.

 

Marianne valgte ferdighus, men endret alt

 

Arkitekt Diederik Advocaat Clausen jobbet tett på ekteparet med utformingen av boligen. Ifølge ham representerer den «en moderne arkitektur som passer godt inn i landskapet og terrenget for øvrig».

 

– Boligen virker beskjeden sett fra veien, og forholder seg til omkringliggende nabobebyggelse i både størrelse og volum. De ulike støttemurene er lagt i ulike liv med ulik materialitet, noe som er med på å bryte opp fasaden fra skråningen samt at murene følger eksisterende terreng i størst mulig grad, sier Clausen.

 

Gode tider for møbelsnekkere

 

Da det ikke var plass til badekar på badet, bestemte ekteparet seg for å felle det ned i soveromsgulvet. FOTO: EVA GROVEN
Kjøkkenet bærer Tines signatur. Gasspeisen som skiller kjøkken fra stillekroken, er ekteparets favoritt. FOTO: EVA GROVEN

Bruker farger

Tine og familien brukte ett år på planlegging av romløsninger, funksjoner, farger og innredning.

 

Familien har nå god plass til ulike aktiviteter. Rommenes innredning og interiør er kjennetegnet ved bruk av varme og varierte farger.

 

– Jeg synes folk generelt er for lite modige med å bruke farger. Selv bruker jeg massevis. Det er lurt å holde seg til en palett, men utover det synes jeg man skal våge mer, sier Tine.

 

Også uteområdene måtte opp til nøye vurdering før Tine, som til daglig jobber som interiørkonsulent, fant ut hva som kunne egne seg.

 

– Du kan ikke ha hva som helst til dette huset. Røde roser og blomster i forskjellige farger er pent, men passer ikke her. Derfor valgte vi ulike typer strå og sorte tulipaner, sier Tine.

 

– Vi vil at huset skal fremstå lekent og morsomt. Vi ville heller ikke ha det alle andre har. Vi ønsket et personlig preg på huset vårt, det synes jeg alle bør tenke på når de planlegger sin fremtidige bolig.

 

I huset på Jar gjelder slow-design

 

Denne saken ble første gang publisert i Budstikka. 

Boligen er på 450 kvm fordelt på tre plan. FOTO: EVA GROVEN
Her samles familien for å se på TV. Maleriet på veggen er signert Per Fronth. FOTO: EVA GROVEN
Boligen har store og luftige uteområder som går i ett med innerommet. FOTO: EVA GROVEN
Rommet ligger i forlengelsen av kjøkkenet. Herfra kan de skue utover Sandvika og Oslofjorden. FOTO: EVA GROVEN
På sønnens soverom er det gammelt utstyr fra et skateboard som pryder skapdørene. FOTO: EVA GROVEN
Publisert 18. mai.2017 av

Badet er et viktig rom for oss.

 

Vi investerer mye penger i det og vi er svært opptatt av at det både er trygt og at det ser bra ut.

 

Her er tre smarte løsninger du bør ha i bakhodet på badet.

 

Her kan du lese flere saker om bad på Botrend

 

Interessert i oppussing - få tips og råd her

Lister som tåler vann

 

Listverket er prikken over i-en i ethvert rom. Det lager pene overganger mellom vegg og gulv/tak og flotte omramminger rundt døren.

 

Og på badet gjelder det å velge noen som tåler vann, slik at du slipper problemer med maling som flasser og treverk som råtner etter en stund.

 

Et smart råd er å velge listverk i HD polystyren. Disse listene er laget for å tåle vann.

 

Kunstmaterialet er lett og hard, og det verken krymper eller sprekker opp.

 

Da kan du få den flotte finishen i rommet uten å bekymre deg for vannskader på listene.

 

Se hvordan dette badet ble totalrenovert

Velg lister som tåler vann. Foto: Deco Systems

Heng opp knagger trygt

 

Speil, dorullholdere og knagger til håndklær må opp på veggen på badet.

 

Men mange vegrer seg for å henge opp ting med skruer fordi det betyr at det må lages hull i veggmembranen.

 

En alternativ løsning, som de fleste kan klare, er rett og slett å bruke et godt monteringslim som er beregnet for bruk i våtrom til å henge opp baderomstilbehøret.

 

Da slipper du å lage hull i membranen og du hindrer fukt fra å slippe inn i veggen. En trygg løsning!

 

Fikk maks ut av minibadet

Med et godt monteringslim slipper du å lage hull i veggen på badet. Foto: Casco
Gode løsninger gjør drømmebadet enda bedre. Foto: Golvabia

Unngå tette rør og vond lukt

 

Gi rørene på badet en rens innimellom. Ellers risikerer du full stopp i avløpet og vond lukt som sprer seg i rommet.

 

Det kan gjøre selv det flotteste, mest påkostede badet lite lekkert. Heldigvis er det enkelt å forebygge.

 

Bare gi rørene en jevnlig rens med et flytende rensemiddel. Da løser du opp fett, hårrester og skitt og unngår at rørene tetter seg.

 

Baderom i vintagestil

Gi slukene på badet en jevnlig rens. Foto: Mari Rosenberg/ifi.no

Innhold fra Ifi

Botrend publiserer utvalgt innhold fra IFI – Opplysningsrådet for farge og interiør. Ifi er en privat non-profitt bransjeorganisasjon. Innholdet velges ut av redaksjonen i Botrend på selvstendig grunnlag uten kommersielle bindinger.

 

Les mer på Botrends forside

 

Følg oss på Facebook og Instagram på @botrend.no og send oss gjerne tilbakemelding her

Les mer

– Jeg liker det rommet her. Da vi bodde i rekkehuset i Leanglia måtte jeg gå bort til vinduet for å se hvordan vær det var, mens her får jeg det rett inn uansett om det er ruskevær eller fint vær. Nei, jeg liker det rommet her godt, sier Mette Mari Sønstebø Østad (37). Hun sitter ved trebordet på kjøkkenet og drikker nytrukket kaffe. I ovnen står et brett med boller og godgjør seg. Anna Alba (4) har nemlig hjulpet mamma å bake på morgenkvisten. Bli med hjem til keramikeren p

Les mer

Drømte om trespiler i 60-tallshuset

Så fikk de en lur ide.

Publisert 03. november.2015 av Bettine Nicotra

Det var vinter og kaldt ute.  Trine Bakkeli (51) og mannen Stamati Stenseth (51) hadde akkurat kjøpt 60-tallsboligen med utsikt over Drammen sentrum, men overtakelsen var ikke før til sommeren.  I den gode og varme leiligheten midt i sentrum, begynte Trine å planlegge hvordan hun kunne få oppfylt spile-drømmen i huset ”på landet”.  Mens hun tittet gjennom inspirasjonsbilder på Hamran Snekkerverksteds hjemmesider, dukket noe interessant opp.  – Ett av bildene var a

Les mer
Annonse

Familien Vinje drømte om å bygge eget hus. Da eiendommene ved Ekebergåsen Boligfelt ble lagt ut for salg, slo de til umiddelbart! – Vi ønsket å kjøpe eiendom på Ekebergåsen fordi vi allerede hadde et hus på Lierskogen. Det var nemlig uaktuelt for oss å flytte herfra. Her bor vi landlig samtidig som vi bor sentralt, forteller Asbjørn Vinje. Det var nærheten til marka og de fine solforholdene som fristet han og familien. Samtidig var det en gyllen mulighet til å bygge eget hus. 

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland