Publisert 04. november.2015 av

Warner Bros inviterte de ansatte til å komme med innspill da arkitekt Ingrid Bull tegnet deres nye kontorlokale.

 

Et steinkast unna Stortinget, i Andvords gamle papirfabrikk, ligger TV-produksjonsselskapet Warner Bros Norges nye festning. Selskapet var tidligere en del av Dinamo-familien, eid og grunnlagt av Bærumsmannen Ingebrigt Steen Jensen, men ble kjøpt opp av det amerikabaserte Hollywood-studioet Time Warner Inc. i 2014. 

 

Med det meldte også behovet for nye, selvstendige lokaler seg. Etter vel ett år med planlegging flyttet de om lag 60 ansatte fra Lysaker og inn i et totaloppusset og arkitekttegnet kontorlokale i Oslo sentrum.

 

- Omgivelser preger og skaper folk. Hvilket miljø man arbeider i har enormt mye å si for de ansatte. Særlig i vår bransje er det viktig at de ansatte inspireres til å være kreative, sier administrerende direktør i Warner Bros, Odd Arvid Strømstad.

 

Spenstig hus på stramt budsjett

Betong, glass og ubehandlet tre går igjen i huset i Vollen.

ARKITEKTUR
Warner Bros' nye lokaler ligger et steinkast unna Stortinget i den gamle papirfabrikken til Andvord. FOTO: KNUT BJERKE
Slik så det ut i Nedre Vollgate i 1902. I dag holder Warner Bros til i det store huset midt i bildet. Det lille huset ved siden av er revet og erstattet av et annet kontorbygg. FOTO: ANDERS B. WILSE/OSLO MUSEUM

En uvanlig prosess

Tv-produksjonsselskapet tittet på flere steder før valget falt på den gamle papirfabrikken i Oslo sentrum. Innendørs hadde det ikke vært gjort noe siden 70-tallet, og lokalet skrek etter oppussing. Da ble arkitekt og interiørarkitekt Ingrid Bull kontaktet.

 

- Jeg kjente til arbeidet hennes fra før av, og tenkte at hennes litt røffe stil passer godt inn her, sier administrerende direktør, Odd Arvid Strømstad.

 

I Warner Bros-tilfellet var prosessen en litt annen enn det arkitekt Bull er vant til når hun tegner for firmaer. Både ledelsen og de ansatte involverte seg i prosessen og kom med innspill underveis. Noe som vanligvis er forbeholdt private byggherrer som gjerne mister nattesøvnen bare ved tanken på at husets skjebne ligger i en arkitekts hender.

 

- De satte ned prosjektgrupper hvor de ansatte kom med innspill på hvem de var, hvordan de ønsket å arbeidsplassen skulle være og hvordan de ønsket at den skulle fremstå utad. Det var utrolig unikt og givende for en arkitekt å få slike tilbakemeldinger, forteller Ingrid Bull.

 

Både Bull, Strømstad og administrasjonssjef Renate Johnstone er overbevist om at den tette kontakten førte til et kontorlokale som samtlige er fornøyde med i dag.

 

- Det er veldig mange med designinteresse som jobber her. Det at vi involverte de ansatte skapte både et samhold og en slags eierfølelse til deres nye arbeidsplass, sier Johnstone.

 

Saken fortsetter under bildene.

Arkitekt Ingrid Bull og administrasjonssjef Renate Johnstone jobbet tett sammen under hele prosessen, og er overbevist om at involvering av de ansatte førte til at samtlige er fornøyde med resultatet. FOTO: KNUT BJERKE
Trappen er spesialtilpasset i råstål. For Warner Bros var trappen essensiell for at de ansatte skulle være i samme åpne kontor til tross for at de sitter i to ulike etasjer. FOTO: JIRI HAVRAN
Materialer som stål og mur står sentralt i Warner Bros' nye lokaler. Gamle murvegger og bærebjelker i stål var blitt skjult av tidligere leietakere, og har endelig kommet til sin rett i de nye lokalene. FOTO: KNUT BJERKE

Røft og elegant

I Ingrid Bulls arbeider er den røde tråden naturlige og nærmest ubehandlede materialer. Betong, stål og treverk i møte med sterke ensfargede flater skaper en røff og elegant stil.

 

Kronen på verket er når gamle materialer hentes frem fra det glemte og bidrar til naturlige kontraster i rommet.

 

- I den gamle papirfabrikken hadde vi alt vi trengte, uten at vi visste det på forhånd. Gamle murvegger og bærebjelker i stål, som var blitt skjult av tidligere leietakere, har endelig kommet til sin rett i de nye lokalene, sier Bull fornøyd.

 

Det er også Bull som har foreslått det meste av interiøret i kontorlokalet. Når nytt interiør har blitt ervervet i ettertid, har de ansatte forsøkt å følge Bulls røde tråd.

 

I to av møterommene ble gjenklangen fra tregulvet for stor, derfor er nye ensfargede retrotepper bestilt.

 

I kantinen ble de hvite veggene for markante og upersonlige. Og dermed ble en gatekunstner invitert inn for å sette sitt personlige preg på veggene.

 

- Jeg er veldig glad for at de gjorde noe med de veggene, for de hvite veggene har jeg angret på i ettertid. Noe av det morsomste jeg ser er når byggherren trives i lokalene, bruker og videreutvikler dem. Det skal ikke være så stylet at de ikke kan leve i rommene, sier Bull.

 

Se de nye kontorlokalene til Norrøna her

 

Saken fortsetter under bildene.

TV-produksjonsselskapet Warner Bros bærer preg av stor frilanstilknyttning. Det utfordret arkitekt Ingrid Bull til å legge større vekt på åpne arbeidsplasser og sosiale soner som enkelt kan endres til nye arbeidsrom. FOTO: KNUT BJERKE
Kantinen har blitt et naturlig samlingspunkt som også kan deles inn i mindre soner med foldevegg i doble stålplater, og gardiner inspirert av Operaens sceneteppe. FOTO: JIRI HAVRAN
"Sigar-boksen" er administrasjonssjef Renate Johnstones favorittsted. Dette er også kontorets eneste rom hvor anlegget ligger skjult bak lyse finérplater. FOTO: KNUT BJERKE
Innenfor "sigarbokse" er uformelle møte- og avslapningsrom for både besøkende og ansatte. FOTO: JIRI HAVRAN

Sosiale soner

Tv-produksjonsselskapet Warner Bros bærer preg av stor frilanstilknyttning. Ulike tidsbegrensede prosjekter er på gang til enhver tid, og derfor er det kun 20 av de rundt 60 ansatte som er faste. Det utfordret arkitekten til å legge større vekt på åpne arbeidsplasser og sosiale soner for å skape tilhørighet. At de sosiale sonene enkelt kunne endres til nye arbeidsrom, var også en nødvendighet ettersom antall prosjekter stadig endres.

 

Kantinen har blitt et naturlig samlingspunkt som også kan deles inn i mindre soner med foldevegg i doble stålplater, og gardiner inspirert av Operaens sceneteppe. De tunge sennepsgule gardinene fungerer også som støydemper for betonggulvet. 

 

- Min personlige favoritt er «sigarboksen» med uformelle møte- og avslapningsrom mellom kantinen og resepsjonen, sier Renate Johnstone.

 

«Sigarboksen» er det eneste rommet hvor anlegget er skjult bak lyse finérplater. I taket kommer naturlig lys inn fra gårdsrommet i etasjen over. Gårdsrommet var bare en grushaug før Warner Bros flyttet inn. Nå er det blitt forvandlet til en misunnelsesverdig utesone med stol, border og planter. Innredningen inkludert skreddersydde bord og benker er gjort av Noova.

 

- Her kan man trekke luft og ta en liten pause, eller arrangere mottagelser. Vi har også lånt det ut til naboene som arrangerte fest, sier Renate Johnstone.

 

Uterommet innehar også kontorets eneste IKEA-produkter. Utebordene er skreddersydd, men stolene kommer fra den svenske møbelgiganten. Resten av møblementet innebærer blant annet stoler fra Vitra, barstoler fra HAY og modulsystemer fra Svenheim.

 

- Vi har investert i kvalitet og plukket møbler fra øverste hylle samtidig som vi ikke har valgt det dyreste. Vi hadde et budsjett som vi klarte å holde oss innenfor. Det viktigste er å skape ting som varer og som man blir glad i. Det gjør mye med arbeidsmiljøet på kontoret, sier administrerende direktør, Odd Arvid Strømstad.

 

Les flere saker om arkitektur på Botrend her

Warner Bros har investert i kvalitet og plukket møbler fra øverste hylle samtidig som de har holdt seg innenfor budsjett. I kantinen sees Eames-stoler fra Vitra og kantinebord fra HAY. FOTO: JIRI HAVRAN
Uterommet var en grushaug før Noova tok tak. Utestolene er kontorets eneste IKEA-produkter. Bordene er skreddersydd av Noova. FOTO: KNUT BJERKE
Publisert 22. april.2017 av

Ann Cecilia Baumann (45) strekker frem den skjøre, hvite koppen uten hank som hun nettopp har tatt en slurk kaffe av.

 

«Enten går det bra, eller så går det over» står det skrevet svart på hvitt.

 

Det er hun selv som har laget koppen.

 

– Jeg liker dette sitatet veldig godt. Det er en ganske enkel livsfilosofi, men det er jo noe med at ting er enkelt, sier hun med et smil før hun legger til;

 

– Ja, hvis man er litt positiv da!

  

Oppfylte hyttedrømmen i Hemsedal

Huset på toppen. Foto: Bettine Nicotra
Sitater for enhver smak. Foto: Bettine Nicotra
Hvitt og skjørt. Foto: Bettine Nicotra

Furu, slitt og lyseblått

I det røde huset med de hvite, smårutete vinduene på Billingstad i Bærum har hun bodd med mann, to sønner og den lille hunden Tarzan de siste 17 årene.

 

Den gamle eneboligen fra 1925 var opprinnelig en feriestue for to damer fra Høvik.

 

Men da snakker vi mange år tilbake i tid, den gang Billingstad virkelig var på landet.

 

Norsk design på Bærums Verk

 

Da de overtok huset med den fantastiske utsikten og den store hagen, var det ikke akkurat boligen innvendig de falt for.

 

– Alt var furu, slitt og lyseblått og det var veldig mørkt her, sier Ann Cecilia og grøsser.

 

Hun sitter ved betongbordet på kjøkkenet og blar i en kokebok mens mannen Per (45) slenger sammen en frokost på kjøkkenbenken ved siden av.

 

Den opprinnelige planen var å pusse opp huset. Men det ballet fort på seg ...

 

– Da vi begynte å rive fant vi mange feil, som blant annet råte i veggene, forteller hun.

 

Etter å ha satt i gang, endte det til slutt med at kun ytterveggene sto igjen.

 

– Det beste hadde vel egentlig vært å rive hele huset og bygge nytt for det hadde vært mye billigere, men det fikk vi ikke lov til av kommunen og det er vi glad for nå, sier hun.

 

Familiens gladfargede godterihus

Helleborus, ofte kalt julerose. Foto: Bettine Nicotra
Hunden Tarzan følger med. Foto: Bettine Nicotra
Sjeselongen foran peisen er Ann Cecilias favorittplass. Foto: Bettine Nicotra

Fra romantiske tapeter til kritthvitt

Bortsett fra et oransje maleri på stueveggen er det meste hvitt.

 

Interiøret er enkelt. Ikke mye dill og dall rundt omkring, nei.

 

Men det har ikke alltid sett slik ut.

 

– Da vi flyttet inn var jeg mer romantisk og vi hadde franske tapeter med slitte uttrykk og tunge gardiner i alle rom, forteller hun.

 

– Hvordan endte dere opp med et kritthvitt hus, da?

 

– Det begynte med at jeg tok ned gardinene, og så fant jeg ut at vi skulle male alle veggene hvite, sier hun.

 

– Og det var helt unødvendig! Det var dyre tapeter, skyter mannen humoristisk inn fra kjøkkenkroken.

 

Tone Kroken kjøper heller lekkert sengetøy enn dyr vin

Friske urter på kjøkkenbenken. Foto: Bettine Nicotra
Her drømmer Ann Cecilia om å henge opp en stor lysekrone. Foto: Bettine Nicotra
Soverommet er malt mørkegrått. Foto: Bettine Nicotra

Når dritten treffer vifta

Med en hektisk hverdag på keramikkverkstedet AC Design på Bærums Verk, orker hun rett og slett ikke for mye farger og rot hjemme.

 

Det er på verkstedet hun lager de humoristiske koppene med morsomme sitater som har blitt så populære.

 

– Hva er ditt nye favorittsitat?

 

– Åh, tør jeg si det, a? sier hun.

 

– Når dritten treffer vifta, roper mannen.

 

– Ja, når dritten treffer vifta – drikk champagne, sier Ann Cecilia og ler.

 

Ann Cecilias verksted på Bærums Verk

Ann Cecilia sliter litt med å kjøpe ting, siden hun like så greit kan lage det selv. Foto: Bettine Nicotra
Håndlaget fat. Foto: Bettine Nicotra

Eneboligen på toppen

  • Enebolig fra 1925 på rundt 250 kvadratmeter over to etasjer. Huset er bygd på flere ganger.

 

  • Her bor: Ann Cecilia (45) og Per (45) sammen med sønnen Ole (17) og hunden Tarzan (3). Eldstesønnen Magnus (20) har flyttet ut, men drømmer om å overta huset en dag.

 

  • Om boligen: – Huset er et av de eldste på Billingstad. Det er ikke fredet, men kan ikke rives. Det er også veldig begrenset hva man får gjøre med fasaden, forteller Ann Cecilia.

 

  • Inspirasjonskildene mine: – Jeg blir inspirert av inntrykk i hverdagen. Det kan være en stemning, mennesker jeg møter eller strukturer og former i naturen eller i byen.

 

  • Mitt yndlingssted hjemme: – I den nye hvite daybeden fra Gervasoni som jeg har plassert foran peisen i stuen.

 

  • Det jeg ønsker meg aller mest: – En stor klassisk prismelysekrone som kan henge i trappeoppløpet.

 

  • Det siste jeg skaffet til boligen: – Den hvite daybeden som står foran peisen.

 

  • Kjæreste eiendel:– Det må også bli den nye daybeden.

 

  • Kommer aldri over dørstokken: – Stressless slipper aldri inn her.

 

  • Mitt beste innredningstips: – Innred slik at du kan slappe av i ditt eget hjem. For meg er det ryddig og stramt, mens for andre kan det være frodig og rotete.
Mye har skjedd siden de flyttet inn. Foto: Bettine Nicotra

Les mer på Botrends forside her

 

Gi oss gjerne tilbakemelding, og følg oss på Facebook og Instagram på @botrend.no

Les mer

En gigantisk glassvegg med utsikt over snødekkede fjelltopper er det første som slår meg i det jeg kommer inn i stuen. I hver sin pelsstol ligger Aksel (9) og André (4) og titter på alpint på skjermen. Imens viser mor og far med stor iver viser frem den treetasjes store hytta de startet å bygge på Skarsnuten i Hemsedal for seks år siden.

Les mer

Visste akkurat hvilket kjøkken de ville ha

Men så ombestemte de seg.

Publisert 04. november.2015 av Bettine Nicotra

Treverk og hvite flater er det første som slår meg i det jeg kommer inn på kjøkkenet. Jeg titter rundt etter den stripete vasen alle har hørt om, Omaggio-vasen fra danske Kähler.  Huseieren, Stamati Stenseth (51) er nemlig kjent for å forsyne nordmenn med disse vasene gjennom agenturselskapet Bo Bedre as.  Men ingen vase å se.  På kjøkkenøya står to hvite lysestaker, en glassvase med ”gåsunger” og en gul- og hvitstripete bolle med løkblomster. 

Les mer
Annonse

Familien Vinje drømte om å bygge eget hus. Da eiendommene ved Ekebergåsen Boligfelt ble lagt ut for salg, slo de til umiddelbart! – Vi ønsket å kjøpe eiendom på Ekebergåsen fordi vi allerede hadde et hus på Lierskogen. Det var nemlig uaktuelt for oss å flytte herfra. Her bor vi landlig samtidig som vi bor sentralt, forteller Asbjørn Vinje. Det var nærheten til marka og de fine solforholdene som fristet han og familien. Samtidig var det en gyllen mulighet til å bygge eget hus. 

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland