Leken bruk av Leca

For de nye eierne er huset en oase med spennende løsninger.

Publisert 08. november.2015 av

Med sjeldne løsninger og overraskende momenter er boligen til Guro og Trond like stilig og spennende den dag i dag, som da den ble tegnet for snart 40 år siden.

 

En skjermet oase med spennende løsninger var det Guro og Trond Kvale falt for da de var på husjakt for fire år siden. Med sine 200 kvadratmeter rommer huset to etasjer og en halv kjelleretasje, garasje og et anneks.

 

– Vi hadde aldri sett noe lignende. Det er ikke så stort, men takhøyden på opptil fire meter og gode løsninger gjør at det virker større enn det egentlig er, forteller de. Inne er store deler av huset dekket med Leca, noe paret til å begynne med syntes var svært uvanlig.

 

– Jeg hadde aldri sett Leca innendørs, og vi var innom tanken på å pusse den. Heldigvis gjorde vi ikke det, det tok bare litt tilvenning. Noe av grunnen til at vi falt for huset var jo nettopp den røffe overflaten, forteller Guro.

På 200 kvadratmeter rommer huset to etasjer og en halv kjelleretasje, garasje og et anneks. FOTO: KRISTINE NYTRØEN

Vanskelige byggeforhold

 

På 70-tallet regulerte arkitekt Knut Wøllo området rundt Kirkerudkleiva på Vøyenenga, og i 1978 tegnet han eneboligen hvor Guro og Trond bor i dag.

 

Wøllo valgte tomten alle andre så på som kjip – en skrent med ulendt terreng og vanskelige byggeforhold. Knut bodde her sammen med konen Lise frem til sin død, og i 2011 overtok Guro og Trond.

 

– Det er flott å se begeistringen det unge paret har for arkitekturen, forteller Lise. Hun forteller at huset ble tegnet i forbindelse med en konkurranse Knut deltok i på 70-tallet.

 

Les også om den nye boligen i Bærum som fikk en helt ny stil. 

 

– Han ble utfordret til å tegne sitt drømmehus med bruk av Leca. Han ønsket også en bolig med terrasserte nivåer, derav den «kjipe» tomten. Der terrenget går ned går også huset ned. Terrasserte nivåer var ganske sjeldent på denne tiden, men Knut var forut for sin tid, smiler hun.  

Huset har et rom der både gulv og trapper er dekket av marmor. FOTO: KRISTINE NYTRØEN

Marmor og Leca

Huset har mye bruk av det rimelige byggematerialet Leca, men arkitekten kompenserte med et eksklusivt Poggenpohl-kjøkken og et rom med gulv og trapper av marmor.

 

Dagslys var viktig for arkitekten, og store og mange vinduer er derfor nøye gjennomtenkt.

 

– Vi ønsket å beholde utsikten og ha naturen tett på. Det kommer lite sollys inn, og derfor var det viktig å slippe inn så mye lys som mulig ved bruk av store vinduer, forteller Lise.

 

Guro og Trond var i utgangspunktet på utkikk etter hus eller tomt nærmere Sandvika, men da huset de i dag bor i ble lagt ut for salg, ble nysgjerrigheten pirret. 

 

– Man kommer inn i et slags atrium, og det var noe eksotisk over det hele som appellerte til vår fantasi. Vi falt for huset, og i dag er vi også veldig glad i beliggenheten og nærheten til naturen og Vestmarka, sier paret.

 

De er svært opptatt av arbeidet Lise og Knut la ned i huset og forteller at de føler seg heldig som får bo i det spesielle huset.

 

– Vi har ikke endret på noe siden vi kjøpte det, og det er viktig å bevare det de har laget, avslutter de.

 

Dette huset vant Bærums kommunes arkitekturpris. 

 

Les flere saker på Botrend her.

Det var noe eksotisk over det hele som appellerte til vår fantasi, sier eierne om første møte med huset. FOTO: PRIVAT
Tomten var i utgangspunktet en skrent med ulendt terreng og vanskelige byggeforhold. FOTO: KRISTINE NYTRØEN
Familien er godt fornøyd med hvor godt skjermet de er for innsyn på uteområdet. FOTO: PRIVAT
Guro og Trond Kvale setter pris på arbeidet Lise og Knut Wøllo la ned i boligen. FOTO: KRISTINE NYTRØEN
Publisert 27. juni.2017 av

I 84 år har det stått familien Graver på postkassen.

 

Velkommen til Lillengveien nummer 20!

 

 

- Eiendommene som ligger bortover her tilhørte opprinnelig Lillenga husmannsplass, og på 20-tallet ble tomtene utparsellert, forklarer Ane Broch Graver (40) og peker over  bringebærbuskene og syrinhekken på nabotomten med rødmalte våningshus og låve.

 

- Vårt hus er fra 1922.

 

Nå er det femte generasjon Graver som  tråkker sine barnesko i en av Bærums fortsatt intakte frukthager. Huskende under struttende epletrær. Leke sisten mellom bugnende rips og stikkelsbærbusker. Tre bringebær og markjordbær på strå eller knaske på nyplukket rabarbra dyppet i sukker, og bare høre humla suse.

 

Men akkurat nå er Vilde (9) og Siri (7) opptatte med å henge opp hengekøya mellom pæretrærne, med litt hjelp av pappa Anders Graver Knudsen (43).

 

- Vi kommer aldri til å selge hagen vår, smiler tobarnsmammaen. Samboeren nikker bekreftende: Det blir ikke oss som selger ihvertfall, hva neste generasjon ønsker blir opp til dem.

 

Bli med til Askers første andelsbruk

 

Ane og Anders overtok familiehuset i 2009. Foto: Joakim S. Enger

Flyttet fra Rjukan

Historien om Graverslekten i Lillengveien begynte i 1933 da oldeforeldrene til Ane, Torjus og Maja flyttet med sine tre barn fra Rjukan.

 

- Oldefar, en aktiv fagforeningsmann på Rjukan i 20-årene, fikk tilbud om å bli hovedrevisor for LO i Oslo. Først leide de et par år på Strand før de kjøpte huset her i 1935, forklarer fjerde slektsledd og inviterer inn til over 140 kvm historie.  

 

- Huset var noe mindre da og delt vertikalt, i to boenheter. I første etasje var det kjøkken og stue til hver av familiene som bodde der. I andre etasje to store soverom, også utedo, da!

Spesialbygde bokhyller utnytter plassen. Foto: Joakim S. Enger

- Den gangen var det en snekker med familie som leide, og de bodde i den delen som vender ut mot gata. Snekkeren bygget på noe, og slik var det til mine foreldre kjøpte huset av oldefaren min i 1975, forklarer Ane.

 

Dagens beboer forteller at det under andre verdenskrig derimot bodde hele fire familier i huset.

 

Byttet ut villa på Jar med småbruk i Østfold 

 

Arkitekttegnet planløsning

Det var foreldrene til Ane som gjorde de største endringene som i dag har gitt boligen sitt unike preg.

 

- Særlig mamma var opptatt av bokvalitet. Prioriteringene hennes var gulv, utnyttelse av lys og plass, samt kvalitetsmateriealer.

 

Da foreldre tok over huset bygde de på med ekstra bad, soverom og utvidet stuen. De hyret også inn noen arkitektvenner for å finne den beste planløsningen.

 

Dagens huseiere viser inn i stua hvor dagslyset fyller rommet fra små og store vindusflater og avdekker et spesialbygget bibliotek som fyller to hele langvegger fra gulv til tak, fylt med variert lesestoff, samt noen bøker om kjente familiemedlemmer som har satt sitt preg på norsk historie.

 

Kvalitetsgulv lagt for 20 år siden i lyse gråtoner, understreker det tidløse interiøret.   

 

På et tidspunkt bodde fire familier i huset. Foto: Joakim S. Enger

- Både Ane og jeg leser masse, og det er veldig hyggelig å ha plass her i stuen, sier Anders som i tillegg til en god halvmeter lesestoff på nattbordet har mange esker med bøker pakket bort i kjelleren.

 

Byttet ut enebolig på Røa med låve i Lommedalen

 

Et spesialbygget bibliotek som fyller to hele langvegger fra gulv til tak. Foto: Joakim S. Enger

Bærekraftig design

Kjøkkenet på hele 35 kvm har flere vinduer som gir utsikt til forskjellige deler av hagen, fra spiseplassen og arbeidsbenken.

 

Dagens kjøkken ble satt inn da familien kom hjem etter tre år i Nederland for 30 år siden. Anes foreldre gikk da for det danske kvalitetskjøkkenet Uno Form i hvitbøk, opprinnelig tegnet av Arne Munch i 1968.

 

 

Kjøkken fra Uno Form opprinnelig tegnet av Arne Munch. Foto: Joakim S. Enger
Fra kjøkkenet er det utsikt til hagen. Foto: Joakim S. Enger

Kjøkkenet har blitt en klassiker med kubiske elementer samt en høy sokkel med mulighet for å utnytte plassen fra gulv til benkeplate fullt ut.

 

De karakteristiske og funksjonelle skuffelamellene var tidlig ute med håndtaksløse kjøkken. Skrogramme, skuffelameller og skuffer er i massivt tre, noe som gjør at dagens beboere har valgt å vente litt til med å skifte det ut.

 

Den store kjøkkenøya midt i rommet er også helt i tråd med dagens trender, dog uten overskapet med glassdører.

Kjøkkengulvet i kork har fått ny renessanse, både som et bærekraftig naturmateriale i tillegg til at det varmer og er lydisolerende.

 

På kalde dager fyrer familien, som generasjoner før i den lille vedovnen på kjøkkenet, med vedstabel og skjermbrett som skal beskytte pianoet som står ved siden av, fra varmen.

 

I dette huset har alle rom betong

 

Eksotisk familiearv

 

Flere slektsledd i Lillengveien har reist mye noe interiøret også bærer preg av.

 

- Dette har jo vokst seg frem gjennom tid, og som arv fra andre familiemedlemmer også, forteller etterkommeren.

 

Hyller og skap viser en spennende utstilling av servise, porselen, gravert sølv, eksotiske skulpturer og gjenstander i ulike materialer, og fra ulike deler av verden.

 

- Antikviteter, gjenstander eller nips, ikke alltid like enkelt å vite forskjellen, spøker Ane.

 

Stueveggene viser også en rik og variert kunst og trykk samling, med noen store silketrykk skiller seg særlig ut.

 

Huset er fullt av historie. Foto: Joakim S. Enger
Maske fra Kenya kjøpt av Anes foreldre. Foto: Joakim S. Enger

 

- Det var ikke helt opplagt at de skulle ende opp på veggen her! Det var min oldefar Theodor Broch (Politiker og jurist, ordfører i Narvik under andre verdenskrig, flyktet til USA hvor han skrev boken: Mountains wait, 1943, Fjellene venter, 1946. red.anm), som kjøpte dem i Kina en gang på 50-tallet. Da var han rådmann i Tønsberg og tenkte begeistret at disse måtte da passe utmerket inn i rådhuset der hjemme og betalte for kommunens penger. Men, det var kollegene absolutt ikke enige i, så da betalte han for dem selv. Og, noen havnet altså her. 

 

- Det er et hus med mange minner i, og noe hører liksom med huset, så vi bevarer det jo ikke bare for oss selv, men blant annet også for søsknene mine og deres barn igjen. Skal vi kvitte oss med noe må det liksom gå til en i familien. Og, det dukker alltid opp små og store overraskelser, som i dag da vi fant Amerikakofferten til tante Bergljot i kjelleren, bak lillebrors gamle hockeyutstyr!

 

Silketrykk fra Kina. Foto: Joakim S. Enger
Ane finner en gammel Amerikakoffert. Foto: Joakim S. Enger

 

Les mer på Botrends forside 

 

Følg oss på Facebook og Instagram på @botrend.no og send oss gjerne tilbakemelding her.

Deilig hage med lang historie på Jar. Foto: Joakim S. Enger
Familien har eget drivhus. Foto: Joakim S. Enger
Plassen er godt utnyttet. Foto: Joakim S. Enger
Foto: Joakim S. Enger
Les mer

Da Kaja og samboeren flyttet inn i leiligheten for tre år siden, var den gjennomgående hvit. Så endret de alt. Her kan du lese mer om bruk av farger på Botrend. 

Les mer

Huset i jungelen

Forelsket seg i yogalæreren og flyttet til India.

Publisert 08. november.2015 av Bettine Nicotra

- Yogaretreatet ligger i en jungel, så vi har banantrær og pasjonsfrukt i hagen, og sover til lyden av aper og papegøyer, sier Silje Dubey (36). Hun forteller om livet i deres primitive hus midt i jungelen i Goa i India, en spasertur unna stranden. Som 19-åring var jenta fra Inderøy i Nord Trøndelag klar for å utforske verden. Fra Stockholm, Madrid, Los Angeles, Oslo og til Mallorca. Der startet hun opp butikken «Tipi» hvor hun solgte klær, innredning og egenproduserte smykker.  

Les mer
Annonse

Familien Vinje drømte om å bygge eget hus. Da eiendommene ved Ekebergåsen Boligfelt ble lagt ut for salg, slo de til umiddelbart! – Vi ønsket å kjøpe eiendom på Ekebergåsen fordi vi allerede hadde et hus på Lierskogen. Det var nemlig uaktuelt for oss å flytte herfra. Her bor vi landlig samtidig som vi bor sentralt, forteller Asbjørn Vinje. Det var nærheten til marka og de fine solforholdene som fristet han og familien. Samtidig var det en gyllen mulighet til å bygge eget hus. 

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland