Publisert 15. november.2015 av

I et lite lokale ved siden av kulturinstitusjonen Blå brennes keramikk kontinuerlig. Ett år er gått siden Anette Krogstad leverte sin masteroppgave ved Kunsthøgskolen i Oslo.

 

Med tallerkener som spesialfelt og en kjærlighet for mat og drikke, tok det ikke lang tid før Oslos topprestauranter inviterte den unge keramikeren inn i varmen.

 

- Det handler om det viktigste vi gjør: Nemlig å spise. Å møtes til samvær over bordet med god mat og drikke, sier Krogstad.

 

Og det er nettopp det nå mange gjør. Både privatpersoner og bespisende hos Oslo-restaurantene Ylajali, Pjoltergeist og Alex Sushi og hos Lysverket i Bergen.

 

Det har vært en travel høst for produktdesigner og keramiker Anette Krogstad.  Mye tyder på at det kommer til å fortsette.

Servering hos Lysverket i Bergen: Fritert grisehodeterrine, sellerirotpure, eple og sennepsblad. FOTO: CHRISTOPHER HAATUFT

Servise skal komplementere matopplevelsen

Anette Krogstad deler det lille verkstedet nederst på Grünerløkka sammen med tre andre designere og kunsthåndverkere.

 

Her er Lillian Tørlen som arbeider med offentlig utsmykninger, keramiker Ann Kristin Einarsen og Victoria Günzler som arbeider innenfor flere designretninger.

 

Med lav husleie og fellesstøtte fra Kulturrådet, har designerne gått sammen om å investere i en større keramikkovn. En 60-liters ovn møter ikke dagens etterspørsel.

 

Som for eksempel tidligere i høst da Krogstad sprang mellom verkstedet, Kunsthøgskolen og produktdesignlinjen på Kjeller for å ferdigstille en stor levering til Pjoltergeist i slutten av oktober.

 

- En råbrann tar litt over et halvt døgn. Deretter skal de glaseres for så å brenne videre i 24 timer. Det var litt tungvint, så nå ser vi frem til å få en 200-liter stor ovn, sier Krogstad entusiastisk.

 

Pjoltergeistprosjektet var et markedsføringsgrep for å skape blest om keramikken. Totalt 190 deler ble levert og sørger for at nesten all servering ut året vil foregå på keramikk signert Krogstad.

 

Utgangspunktet var et ønske om å introdusere gjesten for en helhetlig opplevelse, hvor serviset komplementerer restaurantens filosofi, mat og rom.

 

- Jeg er glad i Pjoltergeist. Det er upretensiøst, samtidig som det ligger skikkelig håndverk bak maten, sier Krogstad som selv sper på inntektene som kokk på Taco Republica et steinkast unna.

 

Anette Krogstad med salgskunst på Norway Designs NÅ.

Råbrenning tar litt over et halvt døgn. Deretter glasseres keramikken før den brennes videre i 24 timer. FOTO: TRINE JØDAL
På verkstedet står en 60-liters keramikkovn. For å møte etterspørselen er en 200-liters ovn bestilt. FOTO: TRINE JØDAL

Skal lære studentene etablering

Som nyetablert keramiker er det mye å ta hensyn til. Alt fra riktig prising, til markedsføring og produksjon. Bransjenettverket EKD er rettet mot høyere utdanningsinstitusjoner og fag- og interesseorganisasjoner innen kunst og design, og skal hjelpe på vei mot etableringen. I fjor ble et videreutdanningsstudium i entreprenørskap ved Kunsthøgskolen i Oslo gjennomført som et pilotprosjekt med 18 deltakere.

 

- Vi utdanner skapende og utøvende kunstnere og designere, der flertallet etablerer egen selvstendig virksomhet etter endt utdanning. Derfor har vi hatt et større prosjekt hvor vi har jobbet med disse kompetansene og stilt spørsmål om hva det vil si å etablere seg som kunstner og designer, sier seniorrådgiver for kunstnerisk utviklingsarbeid og faglig samarbeid, Siren Tjøtta.

 

Videreutdanningssutdiet er et av flere tiltak som er bygget opp av et ønske om å imøtekomme et uttalt behov fra mange av kunstnerne og designerne som ber om verktøy for å kunne nå ut med sine ideer og mer hjelp til å få realisert dem.

 

- Det er mange hensyn som skal tas, og kurset fikk masse oppmerksomhet. Vi arbeider nå med å finne rett form på neste gjennomføring, sier Tjøtta.

Etter et praktikantopphold hos danske KH Würtz i sommer, har Krogstad gått fra gipsstøping til dreiing. Bildet viser råbrente lunsjtallerkener à 19 cm i diameter. FOTO: TRINE JØDAL
Anette Krogstad lager servise i flere størrelser og fasonger. Glasuren endrer også form etter ønsket uttrykk, men kan bestilles i matt eller blank overflate. FOTO: TRINE JØDAL

Balanserer mellom kunst og det kommersielle

At mange hensyn skal tas, kjenner Anette Krogstad seg igjen i.

 

- Det må være tilgjengelig og ikke for dyrt. Samtidig er det jo et lite stykke kunst man kjøper. Det er en evig balanse å være kommers samtidig som man er kunstner, sier hun.

 

Selv produserer hun kopper, tallerkener, vaser og unika boller fra 250 kroner og oppover. Alt avhenger av kundens ønsker og størrelsen på bestillingen.

 

Via Instagram og presseoppslag har hun fått henvendelser fra privatpersoner som enten ønsker det avbildede produktet eller kommer med innspill på ønsket design. Nå arbeider keramikeren med å produsere en fast kolleksjon man kan velge fra og samle på.

 

- Jeg liker godt å arbeide for privatpersoner - å lage noe unikt til hjemmet. Ekte håndverk er blitt populært, men selv om jeg lager servise som tåler både industri- og vanlig oppvaskmaskin, brukes nok mye av servise mitt hovedsakelig til spesielle anledninger, sier keramikeren.

 

Leter etter norsk produsent til designspisebord.

Glasuren er inspirert av steinlav. Etter et presseoppslag ble Krogstad oppringt av en kunde som ønsket seg slike tallerkener til hytta hvor nettopp steinlav vokser godt. FOTO: TRINE JØDAL

Nye teknikker

Arbeidsmetoden har også utviklet seg siden Anette Krogstad gikk ut av Kunsthøgskolen våren 2014. Fra å støpe i gipsformer, har keramikeren fått en større produksjon gjennom dreiing. En teknikk hun ble drillet på gjennom et praktikantopphold hos Aage og Kasper Würtz i Danmark.

 

- Gipsstøpingen tok utrolig lang tid og derfor søkte jeg meg til Würtz som har et uttrykk jeg er veldig glad i. Tre måneder i sommer dreide jeg dag ut og dag inn, for å komme til et punkt hvor den 19 cm store tallerkenen faktisk ble 19 cm. Keramikk vil alltid være håndverk, men det handler om å bli så stødig at ulikhetene jevnes ut, sier Krogstad smilende.

 

Etter praktikantoppholdet byttet hun også materiale, og produserer nå utelukkende med en steingodsblanding. Det gir en grovere og mer naturlig overflate enn porselen som hun benyttet seg av tidligere.

 

Glasuren blander hun som regel selv. Mens oppskriften på den matte glasuren, som er svært populær på restaurantene fordi den egner seg godt til fotografering, er videreutviklet fra en bok.

 

- Det er beinhard jobbing, men jeg elsker det. Jeg kan sitte her dagen lang og bare blande, dreie og prøve ut nye ting. Jeg håper utelukkende å kunne leve av dette på et tidspunkt. Samtidig er det et godt miljø i restauranten, og noen ganger er det godt å kunne spore litt av fra keramikken. 

 

Les flere saker på forsiden av Botrend her.

Unika bollene heter Fossefall og brukes blant annet som blomsterpotte og fruktskål på verkstedet. FOTO: TRINE JØDAL
Publisert 22. april.2017 av

Ann Cecilia Baumann (45) strekker frem den skjøre, hvite koppen uten hank som hun nettopp har tatt en slurk kaffe av.

 

«Enten går det bra, eller så går det over» står det skrevet svart på hvitt.

 

Det er hun selv som har laget koppen.

 

– Jeg liker dette sitatet veldig godt. Det er en ganske enkel livsfilosofi, men det er jo noe med at ting er enkelt, sier hun med et smil før hun legger til;

 

– Ja, hvis man er litt positiv da!

  

Oppfylte hyttedrømmen i Hemsedal

Huset på toppen. Foto: Bettine Nicotra
Sitater for enhver smak. Foto: Bettine Nicotra
Hvitt og skjørt. Foto: Bettine Nicotra

Furu, slitt og lyseblått

I det røde huset med de hvite, smårutete vinduene på Billingstad i Bærum har hun bodd med mann, to sønner og den lille hunden Tarzan de siste 17 årene.

 

Den gamle eneboligen fra 1925 var opprinnelig en feriestue for to damer fra Høvik.

 

Men da snakker vi mange år tilbake i tid, den gang Billingstad virkelig var på landet.

 

Norsk design på Bærums Verk

 

Da de overtok huset med den fantastiske utsikten og den store hagen, var det ikke akkurat boligen innvendig de falt for.

 

– Alt var furu, slitt og lyseblått og det var veldig mørkt her, sier Ann Cecilia og grøsser.

 

Hun sitter ved betongbordet på kjøkkenet og blar i en kokebok mens mannen Per (45) slenger sammen en frokost på kjøkkenbenken ved siden av.

 

Den opprinnelige planen var å pusse opp huset. Men det ballet fort på seg ...

 

– Da vi begynte å rive fant vi mange feil, som blant annet råte i veggene, forteller hun.

 

Etter å ha satt i gang, endte det til slutt med at kun ytterveggene sto igjen.

 

– Det beste hadde vel egentlig vært å rive hele huset og bygge nytt for det hadde vært mye billigere, men det fikk vi ikke lov til av kommunen og det er vi glad for nå, sier hun.

 

Familiens gladfargede godterihus

Helleborus, ofte kalt julerose. Foto: Bettine Nicotra
Hunden Tarzan følger med. Foto: Bettine Nicotra
Sjeselongen foran peisen er Ann Cecilias favorittplass. Foto: Bettine Nicotra

Fra romantiske tapeter til kritthvitt

Bortsett fra et oransje maleri på stueveggen er det meste hvitt.

 

Interiøret er enkelt. Ikke mye dill og dall rundt omkring, nei.

 

Men det har ikke alltid sett slik ut.

 

– Da vi flyttet inn var jeg mer romantisk og vi hadde franske tapeter med slitte uttrykk og tunge gardiner i alle rom, forteller hun.

 

– Hvordan endte dere opp med et kritthvitt hus, da?

 

– Det begynte med at jeg tok ned gardinene, og så fant jeg ut at vi skulle male alle veggene hvite, sier hun.

 

– Og det var helt unødvendig! Det var dyre tapeter, skyter mannen humoristisk inn fra kjøkkenkroken.

 

Tone Kroken kjøper heller lekkert sengetøy enn dyr vin

Friske urter på kjøkkenbenken. Foto: Bettine Nicotra
Her drømmer Ann Cecilia om å henge opp en stor lysekrone. Foto: Bettine Nicotra
Soverommet er malt mørkegrått. Foto: Bettine Nicotra

Når dritten treffer vifta

Med en hektisk hverdag på keramikkverkstedet AC Design på Bærums Verk, orker hun rett og slett ikke for mye farger og rot hjemme.

 

Det er på verkstedet hun lager de humoristiske koppene med morsomme sitater som har blitt så populære.

 

– Hva er ditt nye favorittsitat?

 

– Åh, tør jeg si det, a? sier hun.

 

– Når dritten treffer vifta, roper mannen.

 

– Ja, når dritten treffer vifta – drikk champagne, sier Ann Cecilia og ler.

 

Ann Cecilias verksted på Bærums Verk

Ann Cecilia sliter litt med å kjøpe ting, siden hun like så greit kan lage det selv. Foto: Bettine Nicotra
Håndlaget fat. Foto: Bettine Nicotra

Eneboligen på toppen

  • Enebolig fra 1925 på rundt 250 kvadratmeter over to etasjer. Huset er bygd på flere ganger.

 

  • Her bor: Ann Cecilia (45) og Per (45) sammen med sønnen Ole (17) og hunden Tarzan (3). Eldstesønnen Magnus (20) har flyttet ut, men drømmer om å overta huset en dag.

 

  • Om boligen: – Huset er et av de eldste på Billingstad. Det er ikke fredet, men kan ikke rives. Det er også veldig begrenset hva man får gjøre med fasaden, forteller Ann Cecilia.

 

  • Inspirasjonskildene mine: – Jeg blir inspirert av inntrykk i hverdagen. Det kan være en stemning, mennesker jeg møter eller strukturer og former i naturen eller i byen.

 

  • Mitt yndlingssted hjemme: – I den nye hvite daybeden fra Gervasoni som jeg har plassert foran peisen i stuen.

 

  • Det jeg ønsker meg aller mest: – En stor klassisk prismelysekrone som kan henge i trappeoppløpet.

 

  • Det siste jeg skaffet til boligen: – Den hvite daybeden som står foran peisen.

 

  • Kjæreste eiendel:– Det må også bli den nye daybeden.

 

  • Kommer aldri over dørstokken: – Stressless slipper aldri inn her.

 

  • Mitt beste innredningstips: – Innred slik at du kan slappe av i ditt eget hjem. For meg er det ryddig og stramt, mens for andre kan det være frodig og rotete.
Mye har skjedd siden de flyttet inn. Foto: Bettine Nicotra

Les mer på Botrends forside her

 

Gi oss gjerne tilbakemelding, og følg oss på Facebook og Instagram på @botrend.no

Les mer

Visste akkurat hvilket kjøkken de ville ha

Men så ombestemte de seg.

Publisert 15. november.2015 av Bettine Nicotra

Treverk og hvite flater er det første som slår meg i det jeg kommer inn på kjøkkenet. Jeg titter rundt etter den stripete vasen alle har hørt om, Omaggio-vasen fra danske Kähler.  Huseieren, Stamati Stenseth (51) er nemlig kjent for å forsyne nordmenn med disse vasene gjennom agenturselskapet Bo Bedre as.  Men ingen vase å se.  På kjøkkenøya står to hvite lysestaker, en glassvase med ”gåsunger” og en gul- og hvitstripete bolle med løkblomster. 

Les mer

En gigantisk glassvegg med utsikt over snødekkede fjelltopper er det første som slår meg i det jeg kommer inn i stuen. I hver sin pelsstol ligger Aksel (9) og André (4) og titter på alpint på skjermen. Imens viser mor og far med stor iver viser frem den treetasjes store hytta de startet å bygge på Skarsnuten i Hemsedal for seks år siden.

Les mer
Annonse

Skal du kaste deg ut i kjøp eller salg av bolig? Det kan være mye nytt å tenke på. Denne huskelisten hjelper deg.Før du selger:Tenk gjennom hvor du vil bo og hvilken type bolig du ønsker deg. Vil du flytte inn i noe større eller mindre? Skal eiendommen ligge nærmere byen eller på landet?Velg riktig megler. Forskjellen mellom en god og en dårlig megler kan bety flere hundre tusen kroner. Vurder flere meglere for å finne den rette for deg. Tenk på lokalkunnskap, kjemi, erfaring og pris

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland