Publisert 15. november.2015 av

I et lite lokale ved siden av kulturinstitusjonen Blå brennes keramikk kontinuerlig. Ett år er gått siden Anette Krogstad leverte sin masteroppgave ved Kunsthøgskolen i Oslo.

 

Med tallerkener som spesialfelt og en kjærlighet for mat og drikke, tok det ikke lang tid før Oslos topprestauranter inviterte den unge keramikeren inn i varmen.

 

- Det handler om det viktigste vi gjør: Nemlig å spise. Å møtes til samvær over bordet med god mat og drikke, sier Krogstad.

 

Og det er nettopp det nå mange gjør. Både privatpersoner og bespisende hos Oslo-restaurantene Ylajali, Pjoltergeist og Alex Sushi og hos Lysverket i Bergen.

 

Det har vært en travel høst for produktdesigner og keramiker Anette Krogstad.  Mye tyder på at det kommer til å fortsette.

Servering hos Lysverket i Bergen: Fritert grisehodeterrine, sellerirotpure, eple og sennepsblad. FOTO: CHRISTOPHER HAATUFT

Servise skal komplementere matopplevelsen

Anette Krogstad deler det lille verkstedet nederst på Grünerløkka sammen med tre andre designere og kunsthåndverkere.

 

Her er Lillian Tørlen som arbeider med offentlig utsmykninger, keramiker Ann Kristin Einarsen og Victoria Günzler som arbeider innenfor flere designretninger.

 

Med lav husleie og fellesstøtte fra Kulturrådet, har designerne gått sammen om å investere i en større keramikkovn. En 60-liters ovn møter ikke dagens etterspørsel.

 

Som for eksempel tidligere i høst da Krogstad sprang mellom verkstedet, Kunsthøgskolen og produktdesignlinjen på Kjeller for å ferdigstille en stor levering til Pjoltergeist i slutten av oktober.

 

- En råbrann tar litt over et halvt døgn. Deretter skal de glaseres for så å brenne videre i 24 timer. Det var litt tungvint, så nå ser vi frem til å få en 200-liter stor ovn, sier Krogstad entusiastisk.

 

Pjoltergeistprosjektet var et markedsføringsgrep for å skape blest om keramikken. Totalt 190 deler ble levert og sørger for at nesten all servering ut året vil foregå på keramikk signert Krogstad.

 

Utgangspunktet var et ønske om å introdusere gjesten for en helhetlig opplevelse, hvor serviset komplementerer restaurantens filosofi, mat og rom.

 

- Jeg er glad i Pjoltergeist. Det er upretensiøst, samtidig som det ligger skikkelig håndverk bak maten, sier Krogstad som selv sper på inntektene som kokk på Taco Republica et steinkast unna.

 

Anette Krogstad med salgskunst på Norway Designs NÅ.

Råbrenning tar litt over et halvt døgn. Deretter glasseres keramikken før den brennes videre i 24 timer. FOTO: TRINE JØDAL
På verkstedet står en 60-liters keramikkovn. For å møte etterspørselen er en 200-liters ovn bestilt. FOTO: TRINE JØDAL

Skal lære studentene etablering

Som nyetablert keramiker er det mye å ta hensyn til. Alt fra riktig prising, til markedsføring og produksjon. Bransjenettverket EKD er rettet mot høyere utdanningsinstitusjoner og fag- og interesseorganisasjoner innen kunst og design, og skal hjelpe på vei mot etableringen. I fjor ble et videreutdanningsstudium i entreprenørskap ved Kunsthøgskolen i Oslo gjennomført som et pilotprosjekt med 18 deltakere.

 

- Vi utdanner skapende og utøvende kunstnere og designere, der flertallet etablerer egen selvstendig virksomhet etter endt utdanning. Derfor har vi hatt et større prosjekt hvor vi har jobbet med disse kompetansene og stilt spørsmål om hva det vil si å etablere seg som kunstner og designer, sier seniorrådgiver for kunstnerisk utviklingsarbeid og faglig samarbeid, Siren Tjøtta.

 

Videreutdanningssutdiet er et av flere tiltak som er bygget opp av et ønske om å imøtekomme et uttalt behov fra mange av kunstnerne og designerne som ber om verktøy for å kunne nå ut med sine ideer og mer hjelp til å få realisert dem.

 

- Det er mange hensyn som skal tas, og kurset fikk masse oppmerksomhet. Vi arbeider nå med å finne rett form på neste gjennomføring, sier Tjøtta.

Etter et praktikantopphold hos danske KH Würtz i sommer, har Krogstad gått fra gipsstøping til dreiing. Bildet viser råbrente lunsjtallerkener à 19 cm i diameter. FOTO: TRINE JØDAL
Anette Krogstad lager servise i flere størrelser og fasonger. Glasuren endrer også form etter ønsket uttrykk, men kan bestilles i matt eller blank overflate. FOTO: TRINE JØDAL

Balanserer mellom kunst og det kommersielle

At mange hensyn skal tas, kjenner Anette Krogstad seg igjen i.

 

- Det må være tilgjengelig og ikke for dyrt. Samtidig er det jo et lite stykke kunst man kjøper. Det er en evig balanse å være kommers samtidig som man er kunstner, sier hun.

 

Selv produserer hun kopper, tallerkener, vaser og unika boller fra 250 kroner og oppover. Alt avhenger av kundens ønsker og størrelsen på bestillingen.

 

Via Instagram og presseoppslag har hun fått henvendelser fra privatpersoner som enten ønsker det avbildede produktet eller kommer med innspill på ønsket design. Nå arbeider keramikeren med å produsere en fast kolleksjon man kan velge fra og samle på.

 

- Jeg liker godt å arbeide for privatpersoner - å lage noe unikt til hjemmet. Ekte håndverk er blitt populært, men selv om jeg lager servise som tåler både industri- og vanlig oppvaskmaskin, brukes nok mye av servise mitt hovedsakelig til spesielle anledninger, sier keramikeren.

 

Leter etter norsk produsent til designspisebord.

Glasuren er inspirert av steinlav. Etter et presseoppslag ble Krogstad oppringt av en kunde som ønsket seg slike tallerkener til hytta hvor nettopp steinlav vokser godt. FOTO: TRINE JØDAL

Nye teknikker

Arbeidsmetoden har også utviklet seg siden Anette Krogstad gikk ut av Kunsthøgskolen våren 2014. Fra å støpe i gipsformer, har keramikeren fått en større produksjon gjennom dreiing. En teknikk hun ble drillet på gjennom et praktikantopphold hos Aage og Kasper Würtz i Danmark.

 

- Gipsstøpingen tok utrolig lang tid og derfor søkte jeg meg til Würtz som har et uttrykk jeg er veldig glad i. Tre måneder i sommer dreide jeg dag ut og dag inn, for å komme til et punkt hvor den 19 cm store tallerkenen faktisk ble 19 cm. Keramikk vil alltid være håndverk, men det handler om å bli så stødig at ulikhetene jevnes ut, sier Krogstad smilende.

 

Etter praktikantoppholdet byttet hun også materiale, og produserer nå utelukkende med en steingodsblanding. Det gir en grovere og mer naturlig overflate enn porselen som hun benyttet seg av tidligere.

 

Glasuren blander hun som regel selv. Mens oppskriften på den matte glasuren, som er svært populær på restaurantene fordi den egner seg godt til fotografering, er videreutviklet fra en bok.

 

- Det er beinhard jobbing, men jeg elsker det. Jeg kan sitte her dagen lang og bare blande, dreie og prøve ut nye ting. Jeg håper utelukkende å kunne leve av dette på et tidspunkt. Samtidig er det et godt miljø i restauranten, og noen ganger er det godt å kunne spore litt av fra keramikken. 

 

Les flere saker på forsiden av Botrend her.

Unika bollene heter Fossefall og brukes blant annet som blomsterpotte og fruktskål på verkstedet. FOTO: TRINE JØDAL
Publisert 30. desember.2016 av

– Det var du som bestemte hvordan pendlene skulle henge, ikke sant?

 

Lars Kristian Amundsen (42), hotelldirektør ved Radisson Blu på Fornebu, spør en av resepsjonistene som står bak den nye disken i skinn.

 

I fem måneder har teamet jobbet seg gjennom en total oppussing av fellesområdene.

 

– De siste årene har vi pusset opp jevnt og trutt – både kjøkken, rom og bad, sier han.

 

Men nå var det på tide å ta tak i lobbyen og resepsjonen, baren med den intime restauranten og kurs og konferanseavdelingen.

 

Gjester som kommer på besøk skal få den hjemmekoselige følelsen.

 

Dette hjemmet ser ut som et hotell

Pendellamper hengt opp i ulike høyder over pianoet ved resepsjonsdisken. FOTO: BETTINE NICOTRA
Jordfarger i baren. FOTO: TORD-ERIK ANDRESEN/HOTELLFOTO.NO

Historiske Egget

Et par gjester har slått seg ned i hver sin blå Egget-stol foran peisen i lobbyen.

 

Stolen ble opprinnelig designet av Arne Jacobsen i 1958 for Radisson Blu Royal Hotel i København. Slik er de en del av hotellkjedens historie.

 

Nå har flere Egget-stoler kommet over dørstokken her på Fornebu.

 

– Hvordan så det ut før oppussingen?

 

– Veggene var hvite og møblene var tunge og sorte.

 

Nå går det i grønt, brunt, blått, terracotta, grått og sort – med innslag av messing. Interiøret er i skinn, marmor, betong og glass.

 

Det meste er nytt. Men de 132 forskjellige maleriene på veggene, er gamle. De hadde ligget på lager i mange år. Det var bare å børste støv av dem og henge de opp.

 

Karns guide til København

Hjemmekoselig stemning i lobbyen. FOTO: BETTINE NICOTRA
Den ikoniske stolen "Egget" til høyre, og Andreas Engesvik "Bollo" til venstre. FOTO: TORD-ERIK ANDRESEN/HOTELLFOTO.NO

Merker konkurransen

Hotellet åpnet i 1971. I hele 41 år skulle de regjere som eneste hotell på Fornebu. Men i 2012 dukket to nye hotell opp – Scandic Fornebu og Quality Hotel Expo.

 

– Vi merker konkurransen, men det er plass til alle tre. Det skjer mye her ute, så det er spennende å drive hotell her, sier han.

 

– Er det litt av grunnen til at dere pusser opp – at dere merker konkurransen?

 

– Det nytter ikke bare å ha det fineste hotellet. Vi har mange stamgjester som har bodd hos oss i opp til 15 år, og da handler det om å gi en minneverdig opplevelse, sier han.

 

Få hotellfølelsen hjemme

 

Men hvor mye oppussingen har kostet ønsker ikke hotelldirektøren å svare på.

 

– Det er en kontinuerlig prosess.

 

Satset stort på skybar i Oslo

Messinglamper fra &Tradition. FOTO: BETTINE NICOTRA
Lysboks fra BLXX "Dont count the days make the days count". FOTO: BETTINE NICOTRA

Byggets sjel

Det er arkitektene fra DOOS som står bak oppussingen. Sammen med hotelldirektøren har de funnet ut hva som kan passe inn.

 

Planløsningen i fellesområdene og treplanelet på veggene i lobbyen har de valgt å beholde.

 

– Vi har tatt vare på byggets sjel og løftet frem de fine innredningsdetaljene fra tiden da hotellet ble bygd, sier arkitekt Alexandra Wachtmeister.

 

Se hvordan hun innredet hjemmet i Miami Beach-style

De gamle maleriene har fått nytt liv. FOTO: TORD-ERIK ANDRESEN/HOTELLFOTO.NO
Mørkegrønne vegger. FOTO: TORD-ERIK ANDRESEN/HOTELLFOTO.NO

Om hotellkjeden

  • I 1971 åpnet hotellet. Den gang het det Globetrotter Hotel, det første norske hotellet i regi av SAS International Hotels.

 

  • Hotellet hadde opprinnelig en fløy med 150 gjesterom, og møte- og kurslokaler beregnet på flyreisende til og fra Fornebu.

 

  • I 1985 utvidet de med en ny fløy med 104 nye gjesterom, ny kurs- og konferansedel og restaurant. De skiftet navn til SAS Park Royal Hotel.

 

  • Fra 1939-1998 holdt flyplassen til på Fornebu. Siden det har de drevet som kurs-, konferanse- og forretningshotell.

 

  • Nå heter hotellet Radisson Blu Park Hotel, Oslo. SAS har vært ute av bildet siden 2006.
Hotellet på Fornebu. FOTO: BETTINE NICOTRA

Les mer på Botrends forside

 

Kontakt oss her, og følg oss gjerne på Facebook og Instagram på @botrend.no

Les mer

- Jeg kom til et punkt der jeg skjønte at hvis jeg ikke tok steget og satset, så kom jeg til å angre resten av livet på at jeg ikke gjorde det. Uansett utfall, sier Lars Erlend Bye (39), opprinnelig fra Bodø og nå CEO og gründer av H5 Property. På litt over to år har selskapet gått fra å ha null til nærmere ti prosent markedsandel i kanskje verden tøffeste boligmarked på Manhattan, New York. Hvordan er dette mulig? Med hardt arbeid, stort kontaktnett, utmerket kvalitet, og litt

Les mer

Selger Arneberg-hytte i skogen

Sjelden markahytte for salg i Bærum.

Publisert 15. november.2015 av Elin Reffhaug Craig

En tømmerhytte på Krokskogen, tegnet av den anerkjente  arkitekten Arnstein Arneberg  i 1942, er lagt ut for salg. - En spesiell og unik eiendom, sier eiendomsmegler Erlend Sørlie hos Sem & Johnsen Eiendomsmegling som står for salget. Her kan du lese flere eiendomsnyheter

Les mer
Annonse

Skal du kaste deg ut i kjøp eller salg av bolig? Det kan være mye nytt å tenke på. Denne huskelisten hjelper deg.Før du selger:Tenk gjennom hvor du vil bo og hvilken type bolig du ønsker deg. Vil du flytte inn i noe større eller mindre? Skal eiendommen ligge nærmere byen eller på landet?Velg riktig megler. Forskjellen mellom en god og en dårlig megler kan bety flere hundre tusen kroner. Vurder flere meglere for å finne den rette for deg. Tenk på lokalkunnskap, kjemi, erfaring og pris

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland