Publisert 15. november.2015 av

I et lite lokale ved siden av kulturinstitusjonen Blå brennes keramikk kontinuerlig. Ett år er gått siden Anette Krogstad leverte sin masteroppgave ved Kunsthøgskolen i Oslo.

 

Med tallerkener som spesialfelt og en kjærlighet for mat og drikke, tok det ikke lang tid før Oslos topprestauranter inviterte den unge keramikeren inn i varmen.

 

- Det handler om det viktigste vi gjør: Nemlig å spise. Å møtes til samvær over bordet med god mat og drikke, sier Krogstad.

 

Og det er nettopp det nå mange gjør. Både privatpersoner og bespisende hos Oslo-restaurantene Ylajali, Pjoltergeist og Alex Sushi og hos Lysverket i Bergen.

 

Det har vært en travel høst for produktdesigner og keramiker Anette Krogstad.  Mye tyder på at det kommer til å fortsette.

Servering hos Lysverket i Bergen: Fritert grisehodeterrine, sellerirotpure, eple og sennepsblad. FOTO: CHRISTOPHER HAATUFT

Servise skal komplementere matopplevelsen

Anette Krogstad deler det lille verkstedet nederst på Grünerløkka sammen med tre andre designere og kunsthåndverkere.

 

Her er Lillian Tørlen som arbeider med offentlig utsmykninger, keramiker Ann Kristin Einarsen og Victoria Günzler som arbeider innenfor flere designretninger.

 

Med lav husleie og fellesstøtte fra Kulturrådet, har designerne gått sammen om å investere i en større keramikkovn. En 60-liters ovn møter ikke dagens etterspørsel.

 

Som for eksempel tidligere i høst da Krogstad sprang mellom verkstedet, Kunsthøgskolen og produktdesignlinjen på Kjeller for å ferdigstille en stor levering til Pjoltergeist i slutten av oktober.

 

- En råbrann tar litt over et halvt døgn. Deretter skal de glaseres for så å brenne videre i 24 timer. Det var litt tungvint, så nå ser vi frem til å få en 200-liter stor ovn, sier Krogstad entusiastisk.

 

Pjoltergeistprosjektet var et markedsføringsgrep for å skape blest om keramikken. Totalt 190 deler ble levert og sørger for at nesten all servering ut året vil foregå på keramikk signert Krogstad.

 

Utgangspunktet var et ønske om å introdusere gjesten for en helhetlig opplevelse, hvor serviset komplementerer restaurantens filosofi, mat og rom.

 

- Jeg er glad i Pjoltergeist. Det er upretensiøst, samtidig som det ligger skikkelig håndverk bak maten, sier Krogstad som selv sper på inntektene som kokk på Taco Republica et steinkast unna.

 

Anette Krogstad med salgskunst på Norway Designs NÅ.

Råbrenning tar litt over et halvt døgn. Deretter glasseres keramikken før den brennes videre i 24 timer. FOTO: TRINE JØDAL
På verkstedet står en 60-liters keramikkovn. For å møte etterspørselen er en 200-liters ovn bestilt. FOTO: TRINE JØDAL

Skal lære studentene etablering

Som nyetablert keramiker er det mye å ta hensyn til. Alt fra riktig prising, til markedsføring og produksjon. Bransjenettverket EKD er rettet mot høyere utdanningsinstitusjoner og fag- og interesseorganisasjoner innen kunst og design, og skal hjelpe på vei mot etableringen. I fjor ble et videreutdanningsstudium i entreprenørskap ved Kunsthøgskolen i Oslo gjennomført som et pilotprosjekt med 18 deltakere.

 

- Vi utdanner skapende og utøvende kunstnere og designere, der flertallet etablerer egen selvstendig virksomhet etter endt utdanning. Derfor har vi hatt et større prosjekt hvor vi har jobbet med disse kompetansene og stilt spørsmål om hva det vil si å etablere seg som kunstner og designer, sier seniorrådgiver for kunstnerisk utviklingsarbeid og faglig samarbeid, Siren Tjøtta.

 

Videreutdanningssutdiet er et av flere tiltak som er bygget opp av et ønske om å imøtekomme et uttalt behov fra mange av kunstnerne og designerne som ber om verktøy for å kunne nå ut med sine ideer og mer hjelp til å få realisert dem.

 

- Det er mange hensyn som skal tas, og kurset fikk masse oppmerksomhet. Vi arbeider nå med å finne rett form på neste gjennomføring, sier Tjøtta.

Etter et praktikantopphold hos danske KH Würtz i sommer, har Krogstad gått fra gipsstøping til dreiing. Bildet viser råbrente lunsjtallerkener à 19 cm i diameter. FOTO: TRINE JØDAL
Anette Krogstad lager servise i flere størrelser og fasonger. Glasuren endrer også form etter ønsket uttrykk, men kan bestilles i matt eller blank overflate. FOTO: TRINE JØDAL

Balanserer mellom kunst og det kommersielle

At mange hensyn skal tas, kjenner Anette Krogstad seg igjen i.

 

- Det må være tilgjengelig og ikke for dyrt. Samtidig er det jo et lite stykke kunst man kjøper. Det er en evig balanse å være kommers samtidig som man er kunstner, sier hun.

 

Selv produserer hun kopper, tallerkener, vaser og unika boller fra 250 kroner og oppover. Alt avhenger av kundens ønsker og størrelsen på bestillingen.

 

Via Instagram og presseoppslag har hun fått henvendelser fra privatpersoner som enten ønsker det avbildede produktet eller kommer med innspill på ønsket design. Nå arbeider keramikeren med å produsere en fast kolleksjon man kan velge fra og samle på.

 

- Jeg liker godt å arbeide for privatpersoner - å lage noe unikt til hjemmet. Ekte håndverk er blitt populært, men selv om jeg lager servise som tåler både industri- og vanlig oppvaskmaskin, brukes nok mye av servise mitt hovedsakelig til spesielle anledninger, sier keramikeren.

 

Leter etter norsk produsent til designspisebord.

Glasuren er inspirert av steinlav. Etter et presseoppslag ble Krogstad oppringt av en kunde som ønsket seg slike tallerkener til hytta hvor nettopp steinlav vokser godt. FOTO: TRINE JØDAL

Nye teknikker

Arbeidsmetoden har også utviklet seg siden Anette Krogstad gikk ut av Kunsthøgskolen våren 2014. Fra å støpe i gipsformer, har keramikeren fått en større produksjon gjennom dreiing. En teknikk hun ble drillet på gjennom et praktikantopphold hos Aage og Kasper Würtz i Danmark.

 

- Gipsstøpingen tok utrolig lang tid og derfor søkte jeg meg til Würtz som har et uttrykk jeg er veldig glad i. Tre måneder i sommer dreide jeg dag ut og dag inn, for å komme til et punkt hvor den 19 cm store tallerkenen faktisk ble 19 cm. Keramikk vil alltid være håndverk, men det handler om å bli så stødig at ulikhetene jevnes ut, sier Krogstad smilende.

 

Etter praktikantoppholdet byttet hun også materiale, og produserer nå utelukkende med en steingodsblanding. Det gir en grovere og mer naturlig overflate enn porselen som hun benyttet seg av tidligere.

 

Glasuren blander hun som regel selv. Mens oppskriften på den matte glasuren, som er svært populær på restaurantene fordi den egner seg godt til fotografering, er videreutviklet fra en bok.

 

- Det er beinhard jobbing, men jeg elsker det. Jeg kan sitte her dagen lang og bare blande, dreie og prøve ut nye ting. Jeg håper utelukkende å kunne leve av dette på et tidspunkt. Samtidig er det et godt miljø i restauranten, og noen ganger er det godt å kunne spore litt av fra keramikken. 

 

Les flere saker på forsiden av Botrend her.

Unika bollene heter Fossefall og brukes blant annet som blomsterpotte og fruktskål på verkstedet. FOTO: TRINE JØDAL
Publisert 04. juni.2017 av

Hovedregelen er at en grunnmur som er lysere enn selve huset, løfter det. Mens en grunnmur med lik lyshet, eller som er mørkere enn huset, «lander det på bakken».

 

– De fleste hus kler best å stå på en mørkere grunnmur. Det gir huset tyngde og ankrer det til grunnen, sier malermester og dekorasjonsmaler Gunnar Large.

 

Før i tiden ble murene laget av naturstein. Large mener vi med fordel kan hente inspirasjon fra den tradisjonen.

 

– Farger som ligner gråstein og skifer er gode farger, sier han.

 

Dette gjelder både hus og hytter.

 

Han synes trenden med naturstein på hytter er en fin utvikling. Det er et grep som får bygningen til å ligge fint i terrenget.

 

Sett farge på uterommet

Her er den grå muren en liten nyanse mørkere enn huset, en liten forskjell som gir muren tyngde. Foto: Beckers

Velg riktig gråfarge

Men grått er så mangt.

 

Det frarådes å bruke nøytral grå. Den kan faktisk oppleves blåaktig mot resten av huset.

 

Naturstein er varmere i tonen, så det anbefales å velge en gråtone med en anelse gult eller rødt i. Hvor lys eller mørk den skal være kommer an på fargen på huset og omgivelsene.

Hva med hvitt?

Hvitt er mye brukt på grunnmurer. Hvor skikken kommer fra, er det ingen som helt vet. Kanskje fra Syden, men der er det en helt annen fargetradisjon.

 

Malermesteren mener man bør unngå hvitt med mindre man ønsker en helt spesiell effekt.

 

Malte taket i regnbuens farger

Hent inspirasjon fra gamle natursteinsmurer. Foto: Kristian Owren/ifi.no

Mal alt i samme farge

Heller ikke vinduene i grunnmuren bør etter hans mening males hvite.

 

Muren bør sees på som ett element, så dører og vinduer bør få samme farge som muren.

 

– Kontraster i grunnmuren får huset til å se ut som det står på påler, sier den erfarne fargesetteren.

 

Det eneste unntaket er der hoveddøren er i muren. Den kan gjerne males slik at den skiller seg fra både huset og muren, for folk skal slippe å lete etter inngangen på huset.

Ingen regel uten unntak; Noen hus kler veldig godt å sveve. Slik som hovedbygningen på Hovelsrud på Helgøya. Foto: Bjørg Owren/ifi.no

Innhold fra ifi

Botrend publiserer utvalgt innhold fra IFI – Opplysningsrådet for farge og interiør. Ifi er en privat non-profitt bransjeorganisasjon. Innholdet velges ut av redaksjonen i Botrend på selvstendig grunnlag uten kommersielle bindinger.

 

Les mer på Botrends forside 

 

Følg oss på Facebook og Instagram på @botrend.no og send oss gjerne tilbakemelding her

Les mer

Solfrid og Arild Liland bodde 19 år i en leilighet på Hvalstad sammen med to barn, før de endelig fant drømmeboligen. Paret tok seg god tid i jakten på oppgraderingen til enebolig, og kikket både på hus og tomter. Siden de følte stor tilhørighet til stedet etter to tiår, var det naturlig for dem å kikke etter egnet sted i området. 

Les mer

Fasadens overflatebehandling skal beskytte treverket mot påkjenning fra sol, regn og vind. Samtidig gir det huset ønsket utseende. Men over tid kan det oppstå både tekniske og estetiske grunner til å male om. De tekniske er når overflaten er skadet slik at kledningen også vil ta skade. De estetiske handler om et ønske om at huset skal se pent ut, og om at det på lengre sikt ikke skal ta skade. – Vedlikehold koster litt, men forfall koster mye mer, sier Lars-Petter Rustan hos Jorda

Les mer
Annonse

Varsling på mobilen, fjernstyring av boligen, nøkkelløs adgang.. Ny teknologi gir nye muligheter for sikring av boligen. De ulike leverandørene har ulike løsninger og prisene kan variere mye. Nå kan du sammenligne løsninger og priser raskt og enkelt. 

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland