Publisert 15. november.2015 av

I et lite lokale ved siden av kulturinstitusjonen Blå brennes keramikk kontinuerlig. Ett år er gått siden Anette Krogstad leverte sin masteroppgave ved Kunsthøgskolen i Oslo.

 

Med tallerkener som spesialfelt og en kjærlighet for mat og drikke, tok det ikke lang tid før Oslos topprestauranter inviterte den unge keramikeren inn i varmen.

 

- Det handler om det viktigste vi gjør: Nemlig å spise. Å møtes til samvær over bordet med god mat og drikke, sier Krogstad.

 

Og det er nettopp det nå mange gjør. Både privatpersoner og bespisende hos Oslo-restaurantene Ylajali, Pjoltergeist og Alex Sushi og hos Lysverket i Bergen.

 

Det har vært en travel høst for produktdesigner og keramiker Anette Krogstad.  Mye tyder på at det kommer til å fortsette.

Servering hos Lysverket i Bergen: Fritert grisehodeterrine, sellerirotpure, eple og sennepsblad. FOTO: CHRISTOPHER HAATUFT

Servise skal komplementere matopplevelsen

Anette Krogstad deler det lille verkstedet nederst på Grünerløkka sammen med tre andre designere og kunsthåndverkere.

 

Her er Lillian Tørlen som arbeider med offentlig utsmykninger, keramiker Ann Kristin Einarsen og Victoria Günzler som arbeider innenfor flere designretninger.

 

Med lav husleie og fellesstøtte fra Kulturrådet, har designerne gått sammen om å investere i en større keramikkovn. En 60-liters ovn møter ikke dagens etterspørsel.

 

Som for eksempel tidligere i høst da Krogstad sprang mellom verkstedet, Kunsthøgskolen og produktdesignlinjen på Kjeller for å ferdigstille en stor levering til Pjoltergeist i slutten av oktober.

 

- En råbrann tar litt over et halvt døgn. Deretter skal de glaseres for så å brenne videre i 24 timer. Det var litt tungvint, så nå ser vi frem til å få en 200-liter stor ovn, sier Krogstad entusiastisk.

 

Pjoltergeistprosjektet var et markedsføringsgrep for å skape blest om keramikken. Totalt 190 deler ble levert og sørger for at nesten all servering ut året vil foregå på keramikk signert Krogstad.

 

Utgangspunktet var et ønske om å introdusere gjesten for en helhetlig opplevelse, hvor serviset komplementerer restaurantens filosofi, mat og rom.

 

- Jeg er glad i Pjoltergeist. Det er upretensiøst, samtidig som det ligger skikkelig håndverk bak maten, sier Krogstad som selv sper på inntektene som kokk på Taco Republica et steinkast unna.

 

Anette Krogstad med salgskunst på Norway Designs NÅ.

Råbrenning tar litt over et halvt døgn. Deretter glasseres keramikken før den brennes videre i 24 timer. FOTO: TRINE JØDAL
På verkstedet står en 60-liters keramikkovn. For å møte etterspørselen er en 200-liters ovn bestilt. FOTO: TRINE JØDAL

Skal lære studentene etablering

Som nyetablert keramiker er det mye å ta hensyn til. Alt fra riktig prising, til markedsføring og produksjon. Bransjenettverket EKD er rettet mot høyere utdanningsinstitusjoner og fag- og interesseorganisasjoner innen kunst og design, og skal hjelpe på vei mot etableringen. I fjor ble et videreutdanningsstudium i entreprenørskap ved Kunsthøgskolen i Oslo gjennomført som et pilotprosjekt med 18 deltakere.

 

- Vi utdanner skapende og utøvende kunstnere og designere, der flertallet etablerer egen selvstendig virksomhet etter endt utdanning. Derfor har vi hatt et større prosjekt hvor vi har jobbet med disse kompetansene og stilt spørsmål om hva det vil si å etablere seg som kunstner og designer, sier seniorrådgiver for kunstnerisk utviklingsarbeid og faglig samarbeid, Siren Tjøtta.

 

Videreutdanningssutdiet er et av flere tiltak som er bygget opp av et ønske om å imøtekomme et uttalt behov fra mange av kunstnerne og designerne som ber om verktøy for å kunne nå ut med sine ideer og mer hjelp til å få realisert dem.

 

- Det er mange hensyn som skal tas, og kurset fikk masse oppmerksomhet. Vi arbeider nå med å finne rett form på neste gjennomføring, sier Tjøtta.

Etter et praktikantopphold hos danske KH Würtz i sommer, har Krogstad gått fra gipsstøping til dreiing. Bildet viser råbrente lunsjtallerkener à 19 cm i diameter. FOTO: TRINE JØDAL
Anette Krogstad lager servise i flere størrelser og fasonger. Glasuren endrer også form etter ønsket uttrykk, men kan bestilles i matt eller blank overflate. FOTO: TRINE JØDAL

Balanserer mellom kunst og det kommersielle

At mange hensyn skal tas, kjenner Anette Krogstad seg igjen i.

 

- Det må være tilgjengelig og ikke for dyrt. Samtidig er det jo et lite stykke kunst man kjøper. Det er en evig balanse å være kommers samtidig som man er kunstner, sier hun.

 

Selv produserer hun kopper, tallerkener, vaser og unika boller fra 250 kroner og oppover. Alt avhenger av kundens ønsker og størrelsen på bestillingen.

 

Via Instagram og presseoppslag har hun fått henvendelser fra privatpersoner som enten ønsker det avbildede produktet eller kommer med innspill på ønsket design. Nå arbeider keramikeren med å produsere en fast kolleksjon man kan velge fra og samle på.

 

- Jeg liker godt å arbeide for privatpersoner - å lage noe unikt til hjemmet. Ekte håndverk er blitt populært, men selv om jeg lager servise som tåler både industri- og vanlig oppvaskmaskin, brukes nok mye av servise mitt hovedsakelig til spesielle anledninger, sier keramikeren.

 

Leter etter norsk produsent til designspisebord.

Glasuren er inspirert av steinlav. Etter et presseoppslag ble Krogstad oppringt av en kunde som ønsket seg slike tallerkener til hytta hvor nettopp steinlav vokser godt. FOTO: TRINE JØDAL

Nye teknikker

Arbeidsmetoden har også utviklet seg siden Anette Krogstad gikk ut av Kunsthøgskolen våren 2014. Fra å støpe i gipsformer, har keramikeren fått en større produksjon gjennom dreiing. En teknikk hun ble drillet på gjennom et praktikantopphold hos Aage og Kasper Würtz i Danmark.

 

- Gipsstøpingen tok utrolig lang tid og derfor søkte jeg meg til Würtz som har et uttrykk jeg er veldig glad i. Tre måneder i sommer dreide jeg dag ut og dag inn, for å komme til et punkt hvor den 19 cm store tallerkenen faktisk ble 19 cm. Keramikk vil alltid være håndverk, men det handler om å bli så stødig at ulikhetene jevnes ut, sier Krogstad smilende.

 

Etter praktikantoppholdet byttet hun også materiale, og produserer nå utelukkende med en steingodsblanding. Det gir en grovere og mer naturlig overflate enn porselen som hun benyttet seg av tidligere.

 

Glasuren blander hun som regel selv. Mens oppskriften på den matte glasuren, som er svært populær på restaurantene fordi den egner seg godt til fotografering, er videreutviklet fra en bok.

 

- Det er beinhard jobbing, men jeg elsker det. Jeg kan sitte her dagen lang og bare blande, dreie og prøve ut nye ting. Jeg håper utelukkende å kunne leve av dette på et tidspunkt. Samtidig er det et godt miljø i restauranten, og noen ganger er det godt å kunne spore litt av fra keramikken. 

 

Les flere saker på forsiden av Botrend her.

Unika bollene heter Fossefall og brukes blant annet som blomsterpotte og fruktskål på verkstedet. FOTO: TRINE JØDAL
Publisert 04. november.2016 av

Monica og Ole-Morten Hjemsæter kunne endelig lene seg tilbake og nyte huset de bygget i Asker sentrum i 2005, med alle prosjekter ferdigstilt.

 

Garasjeloftet var blitt innredet, belegningssteinen i inngangspartiet var lagt og pergolaen var kommet i hagen. Likevel var det noe som manglet.

 

– Vi trivdes jo i den eneboligen vi bygget. Er det ikke da rart at man velger å starte på nytt igjen, spør Monica.

Falt for arkitekturen

Det var rett og slett ønsket om utsikt og luftige omgivelser som fikk familien til Vettre.

 

– Min mann ble tipset om dette nybyggprosjektet. Vi var over hodet ikke på jakt etter en ny bolig, men sjekket det likevel ut. I tillegg til omgivelsene falt vi for selve arkitekturen, med enkle moderne, linjer og store vindusflater, forteller hun.

 

Saken fortsetter under bildene. 

Monica har valgt et rundt spisebord i et huset med stramme linjer for øvrig. FOTO: KRISTINE NYTRØEN
Sofaen til Andreas Engelstad sto høyt på ønskelisten da nye møbler skulle velges til funkisboligen. FOTO: KRISTINE NYTRØEN
Stilrene detaljer på baderommet. FOTO: KRISTINE NYTRØEN

Det å kunne se hav og sjø er viktig for hele familien, men kanskje spesielt for Monica som er oppvokst ved havet i Vesterålen i Nordland.

 

– Vettre-området har den unike kombinasjonen av luft, sjø og jordbruk, som gjør at du føler at du er langt ute på landet, selv om bussen til Oslo kun tar en liten halvtime, sier hun.

 

 

 

Fordi huset var en prosjektert enebolig til salgs, fikk paret mulighet til å påvirke romløsninger, slik at det passet bedre til families livssituasjon.

 

– Endringer vi gjorde var blant annet å gjøre gjesterommet mindre, slik at vi fikk et større areal til inngangspartiet og hallen. For å finne gode løsninger for vår familie visualiserte jeg meg gjennom behovene vi ville ha rom for rom, forklarer hun.

 

Inspireres av søreuropeisk arkitektur

Funkishuset på Vettre. FOTO: PRIVAT

Mer familievennlig

På de opprinnelige tegningene var også stuen i første etasje åpen ned mot underetasjen. Det valgte paret å gjøre noe med.

 

– Det var veldig kult, men ikke en praktisk løsning for oss med tenåringsbarn. I samråd med entreprenør fikk vi lagt gulvet helt ut mot vindusveggen, og på den måten fikk vi to hele stuer i begge etasjene, forteller Monica.

 

Totalrenoverte 70-tallshuset på to måneder

Monica er glad i norsk design. FOTO: KRISTINE NYTRØEN

 

Monica liker alt fra hotellstil til minimalistisk, skandinavisk design, men hjemmet dominerer av sistnevnte.

 

– Alt i alt er jeg mest opptatt av det som passer til hustypen. Huset vi har valgt er et såkalt nyfunkishus, noe som krever en viss stil, mener hun.

 

Å ha en personlig stil synes hun også er viktig. Derfor tenker hun nøyte gjennom hvert enkelt innkjøp og er bevisst på å kjøpe ting som varer.

 

Nå er det designikonet fra Fjordfiesta, Scandia-stolen, som står øverst på ønskelisten.

ç

Speilet i stuen er den eneste gjenstanden Monica har etter sin avdøde bestemor, og er hennes kjæreste eiendel. FOTO: KRISTINE NYTRØEN

– Tenk dere om

Etter å ha vært igjennom to byggeprosesser, begynner paret å få solid med erfaring.

 

Skal hun være helt ærlig, vil hun anbefale folk til å tenke seg svært nøye igjennom, før man setter i gang med et byggeprosjekt.

 

– Stikkordet er å gjøre nødvendige bakgrunnssjekker og velge seriøse og erfarne byggaktører med solide underleverandører. Vær også realistisk, ta høyde for uforutsette ting og kostnader, og ikke minst legg til et par måneder ekstra fra ferdigstillelsesdato før du selger huset du bor i, tipser hun.

 

Hun legger ikke skjul på at en slik prosess tærer på kreftene til hele familien.

 

Planla huset rundt møblene

 

– Det er ingen hemmelighet at det er tøft å bygge hus. Det er derfor viktig å ha et realistisk bilde på det å bygge noe helt fra grunnen av, kontra det å kjøpe et hus som står ferdig. Tusenvis av valg skal tas, ofte med korte tidsfrister og store kostnader. I tillegg må man regne med at prosessen kan ta flere år. Når dette er sagt, er det også en flott opplevelse å være med på å skape et hjem fra grunnen av. Huset reiser seg sakte, men sikkert, og blir gradvis til et drømmehjem for deg og din familie, smiler hun.

 

Baderommet er romslig med lekre detaljer. FOTO: KRISTINE NYTRØEN
Trappen er et nydelig element i oppholdsrommet. FOTO: KRISTINE NYTRØEN
Huskatten Chablis liker det nye badet. FOTO: KRISTINE NYTRØEN
Soverommet er lyst og romslig. FOTO: KRISTINE NYTRØEN
Utsikten og romfølelsen er hva monica er aller mest fornøyd med med det nye huset. FOTO: KRISTINE NYTRØEN

Les flere saker på Botrends forside her.

 

Tips eller innspill? Ta kontakt her, og følg oss på Facebook og Instagram under @botrend.no

Les mer

Vi kårer Årets Botrend-hjem

Stem frem din favoritt.

Publisert 15. november.2015 av Sofie Dege Dimmen

I løpet av året har mange mennesker åpnet opp dørene for Botrends lesere.  Vi har sett leiligheter, rekkehus og eneboliger i ulike stilarter - felles for dem alle er at de er gjennomført til fingerspissene.  Vi har plukket ut 10 hjem vi syns fortjener litt ekstra oppmerksomhet - og nå vil vi at du skal stemme frem din favoritt! "Årets Botrend-hjem" skal være et hjem du selv kunne tenke deg, eller bare det du syns er det mest gjennomførte. Her er de 10 nominerte - i tilfeldig rekke

Les mer

- Fargene får meg i godt humør

Ramsøskar satte farge på Asker-hjemmet.

Publisert 15. november.2015 av Bettine Nicotra

I gangen er de rosa, langhalsede og langbeinte flamingoene omgitt av blomster og palmeblader. Det er disse skapningene som får folk til å trekke på smilebåndet når de kommer inn døren. – Mange ler og synes fargene er morsomme. Og det var også målet – å ha det moro. Jeg blir virkelig i godt humør av å komme inn, sier Annette (38). Hun nærmest svever over gulvet i familiens splitter nye, arkitekttegnede hus en liten rusletur unna Asker sentrum. Hun er så uendelig takknemlig for

Les mer
Annonse

Hvordan fungerer en varmepumpe?I en varmepumpe brukes elektrisitet for å hente ut varme fra luft, vann, fjell eller jord. Mest populær er luft/luft-varmepumpen. På denne måten kan du få flere ganger mer varme enn energien som brukes. Med en varmepumpe vil du senke de faktiske kostnadene fordi du bruker mindre elektrisitet/olje på oppvarmingen. Grunner til å velge varmepumpeDet er mange grunner til å velge en varmepumpe:Minimer utgifter til energiSparer miljøetNedkjøling på varme dage

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland