Publisert 15. november.2015 av

I et lite lokale ved siden av kulturinstitusjonen Blå brennes keramikk kontinuerlig. Ett år er gått siden Anette Krogstad leverte sin masteroppgave ved Kunsthøgskolen i Oslo.

 

Med tallerkener som spesialfelt og en kjærlighet for mat og drikke, tok det ikke lang tid før Oslos topprestauranter inviterte den unge keramikeren inn i varmen.

 

- Det handler om det viktigste vi gjør: Nemlig å spise. Å møtes til samvær over bordet med god mat og drikke, sier Krogstad.

 

Og det er nettopp det nå mange gjør. Både privatpersoner og bespisende hos Oslo-restaurantene Ylajali, Pjoltergeist og Alex Sushi og hos Lysverket i Bergen.

 

Det har vært en travel høst for produktdesigner og keramiker Anette Krogstad.  Mye tyder på at det kommer til å fortsette.

Servering hos Lysverket i Bergen: Fritert grisehodeterrine, sellerirotpure, eple og sennepsblad. FOTO: CHRISTOPHER HAATUFT

Servise skal komplementere matopplevelsen

Anette Krogstad deler det lille verkstedet nederst på Grünerløkka sammen med tre andre designere og kunsthåndverkere.

 

Her er Lillian Tørlen som arbeider med offentlig utsmykninger, keramiker Ann Kristin Einarsen og Victoria Günzler som arbeider innenfor flere designretninger.

 

Med lav husleie og fellesstøtte fra Kulturrådet, har designerne gått sammen om å investere i en større keramikkovn. En 60-liters ovn møter ikke dagens etterspørsel.

 

Som for eksempel tidligere i høst da Krogstad sprang mellom verkstedet, Kunsthøgskolen og produktdesignlinjen på Kjeller for å ferdigstille en stor levering til Pjoltergeist i slutten av oktober.

 

- En råbrann tar litt over et halvt døgn. Deretter skal de glaseres for så å brenne videre i 24 timer. Det var litt tungvint, så nå ser vi frem til å få en 200-liter stor ovn, sier Krogstad entusiastisk.

 

Pjoltergeistprosjektet var et markedsføringsgrep for å skape blest om keramikken. Totalt 190 deler ble levert og sørger for at nesten all servering ut året vil foregå på keramikk signert Krogstad.

 

Utgangspunktet var et ønske om å introdusere gjesten for en helhetlig opplevelse, hvor serviset komplementerer restaurantens filosofi, mat og rom.

 

- Jeg er glad i Pjoltergeist. Det er upretensiøst, samtidig som det ligger skikkelig håndverk bak maten, sier Krogstad som selv sper på inntektene som kokk på Taco Republica et steinkast unna.

 

Anette Krogstad med salgskunst på Norway Designs NÅ.

Råbrenning tar litt over et halvt døgn. Deretter glasseres keramikken før den brennes videre i 24 timer. FOTO: TRINE JØDAL
På verkstedet står en 60-liters keramikkovn. For å møte etterspørselen er en 200-liters ovn bestilt. FOTO: TRINE JØDAL

Skal lære studentene etablering

Som nyetablert keramiker er det mye å ta hensyn til. Alt fra riktig prising, til markedsføring og produksjon. Bransjenettverket EKD er rettet mot høyere utdanningsinstitusjoner og fag- og interesseorganisasjoner innen kunst og design, og skal hjelpe på vei mot etableringen. I fjor ble et videreutdanningsstudium i entreprenørskap ved Kunsthøgskolen i Oslo gjennomført som et pilotprosjekt med 18 deltakere.

 

- Vi utdanner skapende og utøvende kunstnere og designere, der flertallet etablerer egen selvstendig virksomhet etter endt utdanning. Derfor har vi hatt et større prosjekt hvor vi har jobbet med disse kompetansene og stilt spørsmål om hva det vil si å etablere seg som kunstner og designer, sier seniorrådgiver for kunstnerisk utviklingsarbeid og faglig samarbeid, Siren Tjøtta.

 

Videreutdanningssutdiet er et av flere tiltak som er bygget opp av et ønske om å imøtekomme et uttalt behov fra mange av kunstnerne og designerne som ber om verktøy for å kunne nå ut med sine ideer og mer hjelp til å få realisert dem.

 

- Det er mange hensyn som skal tas, og kurset fikk masse oppmerksomhet. Vi arbeider nå med å finne rett form på neste gjennomføring, sier Tjøtta.

Etter et praktikantopphold hos danske KH Würtz i sommer, har Krogstad gått fra gipsstøping til dreiing. Bildet viser råbrente lunsjtallerkener à 19 cm i diameter. FOTO: TRINE JØDAL
Anette Krogstad lager servise i flere størrelser og fasonger. Glasuren endrer også form etter ønsket uttrykk, men kan bestilles i matt eller blank overflate. FOTO: TRINE JØDAL

Balanserer mellom kunst og det kommersielle

At mange hensyn skal tas, kjenner Anette Krogstad seg igjen i.

 

- Det må være tilgjengelig og ikke for dyrt. Samtidig er det jo et lite stykke kunst man kjøper. Det er en evig balanse å være kommers samtidig som man er kunstner, sier hun.

 

Selv produserer hun kopper, tallerkener, vaser og unika boller fra 250 kroner og oppover. Alt avhenger av kundens ønsker og størrelsen på bestillingen.

 

Via Instagram og presseoppslag har hun fått henvendelser fra privatpersoner som enten ønsker det avbildede produktet eller kommer med innspill på ønsket design. Nå arbeider keramikeren med å produsere en fast kolleksjon man kan velge fra og samle på.

 

- Jeg liker godt å arbeide for privatpersoner - å lage noe unikt til hjemmet. Ekte håndverk er blitt populært, men selv om jeg lager servise som tåler både industri- og vanlig oppvaskmaskin, brukes nok mye av servise mitt hovedsakelig til spesielle anledninger, sier keramikeren.

 

Leter etter norsk produsent til designspisebord.

Glasuren er inspirert av steinlav. Etter et presseoppslag ble Krogstad oppringt av en kunde som ønsket seg slike tallerkener til hytta hvor nettopp steinlav vokser godt. FOTO: TRINE JØDAL

Nye teknikker

Arbeidsmetoden har også utviklet seg siden Anette Krogstad gikk ut av Kunsthøgskolen våren 2014. Fra å støpe i gipsformer, har keramikeren fått en større produksjon gjennom dreiing. En teknikk hun ble drillet på gjennom et praktikantopphold hos Aage og Kasper Würtz i Danmark.

 

- Gipsstøpingen tok utrolig lang tid og derfor søkte jeg meg til Würtz som har et uttrykk jeg er veldig glad i. Tre måneder i sommer dreide jeg dag ut og dag inn, for å komme til et punkt hvor den 19 cm store tallerkenen faktisk ble 19 cm. Keramikk vil alltid være håndverk, men det handler om å bli så stødig at ulikhetene jevnes ut, sier Krogstad smilende.

 

Etter praktikantoppholdet byttet hun også materiale, og produserer nå utelukkende med en steingodsblanding. Det gir en grovere og mer naturlig overflate enn porselen som hun benyttet seg av tidligere.

 

Glasuren blander hun som regel selv. Mens oppskriften på den matte glasuren, som er svært populær på restaurantene fordi den egner seg godt til fotografering, er videreutviklet fra en bok.

 

- Det er beinhard jobbing, men jeg elsker det. Jeg kan sitte her dagen lang og bare blande, dreie og prøve ut nye ting. Jeg håper utelukkende å kunne leve av dette på et tidspunkt. Samtidig er det et godt miljø i restauranten, og noen ganger er det godt å kunne spore litt av fra keramikken. 

 

Les flere saker på forsiden av Botrend her.

Unika bollene heter Fossefall og brukes blant annet som blomsterpotte og fruktskål på verkstedet. FOTO: TRINE JØDAL
Publisert 13. mars.2017 av

Sivilarkitekt Kirsti Sveindal i Startmicrohousing, og sivilarkitekt Magnus Øgård Meisal i MyBox vil tilby mikrohus til det norske folk.

 

Til nå har de satt opp hver sin prototype for å overbevise folk om at; jo, man kan faktisk bo på under 20 kvadratmeter.

 

Hørt om eneboligen på 75 kvadratmeter?

 

Det handler om smarte løsninger, og ikke minst om å omgi seg med færre ting.

 

På en parkeringsplass ved Haugesund sentrum står mikrohuset på 60 kvadratmeter som er Sveindals kontor.

Herfra har hun grublet over hvordan hun skal kunne tilby folk nøkkelferdige mikro- og minihus i størrelse XS til XL, fra under 20 kvadratmeter til 100 kvadratmeter.

 

- Jeg har fått over 80 henvendelser fra familier, par og enslige, men mange etterspør tomt og det må de ha selv, sier hun.

 

Nå venter hun bare på de første bestillingene. Fabrikken i Rogaland står klar til å produsere fire modeller i størrelse S, M, L og XL. Prisene er fra i underkant av 1 mill. til litt over 2 mill.

 

Bygde anneks i hagen - utvidet boplassen

Sveindals kontor. FOTO: STARTMICROHOUSING
Her holder hun til på 20 kvm. FOTO: STARTMICROHOUSING
Trapp opp til hemsen og hyller fra gulv til tak. FOTO: STARTMICROHOUSING

Ikke en ny idé

På Bryggerikaien i Stavanger står et knøttlite 11 kvadratmeter hus som brukes til visninger og møter. Her har man klart å snike inn stue, hems, kjøkken og bad.

 

Meisal har ikke kommet like langt som Sveindal. De mangler fremdeles en lokal fabrikk som kan produsere det de tegner.

 

- Vår utfordring er også å få kundene til å forstå at hvis de skal kjøpe modulbaserte mikrohus for en billig penge, så må de akseptere hvordan de ser ut. Det blir som å kjøpe bil. Du ber ikke om en 20 meter lengre bil, sier han humoristisk.

 

Prototypen til My Box på 11 kvm. Slik kan huset se ut. FOTO: MY BOX
Kunne du hatt denne stuen? FOTO: MY BOX
Magnus Øgård Meisal i My Box. FOTO: MY BOX

Men Bjørn-Erik Øye i Prognosesenteret er skeptisk. 

 

- Det er sikkert hyggelig å bo der men jeg har ingen tro på at det blir en suksess i Norge for det er ingen ny opprinnelse, sier han.

 

At det ikke er en ny idé, er arkitektene fullt klar over.

 

- Våre forfedre bodde i små hytter på heia, og for å sette det på spissen så er det ingenting innen boligbygging nytt, sier Meisdal.

 

Men at det har blitt trendy å bo på få kvadrat, er derimot noe nytt ifølge arkitektene.

 

Meisal tror mange har fått interessen opp for mikrohus gjennom de mange tv-programmene som er vist i det siste.

 

Her kan du leve enkelt: Selger Arneberg-hytte i skogen

Bjørn-Erik Øye i Prognosesenteret. FOTO: EZTER SIMONE

Vil ikke bo seg ihjel

- Vi har hatt en tendens til å stadig øke boarealet, og det skyldes at vi har mye areal i Norge og billig energikostnader, sier Sveindal.

 

Hun opplever at folk ikke ønsker å bo seg ihjel lengre. Mange ønsker også å bruke mindre tid på vedlikehold av huset, og tid er luksus.

 

- Det blir en livsstilsendring. Du kan ikke fylle opp hjemmet med unødvendige ting, og da rydder du også opp mentalt, sier hun.

 

Meisal tror i likhet med Sveindal at mange ønsker å føle seg mer fri uten oppussingsprosjekter hengende over skuldrene.

 

- Har du vært på backpacking så vet du at du klarer å leve på ganske lite. Du trenger ikke de femten klesskapene, for du kan leve med to, sier han.

 

Selv kunne de gjerne tenkt seg å bo slik.

 

- Ja, absolutt. Det hender at familien kommer på besøk til kontoret mitt og at vi bestiller pizza og tar fredagskosen her. Huset vi bor i er på 200 kvadratmeter, men jeg hadde aldri tegnet et så stort hus i dag, sier Sveindal.

 

Helene trives godt på sine 47 kvadrat

Smarte løsninger må til. FOTO: STARTMICROHOUSING

Ingen ny opprinnelse, heller ingen løsning på boligproblematikken

- Jeg har ikke noe imot mikrohus, men det er ingen løsning på boligproblematikken, sier Øye.

 

Urbaniseringstrenden er mest sannsynlig ikke mulig å snu, ifølge Øye.

 

- Fra 60-tallet har vi gått fra å bo mer spredt til å bo mer urbant. Nå bor 80% av Norges folk i byer og tettsteder, sier han.

 

Øye mener løsningen blir å bo tettere på hverandre, i høyden.

 

- Vi bor ikke tett på hverandre i Norge. I Oslo bor rundt 4000 mennesker per kvadratkilometer, om du tar bort marka. Ser du på Barcelona, så bor det 16 000 mennesker per kvadratkilometer der. Det er fire ganger så høyt, sier Øye.

 

Men han tror han vi kan lære mye av hvordan å få mest mulig ut av lite areal.

At det ikke er mikrohus som vil redde boligutfordringen, er arkitektene enige i.

 

- Det ville vært idiotisk å bygge småhus i byene når vi egentlig trenger høye blokker, sier Meisal før han fortsetter:

 

- Men erfaringene vi gjør når vi bygger mikrohus er enkelt å overføre til leiligheter. Har du en leilighet på under 30 kvadrat, krever det gode løsninger for at du skal trives, sier Meisal.

Stueløsningen i det lille huset. FOTO: STARTMICROHOUSING

Hvor skal vi plassere mikrohus da?

Konklusjon: å bygge mikrohus i byene er ikke nødvendigvis den beste idéen.

 

Derimot kan det være kjekt å plassere et mikrohus i en hage, utenfor byene, eller som hytte.

 

- Bor du i enebolig og begynner å dra på årene, men vil fortsette å bo i nabolaget der du føler deg trygg, kan du skille ut en del av hagen og bygge et mikrohus i hagen mens du leier ut eller selger hovedhuset, sier Sveindal.

 

Selv om Øye ikke har særlig tro på at mikrohustrenden vil ta av i Norge, tror han muligens det kan være mer aktuelt for hyttemarkedet.

 

Over halvparten av Norges folk bor i enebolig, og mange drømmer fremdeles om enebolig. For å kompensere velger flere å kjøpe hytte der de kan invitere opp storfamilien og være tett på naturen, ifølge Øye.

 

- Om man primært ønsker å komme ut i naturen, behøver man ikke de 200 kvadratmeterne for å oppleve det, sier han.

 

Sveindal tror i likhet med Øye at det kan være lettere å få til en livsstilsendring på hytta og at folk er villigere til å bo enklere der.

 

For Meisal hadde en hytte på 10 kvadrat vært perfekt. Vi snakker selvsagt uten innlagt vann og strøm – med utedo.

 

- De nye hyttefeltene er nesten som boligfelt. Man er ikke på hytta lengre. Jeg håper man kan gå tilbake til ”gamlemåten” med hytte på fjellet uten dekning, der man må hente vann i bekken, sier han.

 

Men mikrohus kan også plasseres i tretoppen, på hjul eller på vann. Mulighetene er mange.

 

- Vi har lurt litt på om vi skal tilby XS på hjul, og vi har også snakket om husbåter, men nå må vi konsentrere oss om en ting av gangen, sier Sveindal.

 

Gjorde maks ut av minibadet

 

Fem argumenter for å flytte i mikrohus

  • Det er rimeligere å bygge et mikrohus, sammenliknet med en stor enebolig.

 

  • Man sparer miljøet ved å bruke mindre byggematerialer.

 

  • Man sparer tid ved at mikrohuset ikke trenger like mye vedlikehold som en stor enebolig.

 

  • Man sparer penger på mindre oppvarming, vannforbruk og driftsutgifter.

 

  • Man får også et mer bevisst forhold til hva man kjøper – på liten plass har du rett og slett ikke plass til unødvendige ting.

 

Kilde: Startmicrohousing

Klar oppfordring. FOTO: STARTMICROHOUSING

Er du mer nysgjerrig på fenomenet?

 

Søk på ”Compact living, tiny house movement, small house movement, microhouse, tinyhouse” på Google for å lese mer.

 

Les mer på Botrends forside

 

Ta gjerne kontakt med oss her, og følg oss på Facebook og Instagram på @botrend.no

Les mer

Ved vannet på landet

Etter den daglige by-dosen, er det godt å komme hjem.

Publisert 15. november.2015 av Bettine Nicotra

– Mannen min tok meg med for å vise frem tomten han hadde sett på, forteller Marianne Bjerke (46) og peker ut vinduet mot den opprinnelige tomten som ligger like bortenfor. – Men jeg gikk bort hit og sa at hvis vi fikk denne tomten, da kunne jeg gå med på å flytte, sier hun mens hun ler av seg selv. Utenfor har tåken lagt seg tett over Oslofjorden. De majestetiske trærne ser ut til å være på vei inn i stuen. Noen gamle hytter er å skimte blant de mange nybygde perlene. Tomten

Les mer

- Det frosne vannet brukes både til hotellet, konferansesenteret, og de to kontorbygningene ved siden av oss, forteller Erika Karlsson, HR Manager ved Stockholm Waterfront Congress Centre. Botrend møter henne i lobbyen til Radisson Blu Waterfront Hotel i Stockholm, som også et en del av Stockholm Waterfront. Selv om det er tidlig en lørdag morgen, er dagen allerede i gang, og det gjøres klart til dagens aktivitet – en whiskeymesse. – Vi har alt av arrangementer her, fra store bankette

Les mer
Annonse

Familien Vinje drømte om å bygge eget hus. Da eiendommene ved Ekebergåsen Boligfelt ble lagt ut for salg, slo de til umiddelbart! – Vi ønsket å kjøpe eiendom på Ekebergåsen fordi vi allerede hadde et hus på Lierskogen. Det var nemlig uaktuelt for oss å flytte herfra. Her bor vi landlig samtidig som vi bor sentralt, forteller Asbjørn Vinje. Det var nærheten til marka og de fine solforholdene som fristet han og familien. Samtidig var det en gyllen mulighet til å bygge eget hus. 

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland