Her er julen svart og hvit

På Nesøya går det i to farger året rundt.

Publisert 22. november.2015 av

 

Når Eli Anna Eikeland Sandlie pynter til jul, er det ingen tvil om hvilke farger som gjelder. 

 

– Det er noe med den rene følelsen. Jeg har forsøkt andre farger mange ganger, men så går det to dager … også skurrer det.

 

Eli Anna Eikeland Sandlie er hekta på hvitt. Det synes i hjemmet hennes på Nesøya.

 

Les flere saker på Botrends forside her. 

 

Hvite, høyglansede garderobeskap og hvite julekuler møter deg i en hvitmalt entre, og en hvitmalt trapp tar deg med opp til et lyst kjøkken med skinnende skap og benkeplater.

Grønne planter og trematerialer mykner opp den stramme stilen. FOTO: ANETTE ANDRESEN

Dilla på svart

Det er ikke vanskelig å se at det er en sommerglad sørlandsjente som bor her. Fra kjøkkenet ser man ut på en liten hage som frister til lange kvelder året rundt. Terrassen er tilpasset den skrånende tomten, og kan minne om en sørlig lounge med sine tropiske planter og en hippieinspirert hengestol.

 

Men i disse dager er det duket for julestemning. Kjøkkenbordet er dekket med hvit duk og hvite lys. Rundt bordet står seks hvite Eames-stoler med svart lammeskinn. Den ene veggen er malt i en matt sortfarge, og utgjør en røff kontrast til resten av den åpne stue- og kjøkkenløsningen.

 

– I det siste har jeg fått dilla på svart også. Der skurrer det ikke.

 

Lilla stearinlys, dorullnisser og røde julekuler må du lete lenge etter.

 

Dette er årets farge i 2016.

 

– Jeg elsker jo svart og hvitt, også i julen. Også synes jeg det er kult å ta inn litt fra naturen, forteller Sandlie.

 

Lag juledekor med Silje Sandmæl

Eli Anna Eikeland Sandlie kan du følge på @eliannasandlie på Instagram. FOTO: ANETTE ANDRESEN

Godt med skapplass

 

– Det gikk omtrent 30 liter med hvitmaling da vi pusset opp huset, forteller Sandlie.

 

For seks år siden flyttet hun og mannen Lars Erik inn i rekkehuset fra 1963.

 

Oppussingen har bestått i å male furuveggene, legge nytt gulv, gjøre om en bod til et walk-in-closet og montere et IKEA-kjøkken med solid oppbevaringsplass. Gjennomgående god skapplass er en av hemmelighetene bak det stilrene hjemmet, avslører Sandlie.

 

Hun er opprinnelig fra Lyngdal og mannen er fra Hamar. Begge visste knapt hvor Nesøya lå da de kom over boligannonsen.

 

– Da vi så at det fulgte med båtplass var vi solgt – jeg er jo tross alt fra Sørlandet. Vi er så glade for at vi endte opp her!

 

Slik innredet Villa von Krogh meglerkontoret

 

Her får du teppetrendene i høst

FOTO: ANETTE ANDRESEN

Praktisk stil

 

Blant tallerkenene på kjøkkenbordet ligger rødløk, svibler og barlind. Naturelementene skaper en organisk stemning i det ellers stramme, skandinaviske interiøret. Ifølge Sandlie er det praktisk å kjøre en såpass stram stil med to små barn i huset.

 

– Mindre dill, mindre rot, sier hun.

 

I stedet for små detaljer, satser hun heller på overdimensjonerte elementer som digre krukker og puter. Flere av dem har fått plass på veggen.

 

– Hyllen ved kjøkkenbordet er den eneste lovlige dilleplassen.

 

Men i julen, er det lov å dille litt, synes hun. Eli Anna er et skikkelig julemenneske, og hun og familien pynter juletreet lenge før julaften. Årets juletre står i stil med resten av huset, med svart og hvit julepynt, og en papirstjerne i toppen av treet.

 

– Det er så koselig med lyset fra treet som lyser opp stuen. Nå er det ikke lenge igjen.

 

Eli Anna kan du følge på Instagram på @eliannasandlie.

 

Unngå julestress med Fannys tips til tidskalender

Sort-hvitt jul hos Eli Anna Eikeland Sandlie. FOTO: ANETTE ANDRESEN
FOTO: ANETTE ANDRESEN
FOTO: ANETTE ANDRESEN
Publisert 13. mars.2017 av

Sivilarkitekt Kirsti Sveindal i Startmicrohousing, og sivilarkitekt Magnus Øgård Meisal i MyBox vil tilby mikrohus til det norske folk.

 

Til nå har de satt opp hver sin prototype for å overbevise folk om at; jo, man kan faktisk bo på under 20 kvadratmeter.

 

Hørt om eneboligen på 75 kvadratmeter?

 

Det handler om smarte løsninger, og ikke minst om å omgi seg med færre ting.

 

På en parkeringsplass ved Haugesund sentrum står mikrohuset på 60 kvadratmeter som er Sveindals kontor.

Herfra har hun grublet over hvordan hun skal kunne tilby folk nøkkelferdige mikro- og minihus i størrelse XS til XL, fra under 20 kvadratmeter til 100 kvadratmeter.

 

- Jeg har fått over 80 henvendelser fra familier, par og enslige, men mange etterspør tomt og det må de ha selv, sier hun.

 

Nå venter hun bare på de første bestillingene. Fabrikken i Rogaland står klar til å produsere fire modeller i størrelse S, M, L og XL. Prisene er fra i underkant av 1 mill. til litt over 2 mill.

 

Bygde anneks i hagen - utvidet boplassen

Sveindals kontor. FOTO: STARTMICROHOUSING
Her holder hun til på 20 kvm. FOTO: STARTMICROHOUSING
Trapp opp til hemsen og hyller fra gulv til tak. FOTO: STARTMICROHOUSING

Ikke en ny idé

På Bryggerikaien i Stavanger står et knøttlite 11 kvadratmeter hus som brukes til visninger og møter. Her har man klart å snike inn stue, hems, kjøkken og bad.

 

Meisal har ikke kommet like langt som Sveindal. De mangler fremdeles en lokal fabrikk som kan produsere det de tegner.

 

- Vår utfordring er også å få kundene til å forstå at hvis de skal kjøpe modulbaserte mikrohus for en billig penge, så må de akseptere hvordan de ser ut. Det blir som å kjøpe bil. Du ber ikke om en 20 meter lengre bil, sier han humoristisk.

 

Prototypen til My Box på 11 kvm. Slik kan huset se ut. FOTO: MY BOX
Kunne du hatt denne stuen? FOTO: MY BOX
Magnus Øgård Meisal i My Box. FOTO: MY BOX

Men Bjørn-Erik Øye i Prognosesenteret er skeptisk. 

 

- Det er sikkert hyggelig å bo der men jeg har ingen tro på at det blir en suksess i Norge for det er ingen ny opprinnelse, sier han.

 

At det ikke er en ny idé, er arkitektene fullt klar over.

 

- Våre forfedre bodde i små hytter på heia, og for å sette det på spissen så er det ingenting innen boligbygging nytt, sier Meisdal.

 

Men at det har blitt trendy å bo på få kvadrat, er derimot noe nytt ifølge arkitektene.

 

Meisal tror mange har fått interessen opp for mikrohus gjennom de mange tv-programmene som er vist i det siste.

 

Her kan du leve enkelt: Selger Arneberg-hytte i skogen

Bjørn-Erik Øye i Prognosesenteret. FOTO: EZTER SIMONE

Vil ikke bo seg ihjel

- Vi har hatt en tendens til å stadig øke boarealet, og det skyldes at vi har mye areal i Norge og billig energikostnader, sier Sveindal.

 

Hun opplever at folk ikke ønsker å bo seg ihjel lengre. Mange ønsker også å bruke mindre tid på vedlikehold av huset, og tid er luksus.

 

- Det blir en livsstilsendring. Du kan ikke fylle opp hjemmet med unødvendige ting, og da rydder du også opp mentalt, sier hun.

 

Meisal tror i likhet med Sveindal at mange ønsker å føle seg mer fri uten oppussingsprosjekter hengende over skuldrene.

 

- Har du vært på backpacking så vet du at du klarer å leve på ganske lite. Du trenger ikke de femten klesskapene, for du kan leve med to, sier han.

 

Selv kunne de gjerne tenkt seg å bo slik.

 

- Ja, absolutt. Det hender at familien kommer på besøk til kontoret mitt og at vi bestiller pizza og tar fredagskosen her. Huset vi bor i er på 200 kvadratmeter, men jeg hadde aldri tegnet et så stort hus i dag, sier Sveindal.

 

Helene trives godt på sine 47 kvadrat

Smarte løsninger må til. FOTO: STARTMICROHOUSING

Ingen ny opprinnelse, heller ingen løsning på boligproblematikken

- Jeg har ikke noe imot mikrohus, men det er ingen løsning på boligproblematikken, sier Øye.

 

Urbaniseringstrenden er mest sannsynlig ikke mulig å snu, ifølge Øye.

 

- Fra 60-tallet har vi gått fra å bo mer spredt til å bo mer urbant. Nå bor 80% av Norges folk i byer og tettsteder, sier han.

 

Øye mener løsningen blir å bo tettere på hverandre, i høyden.

 

- Vi bor ikke tett på hverandre i Norge. I Oslo bor rundt 4000 mennesker per kvadratkilometer, om du tar bort marka. Ser du på Barcelona, så bor det 16 000 mennesker per kvadratkilometer der. Det er fire ganger så høyt, sier Øye.

 

Men han tror han vi kan lære mye av hvordan å få mest mulig ut av lite areal.

At det ikke er mikrohus som vil redde boligutfordringen, er arkitektene enige i.

 

- Det ville vært idiotisk å bygge småhus i byene når vi egentlig trenger høye blokker, sier Meisal før han fortsetter:

 

- Men erfaringene vi gjør når vi bygger mikrohus er enkelt å overføre til leiligheter. Har du en leilighet på under 30 kvadrat, krever det gode løsninger for at du skal trives, sier Meisal.

Stueløsningen i det lille huset. FOTO: STARTMICROHOUSING

Hvor skal vi plassere mikrohus da?

Konklusjon: å bygge mikrohus i byene er ikke nødvendigvis den beste idéen.

 

Derimot kan det være kjekt å plassere et mikrohus i en hage, utenfor byene, eller som hytte.

 

- Bor du i enebolig og begynner å dra på årene, men vil fortsette å bo i nabolaget der du føler deg trygg, kan du skille ut en del av hagen og bygge et mikrohus i hagen mens du leier ut eller selger hovedhuset, sier Sveindal.

 

Selv om Øye ikke har særlig tro på at mikrohustrenden vil ta av i Norge, tror han muligens det kan være mer aktuelt for hyttemarkedet.

 

Over halvparten av Norges folk bor i enebolig, og mange drømmer fremdeles om enebolig. For å kompensere velger flere å kjøpe hytte der de kan invitere opp storfamilien og være tett på naturen, ifølge Øye.

 

- Om man primært ønsker å komme ut i naturen, behøver man ikke de 200 kvadratmeterne for å oppleve det, sier han.

 

Sveindal tror i likhet med Øye at det kan være lettere å få til en livsstilsendring på hytta og at folk er villigere til å bo enklere der.

 

For Meisal hadde en hytte på 10 kvadrat vært perfekt. Vi snakker selvsagt uten innlagt vann og strøm – med utedo.

 

- De nye hyttefeltene er nesten som boligfelt. Man er ikke på hytta lengre. Jeg håper man kan gå tilbake til ”gamlemåten” med hytte på fjellet uten dekning, der man må hente vann i bekken, sier han.

 

Men mikrohus kan også plasseres i tretoppen, på hjul eller på vann. Mulighetene er mange.

 

- Vi har lurt litt på om vi skal tilby XS på hjul, og vi har også snakket om husbåter, men nå må vi konsentrere oss om en ting av gangen, sier Sveindal.

 

Gjorde maks ut av minibadet

 

Fem argumenter for å flytte i mikrohus

  • Det er rimeligere å bygge et mikrohus, sammenliknet med en stor enebolig.

 

  • Man sparer miljøet ved å bruke mindre byggematerialer.

 

  • Man sparer tid ved at mikrohuset ikke trenger like mye vedlikehold som en stor enebolig.

 

  • Man sparer penger på mindre oppvarming, vannforbruk og driftsutgifter.

 

  • Man får også et mer bevisst forhold til hva man kjøper – på liten plass har du rett og slett ikke plass til unødvendige ting.

 

Kilde: Startmicrohousing

Klar oppfordring. FOTO: STARTMICROHOUSING

Er du mer nysgjerrig på fenomenet?

 

Søk på ”Compact living, tiny house movement, small house movement, microhouse, tinyhouse” på Google for å lese mer.

 

Les mer på Botrends forside

 

Ta gjerne kontakt med oss her, og følg oss på Facebook og Instagram på @botrend.no

Les mer

Ved vannet på landet

Etter den daglige by-dosen, er det godt å komme hjem.

Publisert 22. november.2015 av Bettine Nicotra

– Mannen min tok meg med for å vise frem tomten han hadde sett på, forteller Marianne Bjerke (46) og peker ut vinduet mot den opprinnelige tomten som ligger like bortenfor. – Men jeg gikk bort hit og sa at hvis vi fikk denne tomten, da kunne jeg gå med på å flytte, sier hun mens hun ler av seg selv. Utenfor har tåken lagt seg tett over Oslofjorden. De majestetiske trærne ser ut til å være på vei inn i stuen. Noen gamle hytter er å skimte blant de mange nybygde perlene. Tomten

Les mer

- Det frosne vannet brukes både til hotellet, konferansesenteret, og de to kontorbygningene ved siden av oss, forteller Erika Karlsson, HR Manager ved Stockholm Waterfront Congress Centre. Botrend møter henne i lobbyen til Radisson Blu Waterfront Hotel i Stockholm, som også et en del av Stockholm Waterfront. Selv om det er tidlig en lørdag morgen, er dagen allerede i gang, og det gjøres klart til dagens aktivitet – en whiskeymesse. – Vi har alt av arrangementer her, fra store bankette

Les mer
Annonse

Varsling på mobilen, fjernstyring av boligen, nøkkelløs adgang.. Ny teknologi gir nye muligheter for sikring av boligen. De ulike leverandørene har ulike løsninger og prisene kan variere mye. Nå kan du sammenligne løsninger og priser raskt og enkelt. 

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland