Slik velger du riktig tregulv

Enten du skal ha heltre eller lamellplank.

Publisert 25. november.2015 av

 

Ønsker du et massivt tregulv og lurer på om du skal velge heltre- eller lamellplank?

 

Både fornuft og følelser bør ha sin stemme i valget.

 

Her er fordeler og ulemper med de tilsynelatende like tregulvtypene.

 

 

Les flere saker på Botrends forside her. 

En lamellparkett med midtsjikt av høy kvalitet har trinnlyd som heltre. FOTO: SKATTEKAMMERET

Ikke bare plank

 

Tregulv plank er det mest populære av tregulvene om dagen. Stadig flere velger ønsker seg et mer massivt utseende enn det 2- og 3-staven kan gi.

 

Men plank er ikke bare plank; det finnes to varianter av disse tregulvene: heltre eller lamellplank.

 

Fra gammelt av er det heltre som har vært mest brukt her til lands, men nå er lamellplank, gjerne kalt 1-stavsparkett, vel så populært.

 

Hovedforskjellen er at mens heltre består av ett helt bord, er parketten sammensatt av flere sjikt lagt oppå hverandre.

 

- Når gulvet er lagt er det liten forskjell rent visuelt om det er lamellplank eller heltre. Dette handler mye om psykologi, sier Arnstein Dalum Frøyse på Skattekammeret, som leverer tregulv til det litt kresne gulvmarkedet.

 

- For noen er det viktig å vite at det er hel ved tvers gjennom. Mange opplever at de får et mer autentisk gulv da, sier han.

 

Bli med inn i en annerledes låve i Bærum

Heltre lever

Han presiserer at det er en vesentlig forskjell; en lamellplank vil, på grunn av sin spesielle oppbygging, være mer stabil i forhold til fukt enn heltre, og vil ikke sprekke opp mellom bordene i like stor grad som heltre.

 

Tre er et levende materiale, på godt og vondt, og det beveger seg i takt med den relative luftfuktigheten. Det vises tydeligst på sprekkene mellom plankene som krymper og utvider seg gjennom året i takt med svingningene i den relative luftfuktigheten.  Tett om sommeren, og små sprekker om vinteren med tørr luft og mye fyring.

 

- Dette er noe av sjarmen med et heltregulv, sier Dalum Frøyse.

 

Truls Skaugen fra Södra Interiør, som også leverer heltre og lamellplank, er enig i at dette langt på vei er en smakssak.

 

Les intervjuet med danske TineK her. 

Lyden av massivt gulv

- Hvordan gulvet oppleves påvirkes også av lyden i gulvet, sier Skaugen. 

 

Han viser til trinnlyden som oppstår når vi går på gulvet. Ulike materialer har sin klang. Gulv med en tett og dump klang virker mer massivt enn et gulv med en skarp klakkelyd.

 

- Et heltregulv har sin egen tunge klang. I en lamellplank er kjernen i planken avgjørende for hvor massivt gulvet oppleves. Her er det kvaliteten på materialene i mellomsjiktet det handler om, både type treslag og formen på årringene, forklarer Skaugen.

 

I dag brukes det mest furu eller gran som kjerne. Furu, som Södra bruker mest av, gir en tyngre klang. Tette og stående årringer gir den «tetteste klangen», i følge Skaugen.

 

Tykkelsen på slitesjiktet påvirker også opplevelsen av massivitet og lunhet. Et sjikt på 3,5 mm gir en langt bedre opplevelse enn en parkett med 2 mm sjikt.

 

Her får du Jonathan Adlers interiørtips

Et heltregulv i furu legges like gjerne i et urbant miljø som på en klassisk hytte. FOTO: SÖDRAINTERIØR

Mer stabil ved varme

 

Ved gulvvarme er lamellplank den beste løsningen. Selve oppbyggingen av planken gjør den mer formstabil, og den påvirkes mindre av temperatursvingninger.

 

- For noen er det også et miljøaspekt i dette, sier Dalum Frøyse. Et lamellgulv er mer bearbeidet industrielt, men på den annen side er det bedre utnyttelse av stokken ved at man får tre bord ut av hver plank.

 

Prismessig ligger 1-stavs parkettplank noe over heltregulv. Dette varierer selvfølgelig med bredder, tykkelser og lengder.

 

- Det er en misforståelse at heltre er dyrere enn lamellplank, sier Truls Skaugen. Heltre ble lenge sett på som typisk hytteprodukt, men det har snudd, sier Skaugen.

Fakta

 

Heltregulv

Gulvbord av massivt tre lages av ulike treslag, mest vanlig i Norge er furu og eik. Andre treslag brukes også, men i mindre omfang. Gulvbordene er høvlet og profilerte og det er stor variasjon i bredde og lengde på hva som leveres. 

 

Lamellgulv

Dette er planker vi ofte omtaler som 1-stavsparkett. Gulvbordene er bygget opp av flere sjikt som er limt sammen. Ved å krysse fiberretningen motvirkes bevegelsen i treet på en effektiv måte. Øverste sjiktet, det såkalte slitesjiktet er det treverket man ser og går på. Sjiktene under består også av treverk, men som regel av en annen sort enn slitesjiktet.

Slik ga oppussingen gevinst ved boligsalg

Pusset opp for 460.000 kr - solgte med 1,7 mill i gevinst.

Publisert 06. februar.2017 av

Ekteparet i 70-årene ble overtalt til å oppgradere leiligheten for nærmere en halv million kroner før salget.

 

Det angrer de ikke på i dag.

 

– Grundige forberedelser, kompetanse og engasjement er alfa og omega, sier megleren.

 

Her får du flere eiendomsnyheter

 

Lang prosess

Da ekteparet bestemte seg for å flytte fra leiligheten i Fossumhavene i Bærum for ett år siden, tok de kontakt med eiendomsmegler Fredrik Morris Michaelsen i Privatmegleren Thøgersen og partnere i Sandvika.

 

Han hjalp dem i hele prosessen med å finne og kjøpe en ny bolig, før han gikk i gang med planleggingen av salget.

 

Michaelsen foreslo en betydelig oppgradering av leiligheten, og på tross av litt skepsis i begynnelsen ga ekteparet han til slutt full kontroll med å bestemme hvordan leiligheten skulle fremstå.

 

- Vi fikk ekstra boost med annonsestuntet

 

 

– Jeg så et stort potensial i leiligheten og ønsket at kundene selv skulle få hente ut det. Alternativet var at en eller annen spekulant hadde stukket av med gevinsten. Det var det som var hovedmotivasjonen, å hjelpe dem til å utnytte potensialet i eiendommen sin, sier Michaelsen.

 

Slik styler de leiligheten før salg

Slik så kjøkkeet ut tidligere. FOTO: PRIVATMEGLEREN THØGERSEN OG PARTNERE

Trengte oppgradering

Sammen med ekteparets sønn, Latif Kamali (49), og totalentreprenøren, koordinerte Michaelsen oppussingen.

 

Kamali er ikke i tvil om at leiligheten hadde behov for en betydelig oppgradering.

 

– Vi flyttet inn der i 1982 og det har ikke blitt gjort noe med leiligheten siden den gang, bortsett fra litt tapet på veggene. Alt var i original stand, blant annet med linoleumsgulv over det hele, sier Kamali.

 

Megler: - Invester i boligen før du selger

 

Stue før oppussing. FOTO: PRIVATMEGLER THØGERSEN OG PARTNERE
Stue etter oppussing. FOTO: PRIVATMEGLER THØGERSEN OG PARTNERE

"Menneskelig ekspertise"

Et halvt år og 460.000 kroner senere var leiligheten klar for boligmarkedet.

 

Prisantydningen ble satt til 5,3 millioner kroner, som var 600.000 kroner over verdivurderingen som ble gitt for ett år siden, før den ble pusset opp.

 

I forrige uke ble leiligheten solgt for 6,9 millioner kroner, noe som ga ekteparet en gevinst på over 1,7 millioner kroner etter at oppussingskronene er trukket ifra. Fredrik Morris Michaelsen er ikke i tvil om at det  lønner seg å overlate boligsalget til en profesjonell aktør.

 

– Dette er et eksempel på skikkelig eiendomsmegling fra start til slutt, og i en tid der meglere utfordres av «gjør det selv» løsninger, er det viktig å synliggjøre at det fortsatt er behov for menneskelig ekspertise også i denne bransjen. Ingen bolig er lik og detaljene er avgjørende for resultatet. Det er ikke bare å laste ned en app, ta noen bilder og legge boligen ut på nettet. Man får helt sikkert solgt, men man får ikke de beste forutsetningene for et vellykket salg, fastslår Michaelsen, som hevder dette ikke var lokkepris.

 

Solgte leilighet med meglerrobot

 

Leiligheten gjennomgikk en forvandling, og oppnådde god pris. FOTO: PRIVATMEGLEREN THØGERSEN OG PARTNERE

Ingen fasit

– Ville ikke denne boligen uansett blitt solgt for en god pris i dagens boligmarked?

 

– Den ville nok helt sikkert blitt solgt. Prismessig er det vanskelig å spekulere i hva den ville blitt solgt for, men jeg er helt overbevist om at den ville blitt solgt til en vesentlig lavere pris. Hovedtyngden av kjøperne vil komme til dekket bord og flytte rett inn, fastslår han.

 

– Bør alle som har en litt sliten bolig pusse opp for flere hundre tusen kroner?

 

– Det finnes ikke noe fasitsvar på det. Hvor mye man skal gjøre bør vurderes av en erfaren megler fra sak til sak. Det er imidlertid ingen tvil om at det ligger et potensial i å pusse opp mange eiendommer, sier Michaelsen.

 

Her får du flere saker fra eiendomsmarkedet i Stor-Oslo

 

Ikke selgers stil

Ekteparets sønn innrømmer at han syntes det var mye penger som ble brukt på oppussing, og forteller at foreldrene hans ikke ble overbevist før salget var gjennomført.

 

– De var veldig skeptiske da de ikke er vant med den type oppussing. På befaring av leiligheten synes min far at det lignet en ungdomsbolig, og ga klart uttrykk for at det ikke var hans stil. Men nå ser de at det ga resultater, smiler 49-åringen.

 

Også megleren erkjenner at det var litt skummelt å anbefale så betydelige oppgraderinger.

 

– Man kan aldri gi noen garantier på forhånd, bare sine beste anbefalinger, og dette var noe jeg sa til dem. Selgerne var veldig lydhøre for mine ideer og gjorde det jeg anbefalte i forhold til møblement, farger, gulv osv. På den måten fikk jeg større grad av kontroll, og var mer sikker på at investeringen var riktig. Og når vi så hvor fint resultatet ble så var vi rimelig trygge på at det var vel anvendt tid og penger, avslutter han.

 

Les mer på Botrends forside

 

Gi oss gjerne tilbakemelding her, og følg oss på Facebook og Instagram på @botrend.no

 

Les mer

Helene Jakobsen (36) bodde i et rekkehus med sønnen Maximilian (6) i Vollen. Alt var lagt til rette for et rolig liv ved vannet. Sønnen hadde kompisene i nærheten, og hun hadde nok å drive med. Likevel turte hun å bryte opp for å gå for den store drømmen.

Les mer

Den majestetiske skiferpeisen gløder rommet. På peishylla står ekornet som Kristine Østby Johansen (45) fikk av faren for mange år siden. Etter alle disse år står han fremdeles og gnager på en kongle, mens han forgjeves forsøker å få varmen i kroppen. 

Les mer
Annonse

 – Hvis vi kan hjelpe deg å skape hjerterom i stedet for utstillingsrom, har vi gjort noe riktig. Velg personlig design, design som skal følge deg i livet, som vokser med deg og ikke fra deg. Vi tilbyr produkter med en historie.  For Ingvild Rogndokken Alvir (47), daglig leder av interiørperlen Ask Interiør, er jobb en lidenskapelig livsstil – eller omvendt.  – Vi åpnet for to og et halvt år siden, det har vært innholdsrike år og en fantastisk mottagelse her i Asker. Vi er nå s

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland