Slik velger du riktig tregulv

Enten du skal ha heltre eller lamellplank.

Publisert 25. november.2015 av

 

Ønsker du et massivt tregulv og lurer på om du skal velge heltre- eller lamellplank?

 

Både fornuft og følelser bør ha sin stemme i valget.

 

Her er fordeler og ulemper med de tilsynelatende like tregulvtypene.

 

 

Les flere saker på Botrends forside her. 

En lamellparkett med midtsjikt av høy kvalitet har trinnlyd som heltre. FOTO: SKATTEKAMMERET

Ikke bare plank

 

Tregulv plank er det mest populære av tregulvene om dagen. Stadig flere velger ønsker seg et mer massivt utseende enn det 2- og 3-staven kan gi.

 

Men plank er ikke bare plank; det finnes to varianter av disse tregulvene: heltre eller lamellplank.

 

Fra gammelt av er det heltre som har vært mest brukt her til lands, men nå er lamellplank, gjerne kalt 1-stavsparkett, vel så populært.

 

Hovedforskjellen er at mens heltre består av ett helt bord, er parketten sammensatt av flere sjikt lagt oppå hverandre.

 

- Når gulvet er lagt er det liten forskjell rent visuelt om det er lamellplank eller heltre. Dette handler mye om psykologi, sier Arnstein Dalum Frøyse på Skattekammeret, som leverer tregulv til det litt kresne gulvmarkedet.

 

- For noen er det viktig å vite at det er hel ved tvers gjennom. Mange opplever at de får et mer autentisk gulv da, sier han.

 

Bli med inn i en annerledes låve i Bærum

Heltre lever

Han presiserer at det er en vesentlig forskjell; en lamellplank vil, på grunn av sin spesielle oppbygging, være mer stabil i forhold til fukt enn heltre, og vil ikke sprekke opp mellom bordene i like stor grad som heltre.

 

Tre er et levende materiale, på godt og vondt, og det beveger seg i takt med den relative luftfuktigheten. Det vises tydeligst på sprekkene mellom plankene som krymper og utvider seg gjennom året i takt med svingningene i den relative luftfuktigheten.  Tett om sommeren, og små sprekker om vinteren med tørr luft og mye fyring.

 

- Dette er noe av sjarmen med et heltregulv, sier Dalum Frøyse.

 

Truls Skaugen fra Södra Interiør, som også leverer heltre og lamellplank, er enig i at dette langt på vei er en smakssak.

 

Les intervjuet med danske TineK her. 

Lyden av massivt gulv

- Hvordan gulvet oppleves påvirkes også av lyden i gulvet, sier Skaugen. 

 

Han viser til trinnlyden som oppstår når vi går på gulvet. Ulike materialer har sin klang. Gulv med en tett og dump klang virker mer massivt enn et gulv med en skarp klakkelyd.

 

- Et heltregulv har sin egen tunge klang. I en lamellplank er kjernen i planken avgjørende for hvor massivt gulvet oppleves. Her er det kvaliteten på materialene i mellomsjiktet det handler om, både type treslag og formen på årringene, forklarer Skaugen.

 

I dag brukes det mest furu eller gran som kjerne. Furu, som Södra bruker mest av, gir en tyngre klang. Tette og stående årringer gir den «tetteste klangen», i følge Skaugen.

 

Tykkelsen på slitesjiktet påvirker også opplevelsen av massivitet og lunhet. Et sjikt på 3,5 mm gir en langt bedre opplevelse enn en parkett med 2 mm sjikt.

 

Her får du Jonathan Adlers interiørtips

Et heltregulv i furu legges like gjerne i et urbant miljø som på en klassisk hytte. FOTO: SÖDRAINTERIØR

Mer stabil ved varme

 

Ved gulvvarme er lamellplank den beste løsningen. Selve oppbyggingen av planken gjør den mer formstabil, og den påvirkes mindre av temperatursvingninger.

 

- For noen er det også et miljøaspekt i dette, sier Dalum Frøyse. Et lamellgulv er mer bearbeidet industrielt, men på den annen side er det bedre utnyttelse av stokken ved at man får tre bord ut av hver plank.

 

Prismessig ligger 1-stavs parkettplank noe over heltregulv. Dette varierer selvfølgelig med bredder, tykkelser og lengder.

 

- Det er en misforståelse at heltre er dyrere enn lamellplank, sier Truls Skaugen. Heltre ble lenge sett på som typisk hytteprodukt, men det har snudd, sier Skaugen.

Fakta

 

Heltregulv

Gulvbord av massivt tre lages av ulike treslag, mest vanlig i Norge er furu og eik. Andre treslag brukes også, men i mindre omfang. Gulvbordene er høvlet og profilerte og det er stor variasjon i bredde og lengde på hva som leveres. 

 

Lamellgulv

Dette er planker vi ofte omtaler som 1-stavsparkett. Gulvbordene er bygget opp av flere sjikt som er limt sammen. Ved å krysse fiberretningen motvirkes bevegelsen i treet på en effektiv måte. Øverste sjiktet, det såkalte slitesjiktet er det treverket man ser og går på. Sjiktene under består også av treverk, men som regel av en annen sort enn slitesjiktet.

Slik lykkes du med nyttårsforsettet

Fanny gikk på limpinnen i fjor, i år vet hun bedre.

Publisert 07. januar.2017 av

Naturlig nok betyr et nytt år en helt ny snart. Befriende nok. Det er legitimt å legge det gamle bak seg, og begynne på ny frisk.

 

Jeg har, som mange antar jeg, et ambivalent forhold til nyttårsforsetter. Jeg har også, som mange antar jeg, hatt utallige forsetter som aldri har blitt til annet en skam, fordi vilja er hakket mer ambisiøs enn gjennomføringsevna.

 

Hvis du likevel drister deg til forsett, bør du sørge for å holde ut til februar. Minst. Å sprekke i løpet av januar er et stort, rått hån mot egen innsats og motivasjon. Som jo, ærlig talt, fort kan skje. Det kan skje, hvis du vært for ambisiøs. Eller for full.

 

Her kan du lese flere innlegg fra Fanny

 

Men ikke i år. La gammelt år forbli gammelt og ikke lenger relevant. Annet enn det du lærte da, selvsagt. Jeg noterer meg følgende, basert på fjorårets fadeser og forsett:

 

1: Du får ikke noe mer lyst til å trene, selv om du har nye treningsklær.

 

2: Du sparer ikke penger av å handle på salg når du ikke trenger noe.

 

3: Matkasse blir verken enkelt eller billig hvis du likevel må lage to middager til kresne barm og sultne voksne (begge utålmodige).

 

 

Slik binder du en budsjettvennlig og vakker bukett

 

Enkelt forsett

Fordi jeg gikk på limpinnen i fjor, vet jeg bedre i år.

 

I år har jeg ett eneste nyttårsforsett; det er enkelt, mulig å gjennomføre, koster lite – både av tid og penger – og skal gi meg mye:

 

I år skal jeg huske å gjødsle.

 

Fordi jeg stortrives med grønne planter og blomster i omgivelsene, fylles hjemmet til stadighet opp av planter som jeg holder liv i en liten stund… før de på mystisk vis tørker inn og dør. Det koster litt - mest stolthet.

Det som gjødsles, blomstrer. Selv med dårlig utgangspunk. FOTO: FANNY DEHN ARVESEN

Hva som er verre er hvor irriterende det er at jeg ikke får til å holde liv i en skarve grønn busk, og at noen kommenterer det fra sidelinjen. 

 

Alfa og omega for å lykkes er vann, det vet jeg. Trikset i ermet må være gjødsel, tror jeg.

 

I år tror jeg på gjødsel – både fysisk og mental.

 

Hageeksperten Claus Dalby gir deg blomstertips

 

 

Forventninger til nytt gulv og grønt nytt år. FOTO: FANNY DEHN ARVESEN
Julerosen kan få lenger liv hvis du setter den ute i jord. FOTO: FANNY DEHN ARVESEN

Mental gjødsel

 

Alle vet at planter og blomster trenger næring for å gro. Vekstene suger ut næring fra jorden, slik at det etter hvert trengs påfyll for at plantene skal bli store, sterke og fine.

 

Mental gjødsel er på påfyll av det du trenger for å vokse, kanskje utvikle deg eller bli sterkere. Tørre noe du ikke har turt før. Eller være ærlig mot deg selv. Husk  at det er relevant å ”lese” pakningsvedlegget først. 

 

Det som gjødsles blomstrer. Godt nytt år... det tror jeg at det blir.

 

Les mer på Botrends forside.

 

Følg oss gjerne på Facebook og Instagram @botrend.no

 

Har du tips eller tilbakemelding - send oss en e-post

 

 

Les mer

For ett år siden fikk Heidi (43) fra Stabekk nok av rotet hjemme. Så ryddet hun seks måneder i strekk. Her får du tips og råd på Botrend – Panikk! Det var det Heidi Nystuen Kristoffersen følte når hun så seg om hjemme hos seg ved nyttår 2015. Det var ting overalt. Snublefullt med møbler. Smekkfulle skuffer.Heidi stappet så godt hun kunne, skrekkslagen av tanken på at noen skulle komme på uanmeldt besøk. Så kom ei venninne. Hun hadde med en presang til Heidi. Det var en bok

Les mer

Snøen ligger som et melisdryss over tretoppene, men inne i den varme stuen er peisen tent og bordet er dekket til jul. De gamle trauene er dekorert med granbar, julekuler og tente lys. Alt som hjemme er mas, er bare kos når Gry Svalheim (46) og mannen Henning Svalheim (48) er på fristedet sitt. – I går diskuterte vi hva som ikke kommer over dørstokken. Vi var innom farget julelys og ”bling bling”, men så sa Henning: ”Nei, vet du hva som ikke kommer over dørstokken? Det er hve

Les mer
Annonse

SOVEROMSoverommet skal helst være et rom forbunnet med hvile og avslapning, så velg for eksempel en mørk, dyp og matt farge på veggen for å skape et lunt rom, med hotellfølelsen hjemme. Videre kan du velge ett bilde på den ene siden, og gi luft på den andre siden av rommet. Alternativt er en full bildevegg eller ett stort bilde som kan få leve alene. Alt for mye på veggen på soverommet kan skape kaos. Bruk flere puter og et fint sengetepper når du rer opp sengen. Det gir volum, o

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland