Publisert 26. november.2015 av

Bærum kommunes arkitekturpris går til arkitektfirmaet Moseng Poulsen arkitekter AS  for eneboligen i Strømstangveien 7 G på Snarøya.

 

- Vi nedlegger mye tid, krefter og kjærlighet i arbeidet vi utfører, så for oss er denne prisen en viktig anerkjennelse. Den er også en inspirasjon til å fortsette å jobbe med bokvalitet på mange nivåer; alt fra hvordan boligen forholder seg til landskapet og sollyset, til detaljen der hånden stryker over en vegg eller en vinduskarm, sier Siri Moseng i Moseng Poulsen Arkitekter AS til Botrend.

 

- Å motta denne prisen betyr for oss at utrettelig og omsorgsfullt arbeid med boligarkitektur, er et verdifullt bidrag til å bygge omgivelsene våre, og ikke bare en privat sak mellom oppdragsgiver og arkitekt, sier Kaja Poulsen i arkitektfirmaet.

 

Les flere saker på Botrends forside her.

 

Se flere bilder nederst  i saken. 

Soverommet i boligen på Snarøya. FOTO: JONAS ADOLFSEN

Stolte eiere

 

Da prisen ble utdelt av ordfører Lisbeth Hammer Krog i Kommunegården i Sandvika i går kveld, var både arkitektene og eierne Helen Ditlev-Simonsen og Jan Yngve Mysen Bjargo til stede. Det Ditlev-Simonsen er aller mest fornøyd med er hvordan huset er i ett med naturen.

 

– Utsikten fra ulike vinkler helt utrolig. I tillegg er jeg svært fornøyd med både kjøkken og bad. Det er en drøm å endelig ha badekar, smiler hun.

 

Den spennende bruken av både betong og tre på fasaden synes hun også ble en suksess, selv om hun opprinnelig var skeptisk til forslaget.

 

– Jeg ville egentlig ikke ha betong, men arkitektene overtalte meg. Nå er vi veldig fornøyd med resultatet og har absolutt fått drømmehuset realisert, sier hun.

 

Spenstig hus på stramt budsjett

Både arkitekter og eiere var svært fornøyd med prisen. F.v. Arkitekter Kaja Poulsen og Siri Moseng, eiere Jan Yngve Mysen Bjargo og Helen Ditlev-Simonsen og tømmermester Torsten Newth. FOTO: Kristine Nytrøen

Langdrygt prosjekt

 

Selv om det tok mange år fra første skisse på huset ble tegnet i 2004, synes de det var verdt ventetiden.

 

Ditlev-Simonsen roser arkitektvenninnen Kaja Poulsen og hennes kollega Siri Moseng for vel gjennomført oppdrag.

 

– Det er utrolig kult at dette huset er vinneren av årets arkitekturpris, men først og fremst gleder jeg meg på arkitektenes vegne. Det er stort, smiler hun.

 

60-tallshus fikk tilbygg - skulle bare pusse opp kjøkkenet

Bevare naturen

 

I følge arkitektene har tomtens vakre natur vært viktig under hele prosessen. 

 

- Trær, vekster og topografi er kvaliteter vi har ønsket å bevare. Vi har forsøkt å tilpasse huset til tomten, ikke omvendt. Å beholde de flotte furuene og mest mulig av opprinnelig terreng har vært utfordrende i byggeprosessen, hvor graving, bygging av grunnmur og tilkomst for anleggsmaskiner har vært en trussel mot den sårbare naturen, forklarer arkitekt Siri Moseng. 

 

Her kan du lese om fjorårets vinner av arkitekturprisen

 

 

Finner favorittplasser

- Hva er dere mest fornøyd med i dette prosjektet?

 

- Å se at stedene vi har skapt i huset blir bebodd, og at både barn og voksne finner seg sine favorittplasser, gir oss stor glede. Mange av kvalitetene i dette huset har vært der fra de første skissene, og å se at det vi har forsøkt å formidle gjennom tegning er blitt til gode steder å være, sier Moseng. 

 

-  Vi er også svært fornøyde med at materialiteten i huset har fått utvikle seg i takt med byggingen, og at alle store og små detaljer har fått plass i den grundige dialogen mellom oppdragsgiver og oss, sier Kaja Poulsen. 

 

Helene tegner løsningene i hjemmet selv

Kjøkkenet i den prisbelønte boligen. FOTO: JONAS ADOLFSEN
Uterom har fått en tilstedeværelse i boligens innvendige rom. FOTO: JONAS ADOLFSEN

Sjeldent gode bokvaliteter

 

Juryens begrunnelse lyder som følger: 

 

Boligen har en klar og synlig karakter med særpreget materialbruk. Den murt førsteetasjen har fine overganger mellom ute og inne. Fallende terreng og vid utsikt mot øst og stillferdig og intimt mot vest. Første etasjes harde flater er godt balanserte mot treverket i andre etasjes interiør og eksteriør. De umalte treflatene og den gjennomarbeidete detaljeringen gir et nesten tilbakeskuende preg, men først og fremst sjeldent gode bokvaliteter. 

 

Les flere saker på Botrends forside her. 

Soverommet i boligen på Snarøya. FOTO: JONAS ADOLFSEN
Denne boligen har vunnet Bærum kommunes arkitekturpris for 2015. FOTO: JONAS ADOLFSEN
Publisert 27. juni.2017 av

I 84 år har det stått familien Graver på postkassen.

 

Velkommen til Lillengveien nummer 20!

 

 

- Eiendommene som ligger bortover her tilhørte opprinnelig Lillenga husmannsplass, og på 20-tallet ble tomtene utparsellert, forklarer Ane Broch Graver (40) og peker over  bringebærbuskene og syrinhekken på nabotomten med rødmalte våningshus og låve.

 

- Vårt hus er fra 1922.

 

Nå er det femte generasjon Graver som  tråkker sine barnesko i en av Bærums fortsatt intakte frukthager. Huskende under struttende epletrær. Leke sisten mellom bugnende rips og stikkelsbærbusker. Tre bringebær og markjordbær på strå eller knaske på nyplukket rabarbra dyppet i sukker, og bare høre humla suse.

 

Men akkurat nå er Vilde (9) og Siri (7) opptatte med å henge opp hengekøya mellom pæretrærne, med litt hjelp av pappa Anders Graver Knudsen (43).

 

- Vi kommer aldri til å selge hagen vår, smiler tobarnsmammaen. Samboeren nikker bekreftende: Det blir ikke oss som selger ihvertfall, hva neste generasjon ønsker blir opp til dem.

 

Bli med til Askers første andelsbruk

 

Ane og Anders overtok familiehuset i 2009. Foto: Joakim S. Enger

Flyttet fra Rjukan

Historien om Graverslekten i Lillengveien begynte i 1933 da oldeforeldrene til Ane, Torjus og Maja flyttet med sine tre barn fra Rjukan.

 

- Oldefar, en aktiv fagforeningsmann på Rjukan i 20-årene, fikk tilbud om å bli hovedrevisor for LO i Oslo. Først leide de et par år på Strand før de kjøpte huset her i 1935, forklarer fjerde slektsledd og inviterer inn til over 140 kvm historie.  

 

- Huset var noe mindre da og delt vertikalt, i to boenheter. I første etasje var det kjøkken og stue til hver av familiene som bodde der. I andre etasje to store soverom, også utedo, da!

Spesialbygde bokhyller utnytter plassen. Foto: Joakim S. Enger

- Den gangen var det en snekker med familie som leide, og de bodde i den delen som vender ut mot gata. Snekkeren bygget på noe, og slik var det til mine foreldre kjøpte huset av oldefaren min i 1975, forklarer Ane.

 

Dagens beboer forteller at det under andre verdenskrig derimot bodde hele fire familier i huset.

 

Byttet ut villa på Jar med småbruk i Østfold 

 

Arkitekttegnet planløsning

Det var foreldrene til Ane som gjorde de største endringene som i dag har gitt boligen sitt unike preg.

 

- Særlig mamma var opptatt av bokvalitet. Prioriteringene hennes var gulv, utnyttelse av lys og plass, samt kvalitetsmateriealer.

 

Da foreldre tok over huset bygde de på med ekstra bad, soverom og utvidet stuen. De hyret også inn noen arkitektvenner for å finne den beste planløsningen.

 

Dagens huseiere viser inn i stua hvor dagslyset fyller rommet fra små og store vindusflater og avdekker et spesialbygget bibliotek som fyller to hele langvegger fra gulv til tak, fylt med variert lesestoff, samt noen bøker om kjente familiemedlemmer som har satt sitt preg på norsk historie.

 

Kvalitetsgulv lagt for 20 år siden i lyse gråtoner, understreker det tidløse interiøret.   

 

På et tidspunkt bodde fire familier i huset. Foto: Joakim S. Enger

- Både Ane og jeg leser masse, og det er veldig hyggelig å ha plass her i stuen, sier Anders som i tillegg til en god halvmeter lesestoff på nattbordet har mange esker med bøker pakket bort i kjelleren.

 

Byttet ut enebolig på Røa med låve i Lommedalen

 

Et spesialbygget bibliotek som fyller to hele langvegger fra gulv til tak. Foto: Joakim S. Enger

Bærekraftig design

Kjøkkenet på hele 35 kvm har flere vinduer som gir utsikt til forskjellige deler av hagen, fra spiseplassen og arbeidsbenken.

 

Dagens kjøkken ble satt inn da familien kom hjem etter tre år i Nederland for 30 år siden. Anes foreldre gikk da for det danske kvalitetskjøkkenet Uno Form i hvitbøk, opprinnelig tegnet av Arne Munch i 1968.

 

 

Kjøkken fra Uno Form opprinnelig tegnet av Arne Munch. Foto: Joakim S. Enger
Fra kjøkkenet er det utsikt til hagen. Foto: Joakim S. Enger

Kjøkkenet har blitt en klassiker med kubiske elementer samt en høy sokkel med mulighet for å utnytte plassen fra gulv til benkeplate fullt ut.

 

De karakteristiske og funksjonelle skuffelamellene var tidlig ute med håndtaksløse kjøkken. Skrogramme, skuffelameller og skuffer er i massivt tre, noe som gjør at dagens beboere har valgt å vente litt til med å skifte det ut.

 

Den store kjøkkenøya midt i rommet er også helt i tråd med dagens trender, dog uten overskapet med glassdører.

Kjøkkengulvet i kork har fått ny renessanse, både som et bærekraftig naturmateriale i tillegg til at det varmer og er lydisolerende.

 

På kalde dager fyrer familien, som generasjoner før i den lille vedovnen på kjøkkenet, med vedstabel og skjermbrett som skal beskytte pianoet som står ved siden av, fra varmen.

 

I dette huset har alle rom betong

 

Eksotisk familiearv

 

Flere slektsledd i Lillengveien har reist mye noe interiøret også bærer preg av.

 

- Dette har jo vokst seg frem gjennom tid, og som arv fra andre familiemedlemmer også, forteller etterkommeren.

 

Hyller og skap viser en spennende utstilling av servise, porselen, gravert sølv, eksotiske skulpturer og gjenstander i ulike materialer, og fra ulike deler av verden.

 

- Antikviteter, gjenstander eller nips, ikke alltid like enkelt å vite forskjellen, spøker Ane.

 

Stueveggene viser også en rik og variert kunst og trykk samling, med noen store silketrykk skiller seg særlig ut.

 

Huset er fullt av historie. Foto: Joakim S. Enger
Maske fra Kenya kjøpt av Anes foreldre. Foto: Joakim S. Enger

 

- Det var ikke helt opplagt at de skulle ende opp på veggen her! Det var min oldefar Theodor Broch (Politiker og jurist, ordfører i Narvik under andre verdenskrig, flyktet til USA hvor han skrev boken: Mountains wait, 1943, Fjellene venter, 1946. red.anm), som kjøpte dem i Kina en gang på 50-tallet. Da var han rådmann i Tønsberg og tenkte begeistret at disse måtte da passe utmerket inn i rådhuset der hjemme og betalte for kommunens penger. Men, det var kollegene absolutt ikke enige i, så da betalte han for dem selv. Og, noen havnet altså her. 

 

- Det er et hus med mange minner i, og noe hører liksom med huset, så vi bevarer det jo ikke bare for oss selv, men blant annet også for søsknene mine og deres barn igjen. Skal vi kvitte oss med noe må det liksom gå til en i familien. Og, det dukker alltid opp små og store overraskelser, som i dag da vi fant Amerikakofferten til tante Bergljot i kjelleren, bak lillebrors gamle hockeyutstyr!

 

Silketrykk fra Kina. Foto: Joakim S. Enger
Ane finner en gammel Amerikakoffert. Foto: Joakim S. Enger

 

Les mer på Botrends forside 

 

Følg oss på Facebook og Instagram på @botrend.no og send oss gjerne tilbakemelding her.

Deilig hage med lang historie på Jar. Foto: Joakim S. Enger
Familien har eget drivhus. Foto: Joakim S. Enger
Plassen er godt utnyttet. Foto: Joakim S. Enger
Foto: Joakim S. Enger
Les mer

En sammenslåing av tre små hytter i tre og glass, signert Reiulf Ramstad arkitekter, er løsningen på hyttedrømmen for tre generasjoner av samme familie. Her kan du lese flere saker om fritidsboliger  

Les mer

Foran en fjellskrent og bak en sildrende bekk ligger det knøttlille, hvitmalte trehuset i Holmsbu i Hurum. Verandadørene står på vidt gap, som for å ønske solen velkommen inn. På gårdsplassen står en liten bobil og en rød motorsykkel. – Neste prosjekt blir å få satt opp annekset utenfor, forklarer Dag Robert Gjelsvik (50) i det vi går mot huset. 

Les mer
Annonse

Familien Vinje drømte om å bygge eget hus. Da eiendommene ved Ekebergåsen Boligfelt ble lagt ut for salg, slo de til umiddelbart! – Vi ønsket å kjøpe eiendom på Ekebergåsen fordi vi allerede hadde et hus på Lierskogen. Det var nemlig uaktuelt for oss å flytte herfra. Her bor vi landlig samtidig som vi bor sentralt, forteller Asbjørn Vinje. Det var nærheten til marka og de fine solforholdene som fristet han og familien. Samtidig var det en gyllen mulighet til å bygge eget hus. 

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland