Publisert 26. november.2015 av

Bærum kommunes arkitekturpris går til arkitektfirmaet Moseng Poulsen arkitekter AS  for eneboligen i Strømstangveien 7 G på Snarøya.

 

- Vi nedlegger mye tid, krefter og kjærlighet i arbeidet vi utfører, så for oss er denne prisen en viktig anerkjennelse. Den er også en inspirasjon til å fortsette å jobbe med bokvalitet på mange nivåer; alt fra hvordan boligen forholder seg til landskapet og sollyset, til detaljen der hånden stryker over en vegg eller en vinduskarm, sier Siri Moseng i Moseng Poulsen Arkitekter AS til Botrend.

 

- Å motta denne prisen betyr for oss at utrettelig og omsorgsfullt arbeid med boligarkitektur, er et verdifullt bidrag til å bygge omgivelsene våre, og ikke bare en privat sak mellom oppdragsgiver og arkitekt, sier Kaja Poulsen i arkitektfirmaet.

 

Les flere saker på Botrends forside her.

 

Se flere bilder nederst  i saken. 

Soverommet i boligen på Snarøya. FOTO: JONAS ADOLFSEN

Stolte eiere

 

Da prisen ble utdelt av ordfører Lisbeth Hammer Krog i Kommunegården i Sandvika i går kveld, var både arkitektene og eierne Helen Ditlev-Simonsen og Jan Yngve Mysen Bjargo til stede. Det Ditlev-Simonsen er aller mest fornøyd med er hvordan huset er i ett med naturen.

 

– Utsikten fra ulike vinkler helt utrolig. I tillegg er jeg svært fornøyd med både kjøkken og bad. Det er en drøm å endelig ha badekar, smiler hun.

 

Den spennende bruken av både betong og tre på fasaden synes hun også ble en suksess, selv om hun opprinnelig var skeptisk til forslaget.

 

– Jeg ville egentlig ikke ha betong, men arkitektene overtalte meg. Nå er vi veldig fornøyd med resultatet og har absolutt fått drømmehuset realisert, sier hun.

 

Spenstig hus på stramt budsjett

Både arkitekter og eiere var svært fornøyd med prisen. F.v. Arkitekter Kaja Poulsen og Siri Moseng, eiere Jan Yngve Mysen Bjargo og Helen Ditlev-Simonsen og tømmermester Torsten Newth. FOTO: Kristine Nytrøen

Langdrygt prosjekt

 

Selv om det tok mange år fra første skisse på huset ble tegnet i 2004, synes de det var verdt ventetiden.

 

Ditlev-Simonsen roser arkitektvenninnen Kaja Poulsen og hennes kollega Siri Moseng for vel gjennomført oppdrag.

 

– Det er utrolig kult at dette huset er vinneren av årets arkitekturpris, men først og fremst gleder jeg meg på arkitektenes vegne. Det er stort, smiler hun.

 

60-tallshus fikk tilbygg - skulle bare pusse opp kjøkkenet

Bevare naturen

 

I følge arkitektene har tomtens vakre natur vært viktig under hele prosessen. 

 

- Trær, vekster og topografi er kvaliteter vi har ønsket å bevare. Vi har forsøkt å tilpasse huset til tomten, ikke omvendt. Å beholde de flotte furuene og mest mulig av opprinnelig terreng har vært utfordrende i byggeprosessen, hvor graving, bygging av grunnmur og tilkomst for anleggsmaskiner har vært en trussel mot den sårbare naturen, forklarer arkitekt Siri Moseng. 

 

Her kan du lese om fjorårets vinner av arkitekturprisen

 

 

Finner favorittplasser

- Hva er dere mest fornøyd med i dette prosjektet?

 

- Å se at stedene vi har skapt i huset blir bebodd, og at både barn og voksne finner seg sine favorittplasser, gir oss stor glede. Mange av kvalitetene i dette huset har vært der fra de første skissene, og å se at det vi har forsøkt å formidle gjennom tegning er blitt til gode steder å være, sier Moseng. 

 

-  Vi er også svært fornøyde med at materialiteten i huset har fått utvikle seg i takt med byggingen, og at alle store og små detaljer har fått plass i den grundige dialogen mellom oppdragsgiver og oss, sier Kaja Poulsen. 

 

Helene tegner løsningene i hjemmet selv

Kjøkkenet i den prisbelønte boligen. FOTO: JONAS ADOLFSEN
Uterom har fått en tilstedeværelse i boligens innvendige rom. FOTO: JONAS ADOLFSEN

Sjeldent gode bokvaliteter

 

Juryens begrunnelse lyder som følger: 

 

Boligen har en klar og synlig karakter med særpreget materialbruk. Den murt førsteetasjen har fine overganger mellom ute og inne. Fallende terreng og vid utsikt mot øst og stillferdig og intimt mot vest. Første etasjes harde flater er godt balanserte mot treverket i andre etasjes interiør og eksteriør. De umalte treflatene og den gjennomarbeidete detaljeringen gir et nesten tilbakeskuende preg, men først og fremst sjeldent gode bokvaliteter. 

 

Les flere saker på Botrends forside her. 

Soverommet i boligen på Snarøya. FOTO: JONAS ADOLFSEN
Denne boligen har vunnet Bærum kommunes arkitekturpris for 2015. FOTO: JONAS ADOLFSEN
Publisert 20. april.2017 av

Treverk og hvite flater er det første som slår meg i det jeg kommer inn på kjøkkenet. Jeg titter rundt etter den stripete vasen alle har hørt om, Omaggio-vasen fra danske Kähler. 

 

Huseieren, Stamati Stenseth (51) er nemlig kjent for å forsyne nordmenn med disse vasene gjennom agenturselskapet Bo Bedre as. 

 

Men ingen vase å se. 

 

På kjøkkenøya står to hvite lysestaker, en glassvase med ”gåsunger” og en gul- og hvitstripete bolle med løkblomster.

 

Men det er ikke Stamatis vase-suksess vi skal snakke om i dag. 

 

Vi setter oss ned på barkrakkene. Skrått over oss henger en ”opp-ned-benk” med grønne planter og en gammel vekt brukt som blomsterpotte. 

 

– Vil du ha en kopp kaffe? spør Stamati. 

 

Samboeren Trine Bakkeli (51) spretter opp, går mot den integrerte kaffemaskinen og trykker på knappen. Duften av kaffe brer seg i rommet. 

 

Entusiastisk fyrer de løs om det siste årets kjøkkenjakt.

 

Fem kjøkken vi drømmer om

En rusletur unna drammen sentrum. Foto: Bettine Nicotra
Trine og Stamati flyttet inn i fjor sommer. Foto: Bettine Nicotra

Var noe som manglet

 Midt i sentrum i ”Drammens fineste leilighet” bodde paret. 

 

Et par skritt ut, en kjapp heistur ned, et par skitt til – så var de midt i smørøyet. Her kunne de bli gamle og bare nyte. 

 

Men Trine som alltid har elsket det grønne, savnet en hage å pusle rundt i. 

 

Så da 60-tallshuset på høyden med kongeutsikt over Drammen, dukket opp for ett år siden, satte tankespinneriet i gang. Kanskje de skulle flytte ”på landet”? 

 

De måtte gruble litt. Såpass lenge at visningene var over. Men å legge det helt fra seg klarte de ikke, så paret spurte megleren om å få en privatvisning. 

 

En halvtimes rundtur i huset var det som skulle til. De var solgt. 

 

Kulturarv ble drømmehjem

Spisebord og stoler fra Skagerak og lampe fra Voga. Foto: Bettine Nicotra

Bukkehorn på kjøkkenet

 Det meste var nylig pusset opp, så det var lite som måtte gjøres. 

 

– Jeg skal se om jeg finner et opprinnelig bilde av kjøkkenet, sier Stamati før han reiser seg for å hente prospektet.  

 

– På ett av bildene vi har sett fra da kjøkkenet var relativt nytt, hang det et bukkehorn på grua over komfyren, fortsetter han. 

 

Siden den gang var kjøkkenet pusset opp, men det var fremdeles mørkt og sto ikke i stil med resten av 60-tallshuset. Litt vel luksus, litt unødvendig å skifte ut et kjøkken som tross alt fungerte godt, tenkte de. 

 

Men de trøstet seg med at det nye kjøkkenet ikke skulle skiftes ut igjen – i hvert fall ikke under deres tid i huset. 

 

Trine peker mot den lange kjøkkenbenken. 

 

– Vi ville ha et enkelt kjøkken med lavt tyngdepunkt som gikk i den lengderetningen, i likhet med det langstrakte huset.

 

– Og for å få mest mulig luft, ville vi helst unngå overskap hvis det var mulig. Også visste vi at vi ville ha en stor øy, fortsetter hun.

 

– Et sosialt samlingspunkt, ja, legger Stamati til.

 

Så da gjensto én ting – å velge kjøkken. 

 

Heddas dristige kjøkkenvalg

Slik så kjøkkenet ut da de overtok huset. Foto: Nordvik & Partners/Settovenfra
Slik ser det ut i dag. Foto: Bettine Nicotra

Skulle ha spiler 

 Med stor kjærlighet for trespiler, var valget i utgangspunktet lett. 

 

– Det skulle bli et dansk kjøkken fra Unoform, det var vi helt klare på, sier Stamati. 

 

Håndtaksløse fronter med skuffelameller var det de ville ha. Kjøkkenet skulle være i massiv tre – innenfra og ut. 

 

Men de slo seg ikke helt til ro med ”det første og beste”. Så etter å ha sett litt rundt, endte de opp med å beundre et par kjøkken fra Hamran Snekkerverksted som var utstilt i en interiørbutikk i Kristiansand. 

 

Og i mars i fjor bestemte de seg for å ta turen innom showrommet deres på Skøyen, fremdeles med spile-ideen i bakhodet. 

 

– Vi spurte om de kunne lage disse litt tynnere og ha flere nedover, sier Trine mens hun stryker hånden nedover eikefronten.

 

Svaret de fikk var nølende. 

 

– Der møtte vi vel egentlig litt veggen, og det er vi glad for i dag. De ville ikke gå på kompromiss med det de sto for, og da vi fikk en av disse frontene tilsendt i posten var vi egentlig solgt, sier Stamati. 

 

Kjøkken på få kvadrat

Stripete bolle fra Cathrineholm. Foto: Bettine Nicotra

Ikke "bare, bare" å planlegge ut fra hukommelsen

 De hadde flere ønsker for sitt nye kjøkken. 

 

– Vi ville ha to kjøleskap – og isbitmaskin, for det hadde vi i leiligheten og da var vi flinkere til å drikke vann, sier han og ler. 

 

Men å planlegge et kjøkken ut fra hukommelsen var ikke ”bare, bare”. 

 

– Vi husket jo ingenting, vi hadde bare prospektet og skulle ikke overta huset før 1. juli, så vi planla litt i blinde, sier han før han fortsetter:

 

– Vi hadde bare vært her en halvtime. Det er sykt hvordan vi handler hus, vi kastet oss over det, så fikk det briste eller bære. Det er litt snålt. Men vi hadde med oss prosjektleder og svigerfar Bjørn. Han er tidligere takstmann og var velvillig rådgiver for oppdraget. 

 

– Ja, svigerfar var med på befaring. Vi ville ikke ha et oppussingsprosjekt som raste over hodet på oss om to år. Der var vi ikke. Vi ville ha et hus som var så nær leilighet som vi kunne komme, sier samboeren.

 

Har alt hun trenger på 47 kvadrat

Ventilator integrert i kokeplaten. Foto: Bettine Nicotra
Håndtaksløse eikefronter. Foto: Bettine Nicotra

Midt i ingenmannsland

 Etter å ha flyttet inn i huset tok de kjøreturen til Hamrans verksted på Sørlandet. En lang og snirklete kjøretur gjennom tett skog. Og der, midt i ingenmannsland, lå verkstedet. 

 

– De har laget høvelbenker til så og si alle norske skoler, for det var deres kjernevirksomhet. Vi møtte en av de som startet Hamran, og han var noe og 80 år og gikk fremdeles rundt på verkstedet og lagde høvelbenker, sier Trine og smiler mens hun mimrer tilbake til det hyggelig møtet med den lille bedriften. 

 

Hamran Snekkerverksted lager kjøkken i liten skala. Med det menes rundt 300 kjøkken i året. 

 

Oppfølgingen har vært eksemplarisk, ifølge paret. Og etter å ha planlagt i åtte måneder, ble kjøkkenet smelt opp på under én uke i november. 

 

For Stamati som er en gammel traver innen ”gamet”, og som lenge har tilført skandinavisk design til det norske folk, var det ekstra stas å velge et helnorsk kjøkken. 

 

Og selv om prosessen har gått knirkefritt, blir nok ikke eikekjøkkenet byttet ut med det første. 

Massiv tre – innenfra og ut. Foto: Bettine Nicotra
Peis på kjøkkenet og peis i garderobeskapet på motsatt side av veggen. Foto: Bettine Nicotra
Den gamle kjøkkenvekten som Trine har arvet av farmoren sin er brukt som blomsterpotte. Foto: Bettine Nicotra

Les mer på Botrends forside

 

Ta gjerne kontakt med oss her, og følg oss på Facebook og Instagram @botrend.no

Les mer

En gigantisk glassvegg med utsikt over snødekkede fjelltopper er det første som slår meg i det jeg kommer inn i stuen. I hver sin pelsstol ligger Aksel (9) og André (4) og titter på alpint på skjermen. Imens viser mor og far med stor iver viser frem den treetasjes store hytta de startet å bygge på Skarsnuten i Hemsedal for seks år siden.

Les mer
Annonse

Varsling på mobilen, fjernstyring av boligen, nøkkelløs adgang.. Ny teknologi gir nye muligheter for sikring av boligen. De ulike leverandørene har ulike løsninger og prisene kan variere mye. Nå kan du sammenligne løsninger og priser raskt og enkelt. 

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland