Publisert 28. november.2015 av

I dag blir det igjen liv i den ærverdige sveitservillaen midt i Bekkestua sentrum, når firmaet W.B Samson åpner dørene inn til sine nyrestaurert lokaler.

 

- Vi ønsker å hedre historien og gjenreise bygget slik det på mange måter var, sier Carl Fredrik Samson.

 

- Dette er så mye mer enn bare et sted. Det er mye viktigere enn det, sier broren Per Christian Samson.

 

Les flere saker på Botrends forside her. 

En åpen peis gir lun stemning. FOTO: ESPEN NERSVEEN

Gjenskape historien

Det var i mai i år at det ble kjent at W.B Samson overtar villaen som i så mange år har huset McDonalds. Siden juni har arbeidene pågått utvendig, mens innvendig startet jobben godt uti august.

 

- Det har vært mye jobb med å tilpasse oss stedet og gjenskape historien. Vi har «hengt oss på» bygget, og farge- og materialvalg både inne og ute gjenspeiler tidsepoken. Samtidig er det Samson-farger, sier Carl Fredrik Samson om huset fra 1912.

 

Han og broren er femte generasjon i den tradisjonsrike familiebedriften fra 1894.

 

Foruten å pusse opp utvendig og bringe huset på Bekkestua tilbake til sin opprinnelige hvite farge, er det innvendig at huset har fått størst forandring.

 

Ikke minst gjelder det åpningen mellom de to etasjene. Det betyr en dobbel takhøyde i midten av lokalet, og en omkringliggende messanin i andre etasje.

 

- Fra inngangen får gjestene et inntrykk av om det sitter folk oppe, og man kan også se at det er fyr i peisen i annen etasje, forklarer Per Christian.

 

Peisen er spesiallaget til huset og har norsk kleberstein og italienske fliser. Til åpningen denne lørdagen i forbindelse med julegrantenningen, har alle vinduer fått kranser av granbar. Ved inngangen står et pyntet juletre, mens messinglysestaker og dempet belysing gir rommene den rette stemningen.

 

Norsk design på Bærums Verk 

Spesiallagde møbler

 

Annen etasje har ulike sittegrupper, med møbler produsert i Japan i eik og skinn (hud?). Fyllingspanelet på veggene er laget for å gjenskape følelsen av slik det var vanlig på begynnelsen av 1900t-tallet. Det samme gjelder fiskebeinsmønsteret i gulvet av eik. Eikeprofiler i taket i annen etasje gir en god akustikk.

 

- Å gjøre ære på huset har vært viktig for oss, sier Carl Fredrik.

 

Samson-brødrene har opplevd flere likhetstrekk mellom huset på Bekkestua og sin egen bedrift. Det handler om å forbedre og videreføre tradisjoner. Både når det gjelder historie og selve håndverket de selv driver i bakeriet og konditoriet, men også arbeidet med håndverkere som har gjenskapt det gamle huset fra 1912.

 

Viste det beste av norsk design i London

En åpen løsning mellom etasjene er helt ny, og ikke en del av huset opprinnelig. FOTO: ESPEN NERSVEEN

Samson-ånd

 

Mye av interiøret er i Samson-ånd, og likt som interiøret i lokalene på Egertorget, Grünerløkka, Gimle og på Gardermoen. Også på Bekkestua er eik, messing og skinn en stor del av interiøret. Lampene i børstet messing er spesiallaget, og den store lysekronen i åpningen mellom de to etasjene er designet og laget spesielt for huset på Bekkestua.

 

- Vi snakker mye med håndverkerne om stemningen vi ønsker å skape. Det skal gjenspeile det håndverket som ligger bak produktene våre, forklarer Carl Fredrik.

 

Disken som møter kundene ved inngangen er i messing og marmor. Selve disken der bakverkene stilles ut, er spesiallaget for lokalene på Bekkestua.

 

En original vedovn fra Italia har fått plass i hjørnet på kjøkkenet der pizzaene stekes på 450 grader. Den andre ovnen er fra Tyskland og brukes til bakverk. Det er åpning inn, slik at gjester kan se at det jobbes på kjøkkenet.

 

- Vi ønsker å vise frem håndverket. Vi er stolte av det vi gjør og vil gjerne vise det frem, sier Per Christian Samson.

 

Dette er kåret til Bærums fineste hus

Panelet på veggene er i flere av Samsons bakerier. FOTO: ESPEN NERSVEEN

Kulturminne

Brødrene Samson har brukt mye tid på dialog og søknader til Bærum kommune.

 

- VI har god erfaring fra samarbeid med Byantikvaren i Oslo, så det har gått greit. Det tar bare litt lenger tid, forklarer brødrene.

 

I avdelingen for kulturminner i Bærum kommune kjenner de naturligvis godt til huset på Bekkestua.

 

– I vårt arkiv står det at huset er fra kort tid etter 1900, en litt usikker opplysning, men det stemmer forsåvidt med Egne Hjem-kolonien som ble til på Nadderud i årene 1900-1911. Dette huset ligger helt inntil det tomteområdet som ble skilt ut til Egne hjem og har også svært lik utforming, uttalte fagansvarlig for kulturminner i kommunen, Ingunn Stuvøy til Budstikka i juni.

 

Hun påpekte at huset er et av få bygninger som har en målestokk som viser Bekkestua slik det en gang var.

 

Samson-huset åpner lørdag 28. november kl. 12.

 

Les flere saker på Botrends forside her. 

Åpningen mellom etasjene bidrar til en luftig romfølelse. FOTO: ESPEN NERSVEEN
Den enorme lysekronen er spesiallaget i Sverige. FOTO: ESPEN NERSVEEN
Lampene er i børstet messing, og møbelene er laget både i Japan og Norge. FOTO: ESPEN NERSVEEN
FOTO: ESPEN NERSVEEN
FOTO: ESPEN NERSVEEN
Carl Fredrik og Per Christian Samson foran huset før det ble hvitt. FOTO: KARL BRAANAAS
Slik så det ut da Baker Jensen holdt til i bygningen på Bekkestua. FOTO: BÆRUMSSAMLINGEN
Publisert 30. mai.2017 av

I en gråmalt enebolig med hvite vinduskarmer i Heggedal i Asker, bor den indiske familien Bains.

 

Her bor bestemor Jatinder (58) og bestefar Joginder (62), sønnen deres Rupinder (37) og kona Mandeep (33), sammen med deres to døtre Celina (4) og Elivia (1).

 

- Jeg har vokst opp her, og har bodd her siden foreldrene mine kjøpte stedet i 1991, sier Rupinder.

 

Det er lørdags morgen og han har allerede vært oppe med døtrene et par timer. Familiefaren forteller entusiastisk om det som skjedde dem for et halvår siden.

 

Men først; utgangspunktet. En enebolig på rundt 200 kvadratmeter over tre plan.

 

I underetasjen var et vaskerom og på loftet var en lekestue som også fungerte som gjesterom. Det var i første etasje det meste skjedde.

 

Rom for rom hadde de pusset opp huset opp gjennom de siste 25 årene.

 

Det skulle ikke stå på plassen. Huset var romslig med store vinduer og mye lys, men planløsningen i hovedetasjen var upraktisk.

 

En diger stue tok opp mye av plassen, spisestuen med spisebordet i hjørnet ble for trangt, og kjøkkenet hadde bord med plass til kun tre personer.

 

- Hver gang mamma og pappa fikk gjester så okkuperte de egentlig hele stuen, spisestuen og kjøkkenet. Da satt vi igjen med soverommet vårt og lekestuen oppe, sier Rupinder med et smil.

 

Les flere saker om oppussing på Botrend

Her bor familien på seks. Foto: TV3
Gangen var upraktisk. Foto: TV3
Stuen tok opp mye av plassen. Foto: TV3
Kjøkkenet var lite og trangt. Foto: TV3
Og spisestuen ble lite brukt. Foto: TV3

Var det mulig å få til en bedre løsning?

I gangen var plassen dårlig utnyttet. I tillegg var besteforeldrenes soverom trangt med tanke på at barnebarna likte å overnatte her støtt og stadig.

 

Ingen krise å bo slik. Men familien drømte om en bedre løsning.

 

Hadde det vært mulig å få litt mer privatliv selv om de bodde tre generasjoner under samme tak?

 

Rupinder og Mandeep ønsket nemlig å bo her med foreldrene resten av livet.

 

- Det er ikke så vanlig å bo slik?

 

- Nei, det er ikke så vanlig i det norske samfunnet, men blant indere er det helt vanlig at foreldre og barn bor sammen, selv når barna blir eldre. Det er meget uvanlig å sende foreldre på eldrehjem i India, sier han.

 

Ifølge Rupinder er det flere fordeler ved at familien bor slik.

 

- Å ta barna på rundgang gjør at vi er mer uthvilte alle mann, fruen og jeg får mer tid sammen og besteforeldrene og barnebarna får et tettere bånd, forteller han.

 

Nå bor sjette generasjon på øya

 

Sende inn en søknad – og glemte hele greia

Våren 2016 sendte Rupinder inn en søknad til TV 3. De ønsket å være med på andre sesong av Superoppusserne.

 

Familien hadde sett første sesong og var helt klare på at hvis det kom en ny sesong, ja da skulle de søke!

 

Sommeren kom, og søknaden gikk i glemmeboken. Så da de på høsten fikk en telefon om at de var valgt ut, var overraskelsen stor.

 

Siden den første telefonen, gikk det slag i slag. Og i november sto Linda Steen og teamet hennes på døra klare for å endevende huset på én uke.

 

Oppgaven var spennende for interiørarkitekten. Hun hadde ikke vært borti en generasjonsbolig tidligere, så her måtte hun tenke nytt.

 

Med blanke ark begynte hun å skissere opp ny planløsning i første etasje.

 

Landlig, men sentralt i Heggedal

Slik ser gangen ut etter oppussingen. Foto: TV3
Ny kjøkken og spisestue. Foto: TV3
Fra spisebordet mot kjøkkenet. Foto: TV3
De ønsket mer privatliv. Derfor fikk den eldre generasjonen sin egen stue. Foto: TV3
Og den yngre generasjonen fikk også sin egen stue. Foto: TV3
Familien fikk også nye soverom. Nå er det god plass slik at barnebarna kan overnatte hos besteforeldrene. Foto: TV3

Snudde opp ned på hele etasjen

  • Planløsning tidligere: Vaskerom i kjelleren og lekerom på loftet. I første etasje var gang, kjøkken, stue, fire soverom, lekerom og to bad.

 

  • Planløsning nå: Vaskerommet i kjelleren og lekerommet på loftet er ikke endret på. Men første etasje har fått ny planløsning med gang, kjøkken, to stuer, fire soverom, bod og to bad.

 

Etter en intens uke endte teamet med å totalforvandle hele etasjen.

 

Gamle rom byttet funksjon, og nye rom kom til.

 

Gangen ble pusset opp med ny trapp og nytt garderoberom ved siden av badet.

 

Kjøkkenet ble revet og gjort om til en ny stue for den yngre generasjonen.

 

Den store stuen ble delt i to og gjort om til ny stue og soverom til besteforeldrene.

 

Det ene barnerommet og besteforeldrenes gamle soverom ble innlemmet i det nye kjøkkenet og spisestuen. Kjøkkenet og spisestuen ble til sentrum i huset.

 

Det gamle lekerommet ble til nytt rom for minstejenta.

 

Og jentene fikk soverom ved siden av hverandre, gjennom en gang som tilknyttet rommene til foreldrenes rom.

 

- Hva tenkte dere da dere så huset for første gang?

 

- Det var nesten uvirkelig. Fruen begynte å gråte så fort hun kom inn døren og foreldrene mine ble ekstremt emosjonelle. Det er et klipp der pappa sier noe... han er skjelven i stemmen for han er så takknemlig, sier Rupinder.

 

Han tenker seg om litt før han fortsetter.

 

- Vi tenkte de kom til å gjøre endringer, men vi så for oss at de skulle pusse opp kjøkkenet, stuen og kanskje lekestuen oppe.

 

Familiens gladfargede godterihus

Bestefar Joginder og bestemor Jatinder sammen med sønnen deres Rupinder. Foto: Privat

Stortrives i det nye huset

Etter å ha bodd i deres ”nye” hus siden november i fjor, er det ingen tvil om hvor de oppholder seg mest, nemlig på kjøkkenet.

 

- De forandret hele dynamikken i huset. Nå er kjøkkenet sentralt, og herfra kan vi trekke oss tilbake i hver vår stue. Og det er jo... noe vi aldri kunne tenkt på selv, sier han.

 

- Men traff de med stilen? Har alle i huset lik smak?

 

- Jeg føler de traff. Kjøkkenet passer alle og stuen vår er litt mer moderne enn mine foreldres stue.

 

Slik fikk de drømmehytta i Hurum

 

Det har kostet litt å brette ut hjemmet for det norske folk.

 

- Vi har måtte dele av privatlivet vårt og nå kjenner alle hver eneste krik og krok av huset, men det er en del av det å være med. Det er uten tvil noe av det beste som har skjedd oss, så da har det ikke så mye å si.

 

Familien er evig takknemlige for at noen fremmede har ønsket å stå på så mye for dem.

 

- Vi var heldige som ble valgt ut, det har vært som å vinne i Lotto.

 

Les mer på Botrends forside her

 

Følg oss på Facebook og Instagram på @botrend.no og send oss gjerne tilbakemelding her

 

Les mer

Fasadens overflatebehandling skal beskytte treverket mot påkjenning fra sol, regn og vind. Samtidig gir det huset ønsket utseende. Men over tid kan det oppstå både tekniske og estetiske grunner til å male om. De tekniske er når overflaten er skadet slik at kledningen også vil ta skade. De estetiske handler om et ønske om at huset skal se pent ut, og om at det på lengre sikt ikke skal ta skade. – Vedlikehold koster litt, men forfall koster mye mer, sier Lars-Petter Rustan hos Jorda

Les mer

Drømte om trespiler i 60-tallshuset

Så fikk de en lur ide.

Publisert 28. november.2015 av Bettine Nicotra

Det var vinter og kaldt ute.  Trine Bakkeli (51) og mannen Stamati Stenseth (51) hadde akkurat kjøpt 60-tallsboligen med utsikt over Drammen sentrum, men overtakelsen var ikke før til sommeren.  I den gode og varme leiligheten midt i sentrum, begynte Trine å planlegge hvordan hun kunne få oppfylt spile-drømmen i huset ”på landet”.  Mens hun tittet gjennom inspirasjonsbilder på Hamran Snekkerverksteds hjemmesider, dukket noe interessant opp.  – Ett av bildene var a

Les mer
Annonse

Familien Vinje drømte om å bygge eget hus. Da eiendommene ved Ekebergåsen Boligfelt ble lagt ut for salg, slo de til umiddelbart! – Vi ønsket å kjøpe eiendom på Ekebergåsen fordi vi allerede hadde et hus på Lierskogen. Det var nemlig uaktuelt for oss å flytte herfra. Her bor vi landlig samtidig som vi bor sentralt, forteller Asbjørn Vinje. Det var nærheten til marka og de fine solforholdene som fristet han og familien. Samtidig var det en gyllen mulighet til å bygge eget hus. 

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland