Dette Bærums-jordet får 350 nye boliger

Bekkestumyra får stort antall boliger og egen barnehage.

Publisert 30. november.2015 av

De første skissene av hele den planlagte utbyggingen på Bekkestumyra viser masse boliger og trolig en egen barnehage.

 

Skissene er levert inn til kommunen i forbindelse med et arbeidsmøte mellom grunneiere og administrasjonen.

 

Les flere saker på Botrends forside her. 

 

Den største grunneieren er Haslum-familien, representert ved Kristian Haslum og sønnen Herbjørn Haslum, og de er i ferd med å opprette selskapet Bekkestumyra AS.

 

Satt av til vei

 

Opprinnelig var det planlagt et større veianlegg over myra, og flere hus ville gått med. Men disse planene ble droppet.

 

– Etter dette så grunneier for seg at det skulle bygges eneboliger på Bekkestumyra, men nå ønsker kommunen å bygge tettere nær kollektivknutepunkter. Det er gangavstand til både Gjønnes og Bekkestua stasjoner. Med de signalene vi nå får fra kommunen, kan dette innebære blokkbebyggelse i en eller annen form, sier arkitekt Arne Sunde hos Spor Arkitekter.

 

Tusenvis av nye boliger på Fornebu

Slik ser området ut i dag. FOTO: KARTDATAT 2015 GOOGLE

Stort område

 

Hele utbyggingsområdet er på 33 mål, og ligger på jordet mellom t-banelinjen og Frøytunveien og Kleivveien. Ifølge Sunde er det skissert bebyggelse i ulik høyde, og med noen bygninger opp til seks etasjer.

 

– Totalt, samlet for alle arealene, kan det fort bli 350 boliger, men hva dette ender med vil være opp til Bærum kommunes politikere, sier han.

 

I tillegg til Haslum-familien, så eier selskapet Vedal 4,4 mål og Bærum kommune nesten seks mål.

 

– Vi ønsker foreløpig ikke å kommentere prosessen, sier Line H. Fielding hos utbyggeren i Frøytunveien, Vedal.

 

Kraftig vekst i salg av nyboliger

 

Syv etasjer

 

Lund + Slaatto arkitekter har allerede laget tegninger av hvordan leilighetene i Frøytunveien, nærmest Bekkestua senter, vil bli seende ut. 

 

Tegningene viser leiligheter fordelt på fire bygg. Bygget nærmest T-banen er tegnet som en blokk med syv etasjer, to med seks etasjer og én med fem etasjer.

 

Utbygger Vedal ønsker ikke å offentliggjøre tegningene i Budstikka, men de ligger allerede ute på arkitektselskapets hjemmesider (se faksimile under og link over).

 

Gjelsten har nytt boligprosjekt på Lilleaker

 

Haslum og Vedal skal først lage en felles prinsipplan, før de lager detaljplaner for sine eiendommer. Utbyggingen ligger vel å merke et stykke frem: I tilfelle må den nye skolen på Ballerud stå ferdig først. Det skjer trolig i 2023.

Arkitekt Arne Sunde er ansvarlig for Haslum-familiens del av Bekkestumyra. FOTO: KARL BRAANAAS

Flere boliger tegnet inn

 

På illustrasjonen er det også tegnet inn nye boliger på østsiden av Frøytunveien. Dette er området hvor boligeierne selv foreslo utbygging tidligere i høst. Årsaken er at boligeierne føler at de kommer for nært innpå utbyggingen i Frøytunveien.

 

Boligeierne skal imidlertid ikke ha blitt kontaktet av noen utbyggere etter utspillet de hadde. I referatet fra arbeidsmøtet står det at disse boligene bør bli et tema i planene.

 

– Dere frykter ikke at kommunen heller vil bygge massivt på begge sider av Frøytunveien og spare selve Bekkestumyra?

 

– Rive 20 villaer og spare jordet? Nei, det har jeg ikke noe tro på. Det ligger veldig godt til rette for å bygge boliger på jordet, mener han.

 

Kommunen planlegger også å bygge tilpassede boliger på området.

 

Denne saken ble første gang publisert i Budstikka

Publisert 13. mars.2017 av

Sivilarkitekt Kirsti Sveindal i Startmicrohousing, og sivilarkitekt Magnus Øgård Meisal i MyBox vil tilby mikrohus til det norske folk.

 

Til nå har de satt opp hver sin prototype for å overbevise folk om at; jo, man kan faktisk bo på under 20 kvadratmeter.

 

Hørt om eneboligen på 75 kvadratmeter?

 

Det handler om smarte løsninger, og ikke minst om å omgi seg med færre ting.

 

På en parkeringsplass ved Haugesund sentrum står mikrohuset på 60 kvadratmeter som er Sveindals kontor.

Herfra har hun grublet over hvordan hun skal kunne tilby folk nøkkelferdige mikro- og minihus i størrelse XS til XL, fra under 20 kvadratmeter til 100 kvadratmeter.

 

- Jeg har fått over 80 henvendelser fra familier, par og enslige, men mange etterspør tomt og det må de ha selv, sier hun.

 

Nå venter hun bare på de første bestillingene. Fabrikken i Rogaland står klar til å produsere fire modeller i størrelse S, M, L og XL. Prisene er fra i underkant av 1 mill. til litt over 2 mill.

 

Bygde anneks i hagen - utvidet boplassen

Sveindals kontor. FOTO: STARTMICROHOUSING
Her holder hun til på 20 kvm. FOTO: STARTMICROHOUSING
Trapp opp til hemsen og hyller fra gulv til tak. FOTO: STARTMICROHOUSING

Ikke en ny idé

På Bryggerikaien i Stavanger står et knøttlite 11 kvadratmeter hus som brukes til visninger og møter. Her har man klart å snike inn stue, hems, kjøkken og bad.

 

Meisal har ikke kommet like langt som Sveindal. De mangler fremdeles en lokal fabrikk som kan produsere det de tegner.

 

- Vår utfordring er også å få kundene til å forstå at hvis de skal kjøpe modulbaserte mikrohus for en billig penge, så må de akseptere hvordan de ser ut. Det blir som å kjøpe bil. Du ber ikke om en 20 meter lengre bil, sier han humoristisk.

 

Prototypen til My Box på 11 kvm. Slik kan huset se ut. FOTO: MY BOX
Kunne du hatt denne stuen? FOTO: MY BOX
Magnus Øgård Meisal i My Box. FOTO: MY BOX

Men Bjørn-Erik Øye i Prognosesenteret er skeptisk. 

 

- Det er sikkert hyggelig å bo der men jeg har ingen tro på at det blir en suksess i Norge for det er ingen ny opprinnelse, sier han.

 

At det ikke er en ny idé, er arkitektene fullt klar over.

 

- Våre forfedre bodde i små hytter på heia, og for å sette det på spissen så er det ingenting innen boligbygging nytt, sier Meisdal.

 

Men at det har blitt trendy å bo på få kvadrat, er derimot noe nytt ifølge arkitektene.

 

Meisal tror mange har fått interessen opp for mikrohus gjennom de mange tv-programmene som er vist i det siste.

 

Her kan du leve enkelt: Selger Arneberg-hytte i skogen

Bjørn-Erik Øye i Prognosesenteret. FOTO: EZTER SIMONE

Vil ikke bo seg ihjel

- Vi har hatt en tendens til å stadig øke boarealet, og det skyldes at vi har mye areal i Norge og billig energikostnader, sier Sveindal.

 

Hun opplever at folk ikke ønsker å bo seg ihjel lengre. Mange ønsker også å bruke mindre tid på vedlikehold av huset, og tid er luksus.

 

- Det blir en livsstilsendring. Du kan ikke fylle opp hjemmet med unødvendige ting, og da rydder du også opp mentalt, sier hun.

 

Meisal tror i likhet med Sveindal at mange ønsker å føle seg mer fri uten oppussingsprosjekter hengende over skuldrene.

 

- Har du vært på backpacking så vet du at du klarer å leve på ganske lite. Du trenger ikke de femten klesskapene, for du kan leve med to, sier han.

 

Selv kunne de gjerne tenkt seg å bo slik.

 

- Ja, absolutt. Det hender at familien kommer på besøk til kontoret mitt og at vi bestiller pizza og tar fredagskosen her. Huset vi bor i er på 200 kvadratmeter, men jeg hadde aldri tegnet et så stort hus i dag, sier Sveindal.

 

Helene trives godt på sine 47 kvadrat

Smarte løsninger må til. FOTO: STARTMICROHOUSING

Ingen ny opprinnelse, heller ingen løsning på boligproblematikken

- Jeg har ikke noe imot mikrohus, men det er ingen løsning på boligproblematikken, sier Øye.

 

Urbaniseringstrenden er mest sannsynlig ikke mulig å snu, ifølge Øye.

 

- Fra 60-tallet har vi gått fra å bo mer spredt til å bo mer urbant. Nå bor 80% av Norges folk i byer og tettsteder, sier han.

 

Øye mener løsningen blir å bo tettere på hverandre, i høyden.

 

- Vi bor ikke tett på hverandre i Norge. I Oslo bor rundt 4000 mennesker per kvadratkilometer, om du tar bort marka. Ser du på Barcelona, så bor det 16 000 mennesker per kvadratkilometer der. Det er fire ganger så høyt, sier Øye.

 

Men han tror han vi kan lære mye av hvordan å få mest mulig ut av lite areal.

At det ikke er mikrohus som vil redde boligutfordringen, er arkitektene enige i.

 

- Det ville vært idiotisk å bygge småhus i byene når vi egentlig trenger høye blokker, sier Meisal før han fortsetter:

 

- Men erfaringene vi gjør når vi bygger mikrohus er enkelt å overføre til leiligheter. Har du en leilighet på under 30 kvadrat, krever det gode løsninger for at du skal trives, sier Meisal.

Stueløsningen i det lille huset. FOTO: STARTMICROHOUSING

Hvor skal vi plassere mikrohus da?

Konklusjon: å bygge mikrohus i byene er ikke nødvendigvis den beste idéen.

 

Derimot kan det være kjekt å plassere et mikrohus i en hage, utenfor byene, eller som hytte.

 

- Bor du i enebolig og begynner å dra på årene, men vil fortsette å bo i nabolaget der du føler deg trygg, kan du skille ut en del av hagen og bygge et mikrohus i hagen mens du leier ut eller selger hovedhuset, sier Sveindal.

 

Selv om Øye ikke har særlig tro på at mikrohustrenden vil ta av i Norge, tror han muligens det kan være mer aktuelt for hyttemarkedet.

 

Over halvparten av Norges folk bor i enebolig, og mange drømmer fremdeles om enebolig. For å kompensere velger flere å kjøpe hytte der de kan invitere opp storfamilien og være tett på naturen, ifølge Øye.

 

- Om man primært ønsker å komme ut i naturen, behøver man ikke de 200 kvadratmeterne for å oppleve det, sier han.

 

Sveindal tror i likhet med Øye at det kan være lettere å få til en livsstilsendring på hytta og at folk er villigere til å bo enklere der.

 

For Meisal hadde en hytte på 10 kvadrat vært perfekt. Vi snakker selvsagt uten innlagt vann og strøm – med utedo.

 

- De nye hyttefeltene er nesten som boligfelt. Man er ikke på hytta lengre. Jeg håper man kan gå tilbake til ”gamlemåten” med hytte på fjellet uten dekning, der man må hente vann i bekken, sier han.

 

Men mikrohus kan også plasseres i tretoppen, på hjul eller på vann. Mulighetene er mange.

 

- Vi har lurt litt på om vi skal tilby XS på hjul, og vi har også snakket om husbåter, men nå må vi konsentrere oss om en ting av gangen, sier Sveindal.

 

Gjorde maks ut av minibadet

 

Fem argumenter for å flytte i mikrohus

  • Det er rimeligere å bygge et mikrohus, sammenliknet med en stor enebolig.

 

  • Man sparer miljøet ved å bruke mindre byggematerialer.

 

  • Man sparer tid ved at mikrohuset ikke trenger like mye vedlikehold som en stor enebolig.

 

  • Man sparer penger på mindre oppvarming, vannforbruk og driftsutgifter.

 

  • Man får også et mer bevisst forhold til hva man kjøper – på liten plass har du rett og slett ikke plass til unødvendige ting.

 

Kilde: Startmicrohousing

Klar oppfordring. FOTO: STARTMICROHOUSING

Er du mer nysgjerrig på fenomenet?

 

Søk på ”Compact living, tiny house movement, small house movement, microhouse, tinyhouse” på Google for å lese mer.

 

Les mer på Botrends forside

 

Ta gjerne kontakt med oss her, og følg oss på Facebook og Instagram på @botrend.no

Les mer

I eksklusive Strømstangveien på Snarøya ligger noen av de aller dyreste og største strandeiendommene i Bærum og hele Norge. Nå ligger en 22,8 mål stor eiendom med 250 meter strandlinje ute for salg. I annonsen står det ingen ting om pris, men megler Michelle Krefting hos Sem og Johnsen bekrefter at det handler om en eiendom som har vært i samme familie gjennom flere generasjoner. Her er Asker og Bærums største strandeiendommer – Vi ønsker ikke på det nåværende tidspunkt å ko

Les mer

En privatperson skal ha betalt 165 millioner kroner for en 22,8 mål stor eiendom med 250 meter lang strandlinje på Snarøya. Det er Finansavisen som skriver at en av de største strandeiendommene i Asker og Bærum nå er solgt. Avisen erfarer at eiendommen i Strømstangveien 1-3 er solgt for 165 millioner, til en privatperson. Se også: Trippelboligen på Snarøya – Vi er i en pågående salgsprosess og har ingen kommentar utover det, skrev eiendomsmegler Michelle Krefting i en e-post til

Les mer
Annonse

Familien Vinje drømte om å bygge eget hus. Da eiendommene ved Ekebergåsen Boligfelt ble lagt ut for salg, slo de til umiddelbart! – Vi ønsket å kjøpe eiendom på Ekebergåsen fordi vi allerede hadde et hus på Lierskogen. Det var nemlig uaktuelt for oss å flytte herfra. Her bor vi landlig samtidig som vi bor sentralt, forteller Asbjørn Vinje. Det var nærheten til marka og de fine solforholdene som fristet han og familien. Samtidig var det en gyllen mulighet til å bygge eget hus. 

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland