Publisert 04. desember.2015 av

Lite kan måle seg med spiselige pakker.

 

Unga gribber til seg alt!

 

Kanskje er det naivt av meg, men jeg trodde jula handlet om gaver og almisser. Vi skal være snille med hverandre, ta vare på hverandre og gi hverandre oppmerksomhet. Vel og bra, men hvor ble det av pakkene?

 

Barndommens jul var så fullspekket av gaver at treet subbet taket. Det knitret i papir og krøllete bånd til langt på kveld, og der satt vi, broder’n og jeg, med rødmussede kinn og riskrem i luggen. Nedgravd i Lego og Walkman, pysjer, slalåmutstyr og fjernstyrte biler.

 

Det kjentes som om utpakkingen aldri tok slutt, det var så mange som tenkte at vi fortjente en gave. Og det skjønner jeg godt, for vi var fine karer allerede da. Foreldre og besteforeldre, fire sett med tanter og onkler, fraskilte varianter, foreldres tanter og onkler, naboer og de voksnes venner, ja, til og med vaskedama på skolen hadde trådt til med gave.

 

Snakk om lykke!

 

Fanny og guttene har laget pepperkakeborg.

 

Få flere oppskrifter fra Morten Øverbye her.

Spiselige julegaver til kjente og ukjente. FOTO: MORTEN ØVERBYE

Pakker hører jula til

Ikke begynn. Ikke kom med pratet om at jula handler om så mye mer enn bare gaver. Jeg vet det. Egentlig handler det om alt annet enn gaver, men for barna er det pakkene som er kveldens og høytidens høydepunkt.

 

Vi voksne kan snakke så mye vi vil om takknemlighet, om budskapet og ikke minst måteholdenhet. Barna forstår også dette, det er jeg sikker på. Men når alt kommer til alt: Pakker er gøy!

 

Så hva i all verden var det som egentlig skjedde? Jo, for mitt vedkommende forsvant gavene en etter en. Halvparten av de tidligere giverne har jo gått hen og dødd, så de er på en måte unnskyldt.

 

Morten har laget villsvin.

 

 

Men sakte og nærmest i det stille ble jeg strøket av gavelistene. For jeg ble eldre. Stiftet familie, fikk egne barn. Jeg inngikk selv noen avtaler, både med familie og venner, at nå var det barna som var i fokus. Og jeg angrer som en plaskvåt bikkje.

 

For nå sitter barna der og åpner gaver hele kvelden, med rødmussede kinn og den påtvungne multekremen i luggen. Og lykkelige øyne. Med et titalls pakker. På min bekostning.

 

Ikke for å klage, men selv har jeg pakket opp min beholdning mellom to slurker kaffe og en krumkake. Resten av kvelden går med til å notere ned hvem av barna som har fått hvilken gave fra hvem av bekjente. Så pakker jeg ned etterlatenskapene i søppelsekker, skrur batterier og maser om at de må holde lekene samlet. Eller separerte. Alt ettersom.

 

På disse julemarkedene gjør du designkuppene.

Sprø, litt seige og veldig søte. Perfekt som julesnacks. FOTO: MORTEN ØVERBYE

Ja, det er faktisk like morsomt å gi som å få

På en måte holder det. Å se de minste pakke opp, med spenning i øynene og sitrende glede. Jeg hørte de voksne snakke om, da jeg satt der og røsket av papiret, at det handlet om barna. At det var gave nok å se hvordan vi hadde det.

 

Og akkurat det forstår jeg jo nå. At en av de største gledene er å se gleden hos andre, og ikke minst når du har gitt bort noe selv. Jeg hadde aldri trodd jeg skulle komme til det punktet der det er like morsomt å gi som å få. Men der er jeg. I alle fall så lenge jeg får noe.

 

Har du fått adventsstaken i hus - lag din egen her.

 

Spiselige gaver må være noe av det beste, i alle fall for oss voksne. Det er glede, smak og nytelse i en og samme pakke. Jeg har tenkt å trøkke til skikkelig i år. Jeg skal lage metervis med pikekyss og biscotti, pakke pent inn og gi bort til de merkeligste folk. Til venner og naboer, til halvkjente og kanskje en ukjent.

 

Jeg skal holde lista paddelavt i år, for det koster meg nesten ingenting å skape noen gaver som andre kommer til å bli glade for. Så skal jeg sitter der på julaften, selvtilfreds med smil om munnen, og tenke på alle de jeg har gledet. Og håpe at jeg får noe igjen.

 

Les flere saker på forsiden av Botrend her.

 

Les mer om mat og drikke her. 

Peppermynte er en av julens smaker FOTO: MORTEN ØVERBYE

Pikekyss

2 stk. eggehviter
120 g sukker
Sølvstrø (kan sløyfes)

 

  • Stivpisk eggehvitene. Tilsett sukkeret litt etter litt. La det piskes til du har en skikkelig seig masse, det tar gjerne opptil ti minutter.

 

  • Ha massen over i en sprøytepose, og lag små topper i små muffinsformer på stekebrett. Du får omtrent to fulle brett av denne mengden.

 

  • Sett marengsen inn i varm ovn på 150 grader, og skru den ned til 100 grader. La den stekes i ca. 60 minutter.

 

  • Avkjøles.

 

  • Pensle med sølvstrø. Dette får du kjøpt i butikker med større utvalg av bakeartikler.

 

Biscotti

300 g hvetemel
200 g sukker
100 g smør
2 stk. egg
2 ts. bakepulver
1 stk. klementin, skallet
2 ts. kanel
150 g pistasjnøtter

 

  • Elt sammen mel, sukker, smør, bakepulver og egg i en kjøkkenmaskin med K-krok.

 

  • Tilsett revet klementinskall, kanel og pistasienøtter.

 

  • Sett deigen i kjøleskapet i 30 minutter så deigen får satt seg.

 

  • Del deigen i to, og rull ut til pølser. Trykk dem ut på et stekebrett så de er ca. 2 cm høye og 5 cm brede.

 

  • Stekes på 180 grader i 25 minutter. De vil flyte utover, men det er en del av moroa.

 

  • Ta kakene ut av ovnen, og del dem i skiver på skrå. Legg dem tilbake på stekebrettet, og etterstek på 180 grader i 10–15 minutter til de er sprø.

 

  • Avkjøles og pakkes pent inn.

 

Biscottiene nytes best når de dyppes i kaffe eller melk.

 

Peppermynte­pletter

½ dl fløte
500 gram melis
1 stk. eggehvite
½ ss tragant (bindemiddel som kan kjøpes på apoteket)
10 dråper peppermynteolje (apoteket)

 

  • Bland fløte, melis og tragant. Sistnevnte kan sløyfes, men den gjør blandingen enklere å jobbe med.

 

  • Tilsett eggehvite, og kna blandingen sammen.

 

  • Smak til med peppermyntedråper.

 

  • Ha i andre tilsetningsstoffer, alt etter smak. Konditorfarge, appelsinsaft, sjokoladesaus etc. Juster med melis om blandingen blir for myk.

 

  • Trill små kuler, og pynt med krokan. Du kan også bruke mokkabønner, kakepynt revet lime eller andre favoritter.

 

  • La dem tørke litt på bakepapir før de settes kjølig eller nytes med det samme.
MAT
Publisert 21. april.2017 av

Anna (4) og Mattis (4) løper mot kjøkkenet.

 

- Kanskje dere kan lage noe mat?

 

- Hva da? spør Anna.

 

- Hva vil du lage da?

 

- Jeg vil skjære agurk! sier hun fornøyd.

 

Mamma, Mette Mari Sønstebø Østad (37), henter frem en skjærefjøl og to kniver.

 

- Se på den rosa kniven min, jeg fikk den i kalenderen, sier Anna stolt mens hun skjærer agurk i terninger.

 

Kamilla Krogsveen (38) og sønnen Mattis er på besøk hos Mette Mari og Anna denne solfylte formiddagen i Heggedal i Asker.

 

Asiatisk laks - enklere får du det ikke

Kamilla og Mattis (t.v.) smaker på bollene som Mette Mari og Anna har laget. FOTO: BETTINE NICOTRA
Barna er ivrige på å være med. FOTO: BETTINE NICOTRA

Travle småbarnsfamilier

Da damene var i barselgruppe lagde Mette Mari alltid så himla god mat da mødrene var på besøk.

 

Og etter å ha spurt flere ganger om å få oppskriftene etter å ha vært på besøk, fikk manusforfatter Kamilla en idé.

 

Hun bare måtte få med seg Mette Mari på å lage en matblogg for travle småbarnsfamilier, som i likhet med dem ofte lurer på hva de skal lage til middag.

 

Blogg ble det. Bloggen Familiemat.

Det første innlegget kom like før jul - en frokost bestående av yoghurt, ristede havregryn, kokos og varme blåbær.

 

Siden har de blogget om alt fra «tomatsuppe som på pose» til langpannekake.

 

Gjør bra mat bedre med urter

Barna er det viktigste smakstesterne og de største kritikerne. FOTO: BETTINE NICOTRA

Kokeboknerder

 I en gammel vinkasse på hjul er kokebøker i ulike tykkelser og høyder stablet på rekke og rad.

 

- Vi er litt sånn kokeboknerder begge to, forteller Mette Mari.

 

Kokkeleringen foregår ofte på hvert deres kjøkken, men én gang i måneden møtes hele gjengen.

 

Barna som er deres største kritikere, er med på å lage, smake og bestemme hva som funker og hva som ikke funker.

 

- Blåskjell er den nye favoritten til Anna, sier Kamilla og smiler.

 

Slik blir du en mester på kjøkkenet

 

Matlagingen er foreløpig kun en hobby.

 

- Men kanskje vi får gitt ut kokebok en dag, sier Mette Mari.

 

- Ja, det er drømmen, skyter Kamilla inn.

Ole Brumm-boller. FOTO: FAMILIEMATBLOGG

Oppskrift på Ole Brumm-boller som du kan lage neste gang du får besøk

 Til omtrent 24 boller trenger du:

  • 1 kg hvetemel
  • 6 dl melk (lunken)
  • 50 gram gjær
  • 175 gram sukker
  • 2 ts kardemomme
  • 1 ts vaniljesukker
  • 1 ts bakepulver
  • 1 egg
  • 160 gram meierismør i terninger

 

Kanelfyll til svingene:

  • 100 gram smør (temperert)
  • 3 ss sukker
  • 1,5 ss kanel

 

Vaniljekrem:

  • (250-300 gram). Kjøp eller lag selv. Oppskrift finner du på Familiematblogg.

 

Slik går du frem:

Bruk en kjøkkenmaskin med eltekrok (eller bruk sleiv). Bland egget med de tørre ingrediensene. Ha i den lunkne melken hvor du har rørt ut gjæren. Elt dette i 10 minutter. Ha så i smøret litt og litt mens deigen elter. Elt så videre i omtrent 10 minutter etter at smøret er tilsatt. Du har nå en seig og smidig deig.

 

Dekk deigen med et håndkle eller plast og la den heve i omtrent 1, 5 timer på et lunt sted. Mens deigen hever kan du lage kanelfyllet og vaniljekremen (om du lager denne selv). Kanelfyllet lager du ved å røre sammen det myke smøret med sukker og kanel.

 

Når deigen er ferdig hevet har du den over på et melet underlag. Kjevl deigen ut til en rektangulær leiv. Fordel kanelfyllet utover leiven. La det være igjen en kant øverst. Rull så deigen til en jevn fast pølse. Begynn nederst på langsiden.

 

Skjær pølsen opp i 24 like store emner. Legg disse på to bakepapirkledde stekebrett. Bruk hendene eller en spisekje og lag en god grop i midten av hver bolle. Her har du så i en toppet spiseskje med vaniljekrem. 

 

Oppskriften er hentet fra bloggen.

 

Les flere saker på Botrends forside.

 

Følg oss på Facebook og Instagram, og tips oss gjerne her.

Les mer

Fordi du klikkerHvis vi ikke skal fylle livene våre med skyhøy forventning og mermaid-toast, hva skal vi fylle de med da? Trenger verden virkelig en interaktiv brødskive? Antakeligvis ikke. Tellus hadde kanskje til og med vært et bedre sted, uten. Hvordan kan en toast med kremost (sikkert ikke økologisk en gang) bli et gigantisk fenomen som spres over hele verden, over natten? FORDI. DU. KLIKKER. OG. LIKER. OG. DELER. OG. BLIR. INSPIRERT. Jeg er ikke bedre enn deg. Jeg klikker, jeg også

Les mer

Barnas påskebord - sunt, godt og passe barnslig

NKVO, dere.

Publisert 04. desember.2015 av Fanny Dehn Arvesen

Et vellykket måltidGod påske, der du er. I skrivende stund er det onsdag før ferie og jeg sitter inne på hjemmekontoret mitt å venter på ferie. Snart. Før den tid skal jeg jobbe meg igjennom en urovekkende ansamling med klær som skal vaskes, brettes og pakkes. Barnas vinterklær, som jeg for øvrig har vasket og pakket bort for i år, skal dras frem igjen – mitt problem, jeg vet jeg var tidlig ute i år. Les også: Å rydde på japansk: Oppstart! Men snart. Snart kan skuldrene sen

Les mer
Annonse

En dag kom det et brev til Lisa Syltetøy - en historie om lyr og syltetøy. Hva brevet handlet om, ser du i videoen. På Vøyenenga ligger Lisa syltetøyfabrikk, et lite stykke familiehistorie og godt syltetøy. – Vi har alltid drevet i det små, det er det vi kan og vil være. Lars Horn Johannessen i Lisa syltetøy, nikker fornøyd. – I dag tidlig ringte det en kar fra Hedmark som hadde 120 kg blåbær til meg. Kanskje kan vi lage noe av det. Hvis bærene er bra. Typisk Lisa. Hiver s

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland