Julekuler blir tidløse samleobjekter

Spesielt de fra Georg Jensen, Karen Blixen og Lene Bjerre.

Publisert 12. desember.2015 av

Kähler julekuler spås til å bli en kortvarig trend, mens julekulene til Georg Jensen, Karen Blixen og Lene Bjerre trolig vil fortsette å være tidløse samleobjekter.

 

Det mener daglig leder på Tilbords, Siri Killi Bilben. I flere år har kulene til Lene Bjerre blitt revet vekk fra butikkhyllene, og hengt på trær rundt om i de norsk hjem. Bilben tror tradisjoner er grunnen til den store samletrenden.

 

– Jeg har en oppfatning av at folk vil holde på tradisjoner de har vokst opp med, og fine kuler på juletreet er en sterk tradisjon i Norge. I tillegg til å være kvalitetsbevisst, tror jeg også folk er opptatt av følelsen det gir dem når de kan henge noe nytt på treet, sier hun.

 

Les flere saker på Botrends forside her. 

–Kortvarig trend

 

Det verdensberømte keramikkmerket Kähler, godt kjent for sine vaser, har i år lansert matchende julekuler.

 

 

HC Bauer fra Slemmestad er Kählers nye designer 

 

 

Bilben tror absolutt disse vil slå an blant nordmenn, men at det kan bli en kortvarig trend.

 

 

– Disse kulene er håndlaget og av tidløst og skandinavisk design, noe jeg har et inntrykk av at folk er opptatt av. Likevel tror jeg ikke disse er unik nok til å bli et samleobjekt på linje med Blixen, Bjerre, og også Holmegaard, som kommer med ulike design og motiv hvert år, sier hun.

 

Lag juledekor med Silje Sandmæl

 

Saken fortsetter under bildene. 

Julekuler fra Kähler. FOTO: KRISTINE NYTRØEN
Julekuler fra George Jensen. FOTO: KRISTINE NYTRØEN

Samler til seg selv og barna

 

Georg Jensen har også produsert julekuler i flere tiår, og med kuler i ulike design hvert år, er disse svært populære samleobjekt.

 

– Hvert år designes nye, unike kuler. I tillegg kommer tre faste design, et hjerte, en kule og en bjelle med motiv av årets mønster. Spesielt disse tre er veldig populære, forteller Siv Sanchez-Vedlog, medarbeider hos David Andersen. Selv samler hun disse både til seg selv og sine to barn.

 

– Grunnen til at den er så populær, tror jeg er det tradisjonelle designet som enkelt kan kombineres med annen pynt. Selv samler jeg bjellen fra Georg Jensen, som inngraveres med årstall. Disse sammen med barnas dorullnisser blir så utrolig fint, og en fin tradisjon jeg ønsker at mine barn skal ta med seg videre. Derfor samler jeg de samme bjellene til mine barn, sier hun.

 

Lene Bjerre feirer 40 år og går nye veier

Daglig leder i SH Interiør, Jannicke Huseby. FOTO: KRISTINE NYTRØEN

Satser på eksklusivitet

 

På SH Interiør satses det også på eksklusive julekuler dette året. Daglig leder Jannicke Husebye, har inntrykk av at forbrukere er kvalitetsbevisst og ønsker spesielle og forseggjorte kuler på treet.

 

– Interiør er blitt mote, og man vil gjerne ha noe trendy og nytt på treet. Dette er eksklusive kuler som varer og som man behandler med møysomt. Nordmenn er glad i å pynte, og i julen handler det ikke om å være minimalistisk, men heller overdådig. forteller hun.

 

Her er høstens teppetrender. 

 

Husebye forteller at gull, sølv og hvitt alltid er populære farger på treet, men at det denne julen også er trendy med jordtoner.

 

– I år skal vi være veldig naturtro. Derfor er dype, gyldne toner av brunt og grønt veldig populært. Fugler og fjær på treet er også trendy, og i tillegg blir fargerike julekuler stadig mer ettertraktet, sier hun. Etter en nøytral og stram periode, mener hun folk er opptatt av nye impulser med andre farger og mer mønster.

 

– Dette året skal også turkise kuler henge på treet. De kan også dekoreres i vindu eller som bordpynt, eller gi en eksklusiv følelse med levende lys i ulike rom, tipser hun.

 

I dette huset er julen svart og hvit

Julekuler fra SH Interiør. FOTO: KRISTINE NYTRØEN
Juledekorasjoner fra Karen Blixen. FOTO: KRISTINE NYTRØEN
Publisert 20. april.2017 av

Treverk og hvite flater er det første som slår meg i det jeg kommer inn på kjøkkenet. Jeg titter rundt etter den stripete vasen alle har hørt om, Omaggio-vasen fra danske Kähler. 

 

Huseieren, Stamati Stenseth (51) er nemlig kjent for å forsyne nordmenn med disse vasene gjennom agenturselskapet Bo Bedre as. 

 

Men ingen vase å se. 

 

På kjøkkenøya står to hvite lysestaker, en glassvase med ”gåsunger” og en gul- og hvitstripete bolle med løkblomster.

 

Men det er ikke Stamatis vase-suksess vi skal snakke om i dag. 

 

Vi setter oss ned på barkrakkene. Skrått over oss henger en ”opp-ned-benk” med grønne planter og en gammel vekt brukt som blomsterpotte. 

 

– Vil du ha en kopp kaffe? spør Stamati. 

 

Samboeren Trine Bakkeli (51) spretter opp, går mot den integrerte kaffemaskinen og trykker på knappen. Duften av kaffe brer seg i rommet. 

 

Entusiastisk fyrer de løs om det siste årets kjøkkenjakt.

 

Fem kjøkken vi drømmer om

En rusletur unna drammen sentrum. Foto: Bettine Nicotra
Trine og Stamati flyttet inn i fjor sommer. Foto: Bettine Nicotra

Var noe som manglet

 Midt i sentrum i ”Drammens fineste leilighet” bodde paret. 

 

Et par skritt ut, en kjapp heistur ned, et par skitt til – så var de midt i smørøyet. Her kunne de bli gamle og bare nyte. 

 

Men Trine som alltid har elsket det grønne, savnet en hage å pusle rundt i. 

 

Så da 60-tallshuset på høyden med kongeutsikt over Drammen, dukket opp for ett år siden, satte tankespinneriet i gang. Kanskje de skulle flytte ”på landet”? 

 

De måtte gruble litt. Såpass lenge at visningene var over. Men å legge det helt fra seg klarte de ikke, så paret spurte megleren om å få en privatvisning. 

 

En halvtimes rundtur i huset var det som skulle til. De var solgt. 

 

Kulturarv ble drømmehjem

Spisebord og stoler fra Skagerak og lampe fra Voga. Foto: Bettine Nicotra

Bukkehorn på kjøkkenet

 Det meste var nylig pusset opp, så det var lite som måtte gjøres. 

 

– Jeg skal se om jeg finner et opprinnelig bilde av kjøkkenet, sier Stamati før han reiser seg for å hente prospektet.  

 

– På ett av bildene vi har sett fra da kjøkkenet var relativt nytt, hang det et bukkehorn på grua over komfyren, fortsetter han. 

 

Siden den gang var kjøkkenet pusset opp, men det var fremdeles mørkt og sto ikke i stil med resten av 60-tallshuset. Litt vel luksus, litt unødvendig å skifte ut et kjøkken som tross alt fungerte godt, tenkte de. 

 

Men de trøstet seg med at det nye kjøkkenet ikke skulle skiftes ut igjen – i hvert fall ikke under deres tid i huset. 

 

Trine peker mot den lange kjøkkenbenken. 

 

– Vi ville ha et enkelt kjøkken med lavt tyngdepunkt som gikk i den lengderetningen, i likhet med det langstrakte huset.

 

– Og for å få mest mulig luft, ville vi helst unngå overskap hvis det var mulig. Også visste vi at vi ville ha en stor øy, fortsetter hun.

 

– Et sosialt samlingspunkt, ja, legger Stamati til.

 

Så da gjensto én ting – å velge kjøkken. 

 

Heddas dristige kjøkkenvalg

Slik så kjøkkenet ut da de overtok huset. Foto: Nordvik & Partners/Settovenfra
Slik ser det ut i dag. Foto: Bettine Nicotra

Skulle ha spiler 

 Med stor kjærlighet for trespiler, var valget i utgangspunktet lett. 

 

– Det skulle bli et dansk kjøkken fra Unoform, det var vi helt klare på, sier Stamati. 

 

Håndtaksløse fronter med skuffelameller var det de ville ha. Kjøkkenet skulle være i massiv tre – innenfra og ut. 

 

Men de slo seg ikke helt til ro med ”det første og beste”. Så etter å ha sett litt rundt, endte de opp med å beundre et par kjøkken fra Hamran Snekkerverksted som var utstilt i en interiørbutikk i Kristiansand. 

 

Og i mars i fjor bestemte de seg for å ta turen innom showrommet deres på Skøyen, fremdeles med spile-ideen i bakhodet. 

 

– Vi spurte om de kunne lage disse litt tynnere og ha flere nedover, sier Trine mens hun stryker hånden nedover eikefronten.

 

Svaret de fikk var nølende. 

 

– Der møtte vi vel egentlig litt veggen, og det er vi glad for i dag. De ville ikke gå på kompromiss med det de sto for, og da vi fikk en av disse frontene tilsendt i posten var vi egentlig solgt, sier Stamati. 

 

Kjøkken på få kvadrat

Stripete bolle fra Cathrineholm. Foto: Bettine Nicotra

Ikke "bare, bare" å planlegge ut fra hukommelsen

 De hadde flere ønsker for sitt nye kjøkken. 

 

– Vi ville ha to kjøleskap – og isbitmaskin, for det hadde vi i leiligheten og da var vi flinkere til å drikke vann, sier han og ler. 

 

Men å planlegge et kjøkken ut fra hukommelsen var ikke ”bare, bare”. 

 

– Vi husket jo ingenting, vi hadde bare prospektet og skulle ikke overta huset før 1. juli, så vi planla litt i blinde, sier han før han fortsetter:

 

– Vi hadde bare vært her en halvtime. Det er sykt hvordan vi handler hus, vi kastet oss over det, så fikk det briste eller bære. Det er litt snålt. Men vi hadde med oss prosjektleder og svigerfar Bjørn. Han er tidligere takstmann og var velvillig rådgiver for oppdraget. 

 

– Ja, svigerfar var med på befaring. Vi ville ikke ha et oppussingsprosjekt som raste over hodet på oss om to år. Der var vi ikke. Vi ville ha et hus som var så nær leilighet som vi kunne komme, sier samboeren.

 

Har alt hun trenger på 47 kvadrat

Ventilator integrert i kokeplaten. Foto: Bettine Nicotra
Håndtaksløse eikefronter. Foto: Bettine Nicotra

Midt i ingenmannsland

 Etter å ha flyttet inn i huset tok de kjøreturen til Hamrans verksted på Sørlandet. En lang og snirklete kjøretur gjennom tett skog. Og der, midt i ingenmannsland, lå verkstedet. 

 

– De har laget høvelbenker til så og si alle norske skoler, for det var deres kjernevirksomhet. Vi møtte en av de som startet Hamran, og han var noe og 80 år og gikk fremdeles rundt på verkstedet og lagde høvelbenker, sier Trine og smiler mens hun mimrer tilbake til det hyggelig møtet med den lille bedriften. 

 

Hamran Snekkerverksted lager kjøkken i liten skala. Med det menes rundt 300 kjøkken i året. 

 

Oppfølgingen har vært eksemplarisk, ifølge paret. Og etter å ha planlagt i åtte måneder, ble kjøkkenet smelt opp på under én uke i november. 

 

For Stamati som er en gammel traver innen ”gamet”, og som lenge har tilført skandinavisk design til det norske folk, var det ekstra stas å velge et helnorsk kjøkken. 

 

Og selv om prosessen har gått knirkefritt, blir nok ikke eikekjøkkenet byttet ut med det første. 

Massiv tre – innenfra og ut. Foto: Bettine Nicotra
Peis på kjøkkenet og peis i garderobeskapet på motsatt side av veggen. Foto: Bettine Nicotra
Den gamle kjøkkenvekten som Trine har arvet av farmoren sin er brukt som blomsterpotte. Foto: Bettine Nicotra

Les mer på Botrends forside

 

Ta gjerne kontakt med oss her, og følg oss på Facebook og Instagram @botrend.no

Les mer

Går så det suser for Bolina

Men det krever beinhard jobbing.

Publisert 12. desember.2015 av Nils Harnes

Både salget og overskuddet vokser for den lokale livsstilsbutikken Bolina på Stabekk.  – Det er helt utrolig, sier daglig leder Hanne Borge. Omsetningen økte med 3,4 millioner kroner, eller 10,5 prosent, til 35,3 millioner kroner. Overskuddet ble det største noensinne: 3,6 millioner kroner. Og det i året butikken feiret 30-årsjubileum. – Tallene for fjoråret er veldig bra, men det er beinhard jobbing, understreker hun. Les hele saken om Bolina-søstrenes suksesshistorie her Bol

Les mer

Kjendiser til middag

Historien bak tre kjente designikoner.

Publisert 12. desember.2015 av Birgitte Skjerven

Designikoner er som kjendiser, de dukker opp overalt der kameraet er tilstede. 7-eren designet av Arne Jacobsen i 1955, Y-stolen designet av Hans J. Wegner i 1949 og Plastic Chair som ekteparet Charles og Ray Eames designet i 1950, har alle tre for lengst fått plass i designhistoriens ”Hall of fame”. Les mer om dansk design Samtidig er de i full produksjon, og markedsføres som de heteste designobjektene fra sine produsenter.

Les mer
Annonse

Kommersielt innholdAlle som har hatt gleden av å skape et hjem, vet at detaljene er viktig. Først bestemmer du deg for de store tingene, deretter jobber du deg ned på detaljnivå. Når du har utformet et rom, malt veggene og bestemt deg for møbler – skal detaljene på plass. Interiøret du velger har mye å si for hvordan sluttresultatet blir. Dette vet selvsagt mennene og kvinnene som bor i Asker og Bærum. Alt ligger i detaljene og plisségardiner kan rett og slett være prikken over i-e

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland