Størst av alt er multer

Morten Øverbye gir deg oppskriftene.

Publisert 18. desember.2015 av

Det er mye du bare må spise i jula. Men størst av alt er multen.

 

Marsipan og pepperkaker. Sirupsnipper, val- og peppernøtter. Klementiner, lutefisk og pinnekjøtt. Lammerull, sylterull og ribbekull. Alt skal ned, knapt nok en etter en.

 

Det er julebord, familiebord og langbord. Voksenbord, kjipe bord og ribbesvor. Gakk gakk, snaps og juleøl. Nyco, Samarin og luftveiskrøll.

 

Vi har gledet oss så lenge og nå er vi definitivt i gang. Det skal gasses, rulles og fråtses. Før vi brått bestemmer oss for at nå, nei, NÅ er det fleske meg nok.

 

Men først: Kan du sende meg multekremen?

 

Les mer om mat her.

Krumkaker. FOTO: MORTEN ØVERBYE

Tid for tradisjonene

Hver familie med sine tradisjoner. Et slags strømlinjeformet løp på alt vi skal igjennom. Hva vi skal spise, hvem vi skal tørrprate med og hvilke programmer som må ses på. Det er ikke på død og liv sånn at det må være så godt, koselig eller smakfullt. Men det er tradisjoner. Og det skal vi ikke kimse av.

 

For tradisjonene skaper trygge rammer. Forutsigbarhet og gjenkjennelige dager. Og det er godt, for de siste ukene har vært et sammenhengende maraton, i alle fall for de fleste av oss.

 

Så kan vi endelig sette – eller legge – oss ned. I den samme posisjonen som vi lå i fjor. Med de samme menneskene, den samme maten og de samme lydene. Deilig.

 

Andreas Viestad åpner gårdsdørene.

 

Av og til krasjer tradisjonene. Eller; krasj er kanskje å ta i, for det lar seg enkelt løse. Men når to tradisjoner skal bli til én, så er kanskje løsningen at det heller blir to parallelltradisjoner. Sånn ble desserttradisjonen for meg. Og heldigvis for det, for hvem kan egentlig gjøre seg til herre over hva som er best av riskrem og multekrem?

 

Jeg kan. Eller det vil si at jeg spiser en skål av hver, men jeg har en favoritt. Og det er selvfølgelig multen.

 

Fanny lager pepperkakeborg med guttene.

Lag på lag. FOTO: MORTEN ØVERBYE
Fyll et Norgesglass. FOTO: MORTEN ØVERBYE

Så små og snodige. Små oransje bobler som utover sommeren samler søte safter for vinteren. Ikke rart de kalles Cloud Berries på engelsk, de ser virkelig ut som små skyer når de er modne. Og de er eksklusive. Ikke at de er så vanskelige å finne, for de tepper seg til nær myrene.

 

Men det er ikke så mange av dem. Og kanskje litt tunge å plukke. Så det er mye jobb og ikke så mange villige hender. Og da skyter prisen i været. Men selv finner jeg dem på det faste stedet i Kjekstadmarka. Bortsett fra i år, da var det en sleiping som kom meg i forkjøpet og tømte feltet mitt. Det skal ikke skje til neste år, for å si det sånn.

 

Morten Øverbye har laget spiselige julegaver.

 

Multesmaken er kanskje litt sær. Det finnes mange slags bær som er langt bedre å spise rett fra busken. De trenger også kanskje litt sukker, i alle fall tidlig i sesongen. Multer er for mange en av de tingene som du først må prøvesmake på. Kanskje må du gjennom en liten tilvenningsfase, men da er det også gjort. Da er multer noe av det beste som finnes.

 

I alle fall i jula. For aller best smaker den som multekrem. Jeg har flere oppskrifter, alt ettersom hvor god tid jeg har. Den raske varianten er rett og slett en blanding av pisket krem og multesyltetøy. Det fungerer helt greit. Men om det først skal lages på den måten, foretrekker jeg heller å legge syltetøy og krem lagvis. Da får jeg mer multesmak for pengene.

 

Men aller best er det med hele bær. Først sukre bærene. Deretter legge bærene til side og lage en saus av sukkerlaken. Krem og bær vendes sammen og toppes med en fyldig multesaus. Og krokan av brente mandler på toppen. Da er lykken komplett.

 

Ønsker dere alle en deilig og sprekkende feiring. Ta vare på langbordet, tørrpraten og tradisjonene. God jul.

 

Slik brygger du te på riktig vis.

Gyllent og kremete. FOTO: MORTEN ØVERBYE

Multekrem

300 g multer

3 dl fløte

1 stk. vaniljestang

100 g sukker

 

Krokan

2 dl sukker

1 dl mandler

 

  • Begynn med krokanen: smelt sukker i en stekepanne. Når alt sukkeret har smeltet lar du den bli lett gylden, men ikke for mørk. Trekk pannen til siden og ha i nøttene. Bland det hele sammen.
  • Legg nøttene utover bakepapir og la det kjøle seg ned. Finhakk de glaserte mandlene og ha de i en skål.
  • Ha multene i en skål og dryss over sukker. Legg noen hele bær til side, og ta av 3–4 spiseskjeer med multer og saften i bunn. Dette kjører du sammen med en stavmikser til en fyldig saus. Hell sausen gjennom en sikt slik at du får en klar og fin saus i den andre enden.
  • Skrap ut frøene av en vaniljestangen og bland det sammen med litt sukker. Da har du plutselig ditt eget vaniljesukker, bare mye bedre.
  • Pisk fløten og vaniljesukkeret sammen til en luftig krem. Ikke pisk for lenge, det er døden for en multekrem.
  • Vend bærene forsiktig inn, dryss over finhakkede mandler, de hele bærene og hell sausen over til slutt. Og der, akkurat der, har du verdens beste multekrem.

 

Multekrem

3 dl fløte

2 dl multesyltetøy

1 ts. vaniljesukker

 

  • Pisk fløten til krem sammen med vaniljesukker. Du vil ikke ha kremen altfor tykk, så stopp litt før du egentlig tror du må. 
  • Vend sammen syltetøy og krem. La det stå litt før servering, da setter smakene seg bedre.

 

Krumkaker

100 g smør

3 stk. egg 

1 dl sukker

2 dl hvetemel

1 dl potetmel

1 ts. vaniljesukker

1 dl kaldt vann

 

  • Smelt og avkjøl smøret.
  • Visp egg og sukker til tykk eggedosis. Bland i smøret.
  • Bland mel og vaniljesukker og vend i sammen med vannet. La røren svelle en stund.
  • Legg en barneskje røre i varmt jern. Trykk godt sammen. Stek kakene gyllenbrune ved svak til middels varme.
  • Legg krumkakene rundt en krumkake-krummer av tre straks de blir tatt av jernet. Har du ikke spesialutstyret, kan du bruke bunnen av kopper og forme små skåler.
  • De er sprø og stivner fort. Bland i litt mer vann hvis røren blir for fast så kakene blir for tykke.

 

Denne krumkakeoppskriften er fra Ingrid Espelid Hovigs blårutete kokebok. Den funker som fy, og gir deg fantastisk sprø og deilige krumkaker! De kan oppbevares i en tørr og lukket boks. Og kanskje er det en perfekt gave?

Multecrème brûlée

1 stk. vaniljestang

4 dl fløte

1 dl melk

6 stk. eggeplommer

3 ss sukker

100 g multesyltetøy, ev. sukrede bær

Demerarasukker til karamellisering

 

  • Crème brûlée stekes i vannbad, så begynn med å sette ovnen på 140 grader. Ha en stekeform med høye kanter og fyll den opp med vann slik at det står omtrent like høyt som crème bruleen vil gjøre i formene sine (ca. 2–3 cm.).
  • Skill eggene, du skal bruke kun eggeplommene i denne desserten.
  • Pisk eggeplommene lett sammen med sukkeret.
  • Del vaniljestangen i to og skrap ut frøene. Ha både stang og frø i en kjele sammen med fløte og melk. Varm opp til kokepunktet og trekk til side.
  • Ha fløteblandingen over eggene i en tynn stråle mens du pisker hele tiden. Blandingen varmes deretter opp til den tykner mens du rører hele tiden. Blandingen vil tykne på ca. 85 grader, så trekk kjelen til side når den når 82–83 grader. Jeg bruker et steketermometer for å ha full kontroll, men det fungerer utmerket med bare å følge godt med.
  • Sil blandingen for å unngå mulige klumper.
  • Ha alt over i små former, 4 til 6 stykker avhengig av størrelsen på formene.
  • Fordel syltetøyet i formene og la det synke. Du trenger ikke røre det ut, det vil blande seg når syltetøyet får litt høyere temperatur.
  • Stek de i vannbad i ca. 30 minutter. Fem minutter tidligere kan du riste litt forsiktig på formen og se om den begynner å stivne. Den er ferdig når du ser at det ikke er noe som er rennende.
  • La crème brûléen avkjøles, minimum et par timer før servering. Den kan gjerne avkjøles lengre, og du kan lage de både en og to dager i forveien.
  • Rett før servering drysser du et tynt lag med demerarasukker over formene. Med en skibrenner eller en egen matbrenner karamelliserer du sukkeret. Du kan også bruke grillelementet i ovnen, men da er det viktig at du har så høy temperatur som mulig slik at bruleen ikke smelter i sin helhet. Du vil at kun sukkeret skal karamelliseres slik at det får en hard, søt hinne.
  • Serveres sammen med noen bær, lit pisket krem eller et lite stykke konfektsjokolade. Eller bare alene, det fungerer også utmerket.

 

Les flere saker på forsiden av Botrend her.

MAT
Publisert 28. mai.2017 av

Så en enkelt tror jeg at det er; enten så er du opptatt av detaljer, eller så er du det ikke. Jeg er, som du kanskje gjettet, en av de som er opptatt av dette. Svært opptatt, faktisk. Detaljer trenger ikke bare være estetiske effekter. Detaljer jeg er opptatt av, kan like gjerne omfatte toneleie man snakker ikke, vinkelen ett bilde er tatt eller hvilken vei vinden blåser.

Detaljer har alltid gjort mitt liv rikere. Når jeg leser det nå, ser jeg hvordan det ser ut som en stor floskel – det er ikke mindre sant av den grunn. Jeg vil se mer, videre, forbi.. Spesielt hvis du er av typen som lett lar deg inspirere, utgjør detaljer helhetsinntrykket. Sånn er jeg, og sånn er det. Hva jeg omgir meg med og det jeg anser som detaljer, er helt individuelt. På samme måte som du ikke nødvendigvis liker eller blir inspirert av naboen greie.

 

Hvordan detaljene utgjør en helhet, har for meg bestandig vært fascinerende. Mange små, blir stor å.

 

Isbitfisker, blåbær og sugerør i sølv passer blir til et farlig, drikkbart farvann.

Coole isbiter

Dekorative isbiter (som nesten er for vakre til å la smelte) herjet som en farsott i fjor sommer, og den blomstrende trenden ser fortsatt ut til å fascinere. Isbitene passer like bra i vannglasset som i sommerdrinken, og er en smart måte å bruke opp det du har til overs av frukt, bær, urter eller spiselige blomster.

 

Man tager det man haver:

 

- Spiselige blomster.

- Urter og grønt som setter smak og gir helseeffekt.

- Frukt i visuelle biter, former og farger.

- Bær bør kan brukes hele.

 

Kok vannet du skal bruke og avkjøl det før du fyller isbitformen. På denne måten fordamper luften i vannet, slik at isbitene blir klarerer.

 

 

Dekorer sommerdrikken din med blomster. (Margeritt er kun for pynt)

Slik gjør du:

 

- Vask frukten og bærene du vil bruke. Blomster og urter renses og vaskes ved behov.

- Finn en passende isbitform. Til et barnebord finnes det mange morsomme formerer i silikon.

- Legg det du vil bruke av blomster, urter, grønt, frukt og bær i isbitformen. Hva skal du bruke det til? Tenk smak, farge og konsept. Agurk eller mynteblader passer perfekt til en alkoholfri mojito.

- Frys.

 

Tips til andre kaffeelskere: Frys isbiter av kaffe, og hell melk over for en rask, instant iskaffe.

Slik lager du sommerens cooleste isbiter.
Les mer

Vietnamesisk baguette

Ny helgefavoritt fra Familiematblogg.

Publisert 18. desember.2015 av Familiemat

Hva med å lage en vietnamesisk baguette i helgen? Du synes kanskje det er litt pussig å servere vietnamesiske smaker i en klassisk fransk baguette? Kombinasjonen stammer fra tiden da Vietnam var en fransk koloni, og jeg lover deg at det funker. Godt krydret, langtidsstekt svinekjøtt, servert med en herlig spicy salat toppet med koriandermajones og kanskje litt ekstra siricha saus om du liker det ekstra hot. Baguettene baker du gjerne selv, eller kjøper de ferske om du rett og slett ikke g

Les mer

Sylting er en teknikk for å bevare frukt, bær og grønnsaker, og har de siste årene fått en renessanse i både moderne nordiske restauranter og i norske hjem. På norsk har vi brukt "sylting" både om sur/salt lake som sylteagurker og syltede rødbeter, og søte laker, som marmelade. Med eddik og sukker nedsetter man vannaktiviteten og pH-verdien, og bremser derfor nedbrytningen av maten. Sylting brukes også for å tilberede råvarer og gi den den spesielle sursøte smaken som er så godt

Les mer
Annonse

En dag kom det et brev til Lisa Syltetøy - en historie om lyr og syltetøy. Hva brevet handlet om, ser du i videoen. På Vøyenenga ligger Lisa syltetøyfabrikk, et lite stykke familiehistorie og godt syltetøy. – Vi har alltid drevet i det små, det er det vi kan og vil være. Lars Horn Johannessen i Lisa syltetøy, nikker fornøyd. – I dag tidlig ringte det en kar fra Hedmark som hadde 120 kg blåbær til meg. Kanskje kan vi lage noe av det. Hvis bærene er bra. Typisk Lisa. Hiver s

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland