Publisert 24. desember.2015 av

Toril Rygh og mannen Peter van der Ent samler på vakre objekter uten materiell verdi. 

 

Gjennom evig samlearbeid har kunstnerparet innredet det hvite trehuset på Jar. 

 

Huset som morfaren hennes fant i 1928, og stedet hvor Toril har tilbragt sin barndom.

 

I den lune stuen henger reinsdyrhorn funnet på tur i Jotunheimen i lysekronen og tørkede planter langs veggene. Kjøkkenvinduet prydes av tørket tang som Toril har hengt opp med hyssing.

 

– Interiøret er preget av vår kunstbakgrunn. Vi samler på ting som er vakre for oss, men som ikke nødvendigvis har stor materiell verdi, forklarer Toril om deres syn på interiør og innredning.

 

Og gjester som kommer på besøk stiller ofte spørsmål ved det spesielle interiøret.

 

– De konvensjonelle mener vi bor i et merkelig hus. Noen lurer på hvorfor vi har tang hengende i vinduet. De synes det er snodig, sier Toril og trekker på smilebåndet.

 

– Men vi ser estetikk i objekter som ikke nødvendigvis blir sett på som estetisk av andre, forklarer hun videre.

 

Det meste i hjemmet arvet, eller kjøpt brukt. Mye av interiøret har også paret laget selv.

 

Bonderomantikk i Vollen

 

Les flere saker på Botrends forside her.

Innredningen i huset er i 30- og 70-talls stil. FOTO: TRINE JØDAL
Innredningen i huset er i 30- og 70-talls stil. FOTO: TRINE JØDAL
Nydelige blondegardiner funnet på loftet fra 30-tallet. FOTO: TRINE JØDAL
Kanskje ikke noe man forbinder med dekorasjon i hjemmet, men her brukes tang som pynt i vinduet. FOTO: TRINE JØDAL

Kreativt gjenbruk

En rovfugl i gips har landet på kommoden i stuen. Over svever en hvit engel.

 

Gipsskulpturene i hjemmet er det mannen Peter som har laget i sitt gipsmakerverksted på Hvalstad i Asker.

 

Jakten på det unike

 

Ved siden av gipsfigurene har han plassert soppsamlingen sin.

 

Tørket sopp ender nemlig opp som stilige skapknotter på de hjemmesnekrede skapene fra 50-tallet.

 

– Bokhyllene og skapene har han snekret av skap funnet på loppemarked, forklarer Toril.

 

Landlig interiørluksus

Gjenbruksmøbler og gipsfigurer laget av mannen Peter. FOTO: TRINE JØDAL
Å bevare husets historikk er essensielt for kunstnerparet. FOTO: TRINE JØDAL

Bevarer husets uttrykk fra 30- og 70-tallet

Til daglig jobber Toril som lærer i medier og kommunikasjon.

 

Men når hun får tid til overs sysler hun helst med egne kunstprosjekter.

 

Frem til nylig var kjøkkenveggen preget av 70-talls fliser. Nå er flisene erstattet av selvlagde designglassplater.

 

Inspirasjonen til collagene henter Toril fra gamle biologi-undervisningsplansjer.

 

– Tanken bak collagene er at levende vesener og planter føres sammen for å indikere sammenhengen og likeverdet mellom ulike livsformer, forteller hun.

 

Forener gammelt og nytt

 

I stedet for å rive alt og bygge opp hjemmet på nytt, har paret valgt en mer utfordrende tilnærming til det store oppussingsprosjektet.

 

– Boligen er en slags hybrid mellom 30 og 70-tallet. Vi ønsker å balansere de to uttrykkene som eksisterte i huset da vi flyttet inn, sier Toril.

 

Den gamle stråtapetet fra 70-tallet er bevart i stuen.

 

Gamle, hvite blondegardiner funnet på loftet fra 1930-tallet blafrer i spisestuevinduet.

 

– For oss er det viktigste atmosfæren i rommet. Vi ser på det som en utfordring å bevare husets historikk, sier kunstneren.

 

Men huset er stort, og paret tar ett prosjekt om gangen.

 

– Det vil ta mange år før alt er ferdig, og da kan vi kanskje begynne på nytt, sier Toril og ler.   

Selvlagd designglassplate på kjøkkenet. FOTO: TRINE JØDAL

Kunstnerhjemmet på Jar

Her bor: Toril (51) og Peter (56) sammen med sønnen Mikal (14) og Tale (25) som bor her når hun er hjemme fra studier.

 

1. Inspirasjonskildene våre: – Inspirasjon henter jeg  på tur i skog og mark.

 

2. Mitt yndlingssted hjemme: – Jeg trives godt i spisestuen foran peisen. Men aller helst er jeg nede i kjelleren i mitt kunstnerverksted. Her kan jeg være helt alene og utfolde meg kreativt.

 

3. Det jeg ønsker meg aller mest: – Nye kjøkkenskap og benkeplate, og nytt spisebord. Skulle også gjerne pusset opp badet.

 

4. Det siste vi skaffet til boligen: – Egendesignet glassplate på kjøkkenveggen, som erstattet de gamle flisene fra 70-tallet.

 

5. Kjæreste eiendel: – Jeg knytter meg ikke til objekter, og har en innstilling om at hvis noe går i stykker så er det ikke så farlig. Interiøret kan alltids erstattes.

 

6. Kommer aldri over dørstokken: – Ting laget av plastikk blir sjelden godkjent her i hjemmet.

 

7. Mitt beste innredningstips: – Innredning i en stil kan fort bli litt glatt og kaldt. Forsøk å uttrykke det du selv tror på gjennom interiøret, og se på det som en prosess som er i konstant endring. 

Bildet på veggen har Toril laget selv. Inspirasjon til motivet fant hun i en gammel bok fra 1920-tallet. FOTO: TRINE JØDAL
Stråtapetet bak skrivepulten i stuen gir 70-talls følelsen. Bokhyllene har mannen Peter snekret av gamle skap funnet på ulike loppemarked. FOTO: TRINE JØDAL
Publisert 01. april.2017 av

En gigantisk glassvegg med utsikt over snødekkede fjelltopper er det første som slår meg i det jeg kommer inn i stuen.

 

I hver sin pelsstol ligger Aksel (9) og André (4) og titter på alpint på skjermen.

 

Imens viser mor og far med stor iver viser frem den treetasjes store hytta de startet å bygge på Skarsnuten i Hemsedal for seks år siden.

– Du virker veldig entusiastisk over alt du har fikset her?, sier jeg i det vi setter oss ned ved det ærverdige, håndlagde spisebordet.

 

– For å være helt ærlig, så har vi bidratt like mye, men på ulike måter svarer Anders Eid (45) kjapt, før han fortsetter:

 

– Det er ikke noe spørsmål om hvem som har jobbet mest fysisk med selve hytta, men han eldste var vel tre år da vi begynte, og da kunne vi ikke la han gå på fri eksos rundt her, så Ingun har vært veldig hensynsfull og passet på han, og senere på André, mens jeg har holdt på.

 

Men alle har bidratt. Aksel som var tre år da de startet å rydde tomten, fløy minst like ivrig som faren rundt med lik batteridrevet motorsag og «kappet trær».

 

Hytter vi digger på Instagram

 

Saken fortsetter under bildene

Med "like" motorsager var far og sønn flittige arbeidere da tomten skulle ryddes. FOTO: PRIVAT
Siden de flyttet inn har det blitt flere snøfulle vinterdager. FOTO: PRIVAT
Med utsikt mot peisen, ned i skibakken og mot Hemsedalsfjellene trives paret best. FOTO: PRIVAT
Ingun og Anders er spesielt fornøyd med den store glassveggen som ikke vare bare, bare å få til. FOTO: BETTINE NICOTRA
Spisestuen med høyskapet er fra andre verdenskrig. FOTO: BETTINE NICOTRA
I tv-stuen står skjenken som hører til spisestuen. FOTO: BETTINE NICOTRA
Innebygd daybed i tv-stuen. FOTO: BETTINE NICOTRA
I tv-stuen kan man sitte i hver sin pelsstol og bare nyte. FOTO: BETTINE NICOTRA

Flyttet inn påsken for fire år siden

 Påsken for fire år siden kunne familien som bor på Eiksmarka i Bærum, overnatte i den splitter nye hytta for første gang.

 

– Vi hadde ingen møbler, og André lå i barnevognen i stua mens vi satt i soveposer rundt peisen, forteller Anders og peker mot peisen.

 

Siden den gang har han fått prøve seg som hobbysnekker. Stuebordet, trappegrinden og servantbenkene på badene er det Anders som har stått for.

 

– Man kan lett se at det ikke er en møbelsnekker som har laget det, men det er også litt av sjarmen, å ha noe som ingen andre har.

 

Paret har vært enige om det meste under byggingen og innredningen av hytta. De har fulgt én grunnregel: «Har vi ikke råd til det vi ønsker oss av innredning eller funksjoner, så får det heller vente til vi har råd».

 

– Har det vært utfordrende å bygge hytte?

 

– Du møter alltid på utfordringer, eller valg. Hvis du ikke gjør det, så er det fordi du ikke ser alle mulighetene, mener Anders.

 

Fant drømmehytta på Norefjell

Tømmerveggene har fått en naturlig finish med interiørolje fra MøreTyri. FOTO: BETTINE NICOTRA
Grinden ned til underetasjen har Anders snekret selv. FOTO: BETTINE NICOTRA
Familien har tatt vare på flere gamle, arvede møbler. FOTO: BETTINE NICOTRA
Fra det ene soverommet i andre etasje kan man smugtitte ned til stuen. FOTO: BETTINE NICOTRA

Nyter utsikten fra do

Inspirasjon har de hentet fra de mange feriene i alpene.

 

– På en av de første turene våre var vi på et afterskisted i bakken, og toalettene var på en sånn …, sier Ingun Mjaaland (45) og tenker.

 

– På en ultragammel hytte, tilføyer Anders.

 

– Ja, det var et stabbur og når du kom inn og satt deg ned på do, så hadde du utsikt over fjellene, fortsetter Ingun.

 

Der og da bestemte de seg: En slik utsikt fra doen skulle også de ha den gang de bygde hytte.

 

Og jaggu gikk ikke ønsket i oppfyllelse ikke mange år senere. Badet i første etasje har de plassert i front med utsikt over fjellene.

– Når vi pusser tennene på kvelden, ikke sant ... og det er mørkt på badet ... og det er flombelysning i bakken. Eller når det er måneskinn og rosa lys på fjelltoppene. Alle som kommer på besøk får glede av utsikten de fem stille minuttene de er der inne, sier Anders som er fornøyd med valget om å bruke arealet til bad og ikke til et ekstra soverom. 

 

Nå står bare ett ønske øverst på lista: Å få mer tid på hytta.

 

For etter å ha bygd hytte i det de omtaler som det mest attraktive fjellområdet i Norge, er det ingen andre steder de heller ønsker å være.

 

Laftet hytte på Hafjell

Klarer du å gjette hvor badet er plassert? FOTO: BETTINE NICOTRA
Servantbenken har Anders snekret selv. FOTO: BETTINE NICOTRA
Stilig leilighet i underetasjen. FOTO: BETTINE NICOTRA

Moderne tømmerhytte i Hemsedal

  • Ski in, ski out-hytte med betong, stein, tømmer og glass.

 

  • Tegnet av Harald Melby og bygget av Knut Flaget i Hemse-laft.

 

  • Holder til her: Ingun (45) og Anders (45), sammen med sønnene Aksel (9) og André (4).

 

  • Inspirasjonskildene våre: – Inspirasjonen til hytta er en blanding av stilen fra chaleter i alpene og norsk røff tradisjon.

 

  • Vårt yndlingssted i hytta: – Foran peisen hvor vi ser rett inn i flammene, ned i bakken og mot Hemsedalsfjellene.

 

  • Det vi ønsker oss aller mest: – Mer tid på hytta.

 

  • Det siste vi skaffet til hytta: – Teppe under stuebordet og i gangen.

 

  • Kjæreste eiendel: – Spisestuen med skjenk og høyskap er fra 2. verdenskrig. Oldefaren til Aksel og André var konditormester under krigen. Han fikk denne håndlagde spisestuen med høyskap og skjenk som en påskjønnelse for at han sto på og bidro til gratis bakst til mange mennesker under krigen. Stolene er nå trukket om hos Bjørnos Møbeltapetsering og holder i «100 år til».

 

  • Kommer aldri over dørstokken: – Husdyr og sigaretter.

 

  • Vårt beste innredningstips: – Bruk tid og tenk fleksibilitet når du plasserer møbler. De skal enkelt kunne flyttes rundt på.

 

Her kan du lese flere hyttesaker på Botrend

Om vinteren står familien på ski så ofte de kan. FOTO: BETTINE NICOTRA
Aksel (9) er først ut. FOTO: BETTINE NICOTRA
Pappa Anders (45) er neste. FOTO: BETTINE NICOTRA
Så kommer André (4). FOTO: BETTINE NICOTRA
Og til slutt mamma Ingun (45). FOTO: BETTINE NICOTRA

Les mer på Botrends forside her

 

Gi oss gjerne tilbakemelding, og følg oss på Facebook og Instagram på @botrend.no

Les mer

Visste akkurat hvilket kjøkken de ville ha

Men så ombestemte de seg.

Publisert 24. desember.2015 av Bettine Nicotra

Treverk og hvite flater er det første som slår meg i det jeg kommer inn på kjøkkenet. Jeg titter rundt etter den stripete vasen alle har hørt om, Omaggio-vasen fra danske Kähler.  Huseieren, Stamati Stenseth (51) er nemlig kjent for å forsyne nordmenn med disse vasene gjennom agenturselskapet Bo Bedre as.  Men ingen vase å se.  På kjøkkenøya står to hvite lysestaker, en glassvase med ”gåsunger” og en gul- og hvitstripete bolle med løkblomster. 

Les mer
Annonse

Familien Vinje drømte om å bygge eget hus. Da eiendommene ved Ekebergåsen Boligfelt ble lagt ut for salg, slo de til umiddelbart! – Vi ønsket å kjøpe eiendom på Ekebergåsen fordi vi allerede hadde et hus på Lierskogen. Det var nemlig uaktuelt for oss å flytte herfra. Her bor vi landlig samtidig som vi bor sentralt, forteller Asbjørn Vinje. Det var nærheten til marka og de fine solforholdene som fristet han og familien. Samtidig var det en gyllen mulighet til å bygge eget hus. 

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland