Publisert 24. desember.2015 av

Toril Rygh og mannen Peter van der Ent samler på vakre objekter uten materiell verdi. 

 

Gjennom evig samlearbeid har kunstnerparet innredet det hvite trehuset på Jar. 

 

Huset som morfaren hennes fant i 1928, og stedet hvor Toril har tilbragt sin barndom.

 

I den lune stuen henger reinsdyrhorn funnet på tur i Jotunheimen i lysekronen og tørkede planter langs veggene. Kjøkkenvinduet prydes av tørket tang som Toril har hengt opp med hyssing.

 

– Interiøret er preget av vår kunstbakgrunn. Vi samler på ting som er vakre for oss, men som ikke nødvendigvis har stor materiell verdi, forklarer Toril om deres syn på interiør og innredning.

 

Og gjester som kommer på besøk stiller ofte spørsmål ved det spesielle interiøret.

 

– De konvensjonelle mener vi bor i et merkelig hus. Noen lurer på hvorfor vi har tang hengende i vinduet. De synes det er snodig, sier Toril og trekker på smilebåndet.

 

– Men vi ser estetikk i objekter som ikke nødvendigvis blir sett på som estetisk av andre, forklarer hun videre.

 

Det meste i hjemmet arvet, eller kjøpt brukt. Mye av interiøret har også paret laget selv.

 

Bonderomantikk i Vollen

 

Les flere saker på Botrends forside her.

Innredningen i huset er i 30- og 70-talls stil. FOTO: TRINE JØDAL
Innredningen i huset er i 30- og 70-talls stil. FOTO: TRINE JØDAL
Nydelige blondegardiner funnet på loftet fra 30-tallet. FOTO: TRINE JØDAL
Kanskje ikke noe man forbinder med dekorasjon i hjemmet, men her brukes tang som pynt i vinduet. FOTO: TRINE JØDAL

Kreativt gjenbruk

En rovfugl i gips har landet på kommoden i stuen. Over svever en hvit engel.

 

Gipsskulpturene i hjemmet er det mannen Peter som har laget i sitt gipsmakerverksted på Hvalstad i Asker.

 

Jakten på det unike

 

Ved siden av gipsfigurene har han plassert soppsamlingen sin.

 

Tørket sopp ender nemlig opp som stilige skapknotter på de hjemmesnekrede skapene fra 50-tallet.

 

– Bokhyllene og skapene har han snekret av skap funnet på loppemarked, forklarer Toril.

 

Landlig interiørluksus

Gjenbruksmøbler og gipsfigurer laget av mannen Peter. FOTO: TRINE JØDAL
Å bevare husets historikk er essensielt for kunstnerparet. FOTO: TRINE JØDAL

Bevarer husets uttrykk fra 30- og 70-tallet

Til daglig jobber Toril som lærer i medier og kommunikasjon.

 

Men når hun får tid til overs sysler hun helst med egne kunstprosjekter.

 

Frem til nylig var kjøkkenveggen preget av 70-talls fliser. Nå er flisene erstattet av selvlagde designglassplater.

 

Inspirasjonen til collagene henter Toril fra gamle biologi-undervisningsplansjer.

 

– Tanken bak collagene er at levende vesener og planter føres sammen for å indikere sammenhengen og likeverdet mellom ulike livsformer, forteller hun.

 

Forener gammelt og nytt

 

I stedet for å rive alt og bygge opp hjemmet på nytt, har paret valgt en mer utfordrende tilnærming til det store oppussingsprosjektet.

 

– Boligen er en slags hybrid mellom 30 og 70-tallet. Vi ønsker å balansere de to uttrykkene som eksisterte i huset da vi flyttet inn, sier Toril.

 

Den gamle stråtapetet fra 70-tallet er bevart i stuen.

 

Gamle, hvite blondegardiner funnet på loftet fra 1930-tallet blafrer i spisestuevinduet.

 

– For oss er det viktigste atmosfæren i rommet. Vi ser på det som en utfordring å bevare husets historikk, sier kunstneren.

 

Men huset er stort, og paret tar ett prosjekt om gangen.

 

– Det vil ta mange år før alt er ferdig, og da kan vi kanskje begynne på nytt, sier Toril og ler.   

Selvlagd designglassplate på kjøkkenet. FOTO: TRINE JØDAL

Kunstnerhjemmet på Jar

Her bor: Toril (51) og Peter (56) sammen med sønnen Mikal (14) og Tale (25) som bor her når hun er hjemme fra studier.

 

1. Inspirasjonskildene våre: – Inspirasjon henter jeg  på tur i skog og mark.

 

2. Mitt yndlingssted hjemme: – Jeg trives godt i spisestuen foran peisen. Men aller helst er jeg nede i kjelleren i mitt kunstnerverksted. Her kan jeg være helt alene og utfolde meg kreativt.

 

3. Det jeg ønsker meg aller mest: – Nye kjøkkenskap og benkeplate, og nytt spisebord. Skulle også gjerne pusset opp badet.

 

4. Det siste vi skaffet til boligen: – Egendesignet glassplate på kjøkkenveggen, som erstattet de gamle flisene fra 70-tallet.

 

5. Kjæreste eiendel: – Jeg knytter meg ikke til objekter, og har en innstilling om at hvis noe går i stykker så er det ikke så farlig. Interiøret kan alltids erstattes.

 

6. Kommer aldri over dørstokken: – Ting laget av plastikk blir sjelden godkjent her i hjemmet.

 

7. Mitt beste innredningstips: – Innredning i en stil kan fort bli litt glatt og kaldt. Forsøk å uttrykke det du selv tror på gjennom interiøret, og se på det som en prosess som er i konstant endring. 

Bildet på veggen har Toril laget selv. Inspirasjon til motivet fant hun i en gammel bok fra 1920-tallet. FOTO: TRINE JØDAL
Stråtapetet bak skrivepulten i stuen gir 70-talls følelsen. Bokhyllene har mannen Peter snekret av gamle skap funnet på ulike loppemarked. FOTO: TRINE JØDAL
Publisert 13. mars.2017 av

Sivilarkitekt Kirsti Sveindal i Startmicrohousing, og sivilarkitekt Magnus Øgård Meisal i MyBox vil tilby mikrohus til det norske folk.

 

Til nå har de satt opp hver sin prototype for å overbevise folk om at; jo, man kan faktisk bo på under 20 kvadratmeter.

 

Hørt om eneboligen på 75 kvadratmeter?

 

Det handler om smarte løsninger, og ikke minst om å omgi seg med færre ting.

 

På en parkeringsplass ved Haugesund sentrum står mikrohuset på 60 kvadratmeter som er Sveindals kontor.

Herfra har hun grublet over hvordan hun skal kunne tilby folk nøkkelferdige mikro- og minihus i størrelse XS til XL, fra under 20 kvadratmeter til 100 kvadratmeter.

 

- Jeg har fått over 80 henvendelser fra familier, par og enslige, men mange etterspør tomt og det må de ha selv, sier hun.

 

Nå venter hun bare på de første bestillingene. Fabrikken i Rogaland står klar til å produsere fire modeller i størrelse S, M, L og XL. Prisene er fra i underkant av 1 mill. til litt over 2 mill.

 

Bygde anneks i hagen - utvidet boplassen

Sveindals kontor. FOTO: STARTMICROHOUSING
Her holder hun til på 20 kvm. FOTO: STARTMICROHOUSING
Trapp opp til hemsen og hyller fra gulv til tak. FOTO: STARTMICROHOUSING

Ikke en ny idé

På Bryggerikaien i Stavanger står et knøttlite 11 kvadratmeter hus som brukes til visninger og møter. Her har man klart å snike inn stue, hems, kjøkken og bad.

 

Meisal har ikke kommet like langt som Sveindal. De mangler fremdeles en lokal fabrikk som kan produsere det de tegner.

 

- Vår utfordring er også å få kundene til å forstå at hvis de skal kjøpe modulbaserte mikrohus for en billig penge, så må de akseptere hvordan de ser ut. Det blir som å kjøpe bil. Du ber ikke om en 20 meter lengre bil, sier han humoristisk.

 

Prototypen til My Box på 11 kvm. Slik kan huset se ut. FOTO: MY BOX
Kunne du hatt denne stuen? FOTO: MY BOX
Magnus Øgård Meisal i My Box. FOTO: MY BOX

Men Bjørn-Erik Øye i Prognosesenteret er skeptisk. 

 

- Det er sikkert hyggelig å bo der men jeg har ingen tro på at det blir en suksess i Norge for det er ingen ny opprinnelse, sier han.

 

At det ikke er en ny idé, er arkitektene fullt klar over.

 

- Våre forfedre bodde i små hytter på heia, og for å sette det på spissen så er det ingenting innen boligbygging nytt, sier Meisdal.

 

Men at det har blitt trendy å bo på få kvadrat, er derimot noe nytt ifølge arkitektene.

 

Meisal tror mange har fått interessen opp for mikrohus gjennom de mange tv-programmene som er vist i det siste.

 

Her kan du leve enkelt: Selger Arneberg-hytte i skogen

Bjørn-Erik Øye i Prognosesenteret. FOTO: EZTER SIMONE

Vil ikke bo seg ihjel

- Vi har hatt en tendens til å stadig øke boarealet, og det skyldes at vi har mye areal i Norge og billig energikostnader, sier Sveindal.

 

Hun opplever at folk ikke ønsker å bo seg ihjel lengre. Mange ønsker også å bruke mindre tid på vedlikehold av huset, og tid er luksus.

 

- Det blir en livsstilsendring. Du kan ikke fylle opp hjemmet med unødvendige ting, og da rydder du også opp mentalt, sier hun.

 

Meisal tror i likhet med Sveindal at mange ønsker å føle seg mer fri uten oppussingsprosjekter hengende over skuldrene.

 

- Har du vært på backpacking så vet du at du klarer å leve på ganske lite. Du trenger ikke de femten klesskapene, for du kan leve med to, sier han.

 

Selv kunne de gjerne tenkt seg å bo slik.

 

- Ja, absolutt. Det hender at familien kommer på besøk til kontoret mitt og at vi bestiller pizza og tar fredagskosen her. Huset vi bor i er på 200 kvadratmeter, men jeg hadde aldri tegnet et så stort hus i dag, sier Sveindal.

 

Helene trives godt på sine 47 kvadrat

Smarte løsninger må til. FOTO: STARTMICROHOUSING

Ingen ny opprinnelse, heller ingen løsning på boligproblematikken

- Jeg har ikke noe imot mikrohus, men det er ingen løsning på boligproblematikken, sier Øye.

 

Urbaniseringstrenden er mest sannsynlig ikke mulig å snu, ifølge Øye.

 

- Fra 60-tallet har vi gått fra å bo mer spredt til å bo mer urbant. Nå bor 80% av Norges folk i byer og tettsteder, sier han.

 

Øye mener løsningen blir å bo tettere på hverandre, i høyden.

 

- Vi bor ikke tett på hverandre i Norge. I Oslo bor rundt 4000 mennesker per kvadratkilometer, om du tar bort marka. Ser du på Barcelona, så bor det 16 000 mennesker per kvadratkilometer der. Det er fire ganger så høyt, sier Øye.

 

Men han tror han vi kan lære mye av hvordan å få mest mulig ut av lite areal.

At det ikke er mikrohus som vil redde boligutfordringen, er arkitektene enige i.

 

- Det ville vært idiotisk å bygge småhus i byene når vi egentlig trenger høye blokker, sier Meisal før han fortsetter:

 

- Men erfaringene vi gjør når vi bygger mikrohus er enkelt å overføre til leiligheter. Har du en leilighet på under 30 kvadrat, krever det gode løsninger for at du skal trives, sier Meisal.

Stueløsningen i det lille huset. FOTO: STARTMICROHOUSING

Hvor skal vi plassere mikrohus da?

Konklusjon: å bygge mikrohus i byene er ikke nødvendigvis den beste idéen.

 

Derimot kan det være kjekt å plassere et mikrohus i en hage, utenfor byene, eller som hytte.

 

- Bor du i enebolig og begynner å dra på årene, men vil fortsette å bo i nabolaget der du føler deg trygg, kan du skille ut en del av hagen og bygge et mikrohus i hagen mens du leier ut eller selger hovedhuset, sier Sveindal.

 

Selv om Øye ikke har særlig tro på at mikrohustrenden vil ta av i Norge, tror han muligens det kan være mer aktuelt for hyttemarkedet.

 

Over halvparten av Norges folk bor i enebolig, og mange drømmer fremdeles om enebolig. For å kompensere velger flere å kjøpe hytte der de kan invitere opp storfamilien og være tett på naturen, ifølge Øye.

 

- Om man primært ønsker å komme ut i naturen, behøver man ikke de 200 kvadratmeterne for å oppleve det, sier han.

 

Sveindal tror i likhet med Øye at det kan være lettere å få til en livsstilsendring på hytta og at folk er villigere til å bo enklere der.

 

For Meisal hadde en hytte på 10 kvadrat vært perfekt. Vi snakker selvsagt uten innlagt vann og strøm – med utedo.

 

- De nye hyttefeltene er nesten som boligfelt. Man er ikke på hytta lengre. Jeg håper man kan gå tilbake til ”gamlemåten” med hytte på fjellet uten dekning, der man må hente vann i bekken, sier han.

 

Men mikrohus kan også plasseres i tretoppen, på hjul eller på vann. Mulighetene er mange.

 

- Vi har lurt litt på om vi skal tilby XS på hjul, og vi har også snakket om husbåter, men nå må vi konsentrere oss om en ting av gangen, sier Sveindal.

 

Gjorde maks ut av minibadet

 

Fem argumenter for å flytte i mikrohus

  • Det er rimeligere å bygge et mikrohus, sammenliknet med en stor enebolig.

 

  • Man sparer miljøet ved å bruke mindre byggematerialer.

 

  • Man sparer tid ved at mikrohuset ikke trenger like mye vedlikehold som en stor enebolig.

 

  • Man sparer penger på mindre oppvarming, vannforbruk og driftsutgifter.

 

  • Man får også et mer bevisst forhold til hva man kjøper – på liten plass har du rett og slett ikke plass til unødvendige ting.

 

Kilde: Startmicrohousing

Klar oppfordring. FOTO: STARTMICROHOUSING

Er du mer nysgjerrig på fenomenet?

 

Søk på ”Compact living, tiny house movement, small house movement, microhouse, tinyhouse” på Google for å lese mer.

 

Les mer på Botrends forside

 

Ta gjerne kontakt med oss her, og følg oss på Facebook og Instagram på @botrend.no

Les mer

Cecilie Rogde (45) står i døråpningen til det hvite, anonyme huset på Høvik i Bærum. I sort antrekk, piffet opp av knallrød leppestift og med et digert, gult blomstersmykke rundt halsen ønsker hun velkommen inn til gladhuset. – Barna som kommer på besøk blir ofte fasinert av alle fargene og jeg tror nesten de får følelsen av å komme inn i en godteributikk, forteller Cecilie. Energisk viser hun frem de tre etasjene med ting og tang samlet opp gjennom årene. Å rusle rundt her e

Les mer

I juni 2016 skrev vi om den fredede arkitektvillaen «Herodd»  som ble lagt ut på markedet med en prislapp på da 17,9 millioner kroner. Tirsdag ble villaen på Nesøya solgt. I annonsen var prislappen satt ned til 17,7 millioner kroner, men hva den til slutt ble solgt for, holder megler Camilla Sem i Sem & Johansen Eiendomsmegling for seg selv. Høili kutter Nesøya-bolig med 8 millioner

Les mer
Annonse

Skal du kaste deg ut i kjøp eller salg av bolig? Det kan være mye nytt å tenke på. Denne huskelisten hjelper deg.Før du selger:Tenk gjennom hvor du vil bo og hvilken type bolig du ønsker deg. Vil du flytte inn i noe større eller mindre? Skal eiendommen ligge nærmere byen eller på landet?Velg riktig megler. Forskjellen mellom en god og en dårlig megler kan bety flere hundre tusen kroner. Vurder flere meglere for å finne den rette for deg. Tenk på lokalkunnskap, kjemi, erfaring og pris

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland