Publisert 28. desember.2015 av

 

 

Året er 1964 og den 38-år gamle industridesigneren Sven Ivar Dysthe står høyt oppe i en stige i et hus under oppussing.

 

Han og kona Trinelise skal forvandle det gamle hovedhuset på Brekke gård i vestre Bærum til sitt nye familiehjem.

 

Telefonen, som henger på en spiker på veggen, ringer midt i arbeidet.

 

– Hei, det er fra Sonja Henies og Niels Onstads Stiftelse. Arkitektene og styret ønsker at du skal spesialtegne møblene til det nye kunstsenteret på Høvikodden.

 

– Å, jeg husker det så godt. Hadde de sett meg der jeg hang på stigen, omringet av sagflis og verktøy, så hadde de fløyet sin vei. Den rammen var helt utrolig, minnes Sven Ivar Dysthe i dag, 51 år etter.

 

Les flere saker på Botrends forside her. 

Arkitektene Jon Eikvar (t.v.) og Svein Erik Engebretsen viser en modell av kunstsenteret til donatorene Sonja Henie og Niels Onstad. FOTO: HOK

Innflytelsesrik

 

 

Oppdraget fra Sonja Henie og Niels Onstad, som noen år tidligere hadde vendt tilbake til Norge med en unik kunstsamling, var spesifikt: De ønsket at Dysthe skulle komme med forslag til lounge-stoler i vestibylen, en lett og anvendbar stablestol til salene i senteret, samt møbler til kunstsenterets kontorer, møte- og konferanserom.

– Dette skrivebordet her tegnet jeg spesifikt til Niels Onstad, sier Dysthe og klapper på bordplaten inne på konferanserommet på Høvikodden.

 

– Og skuffene her har de samme frontene og med mitt geniale og gode håndtak, sier han og ler godt.

 

– Kjenner du fordypningen på undersiden her?

 

Dysthe har god grunn til å skryte av sitt eget design. 84-åringen fra Rykkinn er en av Norges aller fremste og mest innflytelsesrike designere gjennom tidene.

 

Han står bak det som regnes som Norges mest solgte stol, stablestolen «Laminette». Han har tegnet sittemøblene på Gardermoen, og stolene «Planet» og lenestolen 1001 regnes i dag som to av hans hovedverk.

 

Allerede som ung student i London ble han valgt ut til å utføre og forme et eget gaveskrin som skulle inneholde skolens gave, en staslig juvelbelagt nålepute, til Dronning Elisabeths kroning i 1953, en æresbevisning som kom til å markere starten på en lang og betydningsfull karriere.

 

Gjennombruddet kom i 1960, med stolserien «1001» som han utarbeidet i samarbeid med Dokka Møbler og som sammen «Pop Corn» -stolen og «Prisma» -stolen som han designet for Henie Onstad Kunstsenter, er i dag blitt ettertraktede samleobjekter.

 

 

 Saken fortsetter under bildene

 

Morgendagens arkitektur - møt studenter ved Arkitektur- og designhøgskolen

Kongefamilien i Popcorn-stolen under åpningen av kunstsenteret i 1968. FOTO: HOK
Ekteparet Dysthe med alle Popcorn-stolene på Henie Onstad Kunstsenter. FOTO: ANETTE ANDRESEN

Kopieres verden over

 

Flere av Dysthes stolmodeller er også blitt kopiert verden over.

 

– Å ja, de har prøvd seg flere steder i verden, blant annet i Canada og i Taiwan, forteller Trinelise Dysthe.

 

- Det er en ting som er verre enn å bli kopiert, det er å ikke bli kopiert sier Sven Ivar Dysthe og smiler. 

 

- For man kan jo bli litt smigret, men kopiering er simpelt og i prinsippet forkastelig og kan stride mot både  åndsverklov og patentrettigheter , men det er dessverre mange steder i verden hvor man ikke  respekterer dette, sier Trinelise.

 

Unge arkitekter hylles i utstilling

"Popcorn" i bagasjen

 

Årene på slutten av 60-tallet da prosjekt Høvikodden var under utarbeidelse, var helt spesielle. Ekteparet Dysthe er fulle av minner, både om designet, men også om paret Sonja Henie og Niels Onstad. Dysthe hadde flere møter med oppdragsgiveren i deres hjem på Landøya i Asker.

 
– Jeg husker da jeg kjørte dit med «Pop Corn» -stolen i bagasjerommet for å vise den frem for første gang, jeg var veldig nervøs. Mest spent var jeg på hva Henie ville si om at den var av plast og stål, forteller han.

 

– Ja, det var et veldig nytt uttrykk på den tiden her hjemme, sier Trinelise.

 

Svaret fra skøytedronningen og kunstsamleren da stolen ble vist frem, var kontant:

 

– Den skal vi ha – jeg syns den er flott!

 

– Det svaret sier mye om hennes beslutningsevne. Det er ingen hemmelighet at hun kunne være tøff og hard i forhandlinger, sier Dysthe, som påpeker at alt må ses i lys av tiden de levde i, og hvordan Henie ble behandlet i Norge etter krigen.

 

Dysthe ved skrivebordet han spesialtegnet til Niels Onstad. FOTO: ANETTE ANDRESEN

Syntetiske stoffer og plast

 

«Pop Corn» -stolen ble første norske skallstol i plast, og den soppformede stolen fikk et karakteristisk særpreg.

 

– Den er et produkt som er bærekraftig i form av sin eleganse, og at den stablet godt var viktig, forklarer Sven Ivar Dysthe. Den ble relansert av Fora Form i 2013

 

Inne i studio på Høvikodden, en stor sal som ofte brukes til konserter og foredrag, står «Pop Corn» på rad og rekke.

 

– Å, jeg får helt klump i halsen. Det er så morsomt å se den her igjen, utbryter Trinelise Dysthe i det dørene åpnes inn til salen.

 

Som mange andre designere var Sven Ivar Dysthe påvirket av utviklingen av ny teknologi og syntetiske stoffer og plast. «Planet» fra 1965, som ble relansert i 2005, hadde et indre skall av glassfiberarmert polyester overtrukket med stoff. Det var derfor nærliggende å utnytte samme erfaring til produksjonen av stablestolene på Høvikodden.

 

Prisma-stolen skulle stå i foajeen der det var lite dagslys og lav takhøyde. For å trekke tyngden mot underlaget, tegnet Dysthe Prisma-stolene både i lav og høy versjon.
Men den høyryggede Prisma-stolen ble ikke godt mottatt av kommunen.

 

– Nei, da satte rådmannen i Bærum foten ned. Der gikk grensen for hans aksept av «moderne» møbeldesign, minnes Dysthe.

 

Prisma-stolen ble relansert i 2013.

 

– Kjenner du at den har fått en vipp, spør Dysthe og vipper forsiktig frem og tilbake.
 

 

 

Denne boligen vant arkitekturprisen i 2014

Sven Ivar Dysthe i Prisma-stolen i foajeen på HOK. FOTO: ANETTE ANDRESEN
Dysthe forklarer konstruksjonen av Popcorn. FOTO: ANETTE ANDRESEN

Rehabiliterer bygget

 

Kunstsenteret på Høvikodden har den siste tiden gjennomgått en oppgradering og rehabilitering av bygningsmassen. Dette prosjektet skal stå ferdig i 2017.

 

For nåværende direktør ved Henie Onstad Kunstsenter, Tone Hansen, har det vært viktig å ta tilbake noe av det opprinnelige designet. For to år siden jaktet Dysthe og Hansen på originale Prisma-stoler til oppussingen av foajeen.

 

– Det at en ung designer fikk lov til å tegne så mange møbler over så lang tid er helt unikt i Norge. På nye museer kjøper de helst en eller annen kjent stol i stedet. Her derimot ble det ikke spart på noe, sa Hansen til Budstikka.

 

– Tidligere har ikke alle verdsatt hvilke kvaliteter dette huset faktisk hadde, vi har ikke vært så gode på designhistorie i Norge. I stedet for å ta vare på disse møblene og tenke på det som et unikum, så ga vi det bort eller kastet det på 80-tallet. Det mener jeg er helt feil da møblementet er en del av husets estetikk og historie. Vår generasjon ser derimot ut til å interessere seg mer for denne estetikken, har Tone Hansen uttalt.

 

- Ikke minst har  TV-serier som «Mad Men», internett og en økende samlerinteressen for 50 og 60-tallets designikoner, skjerpet vår oppmerksomhet for denne spennende og nyskapende  epoken i vår designhistorie.

Prisma-stolen med høy rygg ble aldri masseprodusert. FOTO: HOK
Prisma-stolen ble relansert i 2013. FOTO: ANETTE ANDRESEN
Interiøret på Henie Onstad er preget av glass, kobber og betong. FOTO: ANETTE ANDRESEN
Publisert 06. januar.2017 av

Carl Hansson (42) og Jennie-Ann Hansson (41) har satt seg ned på de hvite Eames-stolene på kjøkkenet.

 

To industrielle lamper henger over dem.

 

På andre siden av bordet sitter Jørgen Bøhle Bakke (42) og Inger Charlotte Sundt (43).

 

– Hva sa familie og venner da dere fant ut at dere skulle bygge sammen?

 

– De sa at det var en fryktelig dårlig idé. De sa det ... Dere burde ikke gjøre det, sier Carl.

 

Les mer på Botrends forside her.

 

 

– Det er vel det de fleste tenker?

 

– Ja, de sa: ”dere kommer til å begynne å krangle. Dere kommer ikke til å bli enige om økonomien. Hva hvis dere ikke blir enige om løsninger?”, Carl trekker pusten.

 

– Og i tillegg så hadde vi en kompis som bygde huset, så det var også en dårlig idé, så vi gjorde på en måte alt feil sånn sett, sier han.

 

Valgte Vettre og Asker for luftige omgivelser

På grunn av nivåforskjellen mellom kjøkkenet og stuen er tunellpeisen høyt plassert på kjøkkenveggen og lavt plassert i stuen. Her hos Jørgen og Inger Charlotte. FOTO: BETTINE NICOTRA
Åpent fra øverste etasje og ned til stuen hos Inger Charlotte og Jørgen. FOTO: BETTINE NICOTRA

En helg på å bestemme seg

For seks år siden bodde venneparet i hver sin urbane leilighet på St. Hanshaugen i Oslo, kun 300 meter unna hverandre.

 

Nokså like leiligheter med familier i lik livssituasjon.

 

Kompisene som vokste opp sammen på Hosle i Bærum, hadde fulgt hverandre gjennom livet, og for noen år tilbake hadde de fått en sønn og en datter hver.

 

– Vi hadde lyst til å flytte i hus da vi fikk barn, men det var dyrt å kjøpe tomt og bygge alene, så derfor tenkte vi at det kunne vært kult å bygge en tomannsbolig, sier Carl.

 

Tanten og onkelen hans hadde bygd et hus på Nesodden – tegnet av arkitekt Lars Lantto. Carl og Jennie-Ann likte stilen.

 

Så da de så tomten med det gule, falleferdige huset på Jar til salgs, ringte de arkitekten. Tomten var absolutt egnet.

 

De slo nummeret til vennene.

 

– Vi hadde én helg på å bestemme oss, sier Inger Charlotte og ser mot mannen.

 

– Det var helt kaos … ”Hei, vil dere være med?” Vi bare: «æææ», sier Jørgen og ler.

 

– Vi hadde kanskje sett for oss å fortsette å bo i byen, men bare: ”okey, vi blir med”, sier Inger-Charlotte, som ikke ville la sjansen gå fra dem.

 

Bygde drømmehjemmet

Hulefølelse i stuen til Carl og Jennie-Ann. FOTO: BETTINE NICOTRA
Stemningslys i stuen til Inger Charlotte og Jørgen. FOTO: BETTINE NICOTRA
I stuen til Jennie-Ann og Carl. FOTO: BETTINE NICOTRA

Barna streiket

Hjemmene er – ikke overraskende – ganske så likt innredet. Smaken er lik.

 

Det er en av forutsetningene for å bygge sammen, mener de.

 

Hadde det ene paret ønsket å bygge en sveitservilla, mens det andre paret ville bodd i en moderne boks, ville det blitt vanskelig.

 

Men for barna har ikke innredning eller stil vært særlig viktig. De har tenkt praktisk.

 

Så da de voksne fant ut at de ville sette opp en levegg mellom plattingene i hagen, protesterte barna høylytt.

 

Skulle de gå helt rundt leveggen for å besøke hverandre? De som egentlig ville ha en hemmelig dør mellom loft-stuene i toppetasjen. Nei, nå gikk foreldrene i feil retning.

 

Latteren sitter løst rundt bordet.

Tross alle advarslene – venneparet er eksempelet på at det kan gå veldig bra å bygge sammen. Samarbeidet har gått knirkefritt.

 

– Det krever en viss ... Hva er ordet, sier Inger Charlotte før mannen kjapt tar over.

 

– Man må være litt rund i kantene, sier Jørgen.

 

– Ja, rund i kantene.

 

Byttet ut villa med gårdsbruk

Stuen til Jørgen og Inger Charlotte. FOTO: BETTINE NICOTRA
Fra stuen mot kjøkkenet til Carl og Jennie-Ann. FOTO: BETTINE NICOTRA
Blomster på kjøkkenet til Jørgen og Inger Charlotte. FOTO: BETTINE NICOTRA
Sniktitt ned til Jennie-Ann og Jørgens kjøkken. FOTO: BETTINE NICOTRA

Tomannsbolig på Bekkestua

  • Tegnet av arkitekt Lars Lantto i Askim/Lantto Arkitekter.

 

  • 180 kvadratmeter over fem plan, med kjeller, inngangsparti, kjøkken, stue, allrom, fire soverom, bad og toalett.

 

  • Til høyre bor: Inger Charlotte (43) og Jørgen (42), Mattis (11) og Lily (8).

 

  • Til venstre bor: Jennie-Ann (41) og Carl (42), Hugo (10) og Selma (7).

 

  • Ut fra ønskelisten arkitekten fikk, lagde han to forslag. Kjapt bestemte de seg for det ene forslaget, med kun noen små justeringer. Så speilvendte de enheten, og slik sparte de kostnader. Nå bor familiene i identiske hjem.

 

  • Arkitektens tanker: – På den svakt fallende tomten plasserte vi oppkjørsel med garasje og boder på et nivå. Hagen og huset er på et høyere nivå. Dette for å skjerme mot innsyn.

 

  • Arkitektens inspirasjonskilder: – Jeg er inspirert av japansk arkitektur og der er det ikke huset i seg selv, men helheten med hage og hus som er viktig. Derfor satte vi inn store skyvedører og vinduer fra kjøkkenet mot hagen.

 

  • Spesielt med huset: – Variasjonen mellom åpent og lukket – som det store åpne kjøkkenet, i kontrast til den skjermede og lukkede stuesonen, sier Lars Lantto.

 

  • Deres tips til andre som vurderer å gjøre det samme: Kjøp en tomt som kan deles rettferdig og bygg med folk du stoler på, som har relativt lik smak som deg selv.
Rekkverk hos Carl og Jennie-Ann i sorte MDF-plater - et rimelig materiale. FOTO: BETTINE NICOTRA
Venneparet er spesielt fornøyd med den åpne trappeoppgangen. Her hos Carl og Jennie-Ann. FOTO: BETTINE NICOTRA
Garasjen og bodene skjermer mot innsyn. FOTO: BETTINE NICOTRA

Les flere saker på Botrends forside her.

 

Tips eller innspill? Ta kontakt her, og følg oss på Facebook og Instagram under @botrend.no

Les mer

Strammet opp 80-tallsboligen

Interiørarkitekten ga boligen nytt uttrykk.

Publisert 28. desember.2015 av Elin Reffhaug Craig

Familien på fire trivdes så godt i nabolaget på Nøtterøy, men følte behov for å gjøre 80-tallshuset tøffere i stilen. Å flytte fra huset var ikke et alternativ.  Dermed kom interiørarkitektkontoret Nyfelt og Strand inn med nye løsninger.  

Les mer

- Nei, er det sant? Så utrolig gøy! Nå ble jeg veldig overrasket. Det var Heidi Tolos første reaksjon på nyheten om at huset hun deler med mannen Bjørn K. Haugland og sønnen Brede (14) på Nesøya, er kåret til Årets Botrend-hjem 2016. - Jeg trodde kanskje det kunne bli for teknisk for de fleste, for ekstremt kanskje? Men det kan også være at det tekniske er noe vi vant på. Folk har fått mer interessen for dette, sier Heidi Tolo.  Her kan du lese mer om Heidi og Bjørns hjem  H

Les mer
Annonse

Skal du kaste deg ut i kjøp eller salg av bolig? Det kan være mye nytt å tenke på. Denne huskelisten hjelper deg.Før du selger:Tenk gjennom hvor du vil bo og hvilken type bolig du ønsker deg. Vil du flytte inn i noe større eller mindre? Skal eiendommen ligge nærmere byen eller på landet?Velg riktig megler. Forskjellen mellom en god og en dårlig megler kan bety flere hundre tusen kroner. Vurder flere meglere for å finne den rette for deg. Tenk på lokalkunnskap, kjemi, erfaring og pris

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland