Publisert 28. desember.2015 av

 

 

Året er 1964 og den 38-år gamle industridesigneren Sven Ivar Dysthe står høyt oppe i en stige i et hus under oppussing.

 

Han og kona Trinelise skal forvandle det gamle hovedhuset på Brekke gård i vestre Bærum til sitt nye familiehjem.

 

Telefonen, som henger på en spiker på veggen, ringer midt i arbeidet.

 

– Hei, det er fra Sonja Henies og Niels Onstads Stiftelse. Arkitektene og styret ønsker at du skal spesialtegne møblene til det nye kunstsenteret på Høvikodden.

 

– Å, jeg husker det så godt. Hadde de sett meg der jeg hang på stigen, omringet av sagflis og verktøy, så hadde de fløyet sin vei. Den rammen var helt utrolig, minnes Sven Ivar Dysthe i dag, 51 år etter.

 

Les flere saker på Botrends forside her. 

Arkitektene Jon Eikvar (t.v.) og Svein Erik Engebretsen viser en modell av kunstsenteret til donatorene Sonja Henie og Niels Onstad. FOTO: HOK

Innflytelsesrik

 

 

Oppdraget fra Sonja Henie og Niels Onstad, som noen år tidligere hadde vendt tilbake til Norge med en unik kunstsamling, var spesifikt: De ønsket at Dysthe skulle komme med forslag til lounge-stoler i vestibylen, en lett og anvendbar stablestol til salene i senteret, samt møbler til kunstsenterets kontorer, møte- og konferanserom.

– Dette skrivebordet her tegnet jeg spesifikt til Niels Onstad, sier Dysthe og klapper på bordplaten inne på konferanserommet på Høvikodden.

 

– Og skuffene her har de samme frontene og med mitt geniale og gode håndtak, sier han og ler godt.

 

– Kjenner du fordypningen på undersiden her?

 

Dysthe har god grunn til å skryte av sitt eget design. 84-åringen fra Rykkinn er en av Norges aller fremste og mest innflytelsesrike designere gjennom tidene.

 

Han står bak det som regnes som Norges mest solgte stol, stablestolen «Laminette». Han har tegnet sittemøblene på Gardermoen, og stolene «Planet» og lenestolen 1001 regnes i dag som to av hans hovedverk.

 

Allerede som ung student i London ble han valgt ut til å utføre og forme et eget gaveskrin som skulle inneholde skolens gave, en staslig juvelbelagt nålepute, til Dronning Elisabeths kroning i 1953, en æresbevisning som kom til å markere starten på en lang og betydningsfull karriere.

 

Gjennombruddet kom i 1960, med stolserien «1001» som han utarbeidet i samarbeid med Dokka Møbler og som sammen «Pop Corn» -stolen og «Prisma» -stolen som han designet for Henie Onstad Kunstsenter, er i dag blitt ettertraktede samleobjekter.

 

 

 Saken fortsetter under bildene

 

Morgendagens arkitektur - møt studenter ved Arkitektur- og designhøgskolen

Kongefamilien i Popcorn-stolen under åpningen av kunstsenteret i 1968. FOTO: HOK
Ekteparet Dysthe med alle Popcorn-stolene på Henie Onstad Kunstsenter. FOTO: ANETTE ANDRESEN

Kopieres verden over

 

Flere av Dysthes stolmodeller er også blitt kopiert verden over.

 

– Å ja, de har prøvd seg flere steder i verden, blant annet i Canada og i Taiwan, forteller Trinelise Dysthe.

 

- Det er en ting som er verre enn å bli kopiert, det er å ikke bli kopiert sier Sven Ivar Dysthe og smiler. 

 

- For man kan jo bli litt smigret, men kopiering er simpelt og i prinsippet forkastelig og kan stride mot både  åndsverklov og patentrettigheter , men det er dessverre mange steder i verden hvor man ikke  respekterer dette, sier Trinelise.

 

Unge arkitekter hylles i utstilling

"Popcorn" i bagasjen

 

Årene på slutten av 60-tallet da prosjekt Høvikodden var under utarbeidelse, var helt spesielle. Ekteparet Dysthe er fulle av minner, både om designet, men også om paret Sonja Henie og Niels Onstad. Dysthe hadde flere møter med oppdragsgiveren i deres hjem på Landøya i Asker.

 
– Jeg husker da jeg kjørte dit med «Pop Corn» -stolen i bagasjerommet for å vise den frem for første gang, jeg var veldig nervøs. Mest spent var jeg på hva Henie ville si om at den var av plast og stål, forteller han.

 

– Ja, det var et veldig nytt uttrykk på den tiden her hjemme, sier Trinelise.

 

Svaret fra skøytedronningen og kunstsamleren da stolen ble vist frem, var kontant:

 

– Den skal vi ha – jeg syns den er flott!

 

– Det svaret sier mye om hennes beslutningsevne. Det er ingen hemmelighet at hun kunne være tøff og hard i forhandlinger, sier Dysthe, som påpeker at alt må ses i lys av tiden de levde i, og hvordan Henie ble behandlet i Norge etter krigen.

 

Dysthe ved skrivebordet han spesialtegnet til Niels Onstad. FOTO: ANETTE ANDRESEN

Syntetiske stoffer og plast

 

«Pop Corn» -stolen ble første norske skallstol i plast, og den soppformede stolen fikk et karakteristisk særpreg.

 

– Den er et produkt som er bærekraftig i form av sin eleganse, og at den stablet godt var viktig, forklarer Sven Ivar Dysthe. Den ble relansert av Fora Form i 2013

 

Inne i studio på Høvikodden, en stor sal som ofte brukes til konserter og foredrag, står «Pop Corn» på rad og rekke.

 

– Å, jeg får helt klump i halsen. Det er så morsomt å se den her igjen, utbryter Trinelise Dysthe i det dørene åpnes inn til salen.

 

Som mange andre designere var Sven Ivar Dysthe påvirket av utviklingen av ny teknologi og syntetiske stoffer og plast. «Planet» fra 1965, som ble relansert i 2005, hadde et indre skall av glassfiberarmert polyester overtrukket med stoff. Det var derfor nærliggende å utnytte samme erfaring til produksjonen av stablestolene på Høvikodden.

 

Prisma-stolen skulle stå i foajeen der det var lite dagslys og lav takhøyde. For å trekke tyngden mot underlaget, tegnet Dysthe Prisma-stolene både i lav og høy versjon.
Men den høyryggede Prisma-stolen ble ikke godt mottatt av kommunen.

 

– Nei, da satte rådmannen i Bærum foten ned. Der gikk grensen for hans aksept av «moderne» møbeldesign, minnes Dysthe.

 

Prisma-stolen ble relansert i 2013.

 

– Kjenner du at den har fått en vipp, spør Dysthe og vipper forsiktig frem og tilbake.
 

 

 

Denne boligen vant arkitekturprisen i 2014

Sven Ivar Dysthe i Prisma-stolen i foajeen på HOK. FOTO: ANETTE ANDRESEN
Dysthe forklarer konstruksjonen av Popcorn. FOTO: ANETTE ANDRESEN

Rehabiliterer bygget

 

Kunstsenteret på Høvikodden har den siste tiden gjennomgått en oppgradering og rehabilitering av bygningsmassen. Dette prosjektet skal stå ferdig i 2017.

 

For nåværende direktør ved Henie Onstad Kunstsenter, Tone Hansen, har det vært viktig å ta tilbake noe av det opprinnelige designet. For to år siden jaktet Dysthe og Hansen på originale Prisma-stoler til oppussingen av foajeen.

 

– Det at en ung designer fikk lov til å tegne så mange møbler over så lang tid er helt unikt i Norge. På nye museer kjøper de helst en eller annen kjent stol i stedet. Her derimot ble det ikke spart på noe, sa Hansen til Budstikka.

 

– Tidligere har ikke alle verdsatt hvilke kvaliteter dette huset faktisk hadde, vi har ikke vært så gode på designhistorie i Norge. I stedet for å ta vare på disse møblene og tenke på det som et unikum, så ga vi det bort eller kastet det på 80-tallet. Det mener jeg er helt feil da møblementet er en del av husets estetikk og historie. Vår generasjon ser derimot ut til å interessere seg mer for denne estetikken, har Tone Hansen uttalt.

 

- Ikke minst har  TV-serier som «Mad Men», internett og en økende samlerinteressen for 50 og 60-tallets designikoner, skjerpet vår oppmerksomhet for denne spennende og nyskapende  epoken i vår designhistorie.

Prisma-stolen med høy rygg ble aldri masseprodusert. FOTO: HOK
Prisma-stolen ble relansert i 2013. FOTO: ANETTE ANDRESEN
Interiøret på Henie Onstad er preget av glass, kobber og betong. FOTO: ANETTE ANDRESEN
Publisert 08. mai.2017 av

Du har sikkert gått tur i nabolaget og tenkt: «Åh, sånn skulle det sett ut hos oss». Eller kanskje du har vært på ferie og latt deg inspirere av alle de glade, fargerike inngangspartiene?

 

Selv kan du imponere med noen krukker med visne planter, en sliten kost og et par gamle joggesko som ønsker gjester velkommen.

 

«Prosjekt inngangsparti» står kanskje ikke øverst på listen. Men du trenger ikke sette i gang med et stort prosjekt for å fornye inngangspartiet.

Ønsk gjestene velkommen med et hyggelig inngangsparti. Foto: iStock/Johnnygreig

 

Med knallfarget maling til ytterdøren, nye krukker med blomster og lykter med kubbelys eller batteridrevet lys, er du i mål.

 

Slenger du på ny dørmatte, dørskilt, utelamper og krans på døren har du kommet riktig så langt.

 

La deg inspirere av disse lekre inngangspartiene:

Litt solskinn i hverdagen. Foto: iStock/Ssfotoimages
Hva med turkis dør? Foto: iStock/Akabei
Blått kombinert med gull. Foto: iStock/Chrisat
Herskapelig med symmetri. Foto: iStock/Marg99ar
Hyggelig velkomst med blomster på trappen. Foto: iStock/Georgeclerk
Det kan være vel så fint med sort/hvitt. Foto: iStock/Dpproductions
En overdose farger. Foto: iStock/Irina88w

La deg også inspirere av hjemmene vi har besøkt:

Hos landskapsarkitekt Rainer Stange bugner det over av blomster, og går du forbi hagen til Tor Gundersen på Blommenholm vil du trolig stoppe opp.

 

Les mer på Botrends forside

 

Ta gjerne kontakt med oss her, og følg oss på Facebook og Instagram på @botrend.no

Les mer

Smarte løsninger til badet

Dette bør du tenke på ved oppgradering av baderommet.

Publisert 28. desember.2015 av Mari Andersen Rosenberg/Ifi

Badet er et viktig rom for oss. Vi investerer mye penger i det og vi er svært opptatt av at det både er trygt og at det ser bra ut. Her er tre smarte løsninger du bør ha i bakhodet på badet. Her kan du lese flere saker om bad på Botrend Interessert i oppussing - få tips og råd her

Les mer

Den norske designeren Sara Wright Polmar er nominert til den prestisjetunge prisen  Formex Nova Design Award 2017 - Nordic Designer of the Year.  Prisen blir delt ut i Stockholm 23. august, og skal bidra til å promotere nordisk design av høy kvalitet.   - Det er jo veldig hyggelig med en slik nominasjon, særlig med tanke på hvor mange spennende og aktuelle unge designere som faktisk finnes i Norge og resten av Norden idag, sier Sara Polmar til Botrend.  Her kan du lese mer om norsk de

Les mer
Annonse

Familien Vinje drømte om å bygge eget hus. Da eiendommene ved Ekebergåsen Boligfelt ble lagt ut for salg, slo de til umiddelbart! – Vi ønsket å kjøpe eiendom på Ekebergåsen fordi vi allerede hadde et hus på Lierskogen. Det var nemlig uaktuelt for oss å flytte herfra. Her bor vi landlig samtidig som vi bor sentralt, forteller Asbjørn Vinje. Det var nærheten til marka og de fine solforholdene som fristet han og familien. Samtidig var det en gyllen mulighet til å bygge eget hus. 

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland