Publisert 28. desember.2015 av

 

 

Året er 1964 og den 38-år gamle industridesigneren Sven Ivar Dysthe står høyt oppe i en stige i et hus under oppussing.

 

Han og kona Trinelise skal forvandle det gamle hovedhuset på Brekke gård i vestre Bærum til sitt nye familiehjem.

 

Telefonen, som henger på en spiker på veggen, ringer midt i arbeidet.

 

– Hei, det er fra Sonja Henies og Niels Onstads Stiftelse. Arkitektene og styret ønsker at du skal spesialtegne møblene til det nye kunstsenteret på Høvikodden.

 

– Å, jeg husker det så godt. Hadde de sett meg der jeg hang på stigen, omringet av sagflis og verktøy, så hadde de fløyet sin vei. Den rammen var helt utrolig, minnes Sven Ivar Dysthe i dag, 51 år etter.

 

Les flere saker på Botrends forside her. 

Arkitektene Jon Eikvar (t.v.) og Svein Erik Engebretsen viser en modell av kunstsenteret til donatorene Sonja Henie og Niels Onstad. FOTO: HOK

Innflytelsesrik

 

 

Oppdraget fra Sonja Henie og Niels Onstad, som noen år tidligere hadde vendt tilbake til Norge med en unik kunstsamling, var spesifikt: De ønsket at Dysthe skulle komme med forslag til lounge-stoler i vestibylen, en lett og anvendbar stablestol til salene i senteret, samt møbler til kunstsenterets kontorer, møte- og konferanserom.

– Dette skrivebordet her tegnet jeg spesifikt til Niels Onstad, sier Dysthe og klapper på bordplaten inne på konferanserommet på Høvikodden.

 

– Og skuffene her har de samme frontene og med mitt geniale og gode håndtak, sier han og ler godt.

 

– Kjenner du fordypningen på undersiden her?

 

Dysthe har god grunn til å skryte av sitt eget design. 84-åringen fra Rykkinn er en av Norges aller fremste og mest innflytelsesrike designere gjennom tidene.

 

Han står bak det som regnes som Norges mest solgte stol, stablestolen «Laminette». Han har tegnet sittemøblene på Gardermoen, og stolene «Planet» og lenestolen 1001 regnes i dag som to av hans hovedverk.

 

Allerede som ung student i London ble han valgt ut til å utføre og forme et eget gaveskrin som skulle inneholde skolens gave, en staslig juvelbelagt nålepute, til Dronning Elisabeths kroning i 1953, en æresbevisning som kom til å markere starten på en lang og betydningsfull karriere.

 

Gjennombruddet kom i 1960, med stolserien «1001» som han utarbeidet i samarbeid med Dokka Møbler og som sammen «Pop Corn» -stolen og «Prisma» -stolen som han designet for Henie Onstad Kunstsenter, er i dag blitt ettertraktede samleobjekter.

 

 

 Saken fortsetter under bildene

 

Morgendagens arkitektur - møt studenter ved Arkitektur- og designhøgskolen

Kongefamilien i Popcorn-stolen under åpningen av kunstsenteret i 1968. FOTO: HOK
Ekteparet Dysthe med alle Popcorn-stolene på Henie Onstad Kunstsenter. FOTO: ANETTE ANDRESEN

Kopieres verden over

 

Flere av Dysthes stolmodeller er også blitt kopiert verden over.

 

– Å ja, de har prøvd seg flere steder i verden, blant annet i Canada og i Taiwan, forteller Trinelise Dysthe.

 

- Det er en ting som er verre enn å bli kopiert, det er å ikke bli kopiert sier Sven Ivar Dysthe og smiler. 

 

- For man kan jo bli litt smigret, men kopiering er simpelt og i prinsippet forkastelig og kan stride mot både  åndsverklov og patentrettigheter , men det er dessverre mange steder i verden hvor man ikke  respekterer dette, sier Trinelise.

 

Unge arkitekter hylles i utstilling

"Popcorn" i bagasjen

 

Årene på slutten av 60-tallet da prosjekt Høvikodden var under utarbeidelse, var helt spesielle. Ekteparet Dysthe er fulle av minner, både om designet, men også om paret Sonja Henie og Niels Onstad. Dysthe hadde flere møter med oppdragsgiveren i deres hjem på Landøya i Asker.

 
– Jeg husker da jeg kjørte dit med «Pop Corn» -stolen i bagasjerommet for å vise den frem for første gang, jeg var veldig nervøs. Mest spent var jeg på hva Henie ville si om at den var av plast og stål, forteller han.

 

– Ja, det var et veldig nytt uttrykk på den tiden her hjemme, sier Trinelise.

 

Svaret fra skøytedronningen og kunstsamleren da stolen ble vist frem, var kontant:

 

– Den skal vi ha – jeg syns den er flott!

 

– Det svaret sier mye om hennes beslutningsevne. Det er ingen hemmelighet at hun kunne være tøff og hard i forhandlinger, sier Dysthe, som påpeker at alt må ses i lys av tiden de levde i, og hvordan Henie ble behandlet i Norge etter krigen.

 

Dysthe ved skrivebordet han spesialtegnet til Niels Onstad. FOTO: ANETTE ANDRESEN

Syntetiske stoffer og plast

 

«Pop Corn» -stolen ble første norske skallstol i plast, og den soppformede stolen fikk et karakteristisk særpreg.

 

– Den er et produkt som er bærekraftig i form av sin eleganse, og at den stablet godt var viktig, forklarer Sven Ivar Dysthe. Den ble relansert av Fora Form i 2013

 

Inne i studio på Høvikodden, en stor sal som ofte brukes til konserter og foredrag, står «Pop Corn» på rad og rekke.

 

– Å, jeg får helt klump i halsen. Det er så morsomt å se den her igjen, utbryter Trinelise Dysthe i det dørene åpnes inn til salen.

 

Som mange andre designere var Sven Ivar Dysthe påvirket av utviklingen av ny teknologi og syntetiske stoffer og plast. «Planet» fra 1965, som ble relansert i 2005, hadde et indre skall av glassfiberarmert polyester overtrukket med stoff. Det var derfor nærliggende å utnytte samme erfaring til produksjonen av stablestolene på Høvikodden.

 

Prisma-stolen skulle stå i foajeen der det var lite dagslys og lav takhøyde. For å trekke tyngden mot underlaget, tegnet Dysthe Prisma-stolene både i lav og høy versjon.
Men den høyryggede Prisma-stolen ble ikke godt mottatt av kommunen.

 

– Nei, da satte rådmannen i Bærum foten ned. Der gikk grensen for hans aksept av «moderne» møbeldesign, minnes Dysthe.

 

Prisma-stolen ble relansert i 2013.

 

– Kjenner du at den har fått en vipp, spør Dysthe og vipper forsiktig frem og tilbake.
 

 

 

Denne boligen vant arkitekturprisen i 2014

Sven Ivar Dysthe i Prisma-stolen i foajeen på HOK. FOTO: ANETTE ANDRESEN
Dysthe forklarer konstruksjonen av Popcorn. FOTO: ANETTE ANDRESEN

Rehabiliterer bygget

 

Kunstsenteret på Høvikodden har den siste tiden gjennomgått en oppgradering og rehabilitering av bygningsmassen. Dette prosjektet skal stå ferdig i 2017.

 

For nåværende direktør ved Henie Onstad Kunstsenter, Tone Hansen, har det vært viktig å ta tilbake noe av det opprinnelige designet. For to år siden jaktet Dysthe og Hansen på originale Prisma-stoler til oppussingen av foajeen.

 

– Det at en ung designer fikk lov til å tegne så mange møbler over så lang tid er helt unikt i Norge. På nye museer kjøper de helst en eller annen kjent stol i stedet. Her derimot ble det ikke spart på noe, sa Hansen til Budstikka.

 

– Tidligere har ikke alle verdsatt hvilke kvaliteter dette huset faktisk hadde, vi har ikke vært så gode på designhistorie i Norge. I stedet for å ta vare på disse møblene og tenke på det som et unikum, så ga vi det bort eller kastet det på 80-tallet. Det mener jeg er helt feil da møblementet er en del av husets estetikk og historie. Vår generasjon ser derimot ut til å interessere seg mer for denne estetikken, har Tone Hansen uttalt.

 

- Ikke minst har  TV-serier som «Mad Men», internett og en økende samlerinteressen for 50 og 60-tallets designikoner, skjerpet vår oppmerksomhet for denne spennende og nyskapende  epoken i vår designhistorie.

Prisma-stolen med høy rygg ble aldri masseprodusert. FOTO: HOK
Prisma-stolen ble relansert i 2013. FOTO: ANETTE ANDRESEN
Interiøret på Henie Onstad er preget av glass, kobber og betong. FOTO: ANETTE ANDRESEN
Publisert 11. november.2016 av

Da huseier, som ønsker å være anonym, tok kontakt med arkitekt for å få et skreddersydd hjem på Billingstad som passet familien på fem, tegnet arkitekt Lars Lantto i Askim Lantto arkitekter tre skisser.

 

 

Én av dem skilte seg ut og gikk rett hjem hos paret, som for ti år siden fikk realisert husdrømmen.

 

– Vi er veldig fornøyd med hva Lantto har fått til. Spesielt rominndelingen var viktig da vi skulle bygge huset, slik at samtlige familiemedlemmer fikk litt privatliv, i tillegg til at vi fikk et hyggelig samlingspunkt, forteller han.

 

Les alt om kjøkken på Botrend her

 

Bruken av ulike materialer skaper en fin harmoni. FOTO: KRISTINE NYTRØEN

Lek med ulike høyder

Hovedideen til arkitekten Lantto var å leke litt med komposisjonen av volumer i huset. Derfor valgte han å ikke gjøre hele huset til et stort volum, men heller flere små.

 

– Når man kommer inn i huset, ligger kjøkkenet mitt i huset som et volum. På kjøkkenets ene side ligger huseiernes soverom og garasje noen trappetrinn ned, og i den andre enden finner vi barnas sove- og oppholdsrom noen trappetrinn opp, forklarer Lantto.

 

Dermed ble det romslige og luftige kjøkkenet et naturlig møtepunkt og knutepunkt for familien på fem, noe også huseier er svært fornøyd med.

 

– Det at Lantto har lekt med gulv- og takhøyde er gjort for å få fram kontrastene i rommene - et element vi synes er kult. At kjøkkenet et blitt familiens samlingspunkt er vi også glad for. Det er uten tvil det rommet vi bruker mest, forklarer han.

 

Slik totalrenoverte de 80-tallsboligen

 

I underetasjen ligger familiens stue, i tillegg til en ekstern TV-stue.

Kjøkkenet er luftig og romslig. FOTO: KRISTINE NYTRØEN

Naturlig harmoni

I tillegg til rominndelingen er paret godt fornøyd med hvordan huset harmonerer og passer til tomten.

 

­­– Selv om huset er på 400 kvadratmeter over to etasjer, oppleves det ikke som overveldende stort i terrenget. Vi opplever heller ikke at noen kriker og kroker er til overs, og det er vi veldig fornøyd med, forteller huseier.

Arkitekt Lars Lantto i Askim/Lantto Arkitekter. FOTO: PRIVAT
Fra kjøkkenet har familien panoramautsikt. FOTO: KRISTINE NYTRØEN
Store vinduer gir mye lys i boligen. FOTO: KRISTINE NYTRØEN

 

Også billigenheten var viktig da han og kona skulle bygge for ti år siden.

 

Hun inspireres av søreuropeisk arkitektur

 

Selv vokste han opp på Nesøya, men flyttet til Billingstad i voksen alder. Siden har han ikke ønsket å flytte ut av området.

 

Linn innredet hjemmet rundt spisebordet

 

– Vi trives veldig godt her. Det har alt vi trenger, i tillegg til at det bor veldig hyggelige mennesker her. Tidligere bodde vi ved Billingstad skole, men har gått mye turer forbi denne åsen, hvor vi har beundret utsikten. Da denne tomten ble lagt ut for salg, slo vi til, forteller han.

Også fra stuen har de en fantastisk utsikt. FOTO: KRISTINE NYTRØEN

Stramt og rent

Som flere andre har også dette paret latt seg inspirere av den populære funkisstilen, og da de skulle begynne en ny byggeprosess, sto et moderne hus med et flatt tak høyt på ønskelisten, i tillegg til overnevnte kriterier arkitekten måtte jobbe med.

 

– Arkitekten løste oppgaven godt. Totaliteten fungerer bra, roser byggherren.

 

I dette huset har alle rom betong

 

Huset med utsikt over Billingstad, fjorden og helt inn til Oslo. FOTO: KRISTINE NYTRØEN
Arkitekten har lekt med ulike takhøyder i boligen. FOTO: KRISTINE NYTØREN
Utearealet gir også en atriums-følelse. FOTO: KRISTINE NYTRØEN

Les flere saker på Botrend.no

 

Tips og innspill? Ta kontakt her, og følg oss på Facebook og Instagram under @botrend.no

Les mer

- Fargene får meg i godt humør

Ramsøskar satte farge på Asker-hjemmet.

Publisert 28. desember.2015 av Bettine Nicotra

I gangen er de rosa, langhalsede og langbeinte flamingoene omgitt av blomster og palmeblader. Det er disse skapningene som får folk til å trekke på smilebåndet når de kommer inn døren. – Mange ler og synes fargene er morsomme. Og det var også målet – å ha det moro. Jeg blir virkelig i godt humør av å komme inn, sier Annette (38). Hun nærmest svever over gulvet i familiens splitter nye, arkitekttegnede hus en liten rusletur unna Asker sentrum. Hun er så uendelig takknemlig for

Les mer

Mørk bohem på Blommenholm

På ferie er Lise alltid på skattejakt.

Publisert 28. desember.2015 av Bettine Nicotra

– Jeg går rundt og tenker: ”Skal vi se, må jeg ha med denne hjem? Hvordan kan jeg sende denne hjem?” Lise Kristine Kjærnes (55) bøyer seg ned fra kjøkkenstolen og tar tak i teppekanten. – Dette teppet har jeg båret med meg fra Marrakech. Jeg er farlig for familien å ha med på tur. Veldig farlig. Den ivrige samleren ler godt av seg selv. På de mange reisene til Bali, Marrakech, Thailand og Dubai er hun alltid på jakt etter nye funn. 

Les mer
Annonse

1 Sammenlign priser og produkterSørg for å få totalpris på produktet og installasjon fra flere leverandører. Det kan være tidkrevende å finne frem til og kontakte flere leverandører. Den jobben gjør vi raskt og enkelt for deg, bruk skjemaet lenger ned. 2 Finn rett varmepumpe til din boligDet finnes en rekke ulike modeller på markedet, og ikke alle passer til akkurat ditt hus. Få råd til hvilken varmepumpe du bør kjøpe av ekspertene. De ser på klimatiske forhold der du bor, samt s

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland