Publisert 28. desember.2015 av

 

 

Året er 1964 og den 38-år gamle industridesigneren Sven Ivar Dysthe står høyt oppe i en stige i et hus under oppussing.

 

Han og kona Trinelise skal forvandle det gamle hovedhuset på Brekke gård i vestre Bærum til sitt nye familiehjem.

 

Telefonen, som henger på en spiker på veggen, ringer midt i arbeidet.

 

– Hei, det er fra Sonja Henies og Niels Onstads Stiftelse. Arkitektene og styret ønsker at du skal spesialtegne møblene til det nye kunstsenteret på Høvikodden.

 

– Å, jeg husker det så godt. Hadde de sett meg der jeg hang på stigen, omringet av sagflis og verktøy, så hadde de fløyet sin vei. Den rammen var helt utrolig, minnes Sven Ivar Dysthe i dag, 51 år etter.

 

Les flere saker på Botrends forside her. 

Arkitektene Jon Eikvar (t.v.) og Svein Erik Engebretsen viser en modell av kunstsenteret til donatorene Sonja Henie og Niels Onstad. FOTO: HOK

Innflytelsesrik

 

 

Oppdraget fra Sonja Henie og Niels Onstad, som noen år tidligere hadde vendt tilbake til Norge med en unik kunstsamling, var spesifikt: De ønsket at Dysthe skulle komme med forslag til lounge-stoler i vestibylen, en lett og anvendbar stablestol til salene i senteret, samt møbler til kunstsenterets kontorer, møte- og konferanserom.

– Dette skrivebordet her tegnet jeg spesifikt til Niels Onstad, sier Dysthe og klapper på bordplaten inne på konferanserommet på Høvikodden.

 

– Og skuffene her har de samme frontene og med mitt geniale og gode håndtak, sier han og ler godt.

 

– Kjenner du fordypningen på undersiden her?

 

Dysthe har god grunn til å skryte av sitt eget design. 84-åringen fra Rykkinn er en av Norges aller fremste og mest innflytelsesrike designere gjennom tidene.

 

Han står bak det som regnes som Norges mest solgte stol, stablestolen «Laminette». Han har tegnet sittemøblene på Gardermoen, og stolene «Planet» og lenestolen 1001 regnes i dag som to av hans hovedverk.

 

Allerede som ung student i London ble han valgt ut til å utføre og forme et eget gaveskrin som skulle inneholde skolens gave, en staslig juvelbelagt nålepute, til Dronning Elisabeths kroning i 1953, en æresbevisning som kom til å markere starten på en lang og betydningsfull karriere.

 

Gjennombruddet kom i 1960, med stolserien «1001» som han utarbeidet i samarbeid med Dokka Møbler og som sammen «Pop Corn» -stolen og «Prisma» -stolen som han designet for Henie Onstad Kunstsenter, er i dag blitt ettertraktede samleobjekter.

 

 

 Saken fortsetter under bildene

 

Morgendagens arkitektur - møt studenter ved Arkitektur- og designhøgskolen

Kongefamilien i Popcorn-stolen under åpningen av kunstsenteret i 1968. FOTO: HOK
Ekteparet Dysthe med alle Popcorn-stolene på Henie Onstad Kunstsenter. FOTO: ANETTE ANDRESEN

Kopieres verden over

 

Flere av Dysthes stolmodeller er også blitt kopiert verden over.

 

– Å ja, de har prøvd seg flere steder i verden, blant annet i Canada og i Taiwan, forteller Trinelise Dysthe.

 

- Det er en ting som er verre enn å bli kopiert, det er å ikke bli kopiert sier Sven Ivar Dysthe og smiler. 

 

- For man kan jo bli litt smigret, men kopiering er simpelt og i prinsippet forkastelig og kan stride mot både  åndsverklov og patentrettigheter , men det er dessverre mange steder i verden hvor man ikke  respekterer dette, sier Trinelise.

 

Unge arkitekter hylles i utstilling

"Popcorn" i bagasjen

 

Årene på slutten av 60-tallet da prosjekt Høvikodden var under utarbeidelse, var helt spesielle. Ekteparet Dysthe er fulle av minner, både om designet, men også om paret Sonja Henie og Niels Onstad. Dysthe hadde flere møter med oppdragsgiveren i deres hjem på Landøya i Asker.

 
– Jeg husker da jeg kjørte dit med «Pop Corn» -stolen i bagasjerommet for å vise den frem for første gang, jeg var veldig nervøs. Mest spent var jeg på hva Henie ville si om at den var av plast og stål, forteller han.

 

– Ja, det var et veldig nytt uttrykk på den tiden her hjemme, sier Trinelise.

 

Svaret fra skøytedronningen og kunstsamleren da stolen ble vist frem, var kontant:

 

– Den skal vi ha – jeg syns den er flott!

 

– Det svaret sier mye om hennes beslutningsevne. Det er ingen hemmelighet at hun kunne være tøff og hard i forhandlinger, sier Dysthe, som påpeker at alt må ses i lys av tiden de levde i, og hvordan Henie ble behandlet i Norge etter krigen.

 

Dysthe ved skrivebordet han spesialtegnet til Niels Onstad. FOTO: ANETTE ANDRESEN

Syntetiske stoffer og plast

 

«Pop Corn» -stolen ble første norske skallstol i plast, og den soppformede stolen fikk et karakteristisk særpreg.

 

– Den er et produkt som er bærekraftig i form av sin eleganse, og at den stablet godt var viktig, forklarer Sven Ivar Dysthe. Den ble relansert av Fora Form i 2013

 

Inne i studio på Høvikodden, en stor sal som ofte brukes til konserter og foredrag, står «Pop Corn» på rad og rekke.

 

– Å, jeg får helt klump i halsen. Det er så morsomt å se den her igjen, utbryter Trinelise Dysthe i det dørene åpnes inn til salen.

 

Som mange andre designere var Sven Ivar Dysthe påvirket av utviklingen av ny teknologi og syntetiske stoffer og plast. «Planet» fra 1965, som ble relansert i 2005, hadde et indre skall av glassfiberarmert polyester overtrukket med stoff. Det var derfor nærliggende å utnytte samme erfaring til produksjonen av stablestolene på Høvikodden.

 

Prisma-stolen skulle stå i foajeen der det var lite dagslys og lav takhøyde. For å trekke tyngden mot underlaget, tegnet Dysthe Prisma-stolene både i lav og høy versjon.
Men den høyryggede Prisma-stolen ble ikke godt mottatt av kommunen.

 

– Nei, da satte rådmannen i Bærum foten ned. Der gikk grensen for hans aksept av «moderne» møbeldesign, minnes Dysthe.

 

Prisma-stolen ble relansert i 2013.

 

– Kjenner du at den har fått en vipp, spør Dysthe og vipper forsiktig frem og tilbake.
 

 

 

Denne boligen vant arkitekturprisen i 2014

Sven Ivar Dysthe i Prisma-stolen i foajeen på HOK. FOTO: ANETTE ANDRESEN
Dysthe forklarer konstruksjonen av Popcorn. FOTO: ANETTE ANDRESEN

Rehabiliterer bygget

 

Kunstsenteret på Høvikodden har den siste tiden gjennomgått en oppgradering og rehabilitering av bygningsmassen. Dette prosjektet skal stå ferdig i 2017.

 

For nåværende direktør ved Henie Onstad Kunstsenter, Tone Hansen, har det vært viktig å ta tilbake noe av det opprinnelige designet. For to år siden jaktet Dysthe og Hansen på originale Prisma-stoler til oppussingen av foajeen.

 

– Det at en ung designer fikk lov til å tegne så mange møbler over så lang tid er helt unikt i Norge. På nye museer kjøper de helst en eller annen kjent stol i stedet. Her derimot ble det ikke spart på noe, sa Hansen til Budstikka.

 

– Tidligere har ikke alle verdsatt hvilke kvaliteter dette huset faktisk hadde, vi har ikke vært så gode på designhistorie i Norge. I stedet for å ta vare på disse møblene og tenke på det som et unikum, så ga vi det bort eller kastet det på 80-tallet. Det mener jeg er helt feil da møblementet er en del av husets estetikk og historie. Vår generasjon ser derimot ut til å interessere seg mer for denne estetikken, har Tone Hansen uttalt.

 

- Ikke minst har  TV-serier som «Mad Men», internett og en økende samlerinteressen for 50 og 60-tallets designikoner, skjerpet vår oppmerksomhet for denne spennende og nyskapende  epoken i vår designhistorie.

Prisma-stolen med høy rygg ble aldri masseprodusert. FOTO: HOK
Prisma-stolen ble relansert i 2013. FOTO: ANETTE ANDRESEN
Interiøret på Henie Onstad er preget av glass, kobber og betong. FOTO: ANETTE ANDRESEN
Publisert 13. mars.2017 av

Sivilarkitekt Kirsti Sveindal i Startmicrohousing, og sivilarkitekt Magnus Øgård Meisal i MyBox vil tilby mikrohus til det norske folk.

 

Til nå har de satt opp hver sin prototype for å overbevise folk om at; jo, man kan faktisk bo på under 20 kvadratmeter.

 

Hørt om eneboligen på 75 kvadratmeter?

 

Det handler om smarte løsninger, og ikke minst om å omgi seg med færre ting.

 

På en parkeringsplass ved Haugesund sentrum står mikrohuset på 60 kvadratmeter som er Sveindals kontor.

Herfra har hun grublet over hvordan hun skal kunne tilby folk nøkkelferdige mikro- og minihus i størrelse XS til XL, fra under 20 kvadratmeter til 100 kvadratmeter.

 

- Jeg har fått over 80 henvendelser fra familier, par og enslige, men mange etterspør tomt og det må de ha selv, sier hun.

 

Nå venter hun bare på de første bestillingene. Fabrikken i Rogaland står klar til å produsere fire modeller i størrelse S, M, L og XL. Prisene er fra i underkant av 1 mill. til litt over 2 mill.

 

Bygde anneks i hagen - utvidet boplassen

Sveindals kontor. FOTO: STARTMICROHOUSING
Her holder hun til på 20 kvm. FOTO: STARTMICROHOUSING
Trapp opp til hemsen og hyller fra gulv til tak. FOTO: STARTMICROHOUSING

Ikke en ny idé

På Bryggerikaien i Stavanger står et knøttlite 11 kvadratmeter hus som brukes til visninger og møter. Her har man klart å snike inn stue, hems, kjøkken og bad.

 

Meisal har ikke kommet like langt som Sveindal. De mangler fremdeles en lokal fabrikk som kan produsere det de tegner.

 

- Vår utfordring er også å få kundene til å forstå at hvis de skal kjøpe modulbaserte mikrohus for en billig penge, så må de akseptere hvordan de ser ut. Det blir som å kjøpe bil. Du ber ikke om en 20 meter lengre bil, sier han humoristisk.

 

Prototypen til My Box på 11 kvm. Slik kan huset se ut. FOTO: MY BOX
Kunne du hatt denne stuen? FOTO: MY BOX
Magnus Øgård Meisal i My Box. FOTO: MY BOX

Men Bjørn-Erik Øye i Prognosesenteret er skeptisk. 

 

- Det er sikkert hyggelig å bo der men jeg har ingen tro på at det blir en suksess i Norge for det er ingen ny opprinnelse, sier han.

 

At det ikke er en ny idé, er arkitektene fullt klar over.

 

- Våre forfedre bodde i små hytter på heia, og for å sette det på spissen så er det ingenting innen boligbygging nytt, sier Meisdal.

 

Men at det har blitt trendy å bo på få kvadrat, er derimot noe nytt ifølge arkitektene.

 

Meisal tror mange har fått interessen opp for mikrohus gjennom de mange tv-programmene som er vist i det siste.

 

Her kan du leve enkelt: Selger Arneberg-hytte i skogen

Bjørn-Erik Øye i Prognosesenteret. FOTO: EZTER SIMONE

Vil ikke bo seg ihjel

- Vi har hatt en tendens til å stadig øke boarealet, og det skyldes at vi har mye areal i Norge og billig energikostnader, sier Sveindal.

 

Hun opplever at folk ikke ønsker å bo seg ihjel lengre. Mange ønsker også å bruke mindre tid på vedlikehold av huset, og tid er luksus.

 

- Det blir en livsstilsendring. Du kan ikke fylle opp hjemmet med unødvendige ting, og da rydder du også opp mentalt, sier hun.

 

Meisal tror i likhet med Sveindal at mange ønsker å føle seg mer fri uten oppussingsprosjekter hengende over skuldrene.

 

- Har du vært på backpacking så vet du at du klarer å leve på ganske lite. Du trenger ikke de femten klesskapene, for du kan leve med to, sier han.

 

Selv kunne de gjerne tenkt seg å bo slik.

 

- Ja, absolutt. Det hender at familien kommer på besøk til kontoret mitt og at vi bestiller pizza og tar fredagskosen her. Huset vi bor i er på 200 kvadratmeter, men jeg hadde aldri tegnet et så stort hus i dag, sier Sveindal.

 

Helene trives godt på sine 47 kvadrat

Smarte løsninger må til. FOTO: STARTMICROHOUSING

Ingen ny opprinnelse, heller ingen løsning på boligproblematikken

- Jeg har ikke noe imot mikrohus, men det er ingen løsning på boligproblematikken, sier Øye.

 

Urbaniseringstrenden er mest sannsynlig ikke mulig å snu, ifølge Øye.

 

- Fra 60-tallet har vi gått fra å bo mer spredt til å bo mer urbant. Nå bor 80% av Norges folk i byer og tettsteder, sier han.

 

Øye mener løsningen blir å bo tettere på hverandre, i høyden.

 

- Vi bor ikke tett på hverandre i Norge. I Oslo bor rundt 4000 mennesker per kvadratkilometer, om du tar bort marka. Ser du på Barcelona, så bor det 16 000 mennesker per kvadratkilometer der. Det er fire ganger så høyt, sier Øye.

 

Men han tror han vi kan lære mye av hvordan å få mest mulig ut av lite areal.

At det ikke er mikrohus som vil redde boligutfordringen, er arkitektene enige i.

 

- Det ville vært idiotisk å bygge småhus i byene når vi egentlig trenger høye blokker, sier Meisal før han fortsetter:

 

- Men erfaringene vi gjør når vi bygger mikrohus er enkelt å overføre til leiligheter. Har du en leilighet på under 30 kvadrat, krever det gode løsninger for at du skal trives, sier Meisal.

Stueløsningen i det lille huset. FOTO: STARTMICROHOUSING

Hvor skal vi plassere mikrohus da?

Konklusjon: å bygge mikrohus i byene er ikke nødvendigvis den beste idéen.

 

Derimot kan det være kjekt å plassere et mikrohus i en hage, utenfor byene, eller som hytte.

 

- Bor du i enebolig og begynner å dra på årene, men vil fortsette å bo i nabolaget der du føler deg trygg, kan du skille ut en del av hagen og bygge et mikrohus i hagen mens du leier ut eller selger hovedhuset, sier Sveindal.

 

Selv om Øye ikke har særlig tro på at mikrohustrenden vil ta av i Norge, tror han muligens det kan være mer aktuelt for hyttemarkedet.

 

Over halvparten av Norges folk bor i enebolig, og mange drømmer fremdeles om enebolig. For å kompensere velger flere å kjøpe hytte der de kan invitere opp storfamilien og være tett på naturen, ifølge Øye.

 

- Om man primært ønsker å komme ut i naturen, behøver man ikke de 200 kvadratmeterne for å oppleve det, sier han.

 

Sveindal tror i likhet med Øye at det kan være lettere å få til en livsstilsendring på hytta og at folk er villigere til å bo enklere der.

 

For Meisal hadde en hytte på 10 kvadrat vært perfekt. Vi snakker selvsagt uten innlagt vann og strøm – med utedo.

 

- De nye hyttefeltene er nesten som boligfelt. Man er ikke på hytta lengre. Jeg håper man kan gå tilbake til ”gamlemåten” med hytte på fjellet uten dekning, der man må hente vann i bekken, sier han.

 

Men mikrohus kan også plasseres i tretoppen, på hjul eller på vann. Mulighetene er mange.

 

- Vi har lurt litt på om vi skal tilby XS på hjul, og vi har også snakket om husbåter, men nå må vi konsentrere oss om en ting av gangen, sier Sveindal.

 

Gjorde maks ut av minibadet

 

Fem argumenter for å flytte i mikrohus

  • Det er rimeligere å bygge et mikrohus, sammenliknet med en stor enebolig.

 

  • Man sparer miljøet ved å bruke mindre byggematerialer.

 

  • Man sparer tid ved at mikrohuset ikke trenger like mye vedlikehold som en stor enebolig.

 

  • Man sparer penger på mindre oppvarming, vannforbruk og driftsutgifter.

 

  • Man får også et mer bevisst forhold til hva man kjøper – på liten plass har du rett og slett ikke plass til unødvendige ting.

 

Kilde: Startmicrohousing

Klar oppfordring. FOTO: STARTMICROHOUSING

Er du mer nysgjerrig på fenomenet?

 

Søk på ”Compact living, tiny house movement, small house movement, microhouse, tinyhouse” på Google for å lese mer.

 

Les mer på Botrends forside

 

Ta gjerne kontakt med oss her, og følg oss på Facebook og Instagram på @botrend.no

Les mer

- Det frosne vannet brukes både til hotellet, konferansesenteret, og de to kontorbygningene ved siden av oss, forteller Erika Karlsson, HR Manager ved Stockholm Waterfront Congress Centre. Botrend møter henne i lobbyen til Radisson Blu Waterfront Hotel i Stockholm, som også et en del av Stockholm Waterfront. Selv om det er tidlig en lørdag morgen, er dagen allerede i gang, og det gjøres klart til dagens aktivitet – en whiskeymesse. – Vi har alt av arrangementer her, fra store bankette

Les mer

Ved vannet på landet

Etter den daglige by-dosen, er det godt å komme hjem.

Publisert 28. desember.2015 av Bettine Nicotra

– Mannen min tok meg med for å vise frem tomten han hadde sett på, forteller Marianne Bjerke (46) og peker ut vinduet mot den opprinnelige tomten som ligger like bortenfor. – Men jeg gikk bort hit og sa at hvis vi fikk denne tomten, da kunne jeg gå med på å flytte, sier hun mens hun ler av seg selv. Utenfor har tåken lagt seg tett over Oslofjorden. De majestetiske trærne ser ut til å være på vei inn i stuen. Noen gamle hytter er å skimte blant de mange nybygde perlene. Tomten

Les mer
Annonse

Hallgeir Kvadsheim er ekspert på privatøkonomi og økonomisk rådgiver i Tjenestetorget. Her deler han bankenes tre viktige sjekkpunkter før de kan gi deg et boliglån.1: EgenkapitalDu bør ha minst 15 prosent egenkapital for å få lån. Skal du kjøpe en bolig til to millioner, betyr det at banken i utgangspunktet kun vil låne deg 1,7 millioner (85 %). Restsummen på 300 000 kroner, må du fikse selv. Et alternativ er at foreldre stiller sikkerhet i egen bolig og/eller er kausjonister. Det

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland