Publisert 29. desember.2015 av

Stramme linjer, betong og ubehandlet tre. Det er elementene som går igjen både utenpå og inni huset på Snarøya i Bærum. Derfor føles det som en liten overraskelse å komme inn på kjøkkenet. Der står det et gammelt hvitmalt spisebord med tilhørende klassiske stoler.

 

Det klirrer i arvede akevittglass og porselensservise idet arkitektene bak huset, Siri Moseng og Kaja Poulsen, gjør i stand festbordet. Sammen driver de arkitektfirmaet Moseng Poulsen Arkitektur AS.

 

– Med et moderne hus med røffe materialer, er det ekstra fint med gamle møbler og festpynt, sier de.

 

Arkitektene mottok nylig Bærum kommunes arkitekturpris for boligen, hvor det bor en familie på fire. Byggherrene har vært opptatt av å ta vare på alt fra gamle kommoder til blomstrete hagemøbler fra 60-tallet – uavhengig av husets moderne uttrykk.

 

– Derfor valgte vi å pynte festbordet med besteforeldrenes gamle servise. Jeg tror det er vanlig at folk som flytter inn i moderne, arkitekttegnede hus tenker at de må kjøpe seg masse nye ting. Dette bordet er et eksempel på at det er unødvendig, sier Poulsen.

 

– Jeg tenker at huset blir enda finere med de gamle møblene. Det tilfører en historie, og gjør at nye hus føles mindre fremmed, legger Moseng til.

 

Rene linjer og skandinavisk stil hos interiørstylisten.

Mesteparten av bordpynten er sanket fra hagen. FOTO: JOAKIM S. ENGER
Arkitektene bak huset, Kaja Poulsen (t. v.) og Siri Moseng. FOTO: JOAKIM S. ENGER

Furu i fokus

Arkitekter er kanskje ikke kjent for å pynte og dille, men Moseng og Poulsen innrømmer at de koser seg med å stelle i stand til fest.

 

– Å pynte bord er en slags “guilty pleasure”, sier de.

 

Men hvor mye pynt tåler egentlig et såpass stramt og minimalistisk hus? I følge disse to, tåler det gjerne ekstra mye. 

 

– Man må ikke være redd for å pynte, og i hvert fall ikke hvis pynten kommer fra naturen, sier de.

 

I likhet med husets materialer, er borddekningen inspirert av omgivelsene. Det er furutreet som spiller hovedrollen.

 

– Huset er omringet av flotte furutrær, så vi har valgt å sanke pynt fra hagen til eierne, forteller Moseng.

 

LAMA-gründernes funkisdrøm på Røa.

– Det føles litt som å gå opp i en hytte, sier arkitektene om loftstua. FOTO: JOAKIM S. ENGER

Vært skikkelig vaktmestere

Kaja Poulsen er selv oppvokst på Snarøya, og har en spesiell forkjærlighet for områdets kystflora. I en tid hvor mange velger å hugge ned trær og sprenge ut tomter, har hennes hjertesak vært å bevare mest mulig av naturen rundt huset.

 

– Vi har vært skikkelig vaktmestere her, og har sammen med byggherrene kjempet for å beholde vegetasjonen. En klarer ikke å reetablere floraen når alt er måkt ned. Det er jo gjerne tomta en faller for, og hvis du fjerner vegetasjonen og ruller ut en plen, da er jo tomta du falt for forsvunnet, sier Poulsen.

 

Warner Bros åpner dørene.

Huseierne var opptatt av å kombinere det nye med det gamle. FOTO: JOAKIM S. ENGER
Besteforeldrenes gamle servise. FOTO: JOAKIM S. ENGER

Fredet minikollen

Det er ikke bare furua som har vært fredet under byggeprosessen. På den ene siden av huset, troner en liten kolle. Den skjermer mot innsyn fra veien nedenfor, og bader i kveldssola.

 

– Den har vi jobbet mye for å beholde! Noe av det første vi gjorde var å sette opp et sperrebånd rundt den. Selv om kollen er veldig liten, har den mye å si for både stua og uterommet. Den skaper et ekstra rom, fordi den lager en slags lunende utevegg, sier Moseng.

 

På den andre siden av tomta har familien utsikt mot Oslofjorden. Her er det bygget en lang terrasse hvor en kan nyte sola hele dagen. Store vinduer og en foldedør i glass rammer inn utsikten mot Drøbak og Nesodden.

Førsteetasjen består av betong og andreetasjen av treverk – både innvendig og utvendig. FOTO: JOAKIM S. ENGER
Begge endene av huset har fått hver sin flettede, franske balkong. FOTO: JOAKIM S. ENGER

Et robust brukshus

Førsteetasjen består av en gang, et bad, en utleiedel, tekniske rom, en peisestue og et luftig kjøkken med spiseplass og oppholdssoner. Stua og kjøkkenet flyter sømløst over i hverandre gjennom to smale skyvedører av furu.

 

– Slik har man muligheten til å stenge av rommene når en ønsker det. Det er en ganske tradisjonell romplan, forteller Moseng.

 

Byggherrene har vært opptatt av at det skal være et brukshus, med akkurat det de trenger – og ikke en eneste overflødig kvadratmeter. De ønsket dessuten naturlige og robuste materialer.

 

Arkitektene har derfor eksperimentert mye med tre og betong. Noen av betongveggene opptrer som pussede flater, mens på andre vegger er det brukt retardert betongoverflater som skaper tekstur og liv. Gulvet består av terrazzofliser, og er i samme palett som veggene. Dørene og himlingen er i oljet tre, og luner opp det røffe uttrykket.

 

– Det finnes ikke en eneste gipsvegg i hele huset. Det å bo i materialer som får historie etter hvert som en lever med de, det tror jeg gjør noe med folk, sier Moseng.

 

Kjøkkendrøm i sort drakt på Snarøya.

Fra det første trappetrinnet forandrer huset seg fra stein til tre. FOTO: JOAKIM S. ENGER
Hunden Zelmer i peisestua, med utsikt mot Oslofjorden. FOTO: JOAKIM S. ENGER

Svevende trehytte

Annen etasje består av soverom, bad, boder og en luftig loftstue. Her oppe er man i høyde med trekronene, og det føles litt som å sveve oppi en trehytte. Lyset sniker seg inn mellom greinene, og lager et skyggespill på de lyse veggene.

 

– Allerede fra det første steget opp mot annen etasje, forandrer huset seg fra stein til tre. Første etasje består av betong, mens trappen er laget av eik og fører deg opp til annen etasje som består av gran. Det føles litt som å gå opp i en hytte, sier Poulsen.

 

Les flere saker om arkitektur på Botrend her.

 

Enebolig på Snarøya

Kvm: 285 m2 inkludert garasje og bod

 

Her bor: En familie på fire + hunden Zelmer

 

Arkitekter: Moseng Poulsen arkitektur AS

 

Les flere saker på forsiden av Botrend her.

 

Tips oss her.

Innfelt badekaret med grønn utsikt. FOTO: JOAKIM S. ENGER
Frodig utsikt på hvert hjørne. FOTO: JOAKIM S. ENGER
Publisert 04. juni.2017 av

Hovedregelen er at en grunnmur som er lysere enn selve huset, løfter det. Mens en grunnmur med lik lyshet, eller som er mørkere enn huset, «lander det på bakken».

 

– De fleste hus kler best å stå på en mørkere grunnmur. Det gir huset tyngde og ankrer det til grunnen, sier malermester og dekorasjonsmaler Gunnar Large.

 

Før i tiden ble murene laget av naturstein. Large mener vi med fordel kan hente inspirasjon fra den tradisjonen.

 

– Farger som ligner gråstein og skifer er gode farger, sier han.

 

Dette gjelder både hus og hytter.

 

Han synes trenden med naturstein på hytter er en fin utvikling. Det er et grep som får bygningen til å ligge fint i terrenget.

 

Sett farge på uterommet

Her er den grå muren en liten nyanse mørkere enn huset, en liten forskjell som gir muren tyngde. Foto: Beckers

Velg riktig gråfarge

Men grått er så mangt.

 

Det frarådes å bruke nøytral grå. Den kan faktisk oppleves blåaktig mot resten av huset.

 

Naturstein er varmere i tonen, så det anbefales å velge en gråtone med en anelse gult eller rødt i. Hvor lys eller mørk den skal være kommer an på fargen på huset og omgivelsene.

Hva med hvitt?

Hvitt er mye brukt på grunnmurer. Hvor skikken kommer fra, er det ingen som helt vet. Kanskje fra Syden, men der er det en helt annen fargetradisjon.

 

Malermesteren mener man bør unngå hvitt med mindre man ønsker en helt spesiell effekt.

 

Malte taket i regnbuens farger

Hent inspirasjon fra gamle natursteinsmurer. Foto: Kristian Owren/ifi.no

Mal alt i samme farge

Heller ikke vinduene i grunnmuren bør etter hans mening males hvite.

 

Muren bør sees på som ett element, så dører og vinduer bør få samme farge som muren.

 

– Kontraster i grunnmuren får huset til å se ut som det står på påler, sier den erfarne fargesetteren.

 

Det eneste unntaket er der hoveddøren er i muren. Den kan gjerne males slik at den skiller seg fra både huset og muren, for folk skal slippe å lete etter inngangen på huset.

Ingen regel uten unntak; Noen hus kler veldig godt å sveve. Slik som hovedbygningen på Hovelsrud på Helgøya. Foto: Bjørg Owren/ifi.no

Innhold fra ifi

Botrend publiserer utvalgt innhold fra IFI – Opplysningsrådet for farge og interiør. Ifi er en privat non-profitt bransjeorganisasjon. Innholdet velges ut av redaksjonen i Botrend på selvstendig grunnlag uten kommersielle bindinger.

 

Les mer på Botrends forside 

 

Følg oss på Facebook og Instagram på @botrend.no og send oss gjerne tilbakemelding her

Les mer

Tre generasjoner under samme tak

Totalforvandlet huset på én uke.

Publisert 29. desember.2015 av Bettine Nicotra

I en gråmalt enebolig med hvite vinduskarmer i Heggedal i Asker, bor den indiske familien Bains. Her bor bestemor Jatinder (58) og bestefar Joginder (62), sønnen deres Rupinder (37) og kona Mandeep (33), sammen med deres to døtre Celina (4) og Elivia (1). - Jeg har vokst opp her, og har bodd her siden foreldrene mine kjøpte stedet i 1991, sier Rupinder. Det er lørdags morgen og han har allerede vært oppe med døtrene et par timer. Familiefaren forteller entusiastisk om det som skjedde d

Les mer

Dette kjennetegner nyere norsk arkitektur

Ny utstilling på Nasjonalmuseet.

Publisert 29. desember.2015 av Elin Reffhaug Craig

Nasjonalmuseet har åpnet en helt ny utstilling som viser hvilke byggeprosjekter som har preget den norske arkitekturen de siste fem årene. Les flere saker vi har skrevet om Nasjonalmuseet her 

Les mer
Annonse

Familien Vinje drømte om å bygge eget hus. Da eiendommene ved Ekebergåsen Boligfelt ble lagt ut for salg, slo de til umiddelbart! – Vi ønsket å kjøpe eiendom på Ekebergåsen fordi vi allerede hadde et hus på Lierskogen. Det var nemlig uaktuelt for oss å flytte herfra. Her bor vi landlig samtidig som vi bor sentralt, forteller Asbjørn Vinje. Det var nærheten til marka og de fine solforholdene som fristet han og familien. Samtidig var det en gyllen mulighet til å bygge eget hus. 

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland