Publisert 29. desember.2015 av

Stramme linjer, betong og ubehandlet tre. Det er elementene som går igjen både utenpå og inni huset på Snarøya i Bærum. Derfor føles det som en liten overraskelse å komme inn på kjøkkenet. Der står det et gammelt hvitmalt spisebord med tilhørende klassiske stoler.

 

Det klirrer i arvede akevittglass og porselensservise idet arkitektene bak huset, Siri Moseng og Kaja Poulsen, gjør i stand festbordet. Sammen driver de arkitektfirmaet Moseng Poulsen Arkitektur AS.

 

– Med et moderne hus med røffe materialer, er det ekstra fint med gamle møbler og festpynt, sier de.

 

Arkitektene mottok nylig Bærum kommunes arkitekturpris for boligen, hvor det bor en familie på fire. Byggherrene har vært opptatt av å ta vare på alt fra gamle kommoder til blomstrete hagemøbler fra 60-tallet – uavhengig av husets moderne uttrykk.

 

– Derfor valgte vi å pynte festbordet med besteforeldrenes gamle servise. Jeg tror det er vanlig at folk som flytter inn i moderne, arkitekttegnede hus tenker at de må kjøpe seg masse nye ting. Dette bordet er et eksempel på at det er unødvendig, sier Poulsen.

 

– Jeg tenker at huset blir enda finere med de gamle møblene. Det tilfører en historie, og gjør at nye hus føles mindre fremmed, legger Moseng til.

 

Rene linjer og skandinavisk stil hos interiørstylisten.

Mesteparten av bordpynten er sanket fra hagen. FOTO: JOAKIM S. ENGER
Arkitektene bak huset, Kaja Poulsen (t. v.) og Siri Moseng. FOTO: JOAKIM S. ENGER

Furu i fokus

Arkitekter er kanskje ikke kjent for å pynte og dille, men Moseng og Poulsen innrømmer at de koser seg med å stelle i stand til fest.

 

– Å pynte bord er en slags “guilty pleasure”, sier de.

 

Men hvor mye pynt tåler egentlig et såpass stramt og minimalistisk hus? I følge disse to, tåler det gjerne ekstra mye. 

 

– Man må ikke være redd for å pynte, og i hvert fall ikke hvis pynten kommer fra naturen, sier de.

 

I likhet med husets materialer, er borddekningen inspirert av omgivelsene. Det er furutreet som spiller hovedrollen.

 

– Huset er omringet av flotte furutrær, så vi har valgt å sanke pynt fra hagen til eierne, forteller Moseng.

 

LAMA-gründernes funkisdrøm på Røa.

– Det føles litt som å gå opp i en hytte, sier arkitektene om loftstua. FOTO: JOAKIM S. ENGER

Vært skikkelig vaktmestere

Kaja Poulsen er selv oppvokst på Snarøya, og har en spesiell forkjærlighet for områdets kystflora. I en tid hvor mange velger å hugge ned trær og sprenge ut tomter, har hennes hjertesak vært å bevare mest mulig av naturen rundt huset.

 

– Vi har vært skikkelig vaktmestere her, og har sammen med byggherrene kjempet for å beholde vegetasjonen. En klarer ikke å reetablere floraen når alt er måkt ned. Det er jo gjerne tomta en faller for, og hvis du fjerner vegetasjonen og ruller ut en plen, da er jo tomta du falt for forsvunnet, sier Poulsen.

 

Warner Bros åpner dørene.

Huseierne var opptatt av å kombinere det nye med det gamle. FOTO: JOAKIM S. ENGER
Besteforeldrenes gamle servise. FOTO: JOAKIM S. ENGER

Fredet minikollen

Det er ikke bare furua som har vært fredet under byggeprosessen. På den ene siden av huset, troner en liten kolle. Den skjermer mot innsyn fra veien nedenfor, og bader i kveldssola.

 

– Den har vi jobbet mye for å beholde! Noe av det første vi gjorde var å sette opp et sperrebånd rundt den. Selv om kollen er veldig liten, har den mye å si for både stua og uterommet. Den skaper et ekstra rom, fordi den lager en slags lunende utevegg, sier Moseng.

 

På den andre siden av tomta har familien utsikt mot Oslofjorden. Her er det bygget en lang terrasse hvor en kan nyte sola hele dagen. Store vinduer og en foldedør i glass rammer inn utsikten mot Drøbak og Nesodden.

Førsteetasjen består av betong og andreetasjen av treverk – både innvendig og utvendig. FOTO: JOAKIM S. ENGER
Begge endene av huset har fått hver sin flettede, franske balkong. FOTO: JOAKIM S. ENGER

Et robust brukshus

Førsteetasjen består av en gang, et bad, en utleiedel, tekniske rom, en peisestue og et luftig kjøkken med spiseplass og oppholdssoner. Stua og kjøkkenet flyter sømløst over i hverandre gjennom to smale skyvedører av furu.

 

– Slik har man muligheten til å stenge av rommene når en ønsker det. Det er en ganske tradisjonell romplan, forteller Moseng.

 

Byggherrene har vært opptatt av at det skal være et brukshus, med akkurat det de trenger – og ikke en eneste overflødig kvadratmeter. De ønsket dessuten naturlige og robuste materialer.

 

Arkitektene har derfor eksperimentert mye med tre og betong. Noen av betongveggene opptrer som pussede flater, mens på andre vegger er det brukt retardert betongoverflater som skaper tekstur og liv. Gulvet består av terrazzofliser, og er i samme palett som veggene. Dørene og himlingen er i oljet tre, og luner opp det røffe uttrykket.

 

– Det finnes ikke en eneste gipsvegg i hele huset. Det å bo i materialer som får historie etter hvert som en lever med de, det tror jeg gjør noe med folk, sier Moseng.

 

Kjøkkendrøm i sort drakt på Snarøya.

Fra det første trappetrinnet forandrer huset seg fra stein til tre. FOTO: JOAKIM S. ENGER
Hunden Zelmer i peisestua, med utsikt mot Oslofjorden. FOTO: JOAKIM S. ENGER

Svevende trehytte

Annen etasje består av soverom, bad, boder og en luftig loftstue. Her oppe er man i høyde med trekronene, og det føles litt som å sveve oppi en trehytte. Lyset sniker seg inn mellom greinene, og lager et skyggespill på de lyse veggene.

 

– Allerede fra det første steget opp mot annen etasje, forandrer huset seg fra stein til tre. Første etasje består av betong, mens trappen er laget av eik og fører deg opp til annen etasje som består av gran. Det føles litt som å gå opp i en hytte, sier Poulsen.

 

Les flere saker om arkitektur på Botrend her.

 

Enebolig på Snarøya

Kvm: 285 m2 inkludert garasje og bod

 

Her bor: En familie på fire + hunden Zelmer

 

Arkitekter: Moseng Poulsen arkitektur AS

 

Les flere saker på forsiden av Botrend her.

 

Tips oss her.

Innfelt badekaret med grønn utsikt. FOTO: JOAKIM S. ENGER
Frodig utsikt på hvert hjørne. FOTO: JOAKIM S. ENGER
Publisert 03. februar.2017 av

Helene Jakobsen (36) bodde i et rekkehus med sønnen Maximilian (6) i Vollen.

 

Alt var lagt til rette for et rolig liv ved vannet.

 

Sønnen hadde kompisene i nærheten, og hun hadde nok å drive med.

 

Likevel turte hun å bryte opp for å gå for den store drømmen.

Helene Jakobsen (36) kjøpte Solberg gård. FOTO: BETTINE NICOTRA
Naboens høner er de første dyrene på gården. FOTO: BETTINE NICOTRA
For ikke å glemme Helene og Maximilians katt, Emil. FOTO: BETTINE NICOTRA

Kunne like gjerne rives

Hun sitter på trebenken i det nybygde karnappet på kjøkkenet.

 

Utenfor de mange vinduene er en stor rød låve, et lite hønsehus, jorder og skog så langt øye kan se.

 

Det var for snart tre år siden hun bega seg ut på det vanskelige, nærmest umulige prosjektet.

 

Les også: Her får du småbruk til under 5 mill.

 

 

Solberg gård, som ligger mellom Dikemark og Heggedal,  hadde vært i familiens eie i 150 år, og da fetteren til Helenes mor skulle selge stedet, valgte hun å slå til.

 

Et falleferdig hus og en låve som like gjerne kunne rives, var det hun investerte alt i.

 

– Flere frarådet meg å kjøpe stedet. Men jeg visste dette var en mulighet jeg fikk en gang i livet. Gården er et fantastisk kulturminne som bærer på masse lokalhistorie, forteller hun.

 

Laftet hytte på Hafjell

Nybygd karnapp på kjøkkenet. FOTO: BETTINE NICOTRA
Den gamle tømmerveggen er bevart. FOTO: BETTINE NICOTRA
Kjøkkenet er pusset opp på budsjett. FOTO: BETTINE NICOTRA
Å lære underveis har vært et mål for Helene. FOTO: BETTINE NICOTRA

Edderkopper, maur og mus med på kjøpet

Huset viste seg å være i enda dårligere forfatning enn hva Helene hadde sett for seg.

 

– Den ene stueveggen var råtten, så den måtte fjernes. Vi måtte sove borte fordi vi fryktet at taket ville rase i hodet på oss, sier hun.

 

Med på kjøpet kom også en del dyr – og ikke gårdsdyrene hun drømte om.

 

Edderkopper, maur og mus hadde for lengst slått seg til ro.

 

Men det stoppet ikke den bestemte damen fra å fortsette, og i dag er det lyse hjemmet så å si ferdig renovert.

 

Bygger 66 leiligheter på eldgammel gård

I dag er stueveggen heldigvis på plass igjen. FOTO: BETTINE NICOTRA
I trappeoppgangen henger bilder og brev som stammer fra gården. FOTO: BETTINE NICOTRA
Duftlys fra Volspa. FOTO: BETTINE NICOTRA

Skiftes ut når hun går lei

Under oppussingen har det gått med en god del hvitmaling.

 

– I huset er det brukt utallige ulike materialer, så for å få en helhet var det økonomibesparende å male alt. På sikt ønsker jeg heller å få frem mer av tømmeret, forteller hun.

 

Innredningen skal ikke være så seriøs. Derfor er glade farger velkommen og interiøret skiftes ut når hun blir lei.

 

Da tar hun en Finn-runde hvor hun selger unna gamle møbler og kjøper nye.

 

Bonderomantikk i Vollen

Her bor Max. FOTO: BETTINE NICOTRA
Opp en trapp, opp en trapp til og inn en liten inngang bor bamsene til Maximilian. FOTO: BETTINE NICOTRA
Retroleker på veggen. FOTO: BETTINE NICOTRA
Det gamle råloftet ble pusset opp til et eventyrrom for sønnen i huset. Skapdørene er laget av gjenbruksmaterialer. FOTO: BETTINE NICOTRA

To geiter, en ku og en gris.

Helene ønsker å dele stedet med andre.

 

– Jeg vil ikke ha en bondegård fordi jeg vil sitte alene i et fint hus og se utover alle jordene mine. Heller ikke fordi jeg vil spesialisere meg på eksempelvis kyr. Jeg er ikke en sånn bonde, sier hun.

 

Til våren er planen å få andelslandbruket opp å gå. På åkeren utenfor kjøkkenvinduet skal ivrige hobbygartnere traske rundt i støvler og teste ut gårdslivet ved å dyrke og høste egne grønnsaker.

 

I fremtiden ønsker Helene å flytte deler av låven ut på jordet og lage redskapsbod. Resten av låven håper hun kan forvandles til dyrehus og kanskje kombinert kafé og yogashala.

 

– Dyrene kommer til slutt. Jeg vil ha to geiter, en ku, en gris ... Men kun fordi det er hyggelig, så de skal få lov til å bli gamle her, sier hun.

 

Drømmen er at Solberg gård skal være et sted folk kan komme til for å få en liten pust i bakken. Og forhåpentligvis vil Maximilian en dag overta en opplevelsesgård med økologiske grønnsaker og dyr.

 

Byttet villa med gårdsbruk

Badet var et av de første rommene som ble pusset opp. FOTO: BETTINE NICOTRA
Her kan man nyte et varmt bad med utsikt over jordene. FOTO: BETTINE NICOTRA

Solberg gård i Asker

  • Hovedhuset er delt i to, med én utleiedel og med Helene (36) og sønnen Maximilian (6) i den ene delen. Her har de gang, stue og kjøkken i første etasje, og to soverom og bad i andre etasje.

 

  • Inspirasjonskildene mine: – Jeg blir inspirert gjennom Instagram og Pinterest, og når jeg besøker venner eller ser i interiørbutikker.

 

  • Mitt yndlingssted hjemme: – Når vi har gjester er vi stort sett på kjøkkenet. Men når Maximilian og jeg er alene er vi glad i å være på rommet hans.

 

  • Det jeg ønsker meg aller mest: – En sennepsgul stol fra Slettvoll, og et bord og en lampe som kan stå ved siden av stolen. Jeg ønsker meg også noen store bilder som jeg kan henge opp på stueveggen.

 

  • Min kjæreste eiendel: – Jeg liker å ha fine ting, men jeg blir ikke veldig glad i tingene mine. Videoer og bilder er nok det kjæreste jeg eier.

 

  • Mitt beste innredningstips: – Ikke ta innredning så seriøst. Man kan alltids bytte ut ting. Gulv og bad er noe jeg ikke ønsker å skifte ut ofte, så der har jeg investert en del penger. Kjøkkenet ønsker jeg å bytte ut etter 10–15 år, så der har jeg valgt rimelige løsninger.

 

 

Les mer på Botrends forside

 

Kontakt oss her, og følg oss gjerne på Facebook og Instagram på @botrend.no

Emil har fulltidsjobb som gårdskatt. FOTO: BETTINE NICOTRA
Drømmen er å restaurere låven. FOTO: BETTINE NICOTRA
Og gjøre Solberg gård om til en opplevelsesgård. FOTO: BETTINE NICOTRA
 
Les mer

- Folk må bruke gatene. Det mest utrygge som finnes er tomme byer. Jan Christian Vestre (30) møter Botrend på en kafe ved Vulkan i Oslo sentrum. Utenfor vinduet står benker og bord laget av familiebedriften  Vestre as. Du ser dem overalt, men legger ikke nødvendigvis merke til dem. Vestres utemøbler pryder også Aker Brygge og flere store europeiske byer. Nå er første levering ankommet Hudson River i New York, men mer om det senere. Interessert i utemøbler? Les mer her  

Les mer

 Møbelprodusenten  Vestre er helt i verdenstoppen når det kommer til  bærekraftig design.  Nå har familiebedriften blitt den første i verden som får sette miljømerket Svanen på en bybenk.  Svanemerket er et av verdens strengeste miljømerker.  - Vi er veldig stolte av å presentere et utemøbel med Svanemerket. Det viser at vi mener alvor når det kommer til miljø og bærekraft, sier Jan Christian Vestre, daglig leder i Vestre. Her kan du lese mer om norsk design.  Merket får d

Les mer
Annonse

Skal du kaste deg ut i kjøp eller salg av bolig? Det kan være mye nytt å tenke på. Denne huskelisten hjelper deg.Før du selger:Tenk gjennom hvor du vil bo og hvilken type bolig du ønsker deg. Vil du flytte inn i noe større eller mindre? Skal eiendommen ligge nærmere byen eller på landet?Velg riktig megler. Forskjellen mellom en god og en dårlig megler kan bety flere hundre tusen kroner. Vurder flere meglere for å finne den rette for deg. Tenk på lokalkunnskap, kjemi, erfaring og pris

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland