Publisert 29. desember.2015 av

Stramme linjer, betong og ubehandlet tre. Det er elementene som går igjen både utenpå og inni huset på Snarøya i Bærum. Derfor føles det som en liten overraskelse å komme inn på kjøkkenet. Der står det et gammelt hvitmalt spisebord med tilhørende klassiske stoler.

 

Det klirrer i arvede akevittglass og porselensservise idet arkitektene bak huset, Siri Moseng og Kaja Poulsen, gjør i stand festbordet. Sammen driver de arkitektfirmaet Moseng Poulsen Arkitektur AS.

 

– Med et moderne hus med røffe materialer, er det ekstra fint med gamle møbler og festpynt, sier de.

 

Arkitektene mottok nylig Bærum kommunes arkitekturpris for boligen, hvor det bor en familie på fire. Byggherrene har vært opptatt av å ta vare på alt fra gamle kommoder til blomstrete hagemøbler fra 60-tallet – uavhengig av husets moderne uttrykk.

 

– Derfor valgte vi å pynte festbordet med besteforeldrenes gamle servise. Jeg tror det er vanlig at folk som flytter inn i moderne, arkitekttegnede hus tenker at de må kjøpe seg masse nye ting. Dette bordet er et eksempel på at det er unødvendig, sier Poulsen.

 

– Jeg tenker at huset blir enda finere med de gamle møblene. Det tilfører en historie, og gjør at nye hus føles mindre fremmed, legger Moseng til.

 

Rene linjer og skandinavisk stil hos interiørstylisten.

Mesteparten av bordpynten er sanket fra hagen. FOTO: JOAKIM S. ENGER
Arkitektene bak huset, Kaja Poulsen (t. v.) og Siri Moseng. FOTO: JOAKIM S. ENGER

Furu i fokus

Arkitekter er kanskje ikke kjent for å pynte og dille, men Moseng og Poulsen innrømmer at de koser seg med å stelle i stand til fest.

 

– Å pynte bord er en slags “guilty pleasure”, sier de.

 

Men hvor mye pynt tåler egentlig et såpass stramt og minimalistisk hus? I følge disse to, tåler det gjerne ekstra mye. 

 

– Man må ikke være redd for å pynte, og i hvert fall ikke hvis pynten kommer fra naturen, sier de.

 

I likhet med husets materialer, er borddekningen inspirert av omgivelsene. Det er furutreet som spiller hovedrollen.

 

– Huset er omringet av flotte furutrær, så vi har valgt å sanke pynt fra hagen til eierne, forteller Moseng.

 

LAMA-gründernes funkisdrøm på Røa.

– Det føles litt som å gå opp i en hytte, sier arkitektene om loftstua. FOTO: JOAKIM S. ENGER

Vært skikkelig vaktmestere

Kaja Poulsen er selv oppvokst på Snarøya, og har en spesiell forkjærlighet for områdets kystflora. I en tid hvor mange velger å hugge ned trær og sprenge ut tomter, har hennes hjertesak vært å bevare mest mulig av naturen rundt huset.

 

– Vi har vært skikkelig vaktmestere her, og har sammen med byggherrene kjempet for å beholde vegetasjonen. En klarer ikke å reetablere floraen når alt er måkt ned. Det er jo gjerne tomta en faller for, og hvis du fjerner vegetasjonen og ruller ut en plen, da er jo tomta du falt for forsvunnet, sier Poulsen.

 

Warner Bros åpner dørene.

Huseierne var opptatt av å kombinere det nye med det gamle. FOTO: JOAKIM S. ENGER
Besteforeldrenes gamle servise. FOTO: JOAKIM S. ENGER

Fredet minikollen

Det er ikke bare furua som har vært fredet under byggeprosessen. På den ene siden av huset, troner en liten kolle. Den skjermer mot innsyn fra veien nedenfor, og bader i kveldssola.

 

– Den har vi jobbet mye for å beholde! Noe av det første vi gjorde var å sette opp et sperrebånd rundt den. Selv om kollen er veldig liten, har den mye å si for både stua og uterommet. Den skaper et ekstra rom, fordi den lager en slags lunende utevegg, sier Moseng.

 

På den andre siden av tomta har familien utsikt mot Oslofjorden. Her er det bygget en lang terrasse hvor en kan nyte sola hele dagen. Store vinduer og en foldedør i glass rammer inn utsikten mot Drøbak og Nesodden.

Førsteetasjen består av betong og andreetasjen av treverk – både innvendig og utvendig. FOTO: JOAKIM S. ENGER
Begge endene av huset har fått hver sin flettede, franske balkong. FOTO: JOAKIM S. ENGER

Et robust brukshus

Førsteetasjen består av en gang, et bad, en utleiedel, tekniske rom, en peisestue og et luftig kjøkken med spiseplass og oppholdssoner. Stua og kjøkkenet flyter sømløst over i hverandre gjennom to smale skyvedører av furu.

 

– Slik har man muligheten til å stenge av rommene når en ønsker det. Det er en ganske tradisjonell romplan, forteller Moseng.

 

Byggherrene har vært opptatt av at det skal være et brukshus, med akkurat det de trenger – og ikke en eneste overflødig kvadratmeter. De ønsket dessuten naturlige og robuste materialer.

 

Arkitektene har derfor eksperimentert mye med tre og betong. Noen av betongveggene opptrer som pussede flater, mens på andre vegger er det brukt retardert betongoverflater som skaper tekstur og liv. Gulvet består av terrazzofliser, og er i samme palett som veggene. Dørene og himlingen er i oljet tre, og luner opp det røffe uttrykket.

 

– Det finnes ikke en eneste gipsvegg i hele huset. Det å bo i materialer som får historie etter hvert som en lever med de, det tror jeg gjør noe med folk, sier Moseng.

 

Kjøkkendrøm i sort drakt på Snarøya.

Fra det første trappetrinnet forandrer huset seg fra stein til tre. FOTO: JOAKIM S. ENGER
Hunden Zelmer i peisestua, med utsikt mot Oslofjorden. FOTO: JOAKIM S. ENGER

Svevende trehytte

Annen etasje består av soverom, bad, boder og en luftig loftstue. Her oppe er man i høyde med trekronene, og det føles litt som å sveve oppi en trehytte. Lyset sniker seg inn mellom greinene, og lager et skyggespill på de lyse veggene.

 

– Allerede fra det første steget opp mot annen etasje, forandrer huset seg fra stein til tre. Første etasje består av betong, mens trappen er laget av eik og fører deg opp til annen etasje som består av gran. Det føles litt som å gå opp i en hytte, sier Poulsen.

 

Les flere saker om arkitektur på Botrend her.

 

Enebolig på Snarøya

Kvm: 285 m2 inkludert garasje og bod

 

Her bor: En familie på fire + hunden Zelmer

 

Arkitekter: Moseng Poulsen arkitektur AS

 

Les flere saker på forsiden av Botrend her.

 

Tips oss her.

Innfelt badekaret med grønn utsikt. FOTO: JOAKIM S. ENGER
Frodig utsikt på hvert hjørne. FOTO: JOAKIM S. ENGER
Publisert 20. april.2017 av

Treverk og hvite flater er det første som slår meg i det jeg kommer inn på kjøkkenet. Jeg titter rundt etter den stripete vasen alle har hørt om, Omaggio-vasen fra danske Kähler. 

 

Huseieren, Stamati Stenseth (51) er nemlig kjent for å forsyne nordmenn med disse vasene gjennom agenturselskapet Bo Bedre as. 

 

Men ingen vase å se. 

 

På kjøkkenøya står to hvite lysestaker, en glassvase med ”gåsunger” og en gul- og hvitstripete bolle med løkblomster.

 

Men det er ikke Stamatis vase-suksess vi skal snakke om i dag. 

 

Vi setter oss ned på barkrakkene. Skrått over oss henger en ”opp-ned-benk” med grønne planter og en gammel vekt brukt som blomsterpotte. 

 

– Vil du ha en kopp kaffe? spør Stamati. 

 

Samboeren Trine Bakkeli (51) spretter opp, går mot den integrerte kaffemaskinen og trykker på knappen. Duften av kaffe brer seg i rommet. 

 

Entusiastisk fyrer de løs om det siste årets kjøkkenjakt.

 

Fem kjøkken vi drømmer om

En rusletur unna drammen sentrum. Foto: Bettine Nicotra
Trine og Stamati flyttet inn i fjor sommer. Foto: Bettine Nicotra

Var noe som manglet

 Midt i sentrum i ”Drammens fineste leilighet” bodde paret. 

 

Et par skritt ut, en kjapp heistur ned, et par skitt til – så var de midt i smørøyet. Her kunne de bli gamle og bare nyte. 

 

Men Trine som alltid har elsket det grønne, savnet en hage å pusle rundt i. 

 

Så da 60-tallshuset på høyden med kongeutsikt over Drammen, dukket opp for ett år siden, satte tankespinneriet i gang. Kanskje de skulle flytte ”på landet”? 

 

De måtte gruble litt. Såpass lenge at visningene var over. Men å legge det helt fra seg klarte de ikke, så paret spurte megleren om å få en privatvisning. 

 

En halvtimes rundtur i huset var det som skulle til. De var solgt. 

 

Kulturarv ble drømmehjem

Spisebord og stoler fra Skagerak og lampe fra Voga. Foto: Bettine Nicotra

Bukkehorn på kjøkkenet

 Det meste var nylig pusset opp, så det var lite som måtte gjøres. 

 

– Jeg skal se om jeg finner et opprinnelig bilde av kjøkkenet, sier Stamati før han reiser seg for å hente prospektet.  

 

– På ett av bildene vi har sett fra da kjøkkenet var relativt nytt, hang det et bukkehorn på grua over komfyren, fortsetter han. 

 

Siden den gang var kjøkkenet pusset opp, men det var fremdeles mørkt og sto ikke i stil med resten av 60-tallshuset. Litt vel luksus, litt unødvendig å skifte ut et kjøkken som tross alt fungerte godt, tenkte de. 

 

Men de trøstet seg med at det nye kjøkkenet ikke skulle skiftes ut igjen – i hvert fall ikke under deres tid i huset. 

 

Trine peker mot den lange kjøkkenbenken. 

 

– Vi ville ha et enkelt kjøkken med lavt tyngdepunkt som gikk i den lengderetningen, i likhet med det langstrakte huset.

 

– Og for å få mest mulig luft, ville vi helst unngå overskap hvis det var mulig. Også visste vi at vi ville ha en stor øy, fortsetter hun.

 

– Et sosialt samlingspunkt, ja, legger Stamati til.

 

Så da gjensto én ting – å velge kjøkken. 

 

Heddas dristige kjøkkenvalg

Slik så kjøkkenet ut da de overtok huset. Foto: Nordvik & Partners/Settovenfra
Slik ser det ut i dag. Foto: Bettine Nicotra

Skulle ha spiler 

 Med stor kjærlighet for trespiler, var valget i utgangspunktet lett. 

 

– Det skulle bli et dansk kjøkken fra Unoform, det var vi helt klare på, sier Stamati. 

 

Håndtaksløse fronter med skuffelameller var det de ville ha. Kjøkkenet skulle være i massiv tre – innenfra og ut. 

 

Men de slo seg ikke helt til ro med ”det første og beste”. Så etter å ha sett litt rundt, endte de opp med å beundre et par kjøkken fra Hamran Snekkerverksted som var utstilt i en interiørbutikk i Kristiansand. 

 

Og i mars i fjor bestemte de seg for å ta turen innom showrommet deres på Skøyen, fremdeles med spile-ideen i bakhodet. 

 

– Vi spurte om de kunne lage disse litt tynnere og ha flere nedover, sier Trine mens hun stryker hånden nedover eikefronten.

 

Svaret de fikk var nølende. 

 

– Der møtte vi vel egentlig litt veggen, og det er vi glad for i dag. De ville ikke gå på kompromiss med det de sto for, og da vi fikk en av disse frontene tilsendt i posten var vi egentlig solgt, sier Stamati. 

 

Kjøkken på få kvadrat

Stripete bolle fra Cathrineholm. Foto: Bettine Nicotra

Ikke "bare, bare" å planlegge ut fra hukommelsen

 De hadde flere ønsker for sitt nye kjøkken. 

 

– Vi ville ha to kjøleskap – og isbitmaskin, for det hadde vi i leiligheten og da var vi flinkere til å drikke vann, sier han og ler. 

 

Men å planlegge et kjøkken ut fra hukommelsen var ikke ”bare, bare”. 

 

– Vi husket jo ingenting, vi hadde bare prospektet og skulle ikke overta huset før 1. juli, så vi planla litt i blinde, sier han før han fortsetter:

 

– Vi hadde bare vært her en halvtime. Det er sykt hvordan vi handler hus, vi kastet oss over det, så fikk det briste eller bære. Det er litt snålt. Men vi hadde med oss prosjektleder og svigerfar Bjørn. Han er tidligere takstmann og var velvillig rådgiver for oppdraget. 

 

– Ja, svigerfar var med på befaring. Vi ville ikke ha et oppussingsprosjekt som raste over hodet på oss om to år. Der var vi ikke. Vi ville ha et hus som var så nær leilighet som vi kunne komme, sier samboeren.

 

Har alt hun trenger på 47 kvadrat

Ventilator integrert i kokeplaten. Foto: Bettine Nicotra
Håndtaksløse eikefronter. Foto: Bettine Nicotra

Midt i ingenmannsland

 Etter å ha flyttet inn i huset tok de kjøreturen til Hamrans verksted på Sørlandet. En lang og snirklete kjøretur gjennom tett skog. Og der, midt i ingenmannsland, lå verkstedet. 

 

– De har laget høvelbenker til så og si alle norske skoler, for det var deres kjernevirksomhet. Vi møtte en av de som startet Hamran, og han var noe og 80 år og gikk fremdeles rundt på verkstedet og lagde høvelbenker, sier Trine og smiler mens hun mimrer tilbake til det hyggelig møtet med den lille bedriften. 

 

Hamran Snekkerverksted lager kjøkken i liten skala. Med det menes rundt 300 kjøkken i året. 

 

Oppfølgingen har vært eksemplarisk, ifølge paret. Og etter å ha planlagt i åtte måneder, ble kjøkkenet smelt opp på under én uke i november. 

 

For Stamati som er en gammel traver innen ”gamet”, og som lenge har tilført skandinavisk design til det norske folk, var det ekstra stas å velge et helnorsk kjøkken. 

 

Og selv om prosessen har gått knirkefritt, blir nok ikke eikekjøkkenet byttet ut med det første. 

Massiv tre – innenfra og ut. Foto: Bettine Nicotra
Peis på kjøkkenet og peis i garderobeskapet på motsatt side av veggen. Foto: Bettine Nicotra
Den gamle kjøkkenvekten som Trine har arvet av farmoren sin er brukt som blomsterpotte. Foto: Bettine Nicotra

Les mer på Botrends forside

 

Ta gjerne kontakt med oss her, og følg oss på Facebook og Instagram @botrend.no

Les mer

En gigantisk glassvegg med utsikt over snødekkede fjelltopper er det første som slår meg i det jeg kommer inn i stuen. I hver sin pelsstol ligger Aksel (9) og André (4) og titter på alpint på skjermen. Imens viser mor og far med stor iver viser frem den treetasjes store hytta de startet å bygge på Skarsnuten i Hemsedal for seks år siden.

Les mer
Annonse

Skal du kaste deg ut i kjøp eller salg av bolig? Det kan være mye nytt å tenke på. Denne huskelisten hjelper deg.Før du selger:Tenk gjennom hvor du vil bo og hvilken type bolig du ønsker deg. Vil du flytte inn i noe større eller mindre? Skal eiendommen ligge nærmere byen eller på landet?Velg riktig megler. Forskjellen mellom en god og en dårlig megler kan bety flere hundre tusen kroner. Vurder flere meglere for å finne den rette for deg. Tenk på lokalkunnskap, kjemi, erfaring og pris

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland