Publisert 29. desember.2015 av

Stramme linjer, betong og ubehandlet tre. Det er elementene som går igjen både utenpå og inni huset på Snarøya i Bærum. Derfor føles det som en liten overraskelse å komme inn på kjøkkenet. Der står det et gammelt hvitmalt spisebord med tilhørende klassiske stoler.

 

Det klirrer i arvede akevittglass og porselensservise idet arkitektene bak huset, Siri Moseng og Kaja Poulsen, gjør i stand festbordet. Sammen driver de arkitektfirmaet Moseng Poulsen Arkitektur AS.

 

– Med et moderne hus med røffe materialer, er det ekstra fint med gamle møbler og festpynt, sier de.

 

Arkitektene mottok nylig Bærum kommunes arkitekturpris for boligen, hvor det bor en familie på fire. Byggherrene har vært opptatt av å ta vare på alt fra gamle kommoder til blomstrete hagemøbler fra 60-tallet – uavhengig av husets moderne uttrykk.

 

– Derfor valgte vi å pynte festbordet med besteforeldrenes gamle servise. Jeg tror det er vanlig at folk som flytter inn i moderne, arkitekttegnede hus tenker at de må kjøpe seg masse nye ting. Dette bordet er et eksempel på at det er unødvendig, sier Poulsen.

 

– Jeg tenker at huset blir enda finere med de gamle møblene. Det tilfører en historie, og gjør at nye hus føles mindre fremmed, legger Moseng til.

 

Rene linjer og skandinavisk stil hos interiørstylisten.

Mesteparten av bordpynten er sanket fra hagen. FOTO: JOAKIM S. ENGER
Arkitektene bak huset, Kaja Poulsen (t. v.) og Siri Moseng. FOTO: JOAKIM S. ENGER

Furu i fokus

Arkitekter er kanskje ikke kjent for å pynte og dille, men Moseng og Poulsen innrømmer at de koser seg med å stelle i stand til fest.

 

– Å pynte bord er en slags “guilty pleasure”, sier de.

 

Men hvor mye pynt tåler egentlig et såpass stramt og minimalistisk hus? I følge disse to, tåler det gjerne ekstra mye. 

 

– Man må ikke være redd for å pynte, og i hvert fall ikke hvis pynten kommer fra naturen, sier de.

 

I likhet med husets materialer, er borddekningen inspirert av omgivelsene. Det er furutreet som spiller hovedrollen.

 

– Huset er omringet av flotte furutrær, så vi har valgt å sanke pynt fra hagen til eierne, forteller Moseng.

 

LAMA-gründernes funkisdrøm på Røa.

– Det føles litt som å gå opp i en hytte, sier arkitektene om loftstua. FOTO: JOAKIM S. ENGER

Vært skikkelig vaktmestere

Kaja Poulsen er selv oppvokst på Snarøya, og har en spesiell forkjærlighet for områdets kystflora. I en tid hvor mange velger å hugge ned trær og sprenge ut tomter, har hennes hjertesak vært å bevare mest mulig av naturen rundt huset.

 

– Vi har vært skikkelig vaktmestere her, og har sammen med byggherrene kjempet for å beholde vegetasjonen. En klarer ikke å reetablere floraen når alt er måkt ned. Det er jo gjerne tomta en faller for, og hvis du fjerner vegetasjonen og ruller ut en plen, da er jo tomta du falt for forsvunnet, sier Poulsen.

 

Warner Bros åpner dørene.

Huseierne var opptatt av å kombinere det nye med det gamle. FOTO: JOAKIM S. ENGER
Besteforeldrenes gamle servise. FOTO: JOAKIM S. ENGER

Fredet minikollen

Det er ikke bare furua som har vært fredet under byggeprosessen. På den ene siden av huset, troner en liten kolle. Den skjermer mot innsyn fra veien nedenfor, og bader i kveldssola.

 

– Den har vi jobbet mye for å beholde! Noe av det første vi gjorde var å sette opp et sperrebånd rundt den. Selv om kollen er veldig liten, har den mye å si for både stua og uterommet. Den skaper et ekstra rom, fordi den lager en slags lunende utevegg, sier Moseng.

 

På den andre siden av tomta har familien utsikt mot Oslofjorden. Her er det bygget en lang terrasse hvor en kan nyte sola hele dagen. Store vinduer og en foldedør i glass rammer inn utsikten mot Drøbak og Nesodden.

Førsteetasjen består av betong og andreetasjen av treverk – både innvendig og utvendig. FOTO: JOAKIM S. ENGER
Begge endene av huset har fått hver sin flettede, franske balkong. FOTO: JOAKIM S. ENGER

Et robust brukshus

Førsteetasjen består av en gang, et bad, en utleiedel, tekniske rom, en peisestue og et luftig kjøkken med spiseplass og oppholdssoner. Stua og kjøkkenet flyter sømløst over i hverandre gjennom to smale skyvedører av furu.

 

– Slik har man muligheten til å stenge av rommene når en ønsker det. Det er en ganske tradisjonell romplan, forteller Moseng.

 

Byggherrene har vært opptatt av at det skal være et brukshus, med akkurat det de trenger – og ikke en eneste overflødig kvadratmeter. De ønsket dessuten naturlige og robuste materialer.

 

Arkitektene har derfor eksperimentert mye med tre og betong. Noen av betongveggene opptrer som pussede flater, mens på andre vegger er det brukt retardert betongoverflater som skaper tekstur og liv. Gulvet består av terrazzofliser, og er i samme palett som veggene. Dørene og himlingen er i oljet tre, og luner opp det røffe uttrykket.

 

– Det finnes ikke en eneste gipsvegg i hele huset. Det å bo i materialer som får historie etter hvert som en lever med de, det tror jeg gjør noe med folk, sier Moseng.

 

Kjøkkendrøm i sort drakt på Snarøya.

Fra det første trappetrinnet forandrer huset seg fra stein til tre. FOTO: JOAKIM S. ENGER
Hunden Zelmer i peisestua, med utsikt mot Oslofjorden. FOTO: JOAKIM S. ENGER

Svevende trehytte

Annen etasje består av soverom, bad, boder og en luftig loftstue. Her oppe er man i høyde med trekronene, og det føles litt som å sveve oppi en trehytte. Lyset sniker seg inn mellom greinene, og lager et skyggespill på de lyse veggene.

 

– Allerede fra det første steget opp mot annen etasje, forandrer huset seg fra stein til tre. Første etasje består av betong, mens trappen er laget av eik og fører deg opp til annen etasje som består av gran. Det føles litt som å gå opp i en hytte, sier Poulsen.

 

Les flere saker om arkitektur på Botrend her.

 

Enebolig på Snarøya

Kvm: 285 m2 inkludert garasje og bod

 

Her bor: En familie på fire + hunden Zelmer

 

Arkitekter: Moseng Poulsen arkitektur AS

 

Les flere saker på forsiden av Botrend her.

 

Tips oss her.

Innfelt badekaret med grønn utsikt. FOTO: JOAKIM S. ENGER
Frodig utsikt på hvert hjørne. FOTO: JOAKIM S. ENGER
Publisert 17. mars.2017 av

– Mannen min tok meg med for å vise frem tomten han hadde sett på, forteller Marianne Bjerke (46) og peker ut vinduet mot den opprinnelige tomten som ligger like bortenfor.

 

– Men jeg gikk bort hit og sa at hvis vi fikk denne tomten, da kunne jeg gå med på å flytte, sier hun mens hun ler av seg selv.

 

Utenfor har tåken lagt seg tett over Oslofjorden. De majestetiske trærne ser ut til å være på vei inn i stuen.

 

Noen gamle hytter er å skimte blant de mange nybygde perlene.

 

Tomten på Årosfjellet i Røyken, var egentlig ikke til salgs. Likevel ble den deres kort tid etter.

 

Nå har familien på fire bodd her i snart tre år.

 

Mørk bohem på Blommenholm

Huset er tegnet av R21 Arkitekter. FOTO: BETTINE NICOTRA
Utsikt over tretoppene. FOTO: BETTINE NICOTRA

Øverst på ønskelisten

Huset som er tegnet av R21 Arkitekter, er tilpasset familien. Og da arkitektene skulle kartlegge deres behov, var mannen mest ivrig.

 

– Han var veldig gira og lot seg intervjue i flere timer mens han la ut om hva han syntes var kjipt med det forrige huset, som at vaskerommet var for lite og at det var derfor han ikke likte å vaske der, forteller Marianne.

 

 Det resulterte i et stort vaskerom.

 

– Men fortsatt er han der like lite, sier hun humoristisk før hun tilføyer at han har sine huslige spesialiteter.

 

Med teknisk utstyr vasker han med glede alle vinduene. Og vinduer er det ikke få av i eneboligen.

 

Fra slitt til hvitt

Panoramavinduer i stuen. FOTO: BETTINE NICOTRA
Herrebolus, også kalt julerose, kan stå både inne og ute siden den tåler noen minusgrader. FOTO: BETTINE NICOTRA

Som et maleri

Kun én vegg i stuen er uten vindu.

 

Der henger et stort fotografi tatt av den svenske motefotografen Anna Malmberg.

 

Det kunstneriske fotografiet av jenta med langt mørkt hår og blondekjole som speiler seg i vannkanten, måtte bare Marianne ha på veggen.

 

Men det aller vakreste bildet de eier er rammet inn bak glassfasaden – naturen utenfor.

Fotografiet er tatt av Anna Malmberg. FOTO: BETTINE NICOTRA
Ifølge lysdesigneren må man ha ett smykke i stuen. FOTO: BETTINE NICOTRA

Som hund, så eier

Marianne er kledd i en sort, høyhalset tunika. Det lyse håret er samlet i en knute.

 

Den hvite hunden Tarzan, har ører, rygg og hale dyppet i gråfarge. Han står i stil til eieren og interiøret.

 

I stuen har han fått en egen hvit Ikea-stol. Den bruker han sjelden.

 

– Han ligger i sofaen oppå Missoni-putene. Det er ikke snakk om å ligge i stolen, sier hun lattermildt mens hun stryker over prinsen som sitter tett inntil henne.

 

Fra tømmerhus til moderne familiebolig

Tarzan foretrekker sofaen fremfor den hvite Ikea-stolen. FOTO: BETTINE NICOTRA
Hvit marmor på kjøkkenet. Praktisk? Nei. Fint? Ja. FOTO: BETTINE NICOTRA
Den grønne planten har fulgt paret i mange, mange år. Godt med lys, stor potte og nok vann er det som skal til. FOTO: BETTINE NICOTRA

Gjennomført stil

Hvitt, grått, hvitt, litt sort, marmor og treverk er gjennomgående.

 

Så er det ganske naturlig for lysdesigneren som jobber i eget firma, Lyskonsept på Høvik, å gjennomføre alt til fingerspissen.

 

Komposisjon er ifølge Marianne alt. Og er det noe hun er god på, så er det å komponere og ha øye for detaljer.

 

– Jeg ønsket et tak uten kvister. Og hvis du ser i taket så er det ikke veldig mange kvister der. En mann i Gudbrandsdalen sorterte og sorterte for oss, før han sendte det hit. Vi ville ha himlingen i et annet materiale enn gipsveggene, forteller hun.

 

Skandinavisk stil hos stylisten

Tv-stuen er plassert på øverste nivå i huset. FOTO: BETTINE NICOTRA

Må ha ro

Lysdesigneren foretrekker et stramt og rent interiør. Farger går henne bare på nervene.

 

– Jeg har prøvd med spreke puter, men jeg takler det rett og slett ikke, sier hun og ler.

 

Men når slike uroelementer er fjernet, synes hun atmosfæren i huset er upåklagelig.

 

Marianne som opprinnelig er fra Asker og mannen som er fra Bærum, har slått seg til ro.

 

Her blir de boende.

Fra foreldresoverommet på øverste nivå, har man siktlinje gjennom hele huset og ut stuevinduene. FOTO: BETTINE NICOTRA
Hvitt på hvitt. FOTO: BETTINE NICOTRA
Badet er tilknyttet soverommet. FOTO: BETTINE NICOTRA
I stedet for tradisjonell belysning over speilet, har lysdesigneren valgt pendler ved siden av vasken. FOTO: BETTINE NICOTRA

 

Enebolig på Årosfjellet i Røyken 

  • Her bor: Marianne (46) og Morten (46), sammen med Sebastian (20), Henriette (18) og hunden Tarzan.

 

  • Eneboligen på 220 kvadratmeter går over fire nivåer. Inngang, soverom og bad er på nederste nivå. Noen trapper opp kommer man til kjøkkenet som er husets hjerte. Herfra kan man gå ned til stuen eller opp til tv-stuen, to soverom, wc og bad.

 

  • Inspirasjonskildene mine: – Som lysdesigner blir jeg inspirert av arkitekter og interiørarkitekter som jeg samarbeider med.

 

  • Mitt yndlingssted i hjemmet: – Det er på kjøkkenet alt skjer. Vi sitter ofte i den brede trappen.

 

  • Det jeg ønsker meg aller mest: – Det er mye, men jeg føler vel egentlig at jeg har det jeg trenger.

 

  • Det siste jeg skaffet til huset: – De grå stolene som står i tv-stuen.

 

  • Kjæreste eiendel: – Familien min er det kjæreste jeg har, så får ting være ting.

 

  • Kommer aldri over dørstokken: – Stressless synes jeg er veldig stygt. Det kommer ikke inn her.

 

  • Mitt beste innredningstips: – Bruk en interiørarkitekt når du skal innrede hjemmet. De ser helheten på en annen måte. Selv om det koster litt, tror jeg det er en god løsning på sikt. Det er også viktig med en gjennomarbeidet belysningsplan for å skape atmosfære og for å fremheve visse elementer.
De grå stolene er Mariannes siste kjøp til huset. FOTO: BETTINE NICOTRA

Les flere saker på Botrends forside.

 

Følg oss på Facebook og Instagram, og tips oss gjerne her.

Les mer

- Det frosne vannet brukes både til hotellet, konferansesenteret, og de to kontorbygningene ved siden av oss, forteller Erika Karlsson, HR Manager ved Stockholm Waterfront Congress Centre. Botrend møter henne i lobbyen til Radisson Blu Waterfront Hotel i Stockholm, som også et en del av Stockholm Waterfront. Selv om det er tidlig en lørdag morgen, er dagen allerede i gang, og det gjøres klart til dagens aktivitet – en whiskeymesse. – Vi har alt av arrangementer her, fra store bankette

Les mer

Slik bor du på 20 kvadrat

Lev enklere med færre ting. Mikrohus til folket.

Publisert 29. desember.2015 av Bettine Nicotra

Sivilarkitekt Kirsti Sveindal i Startmicrohousing, og sivilarkitekt Magnus Øgård Meisal i MyBox vil tilby mikrohus til det norske folk. Til nå har de satt opp hver sin prototype for å overbevise folk om at; jo, man kan faktisk bo på under 20 kvadratmeter. Hørt om eneboligen på 75 kvadratmeter? Det handler om smarte løsninger, og ikke minst om å omgi seg med færre ting. På en parkeringsplass ved Haugesund sentrum står mikrohuset på 60 kvadratmeter som er Sveindals kontor.

Les mer
Annonse

Familien Vinje drømte om å bygge eget hus. Da eiendommene ved Ekebergåsen Boligfelt ble lagt ut for salg, slo de til umiddelbart! – Vi ønsket å kjøpe eiendom på Ekebergåsen fordi vi allerede hadde et hus på Lierskogen. Det var nemlig uaktuelt for oss å flytte herfra. Her bor vi landlig samtidig som vi bor sentralt, forteller Asbjørn Vinje. Det var nærheten til marka og de fine solforholdene som fristet han og familien. Samtidig var det en gyllen mulighet til å bygge eget hus. 

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland